nrk.no

Eksperter mener mediene blåste opp pro-russisk hackerangrep

Kategorier: Media, Samfunn & Sikkerhet

KILLNET: Den pro-russisk hackergruppen Killnet tok på seg ansvaret for en rekke dataangrep mot norske nettsider og publiserte et manipulert bilde av utenriksminister Anniken Huitfeldt. Illustrasjon: Killnet/Telegram


– Frykt spres gjennom store krigstyper i nasjonal presse, sier NUPI-forsker.

I sommer ble en rekke norske nettsider rammet av et type dataangrep der man oversvømmer nettjenester med datatrafikk slik at de blir utilgjengelige for alle. Ifølge Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) ble 43 virksomheter rammet av kampanjen som varte over en lengre periode.

Dataangrepet fikk bred omtale i norske medier. Nyhetsbyrået NTB titulerte det som et «massivt dataangrep». I VGs lederartikkel «Et angrep på Norge» stod det at «vi har opplevd et av landets verste hackerangrep».

– Russiske hackere angriper Norge, skrev Dagbladet, mens NRK la seg på «russisk hackergruppe skal ha startet angrep mot Norge».

– Dataangrepet ble veldig blåst opp og det bidro til å skape unødvendig frykt og usikkerhet, sier seniorforsker Niels Nagelhus Schia ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Det var den pro-russiske hackergruppen Killnet som påtok seg ansvaret for datangrepene. Ifølge Nagelhus Schia er det sannsynlig at angrepene var politisk motivert og en reaksjon på at Norge sa nei til å sende russiske varer gjennom grensekontrollen på Storskog.

Hackergruppen kom også med trusler mot Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og hang ut utenriksminister Anniken Huitfeldt med et manipulert bilde.

Schia mener hackergruppen ønsker seg oppmerksomhet, og trekker frem hvordan gruppen jobber systematisk på Telegram og andre kanaler med å profilere seg selv.

Niels Nagelhus Schia sittende på en scene.
KRITISK: – Frykt spres gjennom store krigstyper i nasjonal presse, sier Niels Nagelhus Schia. Foto: Martin Gundersen/NRK

– De som har laget de enorme overskriftene med Norge under cyberangrep bør tenke seg om to ganger. Dette var bare et DDoS-angrep, sier Schia.

Tjenestenektangrep, ofte kalt DDoS-angrep, regnes ofte som lite alvorlige sammenliknet med andre typer dataangrep. I slike angrep kommer ingen sensitiv informasjon på avveie og de er normalt enkle å bekjempe. NRK hadde for eksempel bare en nedetid på omtrent fem minutter.

Professor ved UiO, Audun Jøsang, mener media burde gitt dataangrepet mindre omfattende og sensasjonell omtale.

– Det er medienes jobb å beskrive ting, men det ligger i håndverket å vite når de skal slå det opp stort med fete typer og når skal de rapportere det mer nøkternt.

NRKbeta har forelagt ekspertenes uttalelser for nyhetsbyrået NTB, Dagbladet, VG, og NRK. Flere av deres svar kan leses lengre ned i saken.

– Sett i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen på dette tidspunktet, og alle advarslene som gjennom de siste årene har kommet fra våre sikkerhetstjenester, er det ikke unaturlig at vi så alvorlig på det som hadde skjedd. Det betyr ikke at vi ikke har noe å gå på når det gjelder kunnskap om ulike typer hackerangrep. Vi kan alltid bli bedre, svarer politisk redaktør Hanne Skartveit i VG.

Lite kunnskap

Da NSM-direktør Sofie Nystrøm åpnet Sikkerhetsfestivalen var hennes viktigste poeng at det er lav kunnskap om digitale angrep.

– Den makten gjør at teknisk sett svært usofistikerte angrep, som det vi opplevde i juni, kan skape så mye uro og bekymring, sa Nystrøm.

OVERRASKET: Sofie Nystrøm ble overrasket over de store medieoppslagene om et dataangrep som ifølge henne ikke var veldig alvorlig. Foto: Martin Gundersen/NRK

– Jeg fikk telefoner fra venner og familie. Kan jeg bruke BankID trygt? Tilliten til tjenestene var borte, sa Nystrøm.

Det til tross for at det var mulig, og like trygt, å bruke BankID til å logge inn og signere dokumenter som vanlig. Det var bare selve nettsiden som i en kortere periode var rammet.

– Sofie Nystrøm har absolutt et poeng

– Vi kunne sikkert vært flinkere til å få inn høyere oppe i enkelte saker hva DDoS-angrep dreier seg om, men i det store og hele var NTBs dekning nøktern og faktabasert, skriver nyhetsredaktør Hilde Schjerve i nyhetsbyrået NTB.

Schjerve mener det var flere momenter med dataangrepet som ga det «et omfang og et alvor som gjorde at det var riktig av NTB og andre medier å dekke det løpende».

NTB siterte Dagbladet i sin første melding om dataangrepet 29. juni. Meldingen var basert på saken vist under:

ANGRIPER NORGE: Artikkelen ble publisert onsdag 29. juni og ble plukket opp av NTB. Faksimile: Dagbladet

– I hvilken grad gikk mediene på limpinnen i sin omtale av det pro-russiske dataangrepet?
– Jeg kan ikke svare på vegne av andre medier enn Dagbladet, men jeg opplever ikke at vi «gikk på limpinnen». Vi omtalte et dataangrep som brukte utenriksministerens ansikt til å fronte trusselen, og som tok ned flere norske nettsider – som BankID og Arbeidstilsynets sider. I tillegg kom samme gruppe med trusler mot Nato-sjef Jens Stoltenberg. Det klart dette er av stor interesse for offentligheten, skriver utviklingsredaktør Martine Lunder Brenne i Dagbladet.

– Saken hadde stor interesse, og vi jobbet med i opplyse våre lesere kontinuerlig. Men Sofie Nystrøm har absolutt et poeng i at mindre alvorlige angrep kan oppleves som skremmende ved massiv omtale. Det forsøkte vi å være bevisst på i vår dekning, men jeg noterer meg selvsagt kritikken, skriver Brenne.

Utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen i NRK mener dataangrepet «var en åpenbar nyhetssak av stor interesse» ettersom det rammet sentrale digitale tjenester og håndtering av dataangrep diskuteres på høyeste hold i Nato.

– Hvor godt mener du at NRK håndterte dekningen av denne saken?

– Det ble gjort et skikkelig journalistisk håndverk med et bredt kildetilfang av blant annet ansvarlige myndigheter, politikere og forskere. Angrepets størrelse og alvorlighetsgrad ble også belyst. Det er alltid ting som kan bli bedre i en nyhetsdekning av en stor sak og det går an å diskutere dimensjonering, men jeg mener at dette ble løst på en ordentlig måte som opplyste publikum om hendelsesforløpet og konsekvensene, svarer Falkenberg Mikkelsen.

Oppdatert klokken 16.58 med en setning om at Killnet søker oppmerksomhet.

3 kommentarer

  1. Nyhetene blir mindre og mindre nøytrale. Dette er de sosiale medienes algoritmer som blør over i virkelighetens verden.
    Hvem tror at verden blir bedre av at vi polariseres mer og mer? Antageligvis ingen, men for en fin måte å tjene penger på da.
    At noen ønsker å bruke teknikken splitt og hersk er ingen nyhet. Det er måten dette nå kan oppnås på gjennom sosiale medier som er nytt og som er noe vi burde hatt politikere til å regulere. Men vi har ikke det.
    Vi har politikere som kjører gravemaskin og lastebil i valgkamp. Og det norske stemmekveget blir store og våte i øyekroken og løper for å gjøre sin plikt.

    Svar på denne kommentaren

  2. Det er ikke måte på hvordan norske medier har blåst opp alt mulig når det kommer til Russland, og nå-diskreditere Russiagate med bl.a. desinformasjonen rundt Clinton server-hacking har vel ikke blitt nevnt med et ord.

    Dekningen av krigen er jo total ensidig krigspropaganda. Et ekkokammer. Tilogmed RT virker sindig og objektiv i forhold. Noen med innsikt og tyngde burde redegjøre hva som skjer. Er dette virkelig vår folkesjel, eller er det bare et fenomen i media?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Tony Svee Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.