nrk.no

For pårørende kan døden bli en digital hengemyr

Kategori: Kommentar

Illustrasjon der en mobiltelefon er gravstøtte
Ditt liv på internett forsvinner ikke nødvendigvis etter at du er begravet. Illustrasjon: Alexander Slotten / NRK

Dette er en kommentar. Den bygger på skribentens egne analyser, meninger og vurderinger.

Du kan miste tilgang til alt fra verdifulle minner til viktige dokumenter og penger. Hva skjer med dine nærmestes digitale liv om de går bort?

Tidligere i år mistet jeg brått en nær kollega. Det fikk meg til å innse at selv om vi en dag går bort fysisk, så følger ikke nødvendigvis vårt digitale liv etter.

Midt i sorgen og sjokket måtte vi få oversikt over utallige digitale brukerkontoer. Mens familien forsøkte å få kontroll på Facebook og andre mer private tjenester, tok vi tak i jobb-kontoene. Det var vanskeligere enn jeg hadde sett for meg: For verken vi eller de digitale tjenestene er spesielt godt rustet til å håndtere plutselig bortgang.

Hva gjør du om du oppdager at tilgangen til familiens feriebilder gjennom en årrekke er borte, eller når en inkasso-gorilla står på døren og krever penger for en utenlandsk abonnementstjeneste som du ikke visste om?

Å rydde i noen andres digitale dødsbo lærte meg mye. Her kommer noen råd som gjør deg og dine bedre forberedt om døden skulle inntreffe.

Konvolutten

Det aller enkleste er den berømte konvolutten i skuffen. Gå gjennom de viktigste tjenestene dine og skriv ned brukernavn og passord på et ark som du legger et trygt sted der mennesker du stoler på kan finne den.

Det må ikke nødvendigvis være nærmeste familie som har tilgang, det kan være en venn eller en advokat. Og konvolutten kan godt være forseglet slik at du kan se om noen har snoket i den.

NB! Husk å skrive ut og legge ved reservekoder for tjenestene der du har aktivert tofaktor-autentisering.

Denne konvolutten er også en ekstra sikkerhet for deg selv. Om du mister tilgang til appen som gir deg tofaktor-koder kan du logge deg inn med reservekodene.

E-postkontoen

Denne er nøkkelen til mye av vårt digitale liv. Får du som etterlatt kontroll på denne er mye gjort. De fleste tjenester lar deg nullstille passordet ved hjelp av bekreftelse via epost.

Prioriter derfor å diskutere hvordan andre skal på tilgang til e-postkontoen dersom noe skjer.

NB! Tenk også gjennom hvordan du bruker e-postkontoene dine. Jeg vil på det sterkeste anbefale å ha en konto til privat korrespondanse og en annen til jobb. Jobbmailen din må i verste fall åpnes og gås gjennom av dine kolleger om du faller fra og den inneholder virksomhetskritisk informasjon.

Hverken du eller dine kolleger har lyst til at de må bla gjennom masse privat informasjon på leting etter profesjonelle avtaler du har gjort.

Grav med blomster og hvitt kors
Døden kan være et ubehagelig tema, men kan være lurt å ta en prat om for både deg selv og dine nærmeste. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Mobiltelefonen

Dette er kanskje den mest private dingsen av dem alle. Men også hyppig brukt for å hjelpe til med innlogging på forskjellige tjenester. Spesielt SMS er mye brukt som bekreftelse på steder der man bruker tofaktorautentisering.

Du må ikke nødvendigvis la etterlatte få tilgang til hele telefonen. Men om du husker å skrive ned PIN- og PUK-kode på lappen med de andre innloggingene vil det være mulig for dem som trenger det å sette SIM-kortet ditt over i en annen telefon og motta SMS-meldingene der.

Innstillinger i tjenestene

Facebook er en av våre mest brukte tjenester. Det er dumt for både etterlatte og venner om du får massevis av bursdagsgratulasjoner og korrespondanse der etter at du har gått bort.

Informasjonssidene til Google, Apple, Dropbox og Facebook har god informasjon og en del av dem ha et eget valg under innstillinger der du selv bestemmer hva som skal skje med profilen din når du faller fra. Gå gjennom de viktigste og sjekk om du kan føre opp en ekstra person som kan kontaktes eller om du har spesielle valg som skal tre i kraft om du går bort.

Bilder og digitale minner

Med mobiltelefonen som familiens fotoapparat har det blitt vanlig å la bilder vi tar bli liggende i forskjellige skytjenester som iCloud, Dropbox og Google Photos. Disse kan også etterlatte få tilgang til ved hjelp av brukernavn og passord. Men det kan også være lurt å hente ned en backup til en god gammeldags lokal disk av og til også.

En harddisk i skuffen sammen med passordkonvolutten er svært enkelt å få tak i for dine nærmeste.

Kryptovaluta

Her kan potensielt store verdier bli helt umulig å få tak i. Dersom du bruker onlinetjenester som Coinbase eller Coindirect har du løst det ved å dele passord og koder i konvolutten nevnt over.

Har du en lokal kryptolommebok eller en annen måte å ta vare på dine digitale penger bør du sjekke hvordan du kan sørge for at etterlatte kan få tilgang. For kryptovaluta er det ikke som med banken din at de etterlatte kan få tilgang ved hjelp av dødsattest og litt papirarbeid.

Kirkegård med vårblomster
Den positive utviklingen med fokus på sikkerhet de siste årene har også gjort det viktigere for oss å legge igjen en mulighet for etterlatte som skal rydde opp i våre digitale liv. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Søk hjelp om det skjærer seg

Internett er ikke nytt og fremmed lenger, så både begravelsesbyrå og advokatselskap har erfaring med de digitale utfordringene som oppstår når noen går bort. Den gratis veiledningstjenesten slettmeg.no kan også gi råd og i en vanskelig tid vil de fleste datakyndige venner mer enn gjerne stille opp og hjelpe.

Det du ikke vil dele

Til slutt kan det være verd å nevne at det også er viktig å tenke gjennom hva du ikke vil at noen skal få tilgang til. Når du nå sitter her og tenker gjennom dette er det kanskje noe du like gjerne kan slette selv først som sist?

Dessuten er det også lov å bestemme seg for at konvolutten med passord ikke bare er en, men flere. En som familien får tilgang til, en som en venn får tilgang til og kanskje en egen til advokat eller arbeidsgiver.

Om ikke annet kan du nå bruke denne saken som en unnskyldning til å ta en litt ukomfortabel men viktig prat med dine nærmeste. Spørsmålet er enkelt men vondt: Hva om en av oss dør?

42 kommentarer

    • Robert (svar til anna)

      Hei! Du kan legge den til som bokmerke i nettleseren din så du finner den igjen senere, og du kan kopiere lenken og sende den direkte til venner og familie eller dele på sosiale medier ved å lime den inn.

      Når det er sagt er jeg enig i at det burde vært lagt inn en funksjon for dette, men tenkte bare jeg skulle dele noen måter å løse problemet på.

      Mvh Robert

    • Anders (svar til anna)

      Anna: Du har vel ikke blitt SÅ avhengig av «SoMe-delingslinker» for å kunne dele noe du har lest i nettleser hvor du kan kopiere URL-en til artikkelen og så lime inn i en post, epost eller andre steder vel? Eller har vi bikket inn i en ny tidsepoke hvor alt skal være ett-klikk unna? 😛

    • Torbjørn (svar til anna)

      Mange lenker har avgått ved døden etter ein del år. Det luraste vil kanskje like godt vere å skrive ut artikkelen og leggje arket saman med konvolutten nemnd ovanfor.

    • Stig Henning Johansen (svar til anna)

      Høyre klikk, velg skriv ut, og velg Microsoft print to PDF som printer, så er du imål

    • Carl-Erik Kopseng (svar til anna)

      Alle sider på internett kan lagres (skriv ut som PDF) og deles (kopier url-en).

  1. Kjell Gjære

    Hvorfor bruker jeg ikke Digipost, Altinn etc?

    Fordi alt lukkes og stenges idet jeg dør. Bl.a. nektes en innsyn i ektefellens skatteligning. Det samme med bankkonto, ingen får noensinne se hvilke forpliktelser eller avtaler jeg har, det bare ryr inn med inkasso til etterlatte. Ingen oversikt over hva som er betalt når, ingen oversikt over rutinekrav som vil komme.
    En har eksempler på ektefelle som mister bredbåndstilknytningen til sin bolig fordi ektefellen sto som abonnent og når denne dør, legger Telenor ned tjenesten for godt.

    Fra der øyeblikk du dør har du aldri eksistert.

    Svar på denne kommentaren

    • Andreas H.O. (svar til Kjell Gjære)

      Digipost og Altinn er det då fint mogleg å få tilgang til med skifteattest – det bør ikkje bli FOR lett heller.

      Ein utvida «Altinn dødsbo» er også under arbeid for nettopp tilfeller som dette.

    • Tove Kjellerød (svar til Kjell Gjære)

      Passord er i ferd med å bli historie. Har man passord, skal de skiftes en gang i blant og konvolutten vil måtte føre et evig liv opp og ned i skuffen.
      Nå er det dessuten tommelen som gjelder i stedet for passord for å åpne. Tommelen min går ikke greit nedi en konvolutt.
      Eller det er f.eks automatisk genererte passord som bare macen kjenner.
      Gode råd går lynraskt ut på dato.

    • Stroger W (svar til Kjell Gjære)

      @Andreas H.O. Det er ikke mulig å bruke Altinn for avdøde. Men med skifteattest kan du be om å få tilsendt dokumenter fra ulike etater. Prosjektet med dødsfall og arv er dessverre på is.

    • Yngvar Hartløfsen, Norway (svar til Kjell Gjære)

      Dette er en liten kommentar til Tove Kjellerød, som skriver at passord snart er historie. Det er riktig

      Fordi vi har fått noe som heter Qu-bitmaskiner. Riktignok er det, meg bekjent, kun en slik maskin i privat eie. Den er det Alphabet (google) som eier. Den åpner nok hva som helst av passord på minutter, kanskje sekunder

  2. Veldig gode poeng med deling av privat konto og informasjon, men har ikke arbeidsgiver et ansvar om at det kontinuerlig settes opp dokumentasjon slik at om du skulle dø, si opp, eller bli forhindret i å jobbe medfører ikke det store problemer? Om arbeidsgiver må ha tilgang til informasjon fra etterlatte tror jeg det heller er en svikt fra arbeidsiver og at du ikke kan for forvente noe info

    Svar på denne kommentaren

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Jarle)

      Arbeidsgiver har absolutt et ansvar ja. Men avhengig av hvilken stilling du har hatt og hvilken type informasjon du har hatt ansvar for kan arbeidsgiver/styre be om innsyn i epost og andre kontoer ved dødsfall.

  3. Torkel Zahl

    Dette er pinadø en god artikkel. Vanligvis ville vinklingen vært at [hyl&skrik] og hva gjør myndighetene for å regulere tjenestetilbyderne. Men her er det: Hva gjør DU for å sikre deg og dine? Bevisstgjøring, ansvarliggjøring, konkrete tiltak. Oppskrift som virker hver gang. Hvis man vil.

    Svar på denne kommentaren

  4. John A. Nergård

    Hmm… Er det lov å snoke seg gjennom hele det digitale livet til noen som har avgått med døden? Dette er vel fremdeles privat informasjon? Og hvorfor skulle det være nødvendig, egentlig?

    Arveoppgjør og sånt ordner seg vel uansett, og alt småpraktisk burde vel ganske enkelt kunne løses uten denne tilgangen?

    Jeg ville vel heller ikke under noen omstendigheter anbefalt folk å dele alle innloggingsdetaljene sine med utenforstående. Det er jo nettopp mennesker som gjør det som blir utsatt for svindel og identitetstyveri.

    Svar på denne kommentaren

    • Helt enig. Å gi andre personer fri tilgang til alt jeg har av informasjon på nett er et inngrep i mitt personvern som jeg aldri hadde gått med på. Personvernet gjelder for øvrig også for avdøde og dette skaper en del problemer som også er nevnt i en annen kommentar. Pass på at telefonnummer og abonnementer er registrert på deg selv og ingen andre. Faller de bort vil du miste din tilgang. De som tilbyr disse tjeneste har må ta hensyn til avdødes personvern og kan derfor ikke overføre nummer og abonnementer som står i vedkommendes navn over på noen andre.

    • Noen scenario for dette, kan være som for eksempel sletting av sosiale medier eller andre kontoer slik at de ikke kan misbrukes av andre.

      Eller å gi samboer tilgang til tjenester som smart-hus løsninger eller andre liknende tjenester som administeres av en person.

      Mange bruker også fks iCloud for å lagre album av hendeleser, familie og lignende. Å få tilgang til dette er en vanskelig og lang prosess, spesielt for de som ikke har noen datakyndige rundt seg.

      For min del, så er slike bilder og dokumenter lagret på en lokal NAS, slik at om de vil ha tak i bilder eller lignende, så trenger de bare fysisk tilgang for å få tak i de.

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til John A. Nergård)

      Det er helt riktig. Det er derfor dette må avtales på forhånd for dem som eventuelt føler at det finnes informasjon der ute som kan gjøre ting lettere for pårørende.

      Men det er ikke slik at hvem som helst kan få tilgang til informasjonen din etter at du er død. Personvernet gjelder uansett.

    • Sissel Engvig (svar til Aud)

      Takk for at du nevnte framtidsfullmakt. Den er viktig. Jeg opplever at mange ikke kjenner til den

    • Kjell Gjære (svar til Aud)

      En bør også være klar over forskjellen på fullmakt, vedvarende fullmakt og fremtidsfullmakt.
      Vær særlig observant når en eldre blir «litt surrete» og det skrives en fullmakt slik at andre kan utføre ting på vedkommendes vegne (hente medisiner, ordne økonomi..)
      I samme øyeblikk som pasienten mister sin samstykkekompetanse, er ikke denne fullmakten lenger gyldig. Dersom det ikke også er skrevet en fremtidsfullmakt, står en helt uten noen fullmakt. Dette kan være svært uheldig, særlig ved avhending av fast eiendom.
      Egentlig burde alle vedlikeholde sin fremtidsfullmakt helt fra tenårene, ingen vet hva som kan skje en.

  5. Sven Erik Larsen

    Vil anbefale å bruke en passord manager hvor de etterlatte kan forespørre tilgang til dine passord og data, hvorav dersom du ikke nekter tilgang innen en viss tidsperiode (alt fra noen timer til flere måneder) fordi du er ute av stand til det, så blir tilgangen gitt. Døden trenger ikke være eneste alternativ her – koma, slag, hukommelsestap, brente fingeravtrykk, ødelagt iris, kidnapping, glemt hovedpassord – behovene som kan dukke opp er mange. Konvolutt/harddisk eller ikke, så er det veldig greit å ha det i skyen uansett, for hva hvis samme ulykke som forårsaker behovet i første rekke også ødelegger konvolutten/harddisken i skuffen? (f. eks. brann/flom).

    Svar på denne kommentaren

  6. John A. Nergård

    Jeg ville nok aldri hatt alle passordene mine nedskrevet i en konvolutt heller. Da du ett innbrudd unna å bli svindlet for alt du eier.

    I tillegg stiller du mye svakere ovenfor bank og forsikringsselskap fordi du har vært så lemfeldig med ivaretakelsen av din sensitive informasjon.

    Ha komplekse og forskjellige passord på alle tjenestene dine. Bruk et anerkjent passordhåndteringsverktøy.

    Bruk to-faktorinnlogging over alt hvor det er mulig.

    Og for guds skyld ikke del ett eneste passord med noen – Uansett hvem det er!

    Svar på denne kommentaren

  7. Ikke glem å dokumenter brukernavn og passord på krypterte NAS og harddisker, jeg mistet TB med familiebilder og slektsforskningsdata fordi jeg ikke fikk tilgang på dataen til min bestefar.

    Svar på denne kommentaren

  8. Jonny Kristiansen

    Du mistet meg i første 1/3 av artikkelen, da jeg fikk forelagt en rekke gjør sånn eller sånn, i tilfelle, du faller bort….
    Jeg opplever at artikkelen ville ha en langt mer attraktiv profil, hvis du hadde startet med hvordan du opplevde å hanskes med den oppgaven du beskriver i tittelen.

    Takk for at du tar opp et viktig tema!
    Min kjære og jeg kjenner hverandres koder, anbefales

    Svar på denne kommentaren

  9. Dette gjelder også «i siste fase»/alvorlig sykdom som plutselig forhindrer tale / kognisjon. Ikke så lett for pårørende å finne det kodebrevet når man ikke kan forklare hvor og ingen klarer å hjelpe med låsen på telefonen.

    Svar på denne kommentaren

  10. Det var mye jobb å avslutte en venns digitale liv, men heldigvis hadde han utskrift av alt han hadde koblet seg på. (Cccleaner, slektsforskning osv)Det er jeg glad for. Google lagrer passordene, så de var jo på maskinen. Jeg hadde og tilgang til mobil, og e post. Mye jobb! Det holder å ha tilgang til mobil og pc, og der skifter man ikke passord så ofte. Touch id kan da slås av. Savnet mest en som kunne hjelpe med alt mulig annet ved dødsfallet. Det er mye administrasjon, og dårlige veiledere for hvor man skal begynne..

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Mariero (svar til Carl-Erik Kopseng)

      Disclaimer: Jeg jobber i Justify.

      Dette med digital arv er et tema vi har jobbet aktivt med i flere år. Da med utgangspunkt i at vi hjelper kunder opprette testament som en fullverdig advokattjeneste. Det har ikke vært vanlig å håndtere «digitale eiendeler» i testament tidligere, så vi har gått opp mange av problemstillingene knyttet til dette.

      Nå begynner større aktører som Apple å komme med «digital legacy» funksjoner, som gjør deler av jobben noe enklere å forholde seg til. Men disse funksjonene forutsetter dessverre at man til enhver tid har opprettet en form for kontoarving hos alle aktører man benytter for digitale tjenester. Som neppe kan forventes at alle har oppdatert når man dør.

      Så er det per i dag kun et fåtall aktører som har denne funksjonen i det hele tatt.

      Veldig bra at NRK tar opp dette! Vi bidrar gjerne med vår innsikt i temaet, både juridisk og teknisk.

      Ellers har arbeidsgruppen for digital dødsboløsning gjort et godt stykke arbeid med å belyse problemstillinger knyttet til dødsfall.
      (regjeringen.no/no/aktuelt/vil-endre-arveloven-for-a-muliggjore-digitalt-skifte-av-dodsbo/id2905625/)

  11. Her synes jeg det er synd at man ikke nevner den norske tjenesten Justify som lar deg sette opp et gyldig digitalt testamente. De håndterer mye av problematikken for deg. Kanskje Beta kan se på denne senere og hva som eventuelt er problematisk/hull i tjenesten?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Sven Erik Larsen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.