nrk.no

Personvernkommisjonen: – Store deler av det digitale annonsesystemet er ute av kontroll

Kategori: Samfunn

LEDER: Sjefredaktør og administrerende direktør i Trønder-Avisa John Arne Moen leder for den Personvernkommisjonen. Foto: Terje Pedersen / NTB


– Personvernkommisjonen mener det er en gjennomgående tendens at digitaliseringen av samfunnet i for stor grad skjer på bekostning av personvernet, sier John Arne Moen som leder kommisjonen.

Personvernet til barn og unge som bruker sosiale medier og digitale verktøy i skolen er for dårlig ivaretatt. Det er en av konklusjonene i innstillingen fra Personvernkommisjonen.

Personvernkommisjonen ble opprettet i 2020 under Solberg-regjeringen for å vurdere «personvernets stilling i Norge». Under pressekonferansen mandag trakk kommisjonens leder John Arne Moen spesielt frem at personvernet er under press innen skolevesenet, justissektoren, og markedsføringssektoren.

Vil utrede forbud mot atferdsbasert reklame

– Personvernkommisjonen anser spesielt at store deler av det digitale annonsesystemet i dag er ute av kontroll, hvor en betydelig innsamling og deling av folks personopplysninger til potensielt tusenvis av selskaper skjer i sanntid hver eneste dag, sier Moen.

Opplysningene brukes blant annet til å lage digitale profiler som igjen kan brukes til å målrette budskap.

Regjeringen har tidligere gått inn for et forbud mot slik reklame rettet mot barn. Det støtter kommisjonen.

Kommisjonens flertall ønsker også å utrede et generelt forbud mot slik reklame. Det er noe Datatilsynet, Amnesty og Forbrukerrådet tidligere har tatt til orde for i en kronikk i Aftenposten.

I mindretallet var kommisjonens leder og Ingvild Næss. Næss jobber også i mediekonsernet Schibsted hvor annonser er en betydelig inntektskilde.

MINDRETALL: Ingvild Næss og kommisjonens leder John Arne Moen ønsker ikke et generelt forbud. Foto: Martin Gundersen/NRK

– Jeg mener målrettet annonsering kan gjøres forsvarlig og uforsvarlig. Det er det som er uforsvarlig som må forbys. Den datainnsamlingen som skjer på tvers på internett mellom mange ulike aktører mener jeg er uforsvarlig, sier Næss til NRK.

Hun ønsker derfor ikke et generelt forbud, men mer målrettet på innsamling av sensitive data og markedsføring mot barn.

Ingrid Westgaard Stolpestad i Amnesty er fornøyd med at kommisjonen vil utrede et generelt forbud.

– Slik forretningsmodellen til tech-gigantene fungerer i dag strider det mot grunnleggende rettigheter. Blant annet er den massive innsamlingen av data som oss i strid med personvernet. Et forbud vil være utrolig viktig for å endre dette, sier Stolpestad til NRK.

Skole: Barn for dårlig beskyttet

Personvernkommisjonen er svært bekymret for personvernet til norske skoleelever. De mener at den enkelte lærer i for stor grad må ta stilling til hvilke verktøy som skal brukes i undervisningen.

DIGITALISERT SKOLE: Elever som bruker datamaskin på barneskole i Trondheim. Bildet er tatt i en annen anledning. Foto: Gorm Kallestad / NTB

– En hovedutfordring er etter vår mening at tilgang til sentrale føringer og veiledning for hvordan elevenes personvern skal ivaretas på best mulig måte, i det alt vesentlige er fraværende, sier Moen.

– I praksis har vi endt opp i situasjon hvor tjenesteleverandører, som regel globale kommersielle aktører, legger premissene for hvordan barnas personvern blir ivaretatt. Det er etter vår mening alt annet enn tilfredsstillende.

Kommisjonen foreslår å opprette en digital tjenestekatalog som skal hjelpe kommunene å anskaffe tjenester og å stille krav om at leverandører ikke kan kommersielt utnytte elevenes personopplysninger.

– Verktøy der kommersielle aktører samler og bruker data til å bygge og berike egne profiler og virksomhet, bør ikke benyttes i oppvekstsektoren.

ELVEBAKKEN: Fra venstre: Emeli Irgens, Nicolas Nordvik, Alfred Martinsen, og
Maria Lande Lund. Foto: Martin Gundersen/NRK

NRK møtte fire elever på Elvebakken videregående skole i etterkant av at rapporten ble lagt frem. Der ble det høy temperatur når praten om hva ulike teknologiselskaper samler inn om dem og hva man kan si nei til.

– Se her, i løpet av de syv siste dagene har disse folkene prøvd å spore meg, sier Maria Lande Lunde.

– Hvor ser du det? spør Emeli Irgens.

– På Safari, svarer Lunde om ikonet i den Safari-nettleseren som likner et skjold.

Og selv om personvern har vært diskutert på skolen har det ikke blitt gitt spesielt mye oppmerksomhet.

– Det blir nevnt en gang iblant, men det er ikke veldig mye vi får høre om det. Kanskje mer i starten, sier Alfred Martinsen.

– Og det kan oppfattes som «litt voksenspråk» med vanskelige begreper, utdyper Maria Lande Lund.

Og akkurat det håper Personvernkommisjonens leder vil skje – at personvern ikke bare diskuteres i ekspertsirklene, men som en naturlig del av samfunnsdebatten.

Oppdatert klokken 17.08 med elever fra Elvebakken videregående skole.

21 kommentarer

  1. Hvorfor i all verden lærer man ikke unge å installere reklameblokkere som uBlock Origin (github.com/gorhill/uBlock/#installation)? Det er såre enkelt å sette opp, og fungerer automatisk, og veldig effektivt. Dette er det absolutt minst alle nettbrukere burde gjøre. Klor tilbake litt makt fra kapitalistene.
    Og sett opp browseren slik at den har hukommelsestap og sletter alt når den blir lukket. Det er viktig å bli vant til.
    Men «smart»telefoner, og nettbrett, er jo designa til nettopp å forsøke å unngå dette, ved at browseren blir oppe hele tida.
    Dette burde NRKbeta lage en how-to artikkel om.
    uBlock Origin kan skrus av på enkeltsider om man ønsker det, f.eks., hvis man vil spille av reklame på en youtube-kanal som man støtter. En storstilt spredning av reklameblokkere vil kunne gjøre et innhogg i slike kanalers inntekt.
    Men ta tilbake kontrollen selv!

    Svar på denne kommentaren

    • Den loven er viktig. Problemet er hva som defineres som et personregister, og hvordan de som implementerer løsninger som henter inn personinformasjon selv klassifiserer dataene de lagrer. Det er ingen sentral «godkjenningsinstans» som må godkjenne en løsning før den slippes løs for allmennheten – spesielt for utenlandske tjenesteleverandører. Og det er ikke noe generelt lovverk på kryss av landegrenser som alle tjenesteleverandører må forholde seg til (GDPR er et spedt forsøk, men langt i fra godt nok)

      Dette blir så toppet av bedøvede brukere som bare tenker «Kul app!» eller «Praktisk nettsted!» uten å tenke videre og kjører på.

  2. Jeg støtter et forbud mot adferdsbasert reklame fullt ut! Jeg synes hele konseptet med at selskaper tjener penger på å selge folks data må ta slutt – kun da kan verden komme på rett kjøl igjen! Les mer i boka «10 Arguments for Deleteing All Your Social Media Accounts Right Now» (J.Lanier)

    Svar på denne kommentaren

    • En annen god bok på dette rundt datainnsamling «Dragnet Nation» av Julia Angwin. Den viser tydelig hvor dårlig det spesielt står til i USA.

  3. Asbjørn Parmer

    Jeg syns det er påfallende vanskelig å takke nei til målretting av reklame hos NORSKE mediesider. GDPR er mye lettere å følge i resten av Europa enn i Norge, virker det som. På VG, Dagbladet, Aftenposten og nær sagt alle norske lokalaviser er det fryktelig vanskelig å si nei takk til målrettet reklame. Dette må endres!

    Svar på denne kommentaren

    • Det var mitt inntrykk at reaksjonen til Direktivet har vært som oftest et valg mellom «Godtar alle cookies» (dvs ubegrenset med reklame) eller «Godtar alle cookies». Alternativt «Godtar alle cookies» kontra «Forlat nettstedet». Ingen tredje mulighet. Og nei, norske aktører er ikke nødvendigvis de snille her, tvert imot. Schibsted, I’m looking at you.

      Dessuten har jeg fått det bekreftet av en datamann jeg kjenner i Sveits, at Direktivet er bare ikke håndhevet. Ingen ressurser tilsatt, slik at alle som vil se bort fra den, kan.

  4. Det verste er vel sporing på tvers av nettsteder for å bygge profil over dine interesser og slik kunne sikte inn markedsføring – men hva med politiske sporere, finnes de? Ihht statistikk fra min Safari browser har Google organisasjonen 301 sporere som har dukket opp på forskjellige nettsider. NRK har hatt 3 slike sporere på sine sider. Verste hos meg er lokalavisen Hadeland med 38 sporere – der er jeg ofte. VG med 20. Min browser har stoppet 90 sporinger siste måned. 60% av nettstedene jeg har besøkt har kontaktet sporere med info om meg.

    Svar på denne kommentaren

    • Stein Onshus (svar til Stein Onshus)

      En siste kommentar -google-analytics.com ble hindret i å bygge en profil av meg på tvers av 117 nettsteder – noen å tenke på. Opplever at Safari beskytter meg til en viss grad

  5. Dette handler om politisk overvåkning i Bush-tid ikke reklame, men for muntrasjons skyld, håper det smaker.

    Jeg hørte at det å besøke porn og filateli REDUSERTE din «score» som politisk interessant, slik at vår mest usynlige terror-trussel består av kåte frimerkesamlere ….

    Svar på denne kommentaren

  6. Jeg bruker Brave, og anbefaler den til de fleste, da den installeres enkelt på dekstop og Android/iOS, og således unngår man behovet for å installere add-ons.

    Hos meg har den til nå blokkert 3 460 489
    Trackers & ads – hele 60,64 GB spart!

    Svar på denne kommentaren

  7. Vi bør la de store selskapene samle inn så mye informasjon som mulig, så de kan bruke den til å påvirke valgene våre senere. Sånt blir det bra demokrati av! Så kan vi gasse oss i vaksiner og fellesskap uten innvirkning fra andre meninger.

    Svar på denne kommentaren

  8. Kva med all datainnsamling eg ikkje kan kontrollere, f.eks. når folk installerer WhatsApp eller Vipps og la desse få tilgang til adressboka – og på den måten deler mine persondata med desse aktørene utan å ha spurt meg om mitt samtykke?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Anonym Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.