nrk.no

Miljøpartiet ut mot økt datafangst: – SSB trenger en realitetsorientering

Kategori: Samfunn

REAGERER: – Det jeg gjerne skulle sett fra SSB er en refleksjon om at selv om man har fått nye muligheter betyr ikke det at man skal gripe dem som en offentlig virksomhet, sier Torkil Vederhus i MDG om SSB. Foto: Martin Gundersen/NRK/MDG


Flere partier reagerer sterkt på at SSB krever å få vite nøyaktig hva nordmenn kjøper i matbutikken.

NRK omtalte i mai at Statistisk sentralbyrå (SSB) hadde storstilte planer om å høste personidentifiserende informasjon fra dagligvarekjeder og en betalingsleverandør.

SSB har opplyst at det er snakk om å innhente 2,4 millioner kvitteringer daglig og 1,6 milliarder betalingstransaksjoner årlig. Dataene skal «i utgangspunktet» ikke slettes.

Nå forteller politikere fra Fremskrittspartiet (Frp), Miljøpartiet de Grønne (MDG), og Venstre at de er kritiske til at SSB vil kunne få vite nøyaktig hva nordmenn kjøper i matbutikken.

Torkil Vederhus i Miljøpartiet De Grønne antyder at SSB har «gått seg vill» og ikke sett det større bildet. Vederhus er ansvarlig for partiets digitalpolitikk.

– SSB trenger en realitetsorientering om hva det innebærer å få den mengden data som de her etterspør, og som de kanskje har tenkt er naturlig å ha tilgang til. Selv om SSB oppfatter at de har et edelt formål så betyr ikke det at det er riktig. Samtidig vet vi at det finnes tekniske løsninger som gjør at man unngår å få så mye informasjon som er knyttet til individer, sier Vederhus til NRK.

– Frp er imot å gi SSB tilgang til dette, både av prinsipielle grunner og av praktiske grunner, sier kommunalpolitisk talsperson Helge André Njåstad i Frp.

– Staten, representert ved SSB bør rett og slett ikke kunne forlange å få fullstendig oversikt over borgernes innkjøps- og matvaner. Frp vil ikke ha et totalt overvåkningssamfunn. Rent praktisk ser vi heller ikke poenget med dette. Vi mener SSB har muligheter til å skaffe seg gode nok oversikter over forbrukertrender slik det er i dag, sier Njåstad.

GROV INVASJON: – At staten skal få fullstendig innsyn i den enkelte borgers matvaner er en grov invasjon av privatlivet som Frp ikke kan gå med på, sier Helge André Njåstad. Foto: Tore Meek / NTB

Venstre oppgir at de er «svært skeptiske til SSBs matkvitteringsønsker».

– Dette er personsensitiv informasjon som kan fortelle svært detaljert om folks kosthold, personlige økonomi og helse. For eksempel kan man lese av kvitteringene om noen har et usunt forhold til alkohol, om de har kjøpt graviditetstester eller om de får i seg for mye sukker, sier stortingsrepresentant Grunde Almeland i Venstre.

– Verdifullt med en åpen debatt

Ann-Kristin Brændvang, som er direktør for person- og sosialstatistikk i SSB, har blitt forelagt uttalelsene til partiene.

– SSB har gjort en grundig vurdering i forkant av vedtaket om opplysningsplikt. Vi tror det er verdifullt med en åpen debatt om de vurderingene SSB har gjort og vi imøteser innspill som kommer i den videre behandlingen av saken, skriver Brændvang.

Det er ikke nytt at statistikkbyrået får tilgang til personidentifiserende informasjon. SSB henter allerede informasjon på individnivå fra offentlige aktører som NAV, Skatteetaten, Kriminalomsorgen, og skoleverket.

FOR SAMFUNNET: Brændvang i SSB understreker at de lager statistikk «til det beste for politikkutforming og debatt i samfunnet». Foto: Martin Gundersen/NRK

– Statistisk sentralbyrå er en uavhengig institusjon som skal produsere statistikk til det beste for politikkutforming og debatt i samfunnet, og dette er en del av dette oppdraget.

– Verken SSB eller andre har lov til å bruke disse opplysningene til andre formål enn statistisk bruk. Vi er ikke interessert i opplysninger om den enkelte, men vil aggregere dette opp til for å lage statistikk om forbruksmønsteret til ulike grupper som for eksempel pensjonister og barnefamilier.

Mer om SSB og datainnhenting

  • SSB har tradisjonelt hentet inn personopplysninger fra offentlige registre og spørreundersøkelser.
  • SSB kan pålegge offentlige og private aktører å dele informasjon etter paragraf 10 i statistikkloven.
  • SSB mottar allerede transaksjonsdata, men disse er på foretaksnivå og ikke personidentifiserende.
  • SSB har fått testdata for transaksjoner og kvitteringer, men vedtaket i vår åpner for at SSB kan bruke informasjonen til statistikkproduksjon.
  • SSB gir aldri ut informasjon om enkeltpersoner til andre aktører.

Noen eksempler på hvor SSB henter opplysninger fra offentlige registre:

  • Bosteds- og slektskapsopplysninger fra Folkeregisteret
  • Skatte-, inntekts-, kontoeier- og avgiftsopplysninger fra Skatteetaten
  • Trygdeopplysninger fra NAV
  • Utdanningsopplysninger fra skoleverket og Lånekassen
  • Kriminalitetsopplysninger fra politietaten og Kriminalomsorgen

Kilde: SSB

Klagd på vedtak

SSB påla i mai fire dagligvarekjeder og betalingsleverandøren Nets å utlevere data. Statistikkbyrået kan med loven i hånd pålegge at «enhver skal uten hinder» gi opplysninger som er nødvendige for utvikling, utarbeiding eller formidling av offisiell statistikk.

NorgesGruppen har klaget på vedtaket og bedt Datatilsynet om veiledning. I sin klage argumenterte dagligvarekjeden at vedtaket ikke var forholdsmessig.

NRK kan nå fortelle at betalingsleverandøren Nets vil klage på sitt vedtak og at Rema 1000 har anmodet at Datatilsynet kobles på saken.

Datatilsynet varslet 3. juni at de hadde åpnet en kontrollsak mot SSB. I en pressemelding skrev tilsynet det «vil være en svært inngripende behandling av personopplysninger om store deler av Norges befolkning».

– Vi er svært glade for at Datatilsynet har gått inn i saken og at vi avventer den prosessen, sier konserndirektør Truls Fjeldstad i NorgesGruppen.

72 kommentarer

  1. They can get the information from the food stores. They keep good records and here they can see what people are buying.
    Why do they need to see what each person is buying? They can ask people to offer their Trumf or Coop account information to the state.

    Svar på denne kommentaren

    • Håvard Pedersen (svar til raal)

      That would not make any difference. The food stores connect your purchases based on membership programs and/or bank card serial numbers. The food stores have a complete history of your purchases for their chain.

    • keal (svar til raal)

      De kan få en del informasjon fra butikkene – hva vi totalt kjøper, og slikt.

      Selv om de ikke er spesielt interessert i hva akkurat du kjøper, ønsker det likevel å kunne gjøre statistiske analyser på noe med detaljert grunnlag enn ‘hva Det Norske Folk kjøper’ – for eksempel om det er forskjeller i forbruksmønster mellom barnefamilier (som gruppe, ikke som enkelt-familer) og andre familier. Hvordan forbruksmønster endrer seg avhengig av inntektsnivå, eller yrke.

      Hadde vi kunnet krysse av på hver kassalapp som går til SSB hvilke grupper vil tilhører (barnefamilie eller ikke, yrkesgruppe, aldersgruppe, utdanningsnivå, …) ville SSB fått det de ønsker seg, uten at vi ble identifisert personlig. Det er naturligvis helt urealistisk; vi har ikke noen mekanisme for å gjøre det. Hadde det vært mulig, ville jeg sagt: Greit!

      Når det ikke er mulig, må vi enten gi avkall på de statistiske analysene, eller på personvernet. Mitt valg er å beholde personvernet, og droppe analysene. Plussverdien av statistikken er ikke høy nok til å forsvare tap av personvern.

      Dessuten: Selv om SSB selv neppe kommer til å misbruke tallene til å profilere meg, stoler jeg ikke det minste på at ikke andre etater kan, eller vil kunne, kreve tilgang til informasjonen for å bruke til sine egne formål. Tidligere var ‘taushetsplikt’ noe absolutt; prester, leger og andre var forpliktet til å ikke røpe for noen det som var betrodd ‘under fire øyne’. I dag kan de samme personer kastes i fengsel om de ikke uoppfordret rapporterer til myndighetene dersom de under fire øyne blir gjort kjent med (visse typer) lovbrudd. Taushetsplikten gjelder hva de kan fortelle til tabloid-media. Overfor myndighetene finnes ingen taushetsplikt.

      Jeg tar for gitt at myndighetene med langt mindre skrupler kan kreve utlevert informasjon kassalappene fra meg, en de kan be fastlegen min rapportere personlige betroelser fa meg. Altså kan myndighetene få informasjonen fra SSB.

    • keal (svar til raal)

      Kuriosa: Jeg slo opp i Statistisk Årbok. Både i 1925, 1940 og 1960 (dette var stikkprøver; det er sikkert likedan for mellomliggende år) er tall for forbruk gruppert etter ‘Sosiale grupper’ (1960: Arbeidere, Funksjonærer, Selvstendig næringsdrivende), og vi kan lese at funksjonærer bruker dobbelt så mye penger på alkohol som arbeidere, men nær eksakt like mye på tobakk.

      I 1920-statistikken kan vi se f.eks. at ‘arbeidere’ brukte mer penger på kjøttmat enn både ‘lavere funksjonærer’ og ‘øvrige funksjonærer’. ‘Lavere funksjonærer’ brukte 38% mer på fisk enn arbeidere.

      Så analyse av forbruksmønster ut fra hvilken samfunnsgruppe du hører til har hundre år gamle tradisjoner. Det er dette SSB ønsker å videreføre, men på en automatisert måte.

    • Jamil Dybwad (svar til raal)

      Det som forsøkes her er gigantomani. Det innebærer at gevinsten er liten i relasjon til ulempen. Her burde journalisten gitt oss en leksjon om gigantomani. Lekasjene til WikiLeaks og Snowden har gitt offentligheten noen øyeblikksbilder. Russerne har alltids skaffet seg mye mer informasjon. Men har russerne og amerikanerne evnet å nyttiggjøre seg datafangstene? Forskningen viser at man er nøyere med å analysere motstanderen enn seg selv – gigantomanien har nok mest resultert i selvskading!? Politikerne fascineres av gigantomani og journalistene etterspør ikke om hvordan gevinstene skal høstes.

  2. Det fremstår som underlig at SSB og deres «eier» ikke ser absurditeten i dette.

    Utover de åpenbare utfordringene holdningene i SSB utgjør med tanke på balsalt personvern er det god grunn til å påminne SSB, Departement, Regjering og Storting om følgende:

    Deres oppdrag er å ivareta befolkningens interresser, og det er befolkningen som er deres oppdragsgiver. Deres roller eksisterer kun for å ivareta befolkningens interesser.

    Befolkningen er ikke til for dere, det er omvendt.

    Dette er et helt elementært konsept i et demokrati, og når man beveger seg bort fra dette, beveger man seg også bort fra demokratiet og basale menneskerettigheter.

    Det er på tide at forvaltningen og ikke minst politikerne forstår dette.

    Svar på denne kommentaren

    • Vivian Andersen (svar til Arn)

      Jeg er helt enig. Disse menneskene jobber på vegne av det norske folk, men rollene er snudd fullstendig rundt. Når penger og makt går til hodet på dem som er satt til å styre, så er det ikke interessene til oss «vanlige folk» som blir tatt hensyn til.

    • Rolf (svar til Arn)

      Først en kommentar til nrk.beta. Har kanalen blitt en barnehage der man skal svare «riktig» på en del spørsmål for å få lov til å komme inn?
      Så en kritisk kommentar i tråd med Arns.
      I nrk.betas artikkel 28.05 blir SSB-direktør Ann-Kristin Brendvang at «Nå er SSB i en testperiode på to år hvor de vil vurdere hva som er hensiktsmessig å samle inn og hva informasjonen kan brukes til.» (nrkbeta.no/2022/05/28/ssb-krever-a-fa-vite-noyaktig-hva-nordmenn-kjoper-i-matbutikken)
      Vårt ærverdige SSB er ute på fisketur for å se hva de finner. Er slikt i tråd med vitenskapelige undersøkelser?

    • Martin Gundersen (NRK) (svar til Arn)

      Vi slår på «know to comment» når det er saker med potensial for flere kommentarer. Det er nokså vanlig og noe vi gjør på mange artikler.

      Så ikke noe spesielt der altså.

    • keal (svar til Arn)

      Denne mekanismen holder reelt en del spam og søppel-inlegg ute av debattspalten. NRKBeta er av de «reneste» fora jeg er regelmessig innom.

      Så ta spørsmålene som en positiv ting!

  3. Jeg er ikke nødvendigvis uenig i at det går utover SSBs grenser at de skal ha tilgang til denne informasjonen, men jeg skulle ønske at det ble problematisert i større grad hva slags informasjon kjedene har, og hva de gjør med den. For meg virker dette som et prima eksempel på det Shoshana Zuboff kaller behavioural surplus (digital overskuddsinformasjon). For å sitere Zuboff fra et intervju:

    «Once private human experience is claimed for the market, it is translated into behavioural data for computation and analysis. While some of this data may be applied to product or service improvements, the rest is declared a proprietary behavioural surplus. This surplus is defined by data with substantial predictive value that exceeds what is required for product or service improvement.»

    (hentet fra findingctrl.nesta.org.uk/shoshana-zuboff/)

    I hvilken grad ønsker vi at private selskaper skal sitte på denne informasjonen om oss? Er det bedre at staten kan tilgjengeliggjøre denne informasjonen?

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg er helt uenig med deg i at Staten skal ha rett til å innhente helt personlig informasjon om detaljer i befolkningens liv som på ingen måte angår Staten. Det finnes alltid et påskudd for å legitimere utilbørlige inngrep i retten til privatliv.

      Det er en vesentlig forskjell mellom kjedene og SSBs forslag, og det er at SSB henter fra alle kilder.

      Jeg er helt enig med deg i at det er meget god grunn til å stille spørsmålstegn ved detaljhandelens, apotekenes og andre innsamling, lagring og behandling av informasjon.

      Det er enda større grunn for å stille spørsmålstegn ved bankenes «kundevennlige tjenester», som jo åpenbarer seg ved at de f.eks kategoriserer dine innkjøp, ettersom dette jo også betyr at de holder oversikt over forbruksmønstre ++ og kan utnytte dette på alle mulige måter.

      Årsaken til at slike mekanismer kan eksistere er at offentlige etater og politikere ser seg tjent med å tilegne seg slik informasjon selv.

      Ved å påføre detaljhandel ++ og banker restriksjoner vil de også påføre seg selv begrensninger som de ikke ønsker å ha.

      En av oppgavene som ligger under mandatet og forpliktelsene som folkevalgte påtar seg er å beskytte befolkningen mot risiko.

      Dette innebærer også å sørge for at personvernet til hvert eneste individ i dette landet er ivaretatt, og det gjelder også personvernet til alle som ikke forstår viktigheten av det uansett samfunnslag, fra de som styrer til de som ikke er samtykkekompetent.

      Politikerne har sviktet på dette området i mange tiår (om de mot formodning noen gang skulle ha levert).

      Det som har endret seg er teknologi og tilgang, samt at forståelsen for personvern har endret seg fordi den har blitt langt mer abstrakt for befolkningen.

    • Det finnes det jo allerede regler for, både når det gjelder hva de kan lagre, hva de kan bruke de lagrede opplysningene til, og om de eventuelt kan deles med noen.

      Det er derfor Coop «maser» på meg med et fast banner i appen hver gang jeg åpner den. Der spør de om de ikke kan få lov å sende meg gode, relevante og presontilpassede tilbud, hvis jeg bare lar dem bruke dataene om meg til slikt. Før jeg sier ja, kan de ikke bruke data om meg til å lage en profil og finne ut hva de skal gi meg «gode tilbud» på.

      Men kjøpet/kvitteringene vil uansett bli lagret så lenge selskapet har plikt til å gjøre det etter regnskapsloven, det vil si etter ti år.

    • Vi kan vel komme tilbake til spørsmålet om et halvt år, eller kanskje ett år, og se om beslutningen din fortsatt holder. Om du fortsatt gir avkall på kunderabatter og spesialtilbud – alle former for plastkort, ikke bare bankkort, knytter din person opp mot kjøpet.

      Eller kanskje du om et år fortsatt ikke bruker bankkortet, men det er så praktisk å kunne betale med mobilen. Vippse, eller noe sånt. Det er like person-identifiserende, det!

      Så kom tilbake om tolv måneder og fortell om du stadig vekk faktisk betaler med pengesedler og mynter. Og hvilke unntak du har fra det (f.eks. bensin? Bussbilletter? Ferje-billetter?)

      Jeg har selv brukt kontanter der det har vært mulig, og gitt avkall på medlemsrabatter og tilbud, i minst fem år – jeg husker ikke når jeg begynte å bli helt konsekvent.

      Det vil si: Når jeg kjører bil, blir jeg uansett sporet av et utall bomstasjoner etc, og det har null hensikt å lure seg til å tro at jeg kan lure meg unna den overvåkingen ved å betale besinen kontant. Alt som betales gjennom bank (forsikring, kommunale avgifter etc.) er naturligvis kjent for myndighetene. Nettkjøp er også i prinsipp tilgjengelig; jeg vet ikke om f.eks. Amazon ville røpe min kjøpshistorikk om de ble kontaktet av norsk politi. Antagelig ville de det. Det er kjøp det ikke er mulig å gjøre kontant.

      Jeg føler meg ganske alene med mynter og sedler i butikken … Hvis du om et år stadig går sammen med meg, husk å sende en liten hilsen for å fortelle om det!

    • Ingvald Alfredsen (svar til Helge Eilertsen)

      Lykke til med å finne en minibank eller en bankfilial der du kan ta ut penger. Det eneste alternativet er å ta ut i butikk der jeg bor men da er det maks 1000 kroner og kom ikke tidlig i skiftet til kassereren når han nettopp har satt inn et «blankt» kasseskrin, for da har han ikke mer vekslepenger i kassa enn han må ha.

    • Ingvald,

      Kanskje det er et problem i utkantstrøk, men i Trondheim er det aldri noe problem å finne kontantautomater. Min nærmeste Coop har det. På torget er det en automat. Obs!Lade har en automat. Meny Moholt har en automat … Det er massevis av andre.

      Når jeg først gjør uttak, er det ikke en hundrelapp; det er for minst en ukes forbruk. Så om det er noen hundre meter bort til Coop-en, behøver jeg ikke løpe dit mange ganger om dagen.

    • Ingvald Alfredsen (svar til Helge Eilertsen)

      Bor i en by og det er jo på en måte litt «utkantsstrøk» her, men så til de grader på landet burde det ikke være. De har fjernet alt av minibanker som jeg visste om. Da jeg jobbet på Rema kom det en strøm av folk daglig som ville ha ut penger og som noen ganger klaget på at de fjernet minibanken utenfor butikken, som om det var Rema som fjernet den og ikke banken. Men kos deg med kontanter i Trondheim. 🙂 Det er åpenbart ikke på samme måten over hele landet som det er her.

  4. Gunde Martinsen

    Det er ikke så skummelt at SSB skal sitte på denne informasjonen, de skal ikke tjene penger på disse dataene. Det som er skummelt er dagligvarekjedene som sitter på dette allerede og selger det videre til andre.

    Svar på denne kommentaren

    • Staten er jo slett ikke fri for økonomiske motiver.

      Jeg synes videre det er noe naivt dersom personvern skulle være uten betydning bare fordi staten står bak.

      Det er ytterst betenkelig at Staten skal sitte med slik informasjon. Det bringer oss på linje med regimer vi liker å late som om vi ikke har noe til felles med.

      Når det gjelder Staten har de åpenbare muligheter til og motiver for å sammenstille informasjon fra en rekke registre og databaser. SSB innhenter og sammenstiller mye informasjon, og det er lite som tyder på at det mangler krysskoblinger.

      I teorien skal politikerne gjennom regjering og embedsverk/byråkrati forvalte nasjonen på vegne av befolkningen, hvilket betyr at de handler på vegne av befolkningen.

      Men selv om de rent teoretisk handler og tar beslutninger på vegne av befolkningen, så er de også en motpart til befolkningen generelt og personer individuelt.

      Når det gjelder personvern er de usynlige som beskytter, mens de helt åpenbart er en motpart.

    • Jeg kan utmerket godt forestille meg offentlige etater som ville kunne bruke mine innkjøp og mitt forbruksmønster som argument for det tilbud eller den behandling jeg får.

    • Ingvald Alfredsen (svar til Gunde Martinsen)

      «Æ selger aldri dataene dine til tredjeparter. Dataene brukes kun til å gi deg priskutt og oversikt over handleturene dine, og relevant markedsføring fra REMA 1000.»

  5. Vi tillater allerede at komersielle foretak gjør dette med komersielle hensikter. Men når staten ønsker å gjøre det samme, av hensyn til samfunnets beste, kommer alle politikerne, og datatilsynet, og skal mene noe om det.

    Lurer på hva disse opprørte politikerne som egentlig mener om lojalitetskortprogrammer som Trumf?

    Svar på denne kommentaren

    • Arn (svar til Jonas)

      Jeg har aldri anvendt slike kort fordi de er problematiske, men jeg er jo fullstendig klar over at dette nå er rent prinsippielt og naivt.

      De får nok det meste av det trenger gjennom kundenes bruk av bankkort, slik at jeg TROR at Trumf/Coop-medlemskap nå faktisk – rent praktisk – fungerer mer som rene lojalitetsstimulanter.

      Jeg vil mene at matbutikkene har god oversikt over hvilke «tilbud» de gir og hva slags merhandel tilbudene genererer. De vet godt hva som trigger min handel og hva som trigger de som handler bleier 😉

    • keal (svar til Jonas)

      Nei, jeg tillater ikke at kommersielle foretak gjør det. For diverse år siden kuttet jeg ut alle slags medlemskort og rabattkort og klubber for å få spesialtilbud og lavere priser. Jeg vil heller betale det varene koster og ha privatlivet mitt i fred.

      Og naturligvis betaler jeg kontant. Selv om jeg ikke kan huske forrige gang jeg så noen andre kunder i butikken bla opp mynter og sedler slik jeg gjør.

  6. Brynjar Jøsendahl

    Hva er problemet med dette? Det er bare bra om vi får en nøye statistikk over befolkningens forbruk av alkohol, sukker, fisk, frossenpizza osv osv. Det gir viktig innblikk i matvaner og kan være viktig ifm forskning på kosthold, helse, utforming av viktige råd og veiledere.

    Folk har en umoden intuitiv trass mot at ‘den slemme staten’ skal overvåke livene. De samme folka som bretter ut hva de spiste tiø frokost og lunsj og middag på Facebook og Instagram og legger ut alle feriebildene av seg og barna osv. De samme folka som vil ha mulig hjelp og støtte fra staten for minste lille lyte og ubehag de måtte ha i livet.

    Nei, la staten få innblikk i dette. Det skal brukes til forskning på befolkningsnivå. Akkurat du som enkeltperson er total uinteressant.

    Svar på denne kommentaren

    • Det handler ikke om at staten er slem eller at hensikten ikke er god.

      Det handler om at

      1. Den som det skal forskes på skal samtykke til å bli forsket på og til hvilket formål. Data som er innhentet med samtykke til ett formål skal ikke kunne brukes til andre formål uten nytt samtykke.

      2. Potensiale for misbruk. Herunder sikring av data. Anonymisering / pseudonymisering er ikke godt nok (data – spesielt fra store datasett – kan deanonymiseres, jfr. lokasjonsdata fra mobiler). Det er heller ikke gitt at hele varesortimentet som selges er uproblematisk – jfr. f.eks. graviditetstester. Det er heller ikke gitt at misbruk som man ikke kan forestille seg i dag aldri vil kunne skje i fremtiden. Hvor lenge skal disse dataene lagres?

    • Helge Bjørkhaug,
      De hadde det, dengang de hadde midler til å gjøre ting mer manuelt. Den gang de hadde en del ‘stikkprøve-familier’ til å føre nøyaktige lister (for hånd) over hver eneste lille ting de kjøpte på butikken. Familiene var plukket ut for å gi en riktig fordeling ut over familietyper, inntektsnivå etc., og det var kjent hvilke lister som kom fra hvilke familier.

      Det ble for kostbart å gjøre det på den manuelle måten i et moderne, effektivt samfunn, så det ble kuttet ut for en del år siden. Nå vil de ha det tilbake i en automatisert form. Problemet er at de automatiserte løsningene rasker med seg alt for mye data, og informasjonen kan lett gjøres tilgjengelig for andre offentlige etater enn SSB.

      Men fra SSBs side er det bare et ønske om å kunne fortsette med den samme typen statistikk som de har bedrevet i hundre år.

  7. Svein Åge Johnsen

    Jaja, da er det vell på tide med å bruke kontanter igjen. Samt droppe medlemskap i diverse samvirkelag. Da slipper vi i hvert fall å bli identifisert! Så nå begynner tiden med å bruke minibankene igjen!

    Svar på denne kommentaren

    • Skriv en liten notis og fortell om hvordan det fungerte når du har gjennomført dette forsettet konsekvent i tolv måneder.

      Det vil være mye mer overbevisende enn «I morgon skal eg byrja på eit nytt og betre liv – Trur eg!»

      Ps. Jeg har selv levd kontant i et antall år; det går an (med noen få unntak). Jeg bare føler meg så fullstendig alene! Jeg treffer på mange flere som bedyrer at «Jeg skal begynne å leve kontant» enn det er som forteller «Ja, jeg har også levd kontant i noen år». Det siste forekommer praktisk talt aldri.

  8. Kjetil Nesheim

    Ett poeng som ikke er diskutert så mye er også at selv om SSB som byrå holder seg til sine regler så garanter ikke det at alle ansatte følger reglene som er satt.
    Når du har full tilgang til offentlig og økonomiske data for personer så er mulighetene for misbruk mange og kan ha alvorlige konsekvenser.

    Svar på denne kommentaren

    • Selv om prester og leger og andre som folk flest tror at har taushetsplikt er ærlige og pliktoppfyllende folk, kan de ikke nekte å bryte taushetsplikten sin overfor myndighetene.

      De kan faktisk straffeforfølges om de ikke, i en del saker, uoppfordret, på eget initiativ, oppsøker myndighetene for å rapportere det de har blitt fortalt ‘under fire øyne’.

  9. Dag Styrvold

    Skal man problematisere datainnsamling er det vel en ide å fortelle om nytten slik at folk kan danne seg en forstandig oppfatning av forholdet nytte/skade. Enkelte motsetter seg enhver datainnsamling på en måte som får meg til å tenke at de ikke liker faktabaserte disposisjoner. Idealet om avgjørelser basert mest mulig på synsing og tro bør vi ikke ha sympati for.

    Svar på denne kommentaren

  10. Toralf Wicklund

    Sett en stopp for dette påfunnet fra SSB! Dette en en utålelig invasjon i privatlivet. Ser at personopplysningene ikke skal deles med noen. Er SSB kjent med noe som kalles «hacking» og datainnbrudd samt salg av stjålne opplysninger på kriminelle nettsteder?

    Svar på denne kommentaren

    • Disse dataene finnes jo allerede hos butikkjedene. Det eneste som øker faren for innbrudd og tyveri av disse er hvis SSB har et dårligere sikret system enn f. eks. Coop.
      At NAV og sykehus kan få tak i disse opplysningene er derimot veldig skremmende. Vi er flinke på formålsutglidning her til lands.

    • Ingvald Alfredsen (svar til Toralf Wicklund)

      Hvis noen hacker helsenorge så stikker de av med journaldataene dine. Data om deg er allerede tilgjengelige på nett, og som eksemplet mitt indikerer så snakker vi også om langt mer sensitive data enn det at du handlet en pakke med sigaretter og en sekser med øl på fredagen.

    • Det finnes en del instanser som kunne politianmeldes her i landet, ja. Man har faktisk krav på å få betale kontant, etter norsk lov. De som ikke lar deg få betale kontant, bryter loven.

      Dette gjelder opp til et visst beløp. Og du kan ikke betale parkeringsboten med kronestykker. Men alle ordinære hverdagsutgifter skal du kunne betale kontant.

    • Ole Wiik (svar til Ole Wiik)

      It’s normally illegal to refuse cash, yes, but that law isn’t enforced. As far as I know, all one can do is report offending businesses to Forbrukertilsynet, who will simply ignore the complaint.

  11. Dette har gjort at jeg har undersøkt mulighet for private å få VISA-kort uten BankAxept/NETS. Det er ikke mulig for private i Norge så langt jeg har sett.

    Tenker det blir å ta ut maksbeløp med NETS-kortet og leve på kontanter og VISA-gavekort som fungerer akkurat som kontantkort på telefonen. Ta ut penger, fylle på kontanter, handle som vanlig.

    Svar på denne kommentaren

    • Man handler jo selvfølgelig alt det sunne på kort og resten kontant. Kjøp kun salt, deodorant og fløte på kortet. La dem lure litt. Sikkert mange morsomme måter å manipulere dine egne referanser på.
      Forskningen vil ikke lide siden kvitteringene for kontantkjøp legges til kortkvitteringene. Det totale antall matvarer blir registrert, bare ikke på deg.

    • Astrid Veland (svar til H. Øyie)

      Hva med utenlandsk kredittkort, svensk eller dansk f.eks. Kan SSB innhente noe der. Handle med utenlandsk kredittkort og betale inn på det etterhvert.

      Bare SSB tar hintet og stopper

  12. Espen Granli

    Målet helliger tydeligvis alle midler. At et helt lands befolkning skal bli satt under overvåking når det kommer til innkjøp, er helt uproporsjonalt med hva man oppnår. At enkelte private aktører driver storskala innsamling av forbruksinformasjon, tilsier ikke at det er greit at staten gjør det samme, særlig ikke uten samtykke.

    Blant ting som overvåkes og linkes til bankkort, har man sanitets- og intimprodukter, inkludert prevensjon, bind/tamponger, graviditetstester, medikamenter for å avbryte svangerskap («abort-pillen») og andre legemidler. Kjøper man halal-produkter, er det ikke vanskelig å koble bankkortene til religiøs tilhørighet med relativt stor treffsikkerhet. Er mange andre problematiske områder som er nevnt her.

    Man vet ikke hvem som styrer landet om tre år, eller ti år. Det kan være en okkupant, eller en høyre- eller venstreekstrem regjering med stort kontrollbehov, kanskje til og med større enn det dagens regjering har. Og alt for at staten skal vite hvor mye øl og hvor mange meter dopapir du kjøper.

    Svar på denne kommentaren

  13. Hvorfor kan de ikke bare anonymisere dataen? Statistikken blir den samme uansett. Hvis de MÅ ha dataen knyttet mot navn og nummer på individnivå så kan man begynne å lure på hva det egentlig skal brukes til..

    Svar på denne kommentaren

    • keal (svar til J.T.)

      SSB gjør nok en anonymisering: Din person-identitet blir erstattet av «Barnefamilie. Familieinntekt: Mellom 800.000 og 900.000. Boform: Enebolig i forstad til større by.

      Og så videre og så videre. SSB er ikke interessert i din identitet, bare hvilke grupper du tilhører. For å kunne gjøre denne anonymiseringen, er de avhengig av å kjenne din identitet. Etterpå bryr de seg ikke om den.

      Det er andre som med loven i hånd kan kreve tilgang til informasjonen som er interessert i din identitet. Det er dem jeg er redde for – ikke SSB.

    • Arn (svar til J.T.)

      Jeg VET at SSB benytter sensitiv informasjon som ikke er anonymisert. De kontakter personer på bakgrunn av slik informasjon.

      …men de er forhåpentligvis ikke like korket som forskere/studenter ved UIO som leter og søker etter «kandidater» å forske på – og bruker Google forms mm for å samle inn hypersensitiv informasjon fra de som biter på.

    • Håkon (svar til J.T.)

      Anonymisering / pseudonymisering er ikke godt nok.

      Data – spesielt fra store datasett – kan deanonymiseres, jfr. lokasjonsdata fra mobiler, som beskrevet i en annen NRK-artikkel:

      nrk.no/norge/xl/avslort-av-mobilen-1.14911685

      Datasett kan også deanonymiseres ved hjelp av andre datasett, som beskrevet i samme artikkel.

      Det er ikke engang vanskelig.

  14. En slik ordning bidrar til det totalt overvåkede samfunn: egentlig ikke et «samfunn», men en mekanisme som styres av en elite. Eliten vil, ved tilgang til alle landets innbyggeres bevegelser, kunne beholde kontroll over mekanismen.

    Dette er i all enkelhet et angrep på demokratiet. SSB må settes under lupen, for hva de driver med og hvorfor. Ikke minst det siste.

    Svar på denne kommentaren

    • Skattebetaler (svar til Narve Holm)

      Nå som stortingslønna har bikket millionen er det viktigere at innbyggerne får innblikk i representantene handlevaner. Så får vi statistikk på hvordan de bruker pengene vi gir de.

    • Sånn er det vel med sjefene i Coca Cola Company også. Når vi gir dem penger har vi krav på å få vite hvordan de bruker dem.

      Selvfølgelig er CCC bare ett eksempel. Det gjelder alle kommersielle aktører. Sånn som de som gir deg helsehjelp på private klinikker, eller tar ansvaret for ungene dine, eller hva som helst annet. Vi gir dem penger for de tjenester de utfører i minst like stor grad som offentlige tjenestemenn som utfører for eksempel administrasjon av samfunnet, tilbyr helsetjenester osv.

  15. Helge Hafting

    En ting er hva SSB vil med dette. Men når databasen fins, kan jo politiet kreve innsyn når de har «grunn til mistanke». Kjøpt mye gjær og sukker nylig? Eller noe som kanskje kan brukes til å lage narkotika og sprengstoff? Eller samme slags kniv som ble brukt i en hendelse?

    Og så har vi lekkasjer. Dette er verdifullt. Datainnbrudd? Eller bestikke noen for å få innsyn? Plutselig er alt sammen på det mørke nettet. Så får vi utpressing: avholdsfolk som har kjøpt øl, moralvoktere som kjøper voksenblader, ungdommer og graviditetstester…

    Lekker noe slikt ut, blir det aldri konfidensielt igjen. SSB har foråpentligvis brukbar sikkerhet, men bør de få lov til å oppbevare en bombe som dette?

    Svar på denne kommentaren

    • Ingvald Alfredsen (svar til Helge Hafting)

      Hvis noen hacker helsenorge så stikker de av med journaldataene dine. Data om deg er allerede tilgjengelige på nett, og som eksemplet mitt indikerer så snakker vi også om langt mer sensitive data enn det at du handlet en pakke med sigaretter og en sekser med øl på fredagen.

    • Det er ikke snakk om en ny database. Det er snakk om at SSB skal få innsyn i butikkenes allerede eksisterende databaser. De spørsmålene vi bør stille oss er bla; Hvorfor protesterer butikkene så kraftig på dette? Hvilke opplysninger er det de er redde for at skal komme frem? Kan noe slikt avsløre prissamarbeid o.l?

  16. Fredrik Helland

    Til du som prinsipielt klager og bærer deg over at «Staten» skal ha data om deg: vær klar over at staten sitter allerede med detaljert personinformasjon om den siste rektalundersøkelsen din, med bilder og det hele. Nøyaktig hvor er den prinsipielle skaden ved dette?

    Uansett hva utfallet blir i denne saken, sitter kjedene allerede med informasjonen SSB etterspør, og de bruker den aktivt på individnivå til å lure penger ut av deg, og skvise produsentene, for egen vinning. Det som er i ferd med å skje nå, er at vi får en demokratisering av informasjonen, via en aktør med bunnsolid integritet og profesjonalitet (SSB), uten at dette går på bekostning av personvernet (all informasjonen blir aggregert). Resultatet blir et friere samfunn, hvor vi befolkningen har tatt kollektiv kontroll over vår egen personinformasjon.

    Svar på denne kommentaren

    • Ingvald Alfredsen (svar til Fredrik Helland)

      lol «kjeder lurer penger ut av deg». Stakkars deg som kjøpte og drakk et par brus på mandagen fordi de hadde 50% akkurat da. Det er ditt valg, ikke skyld på selgeren. Ellers er jeg ganske enig med deg.

  17. Astrid Veland

    Det blir å øke på med kontanter. Flere grupper har alt begynt. Butikkene er ikke helt klar over at de må ha veksel. SSB klarte å samle inn data før og det kan de fortsette med. Ingen grunn til å kjøre på med fullskala kartlegging av hvert individ. Det er bare bekvemt og enkelt for SSB. Hva sier lovverket, er det lov å gjøre dette. Det blir under tvang for mange vil ikke tillate det. Og verden kan fort snu, hvem vet hva situasjonen er om 5, 8 år? Og mange andre enn SSB kan være veldig interessert i dataene. Det er bare å erkjenne at data kan havne på feile hender enten det er en intern glipp, utro ansatte, hackere m.m. Og det kommer til å koste. Akkurat det er vel det siste vi trenger nå om dagen. Bruk pengene på det som haster og vi trenger som samfunn

    Svar på denne kommentaren

  18. Jeg bekymrer meg lite for at SSB får denne informasjonen om meg, jeg er mer kritisk til at dagligvarekjedene vet alt. Det er dagligvarekjedene som har interesse av å profilere for å manipulere.

    Det burde bli lovpålagt at denne informasjonen skulle deles med den respektive kunde. Så kunne vi og huket av for videresending tim SSB om vi ønsket det.

    Får en ut dataene som forbruker så kan en lage en app som viser hva en vare kostet i hvilken butikk. I tillegg kan vi se når prisen går opp og emballasjen blir mindre. Da kan vi som forbrukere ta mye mer informere valg før vi går i butikken.

    Svar på denne kommentaren

  19. De skal ikke få greie på HVEM som har kjøpt hva, for det vet ikke butikken.

    Rett nok kan brukere som bruker kundekort identifiseres, men brukere av bankkort uten kundekort kan ikke identifiseres av butikken, og selvsagt ikke kontantbrukere.

    Så her går det ikke på personvern, det er tøys.
    Bankene kan nemlig ikke oppgi kundedata til SSB

    Svar på denne kommentaren

    • Per Perald: Feil. Dei skal samle inn kontonummer, som skal koplast opp mot alt anna av persondata som SSB har. SSB sin rapport er lenka i saka: ssb.no/omssb/ssbs-virksomhet/kost-nyttevurdering/innhenting-av-betalingstransaksjoner-via-bankaxept-…

      Relevant sitat:

      «Betalingstransaksjoner fra Nets inneholder id til kortholder i form av kontonummer. Disse opplysningene er unike og personidentifiserende. For å imøtekomme statistikkbehovene til forbruksstatistikken og kostholdsstatistikken vil det videre være behov for å sammenstille betalingstransaksjoner fra Nets med annen personindentifiserende informasjon.

      For å få informasjon om varekjøp på det detaljnivået Forbruks- og kostholdsstatistikken har behov for, vil SSB koble betalingstransaksjonene fra Nets til kvitteringer for kjøp i de store dagligvarekjedene i Norge. Per i dag samler SSB inn kvitteringsdata fra de fire største dagligvarekjedene. En kobling mellom betalingstransaksjon gjort med debetkort og dagligvarekvittering gjør SSB i stand til å koble betalingstransaksjon og kvittering for i overkant av 70 prosent av dagligvarekjøpene.»

  20. Jamil Dybwad

    Når vi kommer på nasjonalt nivå, viser en av kommentarene over hvor god oversikt vi hadde i 50-årene. Stikkprøver gir en billig og god oversikt. Når det gjelder de gigantiske datafangstene kommer SSB i praksis til å analysere stikkprøver. Jeg elsker statistikk og datakilder av høyeste kvalitet. Jeg er ikke det minste redd for å bli blottstilt personlig. Men i sjakken ser vi hvor vanskelig det er å utnytte kunstig intelligens – fordi den ikke på lang tid vil evne å redegjøre for sine konklusjoner. I de kunstige refleksjonene inngår jo de 70.000 tweetene til Trump. Prof. i medisinsk statistikk Knut Westlund påpekte at for en rekke formål er 6 casus nok! … Det hører med til folkeskikken å kjenne sine data, ufattelig at folk som mangler folkeskikk skal få fyke rundt utemmet.

    Svar på denne kommentaren

    • Jamil Dybwad (svar til Jamil Dybwad)

      Poenget mitt er at misbruk krever en kineser. Men ubehjelpelig og farlig bruk krever bare en middels entusiast fra SSB og en middels begeistret politiker. Ofte er det liten forskjell mellom tallenes tale og tungetale. Blir alt mer opplagt med 365*2,4 millioner koblet opp mot diverse andre registre (hvor mange variabler får man i regnestykket)? Takke meg til et eldsteråd fra en sekt, de er i alle fall åpne om hva de bedriver.

  21. Tvillingbror og Tvillingsøster

    Hei: Vi to mener at man må få lov til å kjøpe det man vil på butikken uten at SSB trenger å vite det. Så passe privatliv bør man fortsatt få lov å ha.

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hvilket parti tilhører Torkil Vederhus?

Hvor mye informasjon er det snakk om?

Hva er SSB en forkortelse av?

Legg igjen en kommentar til Espen Granli Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.