nrk.no

Vil ha slutt på at det offentlige legger igjen annonsekroner hos Facebook og Google

Kategori: Samfunn

VIL HA STANS: I påvente av et eventuelt forbud mot atferdsbasert reklame vil Erik Bugge at det offentlige bruker innkjøpsmakten sin. Foto: Martin Gundersen/NRK


Personvernkommisjonen vil utrede et generelt forbud mot atferdsbasert markedsføring. En lavthengende frukt kan være at det offentlige stopper pengekrana, mener markedsfører.

– Det offentlige bruker en halv milliard i året på annonsering og en del av disse pengene går til løsninger som støtter misbruk av persondata, sier Erik Bugge.

Han leder markedsføringsselskapet Kobler som driver med kontekstuell annonsering. Det betyr at selskapet ikke bruker informasjon om folk for å tilpasse reklame, men heller plassere annonser etter hva annet som er på nettsiden. Litt enkelt forklart – de gjør det enklere for en annonsør innen dyrehold å reklamere på en nettartikkel om katter.

Bugge vil at regjeringen skal vedta at offentlige annonsekroner ikke skal bruke annonseløsninger som ifølge ham «misbruker persondata».

– De åpenbare er Facebook og Google. Det er det nå i så stor grad dokumentert at de samler inn data på tvers av hele internett og det betyr at det offentlige ikke kan brukes dem som annonsekanal, sier Bugge om de tekgigantene som har en dominerende posisjon innen digital markedsføring.

Mandag la Personvernkommisjonen frem sitt arbeid. Da uttalte kommisjonens leder John Arne Moen at «store deler av det digitale annonsesystemet er ute av kontroll». Kommisjonens flertall foreslo å utrede et generelt forbud mot atferdsbasert reklame, altså reklame som er tilpasset etter folks handlinger på internett. Moen trakk også frem at det offentlige bør gå foran for å sikre nordmenns personvern.

NRK har forelagt Bugges utspill for Google og Facebook. Google mener selv at de er en forkjemper for personvernvennlige løsninger og at det å tilpasse annonser til ulike brukere enn «essensielt for internetts fremtid». Facebook hadde ikke anledning til å svare innen publisering.

Venstre: Vil ha rent forbud

– Jeg synes tanken er sympatisk, for det er absolutt interessant å se på hvordan det offentlige forvalter både innkjøpsmakten og ansvaret det har for vårt personvern. Samtidig skulle jeg aller helst sett at vi innførte forbud mot overvåkningsbasert reklame, og at selskaper som Facebook og Google levde etter dette, sier stortingsrepresentant Grunde Almeland i Venstre.

Klassekampen har tidligere omtalt at Venstre har lagt frem syv forslag som skal behandles i justiskomiteen om personvern i sosiale medier.

– Problemet er jo ikke i seg selv at det annonseres på plattformene som tilnærmet alle er på – det var for eksempel nyttig med lett tilgjengelig informasjon om koronatiltak i form av digitale annonser. Men annonsene må ikke være basert på at noen har samlet inn sensitiv informasjon om oss, som vi ikke opplever å ha samtykket til. Det er utrolig inngripende når folk som har abortert får opp annonser for prevensjon, eller når mennesker som nylig har fått en kreftdiagnose, plutselig får opp mange reklamer for begravelsesfirma, sier Almeland.

MER KONTROLL: – Det er også på tide å føre mer kontroll med disse selskapenes sporing av oss, sier Grunde Almeland i Venstre. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Teknologirådet har tidligere vært kritisk til at offentlige nettsider har tillat kommersielle selskaper å spore hvem som besøker nettsidene deres. Rådets direktør Tore Tennøe ønsker mer detaljerte retningslinjer for det offentliges innkjøp av annonser, men han tviler på om Bugges forslag er rett vei å gå ettersom det peker ut konkrete selskaper.

– Det offentlige bør ikke kjøpe annonser som baserer seg på omfattende profilering av brukere, sier Tennøe.

Statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet, Gunn Karin Gjul, opplyser at de jobber med oppfølgingen av Personvernkommisjonens rapport.

– I dette arbeidet vil vi ta med oss alle innspill vi får, også eventuelle innspill fra Bugge, sier Gjul.

Mediekonsern: Offentlige har et ansvar

Erik Bugge er også kritisk til den dominerende måten norske og internasjonale mediehus presenterer annonser. Der benyttes ofte et system kalt sanntidsauksjoner for å koble annonser til forbrukere, og da deles det i mange tilfeller informasjon om forbrukerne med et stort antall markedsføringsselskaper.

– Når dette sendes ut til alle aktører og det er ingen kontroll på hva de dataene brukes til. Eksempelvis valgte New York Times da GDPR ble innført å stoppe disse sanntidsauksjonene mot lesere fra Europa, sier Bugge.

Tirsdag deltok teknologidirektør Sven Størmer Thaulow i Schibsted i en panelsamtale i regi av Civita. Schibsted er et medie- og teknologikonsern som eier blant annet VG og Finn. Der trakk Thaulow frem at konsernet bruker omlag 50 millioner kroner i året på teknologer og advokater som jobber med personvern.

DYRT: Teknologidirektøren i Schibsted forteller at det koster dyrt å investere i personvernvennlige løsninger. Foto: Schibsted

– Når det gjelder utspillet til Bugge om at det offentlige ikke skal bruke annonsekroner hos Facebook og Google, er vi enige i at alle annonsører – og spesielt det offentlige – har et ansvar for å sørge for at annonser kjøpes, selges og vises på en måte som ivaretar personvernet på en god måte. En del av Schibsteds verdiforslag til annonsører er at vi kan levere relevante, effektive kampanjer på en måte der personvernet er ivaretatt, sier Thaulow til NRK.

Thaulow mener at det finnes forsvarlige måter å delta i sanntidsauksjoner for å vise annonser og at de gjør en rekke tiltak for å sikre brukernes personvern.

– Helt sentralt her er at vi har en data policy som forbyr alle tredjeparter å bruke data de får tilgang til hos oss til å bygge og berike egne profiler. Vi gjør omfattende tekniske og juridiske revisjoner for å sikre at dette følges opp. Vi har en hvitelistingsprosess, der kun de aktørene som består testen slippes til.

8 kommentarer

  1. Tomas Siqveland

    Dette er et viktig tema, kilder og research virker gode. Vi har fortsatt et offentlig eiet mediehus som NRK. Mange land og områder har fått sine tilsvarende modeller svekket eller at de har gått tapt. Enten fordi «markedet» eller politikken selv lot det bli slik.

    Jeg mener ikke dette som en ren «fan-erklæring», men det er klart at den enkelte journalist eller redaksjonsleder vil kjenne på krav fra sine eiere, dersom antall annonser, klikk og trackerdata er en viktig del av omsetningen for mediet. Dette kan både lede til click-bait (sensasjon-skaping) og til at innholdet må styres mot det lette og populære.

    Jeg har en oppfatning av at land som UK og deler av USA har et oppsving av uavhengige mediekanaler, der eierskapet ikke er finansialisert, men kun har inntekter fra sitt publikum. Utfordringa er også at slike kanaler blir ekkokammer for egen- og særinteresser. I lys av dette burde vi sette pris på at nettopp NRK står i en fri posisjon sammenlignet med både gigantiske eller svært små eierskap.

    Så håper jeg denne saken, og den planlagte utredningen også får menneskelig kloke konsekvenser. Der er jeg kanskje litt pessimistisk anlagt, da Meta og Google neppe lar seg regulere. I så fall trenger vi et overstatlig nivå, fordi en regjering uansett land har «grenser» for sin rekkevidde.

    Uansett, jeg håper det enorme markedet for metadata-omsetning får dempet sin vekst – på linje med så mange globale «assets» vi humant sett ikke trenger.

    Svar på denne kommentaren

    • Du tar opp et viktig poeng ang. regulering av Meta , Google etc. Siden dette dreier seg om praktiseringen av int. lov, bør disse tingene løses på et overnasjonalt nivå slik at man kan gjøre endringer direkte i folkeretten / menneskerettighetene og dermed løse problemet globalt, og ikke bare nasjonalt.

  2. En politiker som velger å godta kontrakten med Meta bør vel egentlig ekskluderes fra vervet sitt.
    Enten så er personen enig i det som står i kontrakten eller hen velger å godta kontrakter uten å lese/forstå dem.
    Er det virkelig slike ledere vi ønsker oss?

    Svar på denne kommentaren

  3. Lars Andreassen

    Eg er heilt eining i at klondike-tida i marknadsføringsbransjen med uhemma bruk og sal av tredjepartsdata må ta slutt, men personleg er eg redd for at eit generelt forbud mot atferdsbasert markedsføring kjem til å treffe feil, problemet ligg ikkje i at marknadsføringa er adferdsbaset i seg sjølv, men at det ikkje er gitt reelt samtykke frå forbrukar. Vi i Stready lagar til dømes ei teneste som let merkevarer belønne folk for fysisk aktivitet. Byttehandelen er transparent og enkel: Del treningsdata, få eksklusive fordelar. Dataen blir naturlegvis ikkje solgt vidare til tredjepartar. Eg er redd vi hadde blitt råka av eit slik teppeforbud mot all atferdsbasert marknadsføring, trass i at vi trur vi er ein del av løysinga på problemet på manglande transparens og samtykke.

    Svar på denne kommentaren

  4. Schibsted fortsetter samme tralten og skyver Meta og Google foran seg, som om de ikke er sammenlignbare. Schibsted, med andre medieaktører, lobbet for at cookie-reglene skulle bli ubrukelige for norske borgere og dermed hadde ti år ekstra for å omstille seg. I stedet for å finne alternativer, har de kastet seg uti målrettet markedsføring på en måte som er langt mer invaderende, hvor de fratar brukerne alle valg og legger seg på en patroniserende og paternalistisk linje med at «vi vet tross alt bedre enn deg hvordan personopplysningene dine skal benyttes, kjære venn». Det hjelper selvfølgelig at de gjemmer seg bak å være en mediebedrift og skriker om mediedød hver gang noen påpeker at de tross alt har hatt ti år mer enn mediebedrifter på kontinentet.

    Det har selvfølgelig gitt dem en enorm konkurransevridende fordel at de ikke trenger å forholde seg til regelverk som i andre land, noe man også kan se på deres store portefølje og oppkjøp. Sponset av personopplysningene innhentet om deg og meg. Kjeltringer.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Arne Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.