nrk.no

SSB krever å få vite nøyaktig hva nordmenn kjøper i matbutikken

Kategori: Samfunn

2,4 MILLIONER KVITTERINGER: SSB krever å få flere millioner kvitteringer daglig fra matvarekjedene. Foto: Martin Gundersen/NRK


– Hvor detaljerte kart over våre liv trenger statsapparatet egentlig for å ta gode beslutninger? spør NTNU-forsker.

Statistisk sentralbyrå (SSB) vet hvor du bor, hva du tjener, og hva du har på rullebladet. Om SSB får viljen sin vil de også snart få vite nøyaktig hva nordmenn kjøper i matbutikken og ellers bruker penger på.

SSB har nemlig pålagt dagligvarekjedene NorgesGruppen, Coop, Bunnpris og Rema 1000 å dele alle sine kvitteringsdata med statistikkbyrået. Nets, selskapet som behandler åtte av ti betalinger i butikk, har også blitt pålagt å dele detaljert informasjon om alle transaksjoner.

– En kobling mellom betalingstransaksjon gjort med debetkort og dagligvarekvittering gjør SSB i stand til å koble betalingstransaksjon og kvittering for i overkant av 70 prosent av dagligvarekjøpene, skriver statistikkbyrået i en kost-nyttevurdering.

Innhenting av dataene vil signalisere starten på en ny epoke for statistikkbyrået – å høste data fra kommersielle aktører slik som de har gjort med offentlige registre.

Flere NRK har snakket med innen finansbransjen og detaljhandel opplever at SSBs ønske om økt datafangst reiser en rekke vanskelige spørsmål. Til NRK opplyser NorgesGruppen at de vil klage på vedtaket om å utlevere kvitteringsdata og at de vil be Datatilsynet om veiledning.

Diskutert siden 2013

I 2012 skrev 3000 husholdninger detaljerte lister over hva de hadde kjøpt i et papirhefte til en omfattende undersøkelse om norsk forbruk. Informasjonen ble blant annet brukt til å informere skattepolitikken og beregne størrelsen på sosialhjelp og barnebidrag.

– Du skulle skrive ned alt husholdningen hadde kjøpt. Du skulle helst vite hva hver kotelett kostet, sier Kristin Egge-Hoveid som er prosjektleder for Forbruksstatistikken.

BEDRE STATISTIKK: Prosjektleder Kristin Egge-Hoveid (t.v.) og direktør for person- og sosialstatistikk Ann-Kristin Brændvang ønsker tilgang på mer data for å lage bedre statistikk. Foto: Martin Gundersen/NRK

Undersøkelsen var tidkrevende og hadde mange feilkilder, forteller Egge-Hoveid. I 2013 begynte man derfor å diskutere muligheten for å få tak i de elektroniske sporene som forbrukere uansett la igjen.

I år vil SSB igjen gjennomføre en forbruksundersøkelse, men papirhefte er ersattet med app som skanner kvitteringer. I tillegg vil de nye dataene brukes til å bedre kvaliteten på statistikken.

– Vi så at det var en mulighet for å få et mye rikere datagrunnlag og bøte på disse store kvalitetsutfordringene vi har hatt med underrapportering og andre skjevheter. Det var det som er starten, men dette datagrunnlaget kan også være en kilde til andre statistikker SSB lager, sier Egge-Hoveid.

SSB mener de trenger tilgang på alle dataene for å kunne lage detaljert statistikk på husholdningsnivå. Og selv om dataene er på individnivå understreker SSB at de kun er opptatt av grupper med mennesker.

– Når kjøpene er koblet til person/husholdning vil det i forbruksstatistikken og kostholdsstatistikken være mulig å analysere sosioøkonomiske og regionale forskjeller i forbruket, og knytte det til variabler som inntekt, utdanning og bosted, står det i SSBs kost-nyttevurdering.

Mer om SSB og datainnhenting

  • SSB har tradisjonelt hentet inn personopplysninger fra offentlige registre og spørreundersøkelser.
  • SSB kan pålegge offentlige og private aktører å dele informasjon etter paragraf 10 i statistikkloven.
  • SSB mottar allerede transaksjonsdata, men disse er på foretaksnivå og ikke personidentifiserende.
  • SSB har fått testdata for transaksjoner og kvitteringer, men vedtaket i vår åpner for at SSB kan bruke informasjonen til statistikkproduksjon.
  • SSB gir aldri ut informasjon om enkeltpersoner til andre aktører.

Noen eksempler på hvor SSB henter opplysninger fra offentlige registre:

  • Bosteds- og slektskapsopplysninger fra Folkeregisteret
  • Skatte-, inntekts-, kontoeier- og avgiftsopplysninger fra Skatteetaten
  • Trygdeopplysninger fra NAV
  • Utdanningsopplysninger fra skoleverket og Lånekassen
  • Kriminalitetsopplysninger fra politietaten og Kriminalomsorgen

Kilde: SSB

Dataene skal ikke slettes

– At hele befolkningens betalingstransaksjoner skal innsamles for at noen husholdninger skal slippe å fylle ut undersøkelser er ikke forholdsmessig, sier stipendiat Mona Naomi Lintvedt ved UiOs senter for rettsinformatikk.

MYE INFORMASJON: – Er det et sted du skal hacke så er det SSB, sier Mona Naomi Lintvedt. Hun forteller at SSB samler data fra flere offentlige kilder og dermed har bedre oversikt enn de fleste. Foto: Martin Gundersen/NRK

Lintvedt mener SSB burde vurdert å samle inn mindre mengder data. Hun lurer også på hvor lenge informasjonen skal lagres.

– Hva skjer da med rådataene? Beholdes de slik at SSB får et rikholdig arkiv som viser våre daglige handlevaner fra de starter innsamlingen til en gang i framtida, altså uendelig?

– Jeg skjønner innsigelsen, men konklusjonen vår etter nøye vurderinger er at det ikke er uforholdsmessig med de rammene vi har som statistikkbyrå, sier Ann-Kristin Brændvang som er SSBs direktør for person- og sosialstatistikk.

– Det finnes ikke noen andre måter å gjøre det på og den samlede bruken i SSB tilsier at nytten for samfunnet er større enn ulempen, sier Brændvang.

Brændvang ser for seg at kvitterings- og transaksjonsdataene kan bli en felles datakilde for mange statistikker. Nå er SSB i en testperiode på to år hvor de vil vurdere hva som er hensiktsmessig å samle inn og hva informasjonen kan brukes til.

SSB opplyser at det er snakk om å innhente 2,4 millioner kvitteringer daglig og 1,6 milliarder transaksjoner årlig. Dataene skal «i utgangspunktet» ikke slettes, får NRK opplyst.

– Generelt er vi opptatt av at statistikkene skal være etterprøvbare med den informasjonen vi mottar i original form med tidspunkt og alt. Det er en viktig del av statistikkens dokumentasjon, sier IT-direktør Christian Thindberg i SSB.

Samles stadig mer data

– Hvor detaljerte kart over våre liv trenger statsapparatet egentlig for å ta gode beslutninger? spør stipendiat Lisa Reutter ved NTNU.

Reutter forsker på hvordan det offentlige digitaliseres og tar i bruk stadig mer data.

– Når vi øker offentlig forvaltnings evne til å klassifisere, predikere og kontrollere borgernes atferd ved hjelp av store mengder med digitale data, forskyves maktbalansen mellom borger og stat, sier Reutter.

Hun mener at maktforskyvningen ikke nødvendigvis er et problem, men at «det skjer uten at vi som borgere egentlig er klar over det».

STØRRE TREND: – Dette en del av en større endring av datapraksiser i offentlig og privat sektor, hvor grensene for hva som blir ansett som forsvarlig og rettferdig bruk av data stadig blir forflyttet, sier Lisa Reutter ved NTNU. Foto: Anne Refsholt

SSB har en lang historie som pådriver for å bedre forstå hva nordmenn gjør og hvordan vi har det. Statistikkbyrået var etter andre verdenskrig sentrale i å etablere Folkeregisteret, noe som førte til at alle fikk et unikt personnummer.

På 60-tallet begynte SSB å innhente data fra offentlige registre. Nå deler en rekke offentlige aktører – NAV, Skatteetaten, Kriminalomsorgen, og skoleverket – detaljert informasjon om oss.

– Det er ikke så nytt for SSB å ha muligheten til å lage finmaskede analyser. Det er kanskje til forskjell fra andre offentlige etater som nå får mer og mer data som de kan lage statistikk av, sier Brændvang.

– Det er en litt annen datakilde, men mulighetsrommet til å publisere på veldig små grupper og sensitive grupper har vi hatt veldig lenge. Det gjør vi likevel ikke fordi vi har krav om konfidensialitet og personvern fra statistikkloven. Statistikk handler ikke om enkeltindivider, men om å beskrive hovedtrekk og utvikling i samfunnet, sier Brændvang.

Dagligvarekjede: Vil klage

– Vi vil klage på vedtaket og parallelt be om veiledning fra Datatilsynet, sier konserndirektør Truls Fjeldstad i NorgesGruppen.

Fjeldstad beskriver vedtaket som «så inngripende overfor våre kunders personopplysninger at vi ikke kan følge dette uten å ha rådført oss med Datatilsynet».

– Coop er positive til at SSB får grunnlag til å gjøre gode statistikker og er kjent med at vi er pålagt gjennom statistikkloven å utlevere personopplysninger til SSB, skriver kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop.

Kristiansen opplyser at Coop vurderer å påklage vedtaket.

Finans Norge, en medlemsorganisasjon for norske finansinstitusjoner, er opptatt av å ha en god prosess med SSB.

– For norske banker er det viktig, særlig siden modellen er ny, at disse opplysningene utleveres til SSB på en sikker måte og på en måte som gjør at norske banker kan være tilstrekkelig sikre på at SSB har tilstrekkelig hjemmel for å innhente disse opplysningene og har foretatt de nødvendige vurderinger, skriver Nils Henrik Heen i Finans Norge.

Nets stiller seg bak uttalelsen til Finans Norge, og oppgir at de til SSB tidligere har uttrykt «bekymring rundt innsamling og sammenstilling av data som kan være problematisk og inngripende for den enkelte borger».

Datatilsynet sier til NRK at de har mottatt en henvendelse om å se på saken og at det foreløpig er for tidlig å si noe mer om videre saksgang.

Skal lagres sikkert

De siste årene har en rekke private og offentlige aktører blitt utsatt for omfattende datainnbrudd: Helse Sør-Øst, Stortinget, Hydro, og Amedia.

– Hvordan vurderer dere faren for et datainnbrudd som gjør at data kommer på avveie eller at det er andre former for misbruk?

– Det er et stort samfunnsansvar og vi bruker stadig mer ressurser på IT-sikkerhet, sier IT-direktør Christian Thindberg.

Han ønsker ikke å beskrive sitt sikkerhetsregime i detalj, men forteller at det er en rekke rutiner og tiltak som sørger for at informasjonen er i trygge hender.

Ett av de viktigste er at få ansatte har tilgang til personidentifiserende rådata, og ingen har tilgang til alt. De ansatte har taushetsplikt og alt de gjør i systemet loggføres for å oppdage forsøk på misbruk.

SIKKERHETSTESTES: IT-direktør i SSB, Christian Thindberg forteller at de bruker eksterne til å teste deres sikkerhetssystemer. Foto: Martin Gundersen/NRK

For transaksjonsdataene vil man for eksempel endre kontonummeret, som kan identifisere en person, til et annet unikt nummer. Prosessen, som kalles pseudonymisering, gjør det vanskeligere å avgjøre hvem som gjorde et bestemt kjøp.

SSB har også datasystemer som gjør at få ansatte må se rådataene for å lage statistikk.

– Det er algoritmer som gjør at dataene ikke er på individnivå så tidlig som mulig i statistikkproduksjonsprosessen, sier Thindberg.

153 kommentarer

    • Joakim Stai (svar til Kjetil Løfshus)

      Bra tenkt. Dessverre skal kontanter fases ut. Er vel ikke mange år til man ikke lenger kan betale med kontanter i butikken. Mest mulig skal digitaliseres, analyseres, predikeres og kontrolleres, som Lisa Reutter var inne på.

    • Frode Fredriksen (svar til Kjetil Løfshus)

      Det hjelper lite å bruke kontanter når SSB vil ha tilgang til det som blir registrert gjennom kassen i butikken… men du unngår å få ditt navn registrert så lenge du ikke bruker «medlemskort» når du handler.

    • Petter Norhaugsnes (svar til Kjetil Løfshus)

      Det er en trist utvikling i samfunnet i tråd med statens ønske om full totalitær overvåkning. I 2017 endret regjeringen nærmest lydløst hjemlene politiet, Etterretningstjenesten, De hemmelige tjeneste, – og PST. Advokat Elden har uttalt at den digitale overvåkningen i Norge er på høyde med Kina i dag. Hvert tastetrykk en taster lagres!. Folkens : BEGYNN Å BRUKE KONTANTER!!! – slik at myndighetene ikke har argument til å fase kontantene ut som dem egentlig ønsker. Kontantene er eneste virkemiddelet hvis en ønsker litt privatliv. Nye biler fra 2024 er utstyrt med en svart boks som benyttes på fly. Boksen skal registrere fart og nøyaktig posisjon slik at overvåkningen kan bli totalitær i kombinasjon med bomstasjonene. TRIST UTVIKLING!.

    • Astrid Veland (svar til Kjetil Løfshus)

      Ja. Og alle som vil fjerne kontanter bør tenke seg om. Dette forslaget må Datatilsynet stoppe hvis ikke er ikke lovverket godt nok. Undersøkelsen kan gjøres på samme måte som sist, det blir også det mest korrekte. Feilkildene og manuelt trøbbel må være tilsvarende for å få vist forandringen. Fra tid til annen sender institusjoner/kontorer ut ville ønsker for sin jobb. De tramper på våre rettigheter for å forenkle sin egen jobb. Alle i landet skal ikke måtte lide og bli totalt avkledd fordi noen vil slippe å gjøre en enklere jobb.

    • Rolf Knudsn (svar til Kjetil Løfshus)

      Å samle data som ikke kan kobles til person er ok. Meningsløst, men ok. Vi ser jo at politikerne misbruker de tall de får. Og SSB er helt ute av kontroll.

      Noe vi vet med 100 % sikkerhet er at disse data vil bli misbrukt fra dag en. Det offentlige har lang historie for det. Ukritisk tilgang til data på tvers av systemer ser vi resultatet av i NAV skandalen.

      Løsningen vil nok være å enten bruke kontantter, eller å inngå kjøpelag.

      Kjøpelaget handler på felles konto under et firmanavn, eller gjennom en person.

    • Ståle Klausen (svar til Kjetil Løfshus)

      Hvis du vet noe om epigenetikk er dette forslaget så userøst at Datatilsynet bør legges ned øyeblikkelig om dette skulle bli godkjent. Virker mer som en spøk.

    • Rolf Knudsn: «Å samle data som ikke kan kobles til person er ok.»

      Folk flest er altfor naive om hva som samles inn. For eksempel treffer jeg ofte folk som vil betale kontant for å «beskytte» seg, med likevel bruker de rabattkortet fordi de ikke vil gi avkall på 1-2% rabatt.

      Når jeg påpeker at medlemsinfo (dvs. persondata) henges på kvitteringen, er gjerne reaksjonen: «Da kunne jeg like gjerne ha betalt med kort, da!» Praktisk talt aldri får jeg høre: «Da får jeg gi avkall på den medlems-rabatten, da!»

      You asked for it, You got it! som man sier på nynorsk.

    • Thomas Halstensen (svar til Kjetil Løfshus)

      Kommunister. Aldri stol åpen politiker eller politikerstyrte systemer som SSB
      Minner meg om Sovjet! Når jeg ser de damene i SSB stå der og hånflire over all datamengden de skal stjele.

      Verdens beste demokrati?
      Nei. Drittland.

    • Steinar Grønlie (svar til Kjetil Løfshus)

      Tenkt kasus: » I forbindelse med din kreftsykdom, har vi innhentet opplysninger om ditt innkjøp av næringsmidler/forbruk av disse. Dette indikerer at ditt forbruksmønster sannsynligvis er hovedårsaken til dine helsemessige plager! vi vil derfor kontakte din fastlege for å be ham vurdere ditt behov for retten til medisiner på blå resept. Videre vil vi vurdere din rett til videre behandling betalt av det offentlige helsevesen»—–Mulig? Jeg tror faktisk det!

    • Dette er den langsomme innføringen av diktaturet for den nye verdensorden. Jeg tror SSB kan sjekke kloakken. De vil ha mer nøyaktige data. Det er kjent at noen produkter kastes, ….

    • Da må du også slutte å bruke alle slags medlemskort og rabattkort og slikt.

      Hvis du er Coop medlem, men betaler alt kontant, får du likevel tilsendt reklame og tilbud spesielt tilpasset akkurat de varene du kjøper. Sammenlign med hva kameraten din (også Coop medlem) får av tilbud. Sjekk etter om han bruker de varene du har fått tilbud på, og om han har fått tilbud på de varene du bruker, men ikke han.

      Jeg bruker ikke Coop-kortet mitt lenger. Ikke til dagligvarer. (En sjelden gang til kostbare bygg-varer og slikt, men Obs!Bygg er ikke så hissige på å gi meg tilbud på vedovn fordi jeg har kjøpt vedovn hos dem.)

    • Arne (svar til Ellen)

      Det kommer an på hvordan man definerer frihet. Vi er født, vi skal dø. I mellomtiden må vi spise og drikke, vi må ha varme og vi må ha kjærlighet for å leve. Den såkallte friheten må ihvertfall ligge innenfor en del rammer. Og er det da egentlig frihet?

  1. Tor Bertel Løvgren

    Sykt og skremmende. Ei ny brikke lagt på plass for detaljert overvåkning av en befolkning. I tillegg kommer datasikkerheten. Hos Norkart fikk 3,3 millioner lekket sine personopplysninger ut på det «frie marked». De mente også at de hadde sikret sine datasystemer. Det er bare ett eksempel på ei lang rekke av lignende forhold. Ja, kontanter!

    Svar på denne kommentaren

    • Det var ikke mange som fikk offentliggjort informasjon fra Norkart-feilen. Sannsynligvis ingen, muligens 100. Problemet er at man ikke vet hvem de 100 er.

      SSB har imidlertid en utfordring med pseudonymisering som ligner på NY Taxi-problemet (omtalt mange steder, f. eks. her salingerprivacy.com.au/2015/04/19/bradley-coopers-taxi-ride-a-lesson-in-privacy-risk/). Hvis man lager uttrekk over forbruket til familier med over 3 mill i bruttoinntekt på et lite sted som f. eks. Eidsvoll, så er det ikke mulig å anonymisere det på en god måte. Så fryktelig mye av dataene vil være vanskelig håndterbare, siden de ikke kan anonymiseres, og derfor ikke kan brukes av mange forskere.

    • Bruk gjerne minus-ord for å beskrive fedrelandet. Likevel er det ikke slik at ethvert minus-ord er riktig i enhver sammenheng.

      Fra Bokmålsordboka:
      nedsettende: land som er dominert av utenlandsk kapital (I, 2)
      opphavlig brukt om småstatene i Latin-Amerika som ble dominert av fruktkompanier

      «Bananrepublikk» er kanskje ikke det aller beste ordet for å uttrykke det du vil si.

  2. Sigbjørn Reigstad

    Er det SSB selv som gjør kost/nytte-vurderingen? Kan man i så fall stole på den vurderingen, da byrået opplagt vil legge stor vekt på nytten for sin egen del og neppe vektlegger kostnaden for næringsliv og befolkning like tungt. SSB, som har statistikk på det meste, har kanskje en statistikk på hvor store kostnader for næringslivet de undersøkelsene de pålegger aktørene å fylle ut medfører?

    Svar på denne kommentaren

  3. Pål Reimund Skjold

    Må, bare MÅ; Anonymiseres mht. personvern, vi vil ikke ha et storebror ser deg samfunn, med modell av dette vil ufrie stater kunne misbruke personopplysninger grovt.

    Svar på denne kommentaren

  4. Marius N Nilsen

    «Informasjonen ble blant annet brukt til å informere skattepolitikken og beregne størrelsen på sosialhjelp og barnebidrag.» men for å finne ut av dette kan de bare se i «pris listene» på matbutikkene selv, med andre ord *gå i butikken å se på prisen* men for å gjøre det på skala få butikkene til å sende dem «pris lister» burde ikke trenge å fjerne den siste lille biten av «personværn» vi har, ikke det at de ikke vet hva vi putter i munn og bruker alle penga våre på 95% av tiden uansett.. men dette er bare unødvendig og frekt.

    jeg ville likt å se en type «documentar»/»intervju» hvor de forklarer hva de mener gjør denne måten å gå fram på riktig, for jeg kan ikke se det.

    Svar på denne kommentaren

    • Naturligvis kunne de pålegge butikkene å rapportere solgt volum og pris på samtlige varer som selges i butikken. Det ville trolig gitt 95% av den «offisielle» nytten av dataene.

      Naturligvis ville det ikke vise når noen kjøper ti kilo sukker og én kilo gjær, og slett ikke hvem som gjør slike innkjøp. Men jeg tror ikke slike analyser ligger innenfor de resterende 5%; de ligger nok utenfor.

    • Joakim Stai (svar til Knut Sønsteby)

      Heller omvendt, opt-in.

      Hvis bare noen tusen familier deltok før med manuelle registreringer burde det være nok at bare noen tusen bidrar med digital kjøpshistorikk. Jeg forstår ikke hvorfor de må ha data på alle kjøp til alle nordmenn.

  5. Helge Hafting

    Huff. De trenger IKKE vite hva hver enkelt kjøper, for å vite «hva nordmenn kjøper».

    Det er så enkelt som dette: alt butikken SELGER, blir KJØPT av nordmenn.

    Så det er nok at de vet hva som blir solgt. Alt som blir solg, blir jo også kjøpt!

    Man får protestere med å bruke kontanter, eller prøve å skaffe et anonymt betalingskort.

    Svar på denne kommentaren

    • «De trenger IKKE vite hva hver enkelt kjøper, for å vite «hva nordmenn kjøper».»

      Prøv å få kjøpt et klippekort til bussen på AtB (Trondheim) anonymt! De insisterer på at de «må» ha i det minste et kontonummer ‘for å kunne tilbakeføre penger til din konto hvis kortet har blitt feilbelastet’. Etter tre kvarters krangling, og ivhertfall to telefonsamtaler til «høyere autoriteter» gikk de til slutt med på at jeg kunne få betale for kortet kontant, og at de kunne registrere det på et fiktivt fornavn og etternavn (men navn måtte de ha). Kravet om et kontonummer ga de seg ikke på.

      Da mistet de meg som AtB-kunde.
      (Jeg tror de fortsatt på noen holdeplasser har billettautomater som aksepterer kontanter, men ikke der jeg vanligvis går på. Eller, gikk på.)

    • Mathias Haugsbø (svar til Helge Hafting)

      Hele poenget er jo å vite hvor mye penger hver samfunnsgruppe bruker på mat. Når man har dette kan man gi et godt svar på:

      «Hvor mye støtte bør en lavtlønnet familie med 3 barn og 1 voksen få i støtte for å ha et normalt matkonsum.»

      Eller:

      «Hva er forskjellen i konsum av frukt og grønt i forskjellige inntektsklasser og landsdeler.»

      Dette er spørsmål man ikke kan svare på ved å dele antall kilo kjøtt på antall personer i norge.

  6. Terje Bengtsen

    Selvfølgelig skal staten holde oppsyn med alt borgerne foretar seg.
    Med litt bedre teknologi, vil det sikkert være mulig for systemet å gripe inn direkte når du gjør uønskete valg i butikken. Dette kan for eksempel være en sirene som uler dersom du har for mye chips i handlekurven..
    Egentlig burde det gå an å få til kameraovervåkning i hjemmene også. Da ville staten også få greie på hvem som faktisk bruker opp alt dopapiret.

    Verden er jo tross alt komt litt videre siden 1984…

    Svar på denne kommentaren

  7. Mon tro om ikke dagligvarekjedene har en egen agenda i dette ved at når ‘noen’ (SSB) kan hente ut detaljerte priser (og varenavn) så frykter de kanskje at denne infoen kan brukes mot dem, eks. i forbindelse med kritikk av høye priser?

    Svar på denne kommentaren

    • Petter N (svar til Nobben)

      Det tenkte jeg og. Utover det, så var det litt merkverdig slagside på kommentarene her til å være nrkbeta sak.

    • Butikkene bruker det allerede selv, og har gjort det i årtier, for å spesialtilpasse reklame retter mot din person. De vet jo forrige gang du kjøpte tamponger, så tre og en halv uke senere kan du motta en reklamemelding der de forteller om spesialpris på tamponger til deg.

      Nettbutikkene bruker det i utstrakt grad. «Kanskje du også er interessert i dette?» – jeg blir skremt av hvor treffsikker Amazon kan være … og hvor totale skivebom de noen ganger gjør. Jeg var inne på Haugenbok for å se etter en kriminalroman, «Hendelser ved vann», og i lang tid etterpå fikk jeg stadig reklamemeldinger om bjørkeved, furuved og ved av rogn, til særlig god pris. «Ads by Amazon»

  8. Jon Øivind Evje

    Hvorfor er det problematisk at SSB som en ikke-kommersiell aktør får den samme oversikten som de kommersielle aktørene som COOP, Norgesgruppen m.fl. selv samler inn og bruker hemningsløst i egen markedsføring?

    Svar på denne kommentaren

    • Jon Øivind (svar til Jon Øivind Evje)

      Nei det er ikke jo flere som følger med jo bedre. Formålet for SSB er å kunne lage gode statistikker som blant annet Finansdepartementet, NAV og andre organer bruker i sitt arbeid. Også næringslivet kan bruke disse statistikkene. SSB skriver også at statistikken kan brukes til se på kosthold og kunne endre avgiftspolitikken.

    • Astrid Veland (svar til Jon Øivind Evje)

      SSB data brukes på nasjonalt nivå og ligger i bunn gjennom hele samfunnet. Om det står på din profil at du spiser haugevis av iskrem, fløte, sjokolade, alkohol så ligger det forhåpentlig der. Hva hvis forsikring, lege, sykehus, NAV etc får plukke info på personnivå. Vi er så overvåket at det holder. En skal heller ikke være naiv og blind for hvem og hva som vil ha tak i sånne fristende data. For å spare pengesekken til staten, bedrifter ellef foretak. Misbruk av dataene kan hende og da dreier det seg om å spare penger for sine interesser.

    • Fordi dataene kjedene samler inn baserer seg på samtykke. Jeg kan enkelt gå inn på medlemskontoen på coop og skru av innsamling av handledata, jeg handler i alle andre butikker uten medlemskonto.

      I tillegg kan jeg med loven i hånd be coop eller andre slette alle data de har lagret på meg. Samtykke er ekstremt viktig.

    • Hvis jeg kan bruke Coop-kortet mitt uten at de samler inn data over hva jeg handler – ikke en gang til eget bruk – da er det noe de har holdt ekstremt lavt i terrenget.

      Kanskje muligheten for å slå det av har kommet i nyere tid. Det er en del år siden jeg oppdaget at reklameblekka jeg stadig fikk i posten hadde litt for mye reklame for de ting jeg kjøper – og naboens blekke, mottatt samtidig hadde reklae for det han kjøpte. Nå er det lengre mellom blekkene, men jeg gjetter på at det samme ville gjelde på nett; at reklamen du mottar er rettet spesifikt mot deg.

      Det er ikke mitt ansvar som kunde å regelmessig lete rundt på allverdens ulike butikkers nettsteder for å oppdage at de har gitt meg en mulighet for å sperre bruk av informasjon. Dessuten har de jo informasjonen i utgangspunktet. De bare påstår at de ikke vil bruke den. Trolig er det også det de påstår: At de ikke vil bruke den på spesifikke måter. Slett ikke at de vil slette informasjonen. Det kan godt hende at formuleringen er slik at når du trekker tilbake samtykket, er det for en viss bruk. Det generelle samtykket du har gitt tidligere kan omfatte også annen bruk, som du ikke trekker tilbake.

      Det er tryggest å være paranoid i slike tilfeller. Selv om du er paranoid, kan det likevel hende at de virkelig er ute etter deg. Eller etter opplysninger om deg.

    • Egentlig forstår jeg ikke hvilken makt SSB har eller får. Hvordan utøver de denne makten, og hva oppnår de med sin maktutøvelse?

      Jeg er også svært negativ til informasjons-innsamlingen. Det går likevel på andre instanser: Hvis SSB har rett til å kreve disse opplysningene fra butikkene, da må vi regne med at også andre statlige instanser har tilsvarende rett. Da snakker vi om instanser som har mulighet for maktbruk på felter som kan være adskillig mer inngripende enn den makten SSB kan utøve.

      Andre instanser har rett til å innhente informasjon om f.eks. teletrafikk, og har lovbestemt krav på å få gjøre det i det skjulte. Antagelig vil de samme instanser ikke bli stoppet når de krever å i det skjulte få samle tilsvarende data som det SSB samler.

      Så kanskje du burde kjøpe en kilo gjær i én butikk og ti kilo sukker i en annen butikk. Selvsagt vil de sette sammen handlelistene den dagen du kommer i søkelyset, men antagelig først da. Og ved å spre dine forberedelser til lovstridige handlinger, kan du kanskje redusere risikoen for å komme i søkelyset.

  9. Oppfordrer alle som jobber for SSB å vurdere å slutte å være en del av problemet med unødvendig oveevåkning av alle hele tiden

    Det finnes mindre kynisk destruktivt overvåkningkåte arbeidsgivere, som ikke risikerer massive lekkasjer av personlige data, kun for å produsere statistikk politikere uansett ofte velger å ignorere, sverte eksistensen av, eller velge å bruke som våpen i valgkamp for å tiltrekke seg flest mulig andre hatefulle nordmenn

    Vær så snill, slutt

    Svar på denne kommentaren

  10. Espen Kleven

    Om du ikke ville bli sporet, så er cash eneste mulighet. Du får slutte å bruke mobilen din også. Du bør vurdere å skrape pc’en også siden den sporer det meste når du er på nett.

    Svar på denne kommentaren

    • Du kan få resusert sporingen, men du skal være svært bevisst for å få til noen vesentlig reduksjon. Det er mulig.

      En god del blir du neppe kvitt. Da må du for eksempel slutte å bruke bil. Her i Trondheim må du (i hovedsak) slutte å bruke buss, også. Du kan ikke benytte biblioteket. Du kan ikke benytte en rekke legetjenester – særlig private helseforetak bryter loven og nekter å ta imot kontant betaling, men det har ingen hensikt å klage. Dessuten har de i sine (og helsevesenets) arkiver infomasjonen om deg på plass, uansett.

      ABB var visstnok langt mindre på nett enn sine følgere, en ‘lite digital’ person. Likevel: Da han ble stilt for retten, la politiet fram litt over tretti tusen separate bevismidler for å dokumentere ABBs handlinger, innkjøp etc. etc. Det er ti bevis hver eneste dag i åtte år.

      Jeg er ikke så naiv at jeg tror at samtlige tretti tusen bevis ble funnet «i marka» under etterforskningen. Ganske mye av det må ha vært arkivert allerede. Etterforskningen gikk i stor grad ut på å finne ut i hvilke arkiver informasjonen lå. I de samme arkivene ligger det informasjon om ganske mange andre mennesker. Trolig om de aller fleste av oss.

  11. Gunnar Bjelland

    Jeg antar at kvitteringen ikke kobles sammen med personopplysninger, at innsamlingen av data er anonym.

    Når jeg har fått tenkt på dette litt så har jeg egentlig ikke noen innsigelser. Jeg syns det er fornuftig at nordmenns reelle handlevaner forskes på. Det er spesielt nyttig at det ikke er mennesker tilknyttet de ulike kjedene som får tilgang til dataene.

    Om det derimot IKKE er anonymt har jeg en endeløs rekke av innsigelser.

    Svar på denne kommentaren

    • Joakim Stai (svar til Gunnar Bjelland)

      Det er ikke anonymt, men pseudonymt. Det vil være mulig å koble data til enkeltpersoner for de som har tilgang til hele datasettet, hvis man virkelig vil.

    • «Jeg antar at kvitteringen ikke kobles sammen med personopplysninger, at innsamlingen av data er anonym.»

      Jeg fulgte ikke linken i artikkelen før ved andre gangs gjennomlesing. Det gjorde tydeligvis ikke du heller. Sitat:

      SSB mottar i dag transaksjonsdata fra BankAxept daglig, men disse dataene har en annen form og et annet innhold enn det er behov for. Data som mottas i dag er aggregerte data per foretak pr dag, som ikke er mulig å koble til person.

      Her fortelles i klartekst at informasjonen skal kobles til person.

    • Kan man virkelig ikke redigere/slette egne innlegg her? Nuvel dust kommentar verdt erfaringen.

      +1 for din opprinnelige kommentar lol.

    • Det blir nok med trangen.

      Selv om dette tiltaket gjennomføres fullt ut får det neppe mer enn et halvt dusin mennesker i Norge til å gå tilbake til kontantkjøp. Og for fire av de seks vil det holde i et par måneder, så blir det for upraktisk, og de er tilbake til kortbetaling igjen.

      På de samme par månedene er det nok langt mer enn et halvt dusin av gamle diehard kontant-brukere som slutter å bruke kontanter – enten det nå skyldes at de ikke var så veldig dieahards eller at de har funnet ut at det er mye mer praktisk med kortbetaling. Eller mobilbetaling. Eller at de kan få 1% rabatt om de får seg et medlemskort (og da spiller det ingen rolle om de forblir kontant-kunder).

  12. Jill Walker Rettberg (Professor i digital kultur, UiB)

    Det er virkelig skremmende at SSB mener at kostnaden er verdt nytten. Dette er svært omfattende data som også kan knyttes til sensitive personopplysninger, som om en kunde er gravid (et nye omtalt tilfelle fra 2012 hvor innkjøp hos Target førte til bleiereklame). Det er lett å tenke seg andre sensitive områder – mat og religion er tett sammenvevd, hva med hvor ivrige folk er på å feire 17. mai eller å knytte dagligvareinnkjøp til politisk standpunkt eller seksualitet? Spiser FrPere mer kjøtt? Vi vet jo at dagligvarekjedene allerede har slike data, i alle fall for de som er med i kundeklubber osv, og at dataen kan brukes ikke bare til profilering men også til å forutsi hvordan folk kommer til å handle. Dette vil selvsagt ikke alltid stemme med enkeltindividet men på befolkningsbasis… Det er utrolig lett å tenke seg mange mange måter det å samle så nye data om innkjøp og knytte det til andre databaser kan gå ekstremt galt. Jeg kan ikke tro annet enn at Datatilsynet vil si nei her, men jeg er sjokkert over at SSB i det hele tatt tenkte at dette var en god idé.

    Svar på denne kommentaren

    • Enig med deg at det er sjokkerende at noen har tenkt tanken, i Norge, at det er en god ide å gjøre dette, men.. det er enda mer sjokkerende at forslaget har overlevd alle instansene og faktisk overlevd kvalitetsikring, konsekvensanalyse, lovanvendelsenevurdering, forprosjekt, kostnadsoverslag, datalagringssikkerhetsanalyser og politisk aksept i departementene for å gå videre med arbeid til å omsette forslaget til mulig praktisk gjennomføring..

    • Bergliot,
      Det er utrolig mye som går hele veien gjennom apparatet uten å bli stoppet. For noen år siden ville politiet ha lovbestemt rett til å legge inn spion-programvare i vilkårlig mobil slik at de kunne avlytte og spore all trafikk, og i enhver PC for å logge hvert eneste tastetrykk og musklikk. Den lovendringen kom helt fram til avstemming i Stortinget for endelig vedtak. Der ble det avvist (med knepent flertall). Ingen hadde stoppet det på veien fram dit.

      Jeg regner med at når politiet ønsket å bruke slik programvare, hadde de den allerede tilgjengelig. Selvsagt ville de ikke sende deg varsel før de la den inn. Så det er ikke lett å vite hva de har gjort med programvaren i ettertid. Men de har ihvertfall ikke lovens beskyttyelse for å bruke den.

    • Det er viktig å forstå omfanget av «datafangst» som hvermann hvermannsen hverken har godkjent eller kjenner til.

      Det er også viktig å forstå at enten behovet er reelt eller ei, så er det statens behov for informasjon om individet som også er forutsetningen for at staten ikke begrenser bedrifter/organisasjoners anledning til å sanke informasjon om oss.

      Staten har felles interresser med Facebook/Google/Microsoft/Apple/mm

  13. Ikke E. Sau

    Norge er blitt en totaliærstat, styrt av ett fåtall folk som vet nordmenn flest er naive som sau. «Ja, ja, sånn er det bare», er ett svar disse sauene ofte har liggende klar når ting skjer. Så blir det glemt eller bagatelisert ett par dager/uker etterpå. Ser ingen grunn til at dette ikke ender opp på samme måte. Du skal jo helst ikke klare å forme dine egne meninger selv i det heletatt, da det _kan_ være en annen mening enn hva statsapparatet har bestemt seg for at du skal ha som mening. Ved å samle inn all denne «statistikken» blir det mye enklere for staten Norge å fjerne/endre hva som er tilgjengelig for innkjøp for alle sauene. Da tror de at de selv har lagt seg opp en mening om å forandre bruksstil, mens i realiteten har de blitt styrt i den retningen bak kulissene.. Eller.. forran for den saks skyld, nivået sau er så høyt at slike ting ikke trengs å gjøres i skjul en gang lengre. Sauene ser på med blanke øyne uten å gjøre noe uansett.

    – Hilsen en irritert ikke-sau.

    Svar på denne kommentaren

    • Et vesentlig problem er at de aller fleste former for sporing og overvåking gir fordeler, som folk flest ikke er villig til å gi fra seg. De ønsker 1% rabatt ved kjøp. De ønsker å komme først i køen, som «medlemmer» – eller kanskje det å komme inn i det hele tatt. De ønsker å kunne bli oppringt selv om de ikke sitter hjemme ved siden av snortelefonen. De ønsker å vite hvor ungene deres befinner seg. De ønsker å bli funnet hvis de roter seg bort ute i naturen. De ønsker å kunne fortelle alle sine FB-venner hva de har tenkt å gjøre til helgen. De irriterer seg grønn på mannen foran dem i handlekøen som fomler etter mynter i lommeboka …

      Naturligvis er det ofte manglende forståelse av hva som er eller kan brukes til overvåking. Men jeg har altfor mange ganger forklart det for folk, som har blitt alvorlige i omlag fem sekunder, før de har konkludert med at «Men da får jeg ikke mulighet til …» eller noe lignende, og konkludert med at «Det gjør ikke SÅ mye!»

  14. Jostein Larsen

    NEI TAKK! Nå må noen ta ansvar og sette foten ned! Vi er allerede i et overvåkningssamfunn, og det å gi SSB ytterligere muligheter for overvåkning er ikke noe folket ønsker. Vi trenger ikke å overvåkes, og strengt tatt trenger vi heller ikke SSB. Det faktum at vi ikke kan gjøre noe i dette landet uten at vi legger igjen digitale spor etter oss, bør være skremmende for alle. Man kan ikke bruke kriminelle som unnskyldning for hver gang vi skal overvåkes mer og mer. Norge er kanskje et av verdens mest overvåkede land. Staten har full kontroll på oss alle allerede, og de trenger ikke mer kontroll.

    Svar på denne kommentaren

  15. Helge Bjørkhaug

    Dagligvarebransjen har allerede en løsning for bongsalg som dekker alle kjeder som man kan abonnere på. Den gir et detaljert nok nivå, både geografisk og produktrelatert, til å dekke SSB’s behov. Å abonnere på dataene blir også mye billigere for SSB enn å ha en egen løsning.

    Svar på denne kommentaren

    • Jammen … Vi er snille!

      Det er mye farligere med de slemme, slemme kineserne som bare vil oss vondt! Alt som norske myndigheter gjør er til vårt eget beste. Norske myndigheter er snille.

  16. Frode Fredriksen

    På tide å handle direkte fra bøndene i stedet for å fóre en rekke mellomledd.

    Cash is king!

    Så lenge kongens mynt ikke er fjernet fra grunnloven, plikter alle forretningsdrivende å ta imot klingende mynt. Det gjør garantert bøndene også…

    Svar på denne kommentaren

    • Og de er ikke så ivrige på å gi deg kvittering for kjøpet heller. Du får varene, de får kontantene. Så er saken ute av verden, på alle måter.

    • keal (svar til Finn)

      Det SSB får fra kaassalppen er et kontonummer, som de må slå opp hvem som eier for å kunne koble til en person.

      Jeg har sterk mistanke om at norske myndigheter har krav på å få vite om dine kontoer også i utlandet (f.eks. for skattemessige forhold). Ihvertfall så lenge du lovlig har en konto i utlandet, vil SSB kunne koble kassalappens kontonummer opp mot din person. Hvis du oppretter en hemmelig konto i en utenlandsk bank som ikke krever at du identifiserer deg, kan du få større problemer enn du kanskje var forberedt på.

    • Joakim Stai (svar til Anita Ruud Nilsen)

      Når det kommer til IT-sikkerhet stoler jeg mer på kommersielle enn statlige, dessverre. Staten bruker bare underleverandører, den driver ikke en business som er helt avhengig av å beskytte sin IP (data) og sitt omdømme.

    • Helt enig.

      Det som er underkommunisert i denne saken er at dagligvarebransjen allerede sitter på kjøpshistorikken til kundene. De vet ikke hva kunden heter (uten at vedkommende er medlem i kundeklubben), men de vet hva hver kunde/kort har kjøpt hos dem samt når og hvor.

      Men når SSB vil lage statistikk basert på disse dataene da er det plutselig grunn til å protestere og problematisere…

      En bør selvfølgelig ikke naivt gi Staten tilgang til «alle» opplysninger, men etter min mening er det like stor grunn til å være bekymret for hvordan de kommersielle aktørene bruker slike data i dag.

    • I dette tilfellet får du ikke gitt informasjonen til SSB uten å gi dem til en kommersiell aktør.

      Så Det Vidunderlige skjer ikke. Du må velge Plan B, forlate hjemmet, og begynne å bruke kontanter.

    • En kommersiell aktør får kjennskap til ditt kontonummer, men har ikke adgang til data for å koble kontonummeret opp mot din person. Det har SSB, og de sier rett ut at det er det de ønsker å gjøre.

      Naturligvis kan du gitt den kommersielle aktøren persondata, for eksempel når du har takket ja til et «medlemskort» eller rabattkort. Da har du selv, frivillig, levert disse opplysningene til den kommersielle aktøren – en enkelt av dem, ikke til samtlige. SSB har tilgang til personopplysninger for samtlige kontohavere i Norge, uten at du har gitt tillatelset til det.

  17. Ole Alexander F.

    Nå ser vi hvorfor staten ønsker å fase ut kontanter, kontroll. Digitale systemer vi alltid kunne hackes, er bare spørsmål om tid og ressurser til rådighet. Når det skjer vil alle være sjokkerte å de vil si at ingen kunne ha forutsett dette.

    Svar på denne kommentaren

    • Vi har hatt noe tilsvarende på telefon-bruk.

      Da IP-telefoni kom, var det helt kurant å få digital-linja inn på PCen din, med din egen SIP-klient (dvs. programvaren for å sette opp en forbindelse) – hvor du også kunne sette opp en kryptert samtale. Men etter få år ble det slutt på det: Du får ikke lenger adgang til det digitale signalet; det handteres av en lukket boks som kun slipper ut en analog linje for å plugge inn et apparat som gjerne kan være fra 1930 …

      Jada, du kan fortsatt sette opp en digital forbindelse mellom to PCer, og kryptere den (gjerne mellom to mobiler). Men det blir et helt isolert nett; du kan ikke ringe opp et ordinært telefonnummer derfra. Naturligvis har kriminelle god nytte av et slikt lukket nettverk, men for oss vanlige brukere er det essensielt å holde oss på et nettverk som kan avlyttes.

  18. Joachim Ulfeng

    Disse dataene eksisterer jo allerede i privateide bedrifter, og de bruker disse på samme måte som SSB ønsker å gjøre.

    Forskjellen er at dagligvarebaronene bruker dataene til å tjene mest mulig penger, noe som er legitimt og forståelig.

    Så lenge vi har muligheten til å betale kontant for de som ønsker å være anonyme, støtter jeg at SSB burde få bruke disse dataene med de begrensningene som Datatilsynet mener er nødvendig med tanke på personvern osv.

    Og er vi forbrukere heldige kan disse dataene kanskje brukes av ansvarlige myndigheter til å gjøre noen grep som bedrer konkurransesituasjonen til fordel for oss forbrukere?

    Svar på denne kommentaren

  19. Ole-M. Hadland

    Cash is King! Hvor mye jeg bruker på mat raker ingen! Aller minst Vedum som bare skal bruke det til å underbygge at vi bruker en mindre del av lønnen og at maten derfor er billig i Norge.

    Svar på denne kommentaren

  20. Alt for stor datamengde og alt for inngripende.

    Ser at statistikk på dette er samfunnsnyttig, men velg et representativt utvalg og samle inn fra de.
    SSB kan ringe som de har gjort med spørreundersøkelser, be om de kan få samle inn data i f.eks en måned. SSB sender så over opplysninger om hvilke personer det gjelder for datauttrekk neste måned. Litt mere arbeide for SSB og selskapene men MYE tryggere for oss som bor i dette landet.

    Svar på denne kommentaren

  21. Jo Øiongen

    Er veldig for og veldig imot, alt etter som. Men det som _er_ en stor mulighet er å tvinge dagligvarekjedene til å utlevere detaljert oversikt i et leselig format over alle handelsstanden de ha om meg. Da kan noen begynne å lage apper som gjør både prissammenligning og trending for priser i butikkene. Som igjen gjør at en som forbruker kan ta mer aktive valg for hva en handler hvor.

    Svar på denne kommentaren

  22. Cathrine J.

    Slutt! Bare slutt!

    Begynner å bli mektig lei av dette – å bli overvåket ned til detaljnivå er ikke noe jeg vil finne meg å bli lenger.

    Når skal noen trekke i nødbremsen? Og si at nok er nok? For dette er virkelig langt over streken og veldig innvandrende i folks liv.

    Håper Datatilsynet setter ned foten!

    Svar på denne kommentaren

    • Karl Mathias Moberg (svar til Cathrine J.)

      Er du Trumf medlem? Bruker du Æ appen til Rema 1000, eller er du Coop medeier? Alle disse tre kjedene lagrer akkurat det samme allerede om deg, men de bruker det og selger disse dataene til 3-parter, som igjen bruker det til reklame og det som værre er.

    • Min magefølelse er at selv om dette gjennomføres fullt ut vil vi i hele Norge se fem eller færre kunder gå tilbake fra kort/mobil til kontanter. I et par måneder. Etter tre måneder er to eller færre av dem fortsatt kontantkunder.

  23. Det betenkelige som har skjedd lenge er at dagligvarekjedene får samle inn alle opplysningene om våre innkjøp – med navn, adresse, kontonummer, tlf m.m til ren kommersiell bruk. SSB samler ikke disse opplysningene for å tjene penger på oss og de kan ikke koble opplysningene til noen bestemt person. De vil gjøre dette for å få et bilde av hva de som bor Norge faktisk spiser. Man vet stadig mer om hvilken mat/drikke som ødelegger helsa – og hva som gir et friskere og lengre liv. Når helsemyndighetene får mer kunnskap om hva vi handler kan de lettere følge opp med advarsler/subsidier/avgifter/anbefalinger for å prøve å endre forbruk som ødelegger helsa vår – slik de har gjort tidligere i forhold til feks. sigaretter, sukker, salt, tilsetningsstoffer i mat m.m.

    Svar på denne kommentaren

    • Geir-Arne (svar til Trond R.)

      Nei, de får de ikke. Med mindre du *gir* dem lov – de må nemlig spørre, og du kan si nei. Ingen tvinger deg til å bli medlem i dagligvarekjedenes bonusordniger, eller (hvis du melder deg inn) gi dem tillatelse til å bruke opplysningene til markedsføring.

  24. Karl Mathias Moberg

    Helt ærlig? Jeg stoler BETYDELIG mer på SSB enn at disse kjendene lagrer nøyaktig samme data gjennom deres fordelsprogram som Trumf, Æ, Coop medlemskal osv. Bl.a. Rema 1000 har allerde på flere tidspunkt bevist at de ikke kan beskytte denne dataen.

    Svar på denne kommentaren

    • Ikke vær naiv. De opplysningene kjedene har om oss – skal de aldri utlevere til noen andre aktører. Men her er det faktisk snakk om Staten – og at en dullion etater du IKKE ønsker SKAL ha innsikt – bare skal få dette. Tenk.

    • Karl Mathias Moberg (svar til Karl Mathias Moberg)

      Ikke vær naiv??? Har du lest personvernsærklæringen til selskapene? De utleverer data. De har sittet på info om hva du har handlet i ett tiår, og har solgt denne informasjonen. Bruker du Facebook? Facebook selger data over en lav sko, og tjener i snitt $170 i året på dine data.

      Hvorfor tror du at du kan få personlige tilbud fra Coop hvor de gir deg gratis produkter, når de har en fortjeneste på bare noen få prosent på produktene de selger? Fordi de selger data.

  25. Randi Enger

    Det er helt klart ikke noe forholdsmessig med denne datainnsamlingen. SSB må ha mistet gangsynet fullstendig hvis de tror nordmenn vil overvåkes på denne måten. Her må dagligvarebransjen stå opp for sine kunder. Også Coop som vel er av de ivrigste til å lagre og bruke data om egne kunder.

    Svar på denne kommentaren

  26. Bjørn Nilsen

    Mange er sterkt opptatt av hvor langt man er kommet i Kina og andre autoritære land med overvåkning av innbyggerne.
    Vil det neste vi møter her hjemme være et krav om innlevering (og etter hvert sanntidsoverføring) av opptak fra alle kameraer i landet? Vil jo være nyttig for å analysere bevegelsesmønstre for alle innbyggere, og etter hvert også identifisere hvem som omgås hvem.

    Svar på denne kommentaren

  27. Kjetil Nesheim

    At bare noen få skal ha adgang til data som er koblet mot person er ikke et godt argument.
    Datasystem er ikke sikre noe som hendelser de siste årene har vist gang på gang. I tillegg så kan regler endres når som helst når først data er innhentet og lagret.
    SSB kan genere all den statistikken som trengs basert på varedata alene. Det er ikke noe behov for å kunne koble dette opp mot person.

    Svar på denne kommentaren

    • Maybe they should ask what people want to buy, but they can’t! When will Norwegians discover mineral water ?? Tap water in a bottle is not a mineral water!

    • Farris er og har alltid vært mineralvann, og har vært i salg i Norge siden lenge før jeg ble født! Det finnes en rekke andre mineralvann på markedet, som har kommet til de siste ti-tjue årene.

      Men Farris og andre mineralvann har så høyt saltinnhold at om du drikker altfor mye av det, kan det ta opp hele kvoten av ‘Anbefalt maksimum saltinntak’. Du har naturligvis full frihet til å ignorere slike helseråd.

  28. Ikke greit. Verdens mest seriøse tiltak enkeltpersoner kan gjøre:

    1) Undersøke muligheten og nytten av å flytte brukskonto (kredittkort om man evner å bruke det riktig) til utenlandsk bank.
    2) Betale cash.
    3) Lage bitcoin-løsninger.
    4) Kreve (med loven i hånd) at de som har data om deg, gir deg en kopi av den. Hver måned f.eks. Gjøre det dyrt for dem.
    5) Vurdere å gå til sak, appellere til EØS regulativ og GDPR.
    6) Lage bitcoin-løsninger.
    7) Gå sulten (evt. slanke seg – ref. Sanna Sarromaa)
    8) Bli venn med nærmeste bonde.
    9) Bli bonde.
    10) Ooooo, innse at denne også kom på Senterpartiets vakt. Velge Venstre eller Piratene ved neste valg.

    ***Satire!!! Men dønn altså. Dette er ikke kult SSB.

    Svar på denne kommentaren

  29. Dette blir vel kjerringa mot strømmen det da. Det er stadig økende fokus på personvern, les GDPR der man skal få data om seg selv slettet om ønskelig. Det er vel ikke behov fra SSB sin side å vite om jeg hadde høyt innkjøp/forbruk av gulrot i juni forrige år. Isåfall blir byråkratiet større en privat sektor. Hvor kommer gulrota fra, mon tro…

    Svar på denne kommentaren

  30. SSBs data er identifiserbare på individnivå.

    Selv har jeg hatt et par episoder med SSB der de har funnet det formålstjenelig å tilegne seg mer informasjon direkte fra meg, og de er mildest talt ubehagelig agressive i sin tilnærming.

    Man skulle eksempelvis tro at de skjønte hvor det bar etter at jeg hadde blokkert et par av SSBs nummere og lagt ssb inn i spamfilteret, men neida – da kommer det meldinger og oppringninger fra et nytt SSB-nr.

    Når «forskere» befinner seg så langt fra virkeligheten at de ikke lengre forstår konsekvensene av sine handlinger er det på tide at samfunnet griper inn.

    Svar på denne kommentaren

  31. Marti zucker

    Etter att det ble bestemt å starte det «grønne skifte» har staten har fått en Vanvittig trang for overvåkning av befolkningen. Lure det inn som «bare statistikk» for så å skattlegge karbon fotavtrykket vårt

    Svar på denne kommentaren

  32. Å samle inn data om hva som handles er en ting. Men det må ALDRI tillates å kunne kobles med informasjon om hvem som har handlet varene. Det bryter helt klart med personvernet. Ingen har noe som helst med hva den enkelte måtte handle i butikken.

    Det interessante er hva dataene skal brukes til i neste omgang. Skal de da selges til andre aktører som bank, forsikring, NAV og andre. For at de skal kunne si: du får ikke forsikring, du får høyere premie/rente eller mindre i stønad fordi du handler for mye feil/usunne varer enn det vi legger til grunn. Dette gjøres allerde i dag med folks helseopplysninger.

    Om dette tillates vil det være nok et steg for det offentlige å beskytte systemet og det sykelig overvektige byråkratiet fremfor å være til for innbyggerne. Men det er nok ikke annet å vente, enn at dette går igjennom av våre tafatte politikere, som ikke engang vet hvorfor vi har et Storting, som mangler ryggrad, mangler praktisk livserfaring, som gjør hva de kan for å unngå å måtte ta ansvar og som støtt og stadig gjør knefall for lobbyistene som svermer rundt Stortinget.

    Praktisk livserfaring får man ikke av å vokse opp på Utøya eller i andre partiers inndoktrineringsleire. Hvor det eneste man lærer er hvordan vri seg unna å måtte ta ansvar og unngå å svare på spørsmål. Praktisk livserfaring får man heller ikke av å bære veska til Gro eller andre statsråder.

    Det såkalte frie demokratiet i Norge er på feil vei, hvor ansvaret pulveriseres mer og mer, ved at mer og mer ansvar skyves over på kommunene. Det var en grunn til at våre kloke forfedre vikingene samlet lovgivningen og avgjørelser i et ting. Det var nettopp for å unngå at lokale figurer av noen småkonger skulle kjempe mot hverandre, slik vi ser mer og mer av i vår tid. Kommuner som kjemper om de samme ressursene.

    Det er mange måter å drive et diktatur på. Man kan gjøre det som Putin som en eneveldig diktator. Eller man kan innskrenke folks frihet ved å vedta stadige nye lover, regler og forskrifter som detaljstyrer folks liv. Eller var det dekreter det het?

    Å tillate innsamling av mer data om hver enkelt vil være enda et steg i feil retning mot diktaturet. Men det virker ikke som om våre politikere ser farene ved hva de fortløpende vedtar.

    Svar på denne kommentaren

  33. Det er ingen i SSB som er interessert i om du kjøpte Drømmelett eller Seterrømme til tacoen din på fredag. Det er snakk om summerte tall, gjennomsnitt og prosenter når det er statistikk. I dette tilfelle er det snakk om forbruksstatistikk slik som f.eks. denne tabellen er et eksempel på ssb.no/statbank/table/10235/tableViewLayout1/
    Grunnen til at SSB ønsker kvitteringsdata og bankdata er for å enklere kunne lage bedre statistikk uten å måtte be enkeltpersoner om å oppgi alt som en familie kjøper inn. Det er nemlig en stor jobb og fort gjort å glemme noe. Ved å kunne koble pseudonymiserte data med andre tilgjengelige data, kan man f.eks. finne gjennomsnittlig forbruk for en vanlig norsk familie med 2 barn under 18 år. Det er de summerte tallene for forbruket f.eks. fordelt på de ulike varegruppene eller etter størrelsen på husholdningens inntekt eller andre faktorer som er interessant. Det publiseres aldri tall for f.eks. ‘familier på Tynset med over 12 familiemedlemmer’ fordi antall husholdninger i denne kategorien ville vært så lav at enkeltpersoner da ville vært identifiserbare. Dette er et viktig prinsipp innen publisering av all statistikk. Hvis du noen gang har vært inne på navnestatistikken til SSB og slår opp et sjeldent navn, vil du få opp en opplysning om at det er ‘5 eller færre’ som har navnet. Det at man kamuflerer det faktiske tallet i en kategori med få data kalles ‘prikking’ av data. Det er altså ingen fare for at SSB vil publisere data som viser at Truls Bjarne Hansen har kjøpt unormalt mye øl i desember.

    Svar på denne kommentaren

    • Helge Bjørkhaug (svar til Stine B.)

      Neida, det er nok gode hensikter i denne sammenhengen. Det som er skremmende, er hvilke dører det kan komme til å åpne i fremtiden. Det vil bli altfor lett å gå over grensen i f.t. til en persons private sfære.

    • Geir-Arne (svar til Stine B.)

      Dette er jo bare vås. Selvfølgelig er ikke alternativet i 2022 at noen sitter selg og fyller ut dette. Alternativet er at de:
      1: Trar bilde av alle kvitteringene med mobilen og sender inn. Ja, man kan glemme noe, men dette er enkelt og lett gjennomførbart.
      2: De som kun handler i matbutikker de er medlem i, kan hente ut historikk fra f.eks. Æ og Coop-appen og sende inn.
      3: Ssb kan gjøre det samme utvalget på familier som sist, og kun hente inn informasjon om deres bruk av betalingskort hos dagligvarehandelen. Det er INGEN grunn til å samle inn informasjon for ALLE innbyggere, og det kan ALDRI være et forholdsmessig tiltak.

    • Hvis SSB bare er interessert i å vite at det ble solgt 14200 brusflasker, uten å egentig bry seg om hvem butikken solgte disse 14200 brusflaskene til, hvorfor spør de ikke butikken om hvor mange brusflasker de har solgt?

      Hvorfor maser SSB etter informasjon de ikke har bruk for? Det er mye kjappere og enklere å innhente butkkens varebestillinger fra grossist enn å telle opp på noen tusen kassalapper!

    • Bruk av innsamlede data på individnivå til annet enn formålet med innsamlingen er allerede svært utbredt, og det gjelder i høyeste grad innenfor de fleste offentlige tjenester.

      Det vil være interessant å undersøke om din anginaresept har en sammenheng med høyt forbruk av olivenolje/Maldonsalt og din partners innkjøp av Viagra.

      Det alvorlige problemet som SSB er en del av, er at det offentlige anser seg berettiget til å innhente hva som helst av informasjon om sine borgere og anvende informasjonen på hvilken som helst måte.

      Det er ingen juridisk prøving, det er ingen legeetisk prøving og det er ingen gjenværende etiske betraktninger som begrenser det offentlige.

      Når et helseforetak, Nav, eller Vegvesenet begår statistikk fra egne databaser, så er det sin egen informasjon om deg de behandler.

      Når SSB håndterer den samme informasjonen så er det din informasjon i offentlige systemer de behandler. Det er altså ikke SSBs informasjon, men din.

      Når SSB henter inn informasjon om deg fra Rema, legesenter, apotek, Burgerking eller Vinmonopolet, så er det ikke på noen måte informasjon som tilhører en offentlig etat de behandler. Det er DIN personlige informasjon.

  34. Eirik Lønseth

    Horribelt. Eksempelvis har NAV vide fullmakter til å innhente informasjon. Slik kan NAV i teorien finregne og regulere ytelser etter faktisk behov. Er du vant med en sekspakning i helga, glem det :p

    Svar på denne kommentaren

  35. Dette er skikkelig ekkelt. For de av oss som har valgt å stå utenfor dette Kundediskriminerende Medlemsmaset i butikkene, fordi det faktisk ikke er behagelig med all denne personovervåkingen av ALLE disse private aktørene, så skal det altså ikke kunne velges bort i det hele tatt lenger, fordi den aller største overmaktsaktøren, Staten, skal detaljovervåke oss. Neste er vel at personer som er i en forsikringssak, som er helserelatert, skal måtte samtykke i utlevering av disse opplysningene… Da finner nok forsikringsselskapene enda en arena de kan finne plausibel begrunnelser for å nekte å utbetale en forsikring de har solgt, og fått betalt for, rettigheten til. Eller kanskje legen din eller sykehusene krever tilgang, i fremtiden, for å kunne vurdere om du har spist feil og at sykdommen din er ´selvforskyldt` og fraskriver seg ansvaret for kostnadene for behandling.. wow, og jeg som synes Kina har gått langt. Noen andre enn meg som leste boka 1984 da vi var unge?Får litt grøssninger av dette. Nei. Dette MÅ stanses! Kan vel ikke være sånn at noen ytterst få byråkrater i noen kontorkorridorer skal beslutte et så vesentlig og inngripende personovervåkingstiltak? Hvis ikke Datatilsynet klarer å stanse dette kan de egentlig bare legge inn årene, for da eksisterer tilsynet bare i navnet, for at Staten skal kunne HEVDE at de har ryggdekning for å være et demokratisk og individrespekterende land. Det har skjedd en stille endring i Norge i det siste tiåret. Hvorfor er det blitt sånn at det norske folk bare godtar at den private sfæren forsvinner?

    Svar på denne kommentaren

    • Ann-Helen Rydland (svar til Bergliot)

      Støtter det du skriver her. Det er skremmende at Norge har kommet så langt i å ville overvåke.

  36. Ask Burlefot

    Det er meget mulig Finansministerens regnestykke for forbruket til en gjennomsnittlig familie med to voksne og to barn under 17 år, ville blitt mer presist om faktagrunnlaget var bedre. Disse SIFO-anslagene er lhvertfall langt unna mitt reelle forbruk.

    Noe annet er kanskje at gjennomsnittsfamilien, ofte omtalt som folk flest, ikke består av mor, far og to barn, men enslige forsørgere, evt. med mine barn og dine barn. Hvorfor kan ikke folk være litt mer like slik at verden ble enklere…

    Svar på denne kommentaren

  37. Helge Hafting

    De får vite for mye. Så, slå tilbake: offentliggjør en oversikt over hva SSB-ledelsen og politikere kjøper. Spesielt «interessante» varer som preventiver, alkohol, voksenblader, voksenbleier,…

    For alt dette vil de vite om oss.

    Svar på denne kommentaren

  38. Takk til Martin Gundersen forresten, som jobber med å innhente og omtale disse opplysningene vi i allmuen ikke hadde fått med oss i det hele tatt om det ikke var for disse dedikerte og nitidig arbeidene journalistene.

    Svar på denne kommentaren

  39. Interessant sak. Som flere har påpekt, er dette data som kjedene allerede lagrer om oss. De får sikkert også tak i navn og andre personalia fra andre steder enn kundeklubbene også. Men jeg blir overrasket om datatilsynet går god for dette, og jeg tipper at SSB må nøye seg med å anonyme data fra kjedene. Eventuelt må de be et par tusen husstandar om samtykke til å knytte persondata til kjøpshistorikk hos dagligvarehandelen.

    Svar på denne kommentaren

  40. Eh dette har ingenting med SSB å gjøre. SSB er bare en avleder for det egentlige formålet, at Jonas Gahr Støre fra den kriminelle organisasjonen WEF skal innføre CO2-prising av alle varer, som skal inn i den digitale Kina-lommeboken og regulere om man må betale ekstra, om man får kjøre osv.

    Svar på denne kommentaren

    • keal (svar til Jon)

      Som konspirasjonsteori var denne artig!

      Jeg tror vi kan ha motforestillinger også på langt mer jordnært nivå.

  41. Ole Kristian Jønholt

    De som er enda mer problematisk er at WEF ( verdens økonomiske forum) diskuterer hvordan slike data kan brukes til å kontrollere ditt ‘carbon avtrykk’.
    Det neste blir, når kontanter er ugyldig,og du har bruk opp din carbon kvote, at du ikke kan kjøpe mer den uka eller den konkrete varen.
    youtu.be/6vKfWKiD9zE

    Svar på denne kommentaren

  42. Ut fra SSB sitt formål har de gode argumenter for at de kan gjøre en bedre jobb om de kan knytte forbruks-data til enkeltpersoner.

    Det kan være verdifullt å vite hvordan forbruksmønsteret avhenger av familieinntekt. Om det endres den dagen du blir pensjonist. Om det er forskjeller mellom eneforsørgere og to-voksne-familier. Kjøper kunder med kjøkkenhage mindre grønnsaker enn gjennomsnittet? Kan det påvises noen sammenheng mellom kjøp av visse varegrupper og BMI?

    Skal samfunnet planlegge for eksempel helsetiltak, sosiale tiltak eller beredskapstiltak er det viktig å vite for eksempel hvilke befolknings-grupper som vil rammes av forsyningsproblemer. Eller i hvilken grad det er mulig å redusere avhengigheten av grønnsakimport ved å utnytte kjøkkenhager. For å kartlegge det, er det helt nødvendig å vite hvem som kjøper hva.

    Det går ikke fram av kassalappen alene. For at SSB skal kunne gjøre jobben sin skikkelig, må de kunne bruke kontonummeret fra bankkortet til å identifisere kontohaver, slik at de får tilgang til bosted, aldersfordeling innen husstanden, deres helseutfordringer osv. for å kunne sammenholde forbruket med en karakteristikk av forbrukeren.

    Jeg ser ingenting i det som her blir krevd utlevert som er i motstrid mot et slikt ønske fra SSB. Om de ønsker å gjøre slike analyser, er det bare en annen bruk av data de allerede har fått lov til å innhente. Da kan vi regne med at det vil skje.

    Hvis de kun var interessert i samledata for forbruket, ikke fordelt på individer, kunne det vært levert av butikkene som butikkens omsetning innen hver varegruppe (gjerne fin-oppdelt på enkelte produkter), uten informasjon om hvem som har kjøpt hva.

    Når SSB ber om å få vite hvem som har kjøpt hva er det fordi de ønsker å vite hvem som har kjøpt hva. Siden et kontonummer ikke alene forteller noe som helst om kunden, men SSB vil likevel ha den, må det være fordi de bruker kontoen som nøkkel til å få tak i den personinformasjonen de ønsker – ellers ville det vært verdiløs informasjon. Da ville de ikke bedt om den.

    Vi bør alltid vurdere informasjonsinnsamling etter hva informasjonen kan brukes til, ikke etter hva den som ber om informasjonen med lyseblått blikk erklærer at er det eneste formålet med innsamlingen. Særlig hvis de ber om informasjon som slett ikke er nødvendig for det formålet de hevder.

    Svar på denne kommentaren

  43. Steinar Grønlie: «Mulig? Jeg tror faktisk det!»

    Kanskje ikke med dagens politikere – selv om vi har politikere som ivrer for løsninger der enkelte grupper skal unntas fra f.eks. rett til fri helsehjelp og andre samfunnsgoder.

    Det vi gir dagens myndigheter rett til, går i arv til de myndigheter som følger etter dem. Tenk over hvor mange år du regner med å leve, og tenk over hva slags politiske endringer som kunne komme til å skje på de årene. Kikk gjerne på andre land, og på nyere historie, for å få en forståelse av hvor raskt en endring kan komme, og hvor stor endringen kan bli.

    Det du gir til dagens styringsmakter gir du også til morgendagens styringsmakter, uansett hvem de viser seg å bli. Jeg deler din bekymring.

    Svar på denne kommentaren

    • keal (svar til keal)

      Kommentaren over skulle har vært en oppfølger i den aller første kommentartråden.

  44. Det er ikke måte på hvor mye makt Eliten ønsker over vanlige folk.
    Overvåkningssamfunnet tar helt overhånd og Eliten sitter dag ut og dag inn og pønsker ut nye metoder for a kontrollere befolkningen.
    Kvalmende maktmisbruk.
    Heldigvis bor jeg så nærme grensa at dersom dette blir gjennomført, så vil jeg gjennomføre alle mine innkjøp i Sverige.

    Svar på denne kommentaren

    • keal (svar til Kurt)

      Jeg stoler naturligvis 100% fullt og fast på at du kommer til å gjennomføre dette forsettet.

      Ihvertfall like mye som jeg stoler på de data som her samles inn aldri vil kunne brukes til andre formål enn de vi blir forespeilet. Det stoler jeg ikke så mye som et sekund på.

    • Arne (svar til Kurt)

      Er du sikker på at dette systemet ikke allerede er på plass i Sverige? Det er i hvertfall det m.t.p. korttjenester. Man kan alltids handle med kontanter i sverige men da får man gjerne ikke dagens kurs.

  45. Jeg liker ikke dette av åpenbare grunner. Det jeg lurer på er Hvorfor protesterer Norgesgruppen? Jeg kan garantere at det ikke har noe med mitt velvære eller sikkerhet å gjøre. Kan det være at dette systemet vil kunne avdekke svin på skogen?

    Svar på denne kommentaren

  46. Elin Hjelmaas

    Det positive ved dette initiativet er at vi vil få kvalitetssikrede tall på hva vi bruker i husholdningene. Det bør igjen føre til at satsene for sosialhjelp og andre ytelser blir mer realistiske.
    Jeg synes det er betenkelig at det samles inn så detaljerte data, men samtidig er jo de fleste medlemmer av kundeklubber hvor vi frivillig gir fra oss den samme informasjonen slik at forretningen kan tjene penger på disse dataene. I tillegg deler jo svært mange personlig info i sosiale medier. Hvis man ikke vil «overvåkes» så er det bare å melde seg ut av alle kundeklubber (Kiwi, Coop, æ, etc) og slette alle konti i sosiale medier. Først da blir det et problem hvis SSB får lov å hente disse dataene.

    Svar på denne kommentaren

  47. Har ikke noe mot at de samler kviteringsdata for å kartlegge hva som kjøpes og til hvilken pris. Dette kan gi fornuftige data til bruk til bla rådgivning til befolkningen om levevaner og kan danne grunnlag for prissammenligningstjenester etc.
    Men hvorfor skal de samle data fra Nets for å kunne knytte dette til enkeltpersoner? Er det ikke nokk med anonymiserte data fra geografikse regioner? Hvor mye mer verdi vil det gi å kunne sortere på individ enn å sortere på butikk/område? Dette mener jeg er alt for detaljert, og skummelt om det kommer på avveie.

    Svar på denne kommentaren

  48. Øyvind Hanssen

    Så butikkjedene driver ikke med innsamling av data om våre handlevaner? Det er noe med å feie for egen dør! Men at SSB vil samle inn slike data på individnivå er uforholdsmessig inngrep i våre privatliv. Det ER mulig å anonymisere. Det bør de gjøre. Til en viss grad kan vi styre unna butikkenes datainnsamling i form av kundeklubber o.l. og GDPR gjelder, men dette?

    Svar på denne kommentaren

  49. Harald Groven

    Ved å samle inn transaksjonsdata fra 10000 random husholdninger, vil SSB kunne lage like nyttig sanntid-statistikk om forbruk, priser og inflasjon.
    Økningen i nytte/kvalitet av å overvåke 100% er marginal sammenlignet med å samle inn data fra representativt 1%-utvalg av familier.

    Svar på denne kommentaren

  50. Mona Schmidt Christensen

    AI er spådd og ta kontroll over verden iflg FN’S 17.målsetninger og 169 delmål og WEF, bare les. COP26 møtet.

    Her ser vi resultatet av full kontroll over individet i fremtiden.
    Skremmende.
    Du skal ikke eie noe og likevel være lykkelig.

    Diktatur.

    Svar på denne kommentaren

  51. SSB gjør dette også på oppdrag fra Helsedirektoratet. De ønsker kontroll over hva befolkningen faktisk kjøper for å få bedre kostholdsstatistikk.
    Det kommer garantert til å få konsekvenser for avgiftspolitikken på mat fremover – hvorpå Helsedirektoratet kan rådgi Helsedepartementet og politikere til å «nudge» befolkningen i den retningen kostrådene anbefaler – så spiser du ikke i tråd med dagens kostråd vil det med all sannsynlighet bli dyrere mat på deg i fremtiden. Her skal vi dyttes i samme retning alle sammen, om du vil det eller ei.

    Svar på denne kommentaren

  52. Ann-Helen Rydland

    Er ikke dette en form for overvåking?
    Invasjon av folks privatliv.
    Et demokrati krever årvåkenhet.
    Er dette SÅ nødvendig?
    Tar du den så tar du den så…. hva kan det neste bli?

    Svar på denne kommentaren

  53. Didier Le Bazer

    Jeg synes virkelig at dette går virkelg for langt. Det bare mangler nå at de gjør det samme med alkoholforbruket vår. Og sjekke hvor mye jeg og naboen bruker på vinmonopolet hver måned. Barnehage de luxe er Norge blitt

    Svar på denne kommentaren

  54. Morten Skogly

    Interessant problemstilling. Om du hadde spurt for to år siden ville jeg sagt tommel opp, men det har vært såpass mange saker om tillitsbrudd i det offentlige de siste årene at jeg nå er dypt skeptisk til at SSB eller andre vil gjøre en god nok jobb for å anonymisere dataene. Hvilke systemer har de på plass for å sikre at persondata ikke blir solgt av en utro tjener?

    Tillit til institusjonene er en boble som har sprukket, og det vil ta lang tid å reparere. Nordmenn har hatt en ganske naiv tro på at vi er et land med lite korrupsjon. Man skal ikke krisemaksimere men det er ekstremt viktig at det finnes kontrollmekanismer som gjør det mulig å etterspore hvem som har tilgang til informasjonen, samt varslingsmekanismer som varsler oss når aktører aksesser data, enten det er staten eller enkeltpersoner i selskap.

    Svar på denne kommentaren

  55. Niklas Didrik Hellum

    – SSB vil overvåke alt du kjøper
    – BankID vil gå over til ansiktgjenkjenning
    – Norge forlenget koronapass selv om vaksinerte smitter
    – EU krever sporing av alle biler
    – EU krever sensur av misinformasjon
    – Høyre vil opprette misinformasjons overvåkere
    – Politiet bruker mer IMSI catchere
    – Snakker du om vaksineskader blir du latterliggjort
    – Sier du at USA har provosert Russland er du for Russland
    – WHO vil ha igjennom lov som gir dem definisjonsmakt over kriser og de facto kontroll over statene.
    Skal vi bare la folkevalgte dra til World Economic Forum og bli instruert av Mastercard om hvordan vi skal ha det. Eller skal vi fortsette å la datafyren Bill Gates som gir mer penger enn alle land til WHO diktere helsepolitikk.
    Demokrati er diktatur i 2022

    Svar på denne kommentaren

  56. Absurd. Jeg skjønner ikke hvordan det ikke kan bryte med GDPR. «Vi vil anonymisere tidlig i prosessen»? Famous last Words. En ting er hacking, en annen er ansatte som får tilgang på informasjonen. Argumentene minner mest om sitater fra en totalitær stat. For å lage statistikk, trenger man et utvalg personer, ikke alle. La det være frivillig å delta, eller sett my murstein i den totalitære stat.

    Svar på denne kommentaren

  57. Retten til privatliv er nedfelt i Grunnlovens paragraf 102, og staten er satt til å «sikre eit vern om den personlege integriteten». Det er derfor underlig at man stadig må slåss for å verne ens rett til privatliv, og at motstanderen er den samme stat som nettopp skal sikre hver og en denne retten. Når informasjon om alt man kjøper, alle ens helseopplysninger, hvor man befinner seg til enhver tid, hvem man kommuniserer med digitalt og hvor man da er, og mer, i sanntid samles inn av ulike statlige enheter, da har man åpenbart  ikke et privatliv. Det meste man gjør i livet vil som regel være lovlig, men privat er det ikke om disse forslagene med flere vedtas, slik man har rett til etter Grunnloven. Mennesker som vet at noen ser alt de foretar seg, vil tenke, handle og kommunisere annerledes, og ikke like fritt. På sikt tror jeg det er til skade for det frie demokratiets utvikling, og også for den enkelte. Det er da kanskje bedre å oppheve Grunnlovens paragraf 102, så slipper vi å høre de pinlige bortforklaringene hver gang en statlig enhet vil omgå den og uthule folks rett til privatliv for å gjøre det enklere for seg selv.

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Når startet SSB å tenke på å samle inn disse dataene?

Hva jobber Lisa Reutter som?

Hvem vil SSB ha data fra?

Legg igjen en kommentar til Baard Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.