nrk.no

Nerdens seks råd for å spare strøm

Kategori: Kommentar

Strømmåler, vifte som renses, kjøleribbe med støv og smarte plugger
Noen strømsparetips er veldig kjedelige, noen gir datamaskinen din høyere ytelse og noen lar deg leke med programmering av apparatene dine. Fotomontasje: Eirik Solheim / NRKbeta

Dette er en kommentar. Den bygger på skribentens egne analyser, meninger og vurderinger.

Strømprisene er rekordhøye og media er fulle av tips om hvordan du kan spare strøm. Men det er ikke alt som er like enkelt å gjennomføre for en vanlig forbruker. Etter 15 år med smarte dingser og full oversikt over strømforbruk har jeg noen konkrete og gjennomførbare råd.

1. Støv er en fiende

De fleste apparat som skal spre varme eller kvitte seg med varme blir mye mindre effektive dersom de er fulle av støv. Så nå er det på tide å gjøre de kjedelige støvtørkejobbene som du ellers styrer unna.

NB! Når du renser elektriske apparat skal du alltid slå dem av og ta ut kontakten mens jobben pågår.

Bilde av kjøleribber med masse støv og kjøleribber uten støv
Før og etter. En liten runde med støvsuger og klut bak kjøleskapet øker effektiviteten. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Dra frem kjøl og frys og bruk forsiktig støvsuger og støvklut for å rense kjøleribbene bakpå. Kjøleskapet jobber hele døgnet med å kvitte seg med varme. Dersom det er mye støv på og rundt der luften skal strømme forbi blir skapet mindre effektivt og bruker mer strøm.

Det samme gjelder datamaskiner med vifter. De prøver å kvitte seg med varme, og støv gjør den jobben vanskeligere. Blås dem rene. Stasjonære spillmaskiner er som oftest laget slik at de skal kunne åpnes og renses.

Bonus: det er godt mulig du får både høyere ytelse og mindre støy fra datamaskinen din.

kjølevifte med masse støv på og kjølevifte som blir renset
For stasjonære datamaskiner er det ofte enkelt å komme til vifter og kjøleribber. Dersom vifter kan tas helt av er det greit å bruke støvklut. Inne i maskinen og på kjøleribber bør du blåse rent med luft. En klut vil kunne skape statisk elektrisitet som kan skade maskinen. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Og når du er igang kan du også sjekke tørketrommelen, selv om du helst skal unngå å bruke den i disse dager. Har du en såkalt kondenstørketrommel, altså en som ikke blåser varm og fuktig luft rett ut i et avtrekk så har den også ganske avanserte luftsirkuleringssystemer. Sjekk bruksanvisningen og finn ut hvordan du kan få støv ut av den.

Ovner og radiatorer blir også mindre effektive dersom de isoleres av masse støv. Så ta likegodt den jobben også. Forsiktig støvklut og støvsuger på alle ovner.

2. Bruk strøm når den er billigst

Dette har det vært mye snakk om fra flere eksperter de siste månedene. Men det er vanskelig å se nøyaktig hva du kan flytte på av strømkrevende aktiviteter.

Brannvesenet fraråder generelt å kjøre strømkrevende apparat om natten mens du sover.

Men noe kan du gjøre. Strømprisen varierer gjennom døgnet. Generelt er strømprisen lavest midt på natten og midt på dagen. Prisene er gjerne høyest i morgentimene mellom 06:00 og 09:00 samt på ettermiddagen fra 16:00 til 20:00.

Skjermbilde som viser kurve med strømpris og søyler med forbruk
Skjermbilde fra strømleverandør. Prisen er høyest rundt klokken 09:00 og 17:00. Søylene viser mitt eget forbruk den dagen. Jeg har klart å treffe med mine topper litt før og rett etter at prisen var høyest.

Om du dusjer sent på kvelden vil varmtvannstanken slå inn om kvelden/natten og varme opp vannet igjen ved hjelp av den rimelige nattestrømmen.

Nå når mange har hjemmekontor kan du eventuelt kjøre vask- og oppvaskmaskin midt på dagen og dersom du har dedikert ladeuttak til elbil er det OK å lade den om natten.

3. Skaff deg kunnskap

Du kan bli mer effektiv med sparingen dersom du vet mer om hva de forskjellige apparatene dine trekker av strøm. Sjekk nøye hvor mye informasjon du kan få hos din strømleverandør. Enkelte strømleverandører tilbyr egne apper der du kan se både priser og forbruk detaljert gjennom døgnet.

Måler som viser hvor mye strøm brødristeren trekker
Med en enkel og rimelig strøm-måler kan du lære mer om hvilket forbruk de forskjellige dingsene har. Brødristeren her trekker 1154 watt når den er i bruk. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Du kan også kjøpe en rimelig liten veggadapter som du setter mellom kontakten i veggen og selve apparatet du vil måle. Den kan du flytte rundt og lære deg litt mer om hvor mye strøm for eksempel kjøleskap, TV, lamper og ladere egentlig trekker. Jo mer du vet om forbruket ditt jo enklere blir det å legge en strategi for sparing.

Når du ser at brødristeren trekker over 1000 watt, mens LED-pæren i leselampen bare trekker fem, så kan du heller droppe å riste brød, men beholde leselampen på når du koser deg med en bok.

4. Bruk smarte styringsenheter

Automatisk styring av lys og varme kan hjelpe deg til å unngå unødvendig forbruk. Nye elektriske panelovner kommer gjerne med innebygget mulighet for avansert styring og automatikk. Da kan du sette opp automatisk senking av temperatur basert på når du er hjemme og når du er i de forskjellige rommene dine.

Men du trenger ikke å bytte ovnene du allerede har.

Forskjellige adaptere som kan styre apparater
Et utvalg smarte kontakter som lar deg styre det tilkoblede apparatet. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Har du en gammel oppvarmingsovn uten automatikk kan en smart kontakt være nyttig. De gjør at du kan styre apparatene basert på tid og temperatur. Disse kontaktene plasseres mellom støpselet og apparatet.

Mange av disse enhetene måler også forbruket til apparatet du har koblet til. Det er nyttig for å kunne lære enda mer om forbruk gjennom døgnet.

5. Senk temperaturen

Ja, til og med vi nerder skjønner at dette er det mest effektive du kan gjøre. Veldig kjedelig, men du klarer deg fint med litt lavere temperatur inne.

Det som mange likevel glemmer å nevne er at vi ikke har lyst å gå rundt å fryse. Så om du senker temperaturen hjemme så husk at tøfler og tykk genser er din beste venn. Pass spesielt på at du ikke blir kald på beina. Dersom du kler på deg litt mer kan du fint senke temperaturen i boligen din med et par grader.

Bilde av sofa med pledd og pute
Du trenger ikke å fryse selv om du senker innetemperaturen. Legg frem noen pledd og ta på deg litt mer klær. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Og husk at du blir fortere kald når du sitter i ro. Bruk fingerhansker når du sitter og gamer og legg gjerne noen ekstra tepper eller gjestedyner i sofaen i stuen. Det er fint både for deg og gjestene dine når dere skal kose dere foran spillkonsollen.

Har du rom i boligen som du ikke bruker kan du senke temperaturen ekstra mye i dem. Da kan det også lønne seg å legge inn tetningslister i dørene til de rommene som er ekstra kalde.

6. Ikke bruk strømkrevende apparater unødig

Stort sett alt som skal varme opp mat, vann eller luft er strømkrevende. Ta frem tørkestativet og la tørketrommelen være skrudd av nå når strømmen er dyr.

Tørketrommel og tørkestativ
Tørketrommelen bruker mye strøm, så bruk den minst mulig når strømmen er dyr. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Kjør klesvaskemaskinen sjeldnere, fyll den helt og vask på litt lavere temperatur enn du pleier.

Kopp med vann og litt av en gryte ved siden av
Bruk gjerne koppen du skal drikke av som målebeger når du skal koke opp vann. Da slipper du å varme opp mer enn nødvendig. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Når du skal varme opp tevann eller mat så er det mest økonomisk om du bare varmer opp akkurat det du trenger. Og hell varme drikker over i thermos i stedet for å la kaffetrakter eller tekanne stå på i timesvis.

Oppvaskmaskin der ECO-programmet er valgt
Sjekk om noen av apparatene dine har egne spareprogram. Det lønner seg å bruke slike program når strømmen er dyr. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Du kan bidra
Vi er stolte av kommentarfeltet på NRKbeta, så legg gjerne inn ditt beste tips her!

59 kommentarer

  1. Til punkt 2: Gjør til vane å slå opp strømprisen for neste dag på NordPool (https://www.nordpoolgroup.com/Market-data1/Dayahead/Area-Prices/NO/Hourly/?view=chart). Tommelfingerregler om når prisen er høy eller lav stemmer slett ikke alltid. På Østlandet var det ingen periode med høyere pris verken i går eller forgårs; prisen var så å si flat hele døgnet. I dag var det en topp fra kl. 07:00 til 10:00, men fra 11:00 er det så å si flatt fram til midnatt.

    Svar på denne kommentaren

    • Ronny Marvin Lange (svar til keal)

      Absolutt all strøm som brukes blir omdannet til varmeenergi.Det som ikke blir til oppvarming er varmtvann fra dusj,vaskemaskin og annet varmt vann som helles ut i sluket.Jeg bruker badekaret uten å tenke på strømforbruk ,jeg tapper ikke ut vannet før det har romstemperatur da varmer jeg opp badet

  2. Mathias Haugsbø

    Husk at om man bruker strøm til oppvarming for eksempel med panelovner og varmekabler så er sparer man 0 KWh på disse tiltakene.
    Eneste som hjelper er å sette ned temperatur og redusere bruk av maskiner som slipper varmen ut i avløpet som klesmaskin og oppvaskmaskin.
    – Mengden strøm som kreves for å holde temperaturen i bolig er fortsatt nøyaktig den samme.

    Kan selvfølgelig spare penger på å flytte forbruk til andre tidspunkt, men da sparer man ikke strøm.

    Svar på denne kommentaren

    • Eirik Leknes (svar til Mathias Haugsbø)

      Argumentet ditt antar at varme er varme. Det stemmer jo ikke. Det er først og fremst fra golvet og 1.5 meter opp du trenger varmen. Varme inni pcen, i taket ved lyspærene, borte ved kaffetrakteren lengst borte på kjøkkenbenken og bak kjøleskapet hjelper lite når du fryser på føttene ved stuebordet. Et hjem er ikkje et laboratorie, derfor har det noe å si.

    • (Svar til Eirik Leknes) varme brer seg ut, og varme stiger også. Har du ofte kommet bort til kaffetrakteren en time etter at du traktet kaffe og tenkt «jøss, her var det varmt»?

      Selv varme i PC og bak kjøleskap bres ut i rommet ganske effektivt. Om den ikke gjør det, oppstår det raskt brann, eller PC-en slår seg av. Så selv om det kanskje er varmere inne i PC-kabinetet, er det en kontinuerlig flyt av varme ut av kabinettet. Når du slår av PC-en vil den siste restvarmen også fordeles ut i rommet. Hurra for entropi.

    • Takk for at du skriver dette. Jeg holder på å bli gal av å se ukebladsjournalistene forsøke seg på fysikk i disse dager. Jeg hadde virkelig håpet på mer fra ellers flinke NRK Beta, men denne saken er bare hårreisende.

  3. Tips 7: Ha sansen for proporsjoner.

    Hvis en 1000 W brødrister bruker et halvt minutt på to skiver, kan du riste 240 skiver med en kilowatt-time strøm. Det er så godt som ingenting per skive. Dessuten vil hele forbruket komme rommet til gode som oppvarming.

    Å koke opp en liter vann krever en tidels kWt. Østlands-spotpris på strømmen er i øyeblikket 15,2 øre for 0,1 kWt, pluss moms og avgifter. Det holder til minst 4-5 tekopper, og 4-5 teposer koster 6-12 kroner, avhengig av kvalitet. Det er ikke å koke opp tevannet som ruinerer deg!

    Svar på denne kommentaren

    • oppgitt (svar til keal)

      Nettopp! Slike «råd» serveres daglig av ukebladsjournalistene som utgjør de norske riksmedier, men jeg hadde forventet litt mer av NRK Beta. Dette er tragisk.

    • Kunne ikke vært mer enig. Alle snakker om grådige toppsjefer i private foretak, men nesten ingen snakker om grådigpelsene på Stortinget/i staten. Her lever vi tross alt i ett land med kulde og vinter store deler av året. Man bør kunne ha komfortabel temperatur inne i et av verdens såkalt rikeste land.

    • Kunne ikke vært mer enig. Alle snakker om grådige toppsjefer i private foretak, men nesten ingen snakker om grådigpelsene på Stortinget/i staten. Her lever vi tross alt i ett land med kulde og vinter store deler av året. Man bør kunne ha komfortabel temperatur inne i et av verdens såkalt rikeste land.

    • Vi behøver ikke trekke ting ut i ekstremiteter (selv om artikkelen er med på å antyde det…).

      Vi har de siste par tiårene begynt å betrakte det som en særnorsk mennekserett å gå rundt i T-skjorte, og kanskje barfotet, uansett hvilken fimbulvinter vi har utendørs. Jeg er gammel nok til å huske at vi i barneskolen satt med ullgenser på innendørs. Ingen gjør det i dag!

      I hvert klasserom på min barneskole hang det termometere med markering ved 16°C for rom der man drev fysisk aktivitet som gym eller sløyd, og 19°C for stillesittende aktivitet. Rett nok så vi på det som «gammeldags», men fortsatt kledde vi oss etter årstiden. Vi hadde stadig «vinterdyne» i senga. Vi visste hva et ullteppe var for noe.

      Det gikk forsåvidt greit! Tøfler er helt fint, om du ikke har varme i golvet. Å tulle seg inn i et pledd i sofaen kan være koselig. Om jeg i dag kommer til ei vinterkald hytte, og kjenner den friske vinterlufta i nesa før vedovnen har fått opp temperaturen, men jeg fryser ikke, inni ullteppet, så er det helt fint!

      Selv hjemme (og spesielt på ei fjellhytte) er det å gå til sengs i et kjølig soverom, der det tar noen minutter før det har blitt lunt under dyna en del av ritualet. Å kjenne at varmen kommer er en helt annen opplevelse enn at varmen bare er der.

      Det er kanskje et spørsmål om å forholde seg til varme og kulde, som jeg elsker å gjøre – jeg elsker bitende frostvind, jeg elsker glohete badstuer – eller å ønske seg en tilstand der du overhodet ikke tenker på temperaturen, bare den er slik den alltid er. Da fratar man seg selv mange opplevelser.

  4. Dette var dessverre blandede drops.

    1) Støv gjør kjøleskap og datamaskiner mindre effektive, men den ekstra energien blir nettopp varme. Så dette blir strømsparende tiltak som bedre egner seg til sommeren. Strømmen man bruker for mye varmer bare opp rommene de står i. Verst av alt er påstanden om at støv gjør ovner mindre effektive. Dette er feil. Mengden strøm man putter i absolutt alle type ovner er mengden varme man får ut. Kun varmeutvekslere som varmepumpe har ikke et 1:1-forhold. Hold likevel støv borte fra datamaskiner, kjøleskap og ovner for brannsikkerheten.

    2) Strøm varierer mye i når den er billigst, så husk å sjekke faktisk pris for dagen. Noen ganger er den dyrest midt på dagen.

    3) Skaff deg også kunnskap på effekt mot forbruk. Effekt måles i W og forbruk i Wh (oftest i kWh). Om brødristeren bruker 1000 watt i to minutter er det 33Wh eller 0,033kWh. Om du leser en bok i 5W LED-lys i en time, så er dette 0,005kWh. Ja, det er mindre, men ikke dropp å riste brød. Det koster deg 6,6 øre å riste to skiver brød, og det med en spotpris på 200øre/kWh. Selv om du rister brød hver dag, så koster dette deg 2 kr per måned, selv med dyr strøm. LED-pæra ville kostet deg 3,6kr å ha på 12 timer hver dag. I en regning på mange tusen kroner er dette ikke steder å spare. Kanskje heller kjøp ovnsspray og rengjør stekeovnen på den kjedelige måten fremfor å kjøre pyrolyse. Men selv dette er noe som kan diskuteres.

    For dersom du kun har panelovner hos deg, så vil pyrolyse ikke bidra til økt stor økning i forbruket. Det du taper er dersom det blir varmere enn du ønsker, for da er det større varmetap ut av huset enn ved lavere temperatur. Dersom du har varmepumpe, vil det derimot være mer bortkastet energi.

    Spare strøm er overraskende enkelt:
    1) Senk temperaturen om du klarer
    2) Ha det kaldt om natta, enten gjennom automatisk styring av ovner, eller bare slå dem av.
    3) Tidsstyring av varmekabler – kanskje badet ikke trenger stå varmt på natta eller midt på dagen.

    Varm opp fornuftig og effektivt. Det er oppvarming som koster. Ha det kun varmt når det trengs, og der det trengs. Da kan du enkelt redusere regninga med 30% (om du kunne prøvd samme måned med samme pris og vær en gang til), om ikke mer. Da kan du riste brød med god samvittighet, og da vet du at LED-lys ikke står for mye av forbruket hjemme. Også er det selvfølgelig alltid bra å ikke kjøre oppvaskmaskiner eller vaskemaskiner unødvendig ofte, men husk at oppvaskmaskinen din er mye mer energieffektiv på å vaske opp enn det du er. Så kjør heller oppvaskmaskinen to ganger, enn å vaske opp deler av oppvasken for hånd fordi du trenger den dagen etterpå.

    Svar på denne kommentaren

    • Hans-Terje (svar til Tomas)

      Jeg skrudde ned varmekablene på lilledoen vår til 15 grader og lukket døren. Sparte litt strøm.

      Etter en ukes tid så hadde jeg ikke varmtvann gitt. Ja, badet ligger mot yttervegg og varmtvannsrøret hadde fryst.

      Gikk bra (tror/håper jeg) etter litt stormfyring på badet, men folk må være forsiktige når det er svinkaldt ute med å skru ned for mye. Pass på hvor rørene er.

    • Tomas (svar til Tomas)

      Jøss, 15 grader var lavt. Hørtes ut som frostutsatte rør. Det er jo vanlig med frostbeskyttelse på varmekabler på 10 grader. Men ja, man må tenke på hva som går hvor. Selv har jeg et bad som holder 15 grader, og da sparer man mye strøm mot å holde 25 grader i gulvet.

  5. Silje Karine Moe

    Varmt vann er noe av det som er
    dyrest.

    Her i huset har vi en 3 minutters
    regel på dusjing, og vannet blir
    skrudd av mens vi vasker oss med såpe
    og sjampo.

    Oppvasken skylles med kaldt vann før
    den settes i maskinen, og maskinen går
    kun seint om kvelden.

    Varmtvannsberederen har fått en rimelig
    timer (Claes Ohlson/Jula), som er på
    mellom klokken 01.00 og 06.00 om
    natten. Dette passer vårt forbruk, men
    sjekk at vannet er skikkelig varmt
    igjen om morgenen sånn at der ikke blir
    bakterier i vannet! Hvis vannet ikke har
    blitt skikkelig varmt, må berederen ha
    mer tid til oppvarming.

    Vi har også en strømleverandør som
    har egen app hvor vi kan følge med på
    prisene time for time. At prisene er
    høyest om morgenen og ettermiddagen
    er en regel med unntak, så det kan
    være lurt å følge med selv. Når
    prisene er veldig høye, skrur vi av
    så mye som mulig.

    Dette er enkle grep som vi sparer
    mye penger på!

    Svar på denne kommentaren

    • Bjarte Skintveit (svar til Silje Karine Moe)

      Vi skrur også av varmtvannstanken om dagen, men gjør dette manuelt fra sikringskapet. Fordelen er at vi kan bruke varmt vann og dusje hele dagen og vente til å varme opp vannet til det er billig om natta. Vi er bare to i husholdningen og det går fint at begge dusjer om dagen – vannet er kokvarmt om kvelden likevel.
      Vær obs på at det skal være fast installasjon når VVB er over 1500 W. Skal en ha timer på VVB så må en få en elektriker til å koble på kontaktor med timer – ikke bruke stikkontakt og billig tidsur.

    • Nyinstallasjon av VVB skal være fastinstallasjon, men om du har en VVB som sitter i stikkontakt er du ikke pålagt å endre. Derfor kan du også bruke noe mellom kontakt og støpsel, men pass på at den tåler lasten VVB trekker. Også greit å ikke bruke det billigste her, eller påse i det minste at tidsuret har sikring som ryker om den blir overbelastet. Men utenom dette syns jeg det er forsvarlig.

  6. Varmt vann inneholder store mengder energi. Her er to tips:
    1. Har man varmet opp vann i tekoker, på komfyren eller ved håndvasking av klær, er det lurt å la vannet stå til det er avkjølt før man heller det ut.
    2. Legger man en plate oppå dusjkabinettet, f.eks. av akryl, bruker man lavere temperatur på dusjvannet fordi varmen holder seg inne i kabinettet. Noen har lurt på om man får «puste inni der» – det er ikke noe problem etter min erfaring.

    Svar på denne kommentaren

    • keal (svar til Lise)

      Det var dette med proporsjoner. Koker du opp en liter vann, koster det 1/10 kWt. Bruker du bare halvdelen og heller ut resten, utgjør det 1/20 kWt. Det utgjør ikke noen stor formue.

      Med trønder-priser betyr det i øyeblikket at jeg tømmer en snau øre ut i kloakken. På Østlandet er det snakk om 7-8 øre akkurat nå.

      Naturligvis har vi dette med alle monnene som drar både hitover og ditover. Men da bør vi tenke likedan i forhold til prisen på vannet (som er mye høyere enn de fleste er klar over!), på teposen og på at vi også kan spare 1/20 kWt ved å slå av en 2000 W varmeovn i 90 sekunder.

  7. Si meg, hvordan i alle dager tenker forfatter at fjerning av støvet i punkt 1 *sparer strøm*? Det er selvfølgelig riktig at en støvete varmeutveksler er dårligere til å distribuere ut varmen, men så lenge ikke kjøleskapet ditt overoppheter på innsiden, så vet du jo inderlig vel at det klarer å flytte varmen fra innsiden til utsiden!

    Om den gjør dette raskt eller sakte, har ingenting å si (så lenge den klarer å gjøre tilstrekkelig i det hele tatt). Ja, kompressoren må jobbe hardere (eller over lengre tid) hvis varmeutveksleren er dekket i støv, og det vil si at kompressoren bruker mer elektrisk energi. Men hva skjer med den energien? Jo, den ender opp med varmeforflytning (oppgaven) og tap. Og hva tapes energi som? Varme! Her er altså ingenting å spare. Så lenge ikke kjøleskapet ditt har kompressor som står utenfor huset.

    Dette blir nok en artikkel fra NRK som bare bygger opp under folks fysikkforvirring.

    Svar på denne kommentaren

    • oppgitt (svar til oppgitt)

      Det samme gjelder punktene om matlaging. Hva i alle dager er dette for noe?! Matlaging krever energi, fordi matlaging gjerne involverer oppvarming av mat. Så lenge du uansett må varme boligen din elektrisk, TAPER DU INGENTING på å lage mat (så lenge du ikke gjør det utendørs, eller må lufte mye som følge av matlagingen).

      Dette blir for dumt.

    • Det kunne vært en gyldig argumentasjon om det var en erklært forutsetning at boligen varmes opp med varmpepumpe. Hadde du brukt den «tapte» elektriske energien til istedet å drive en VP, kunne du fått 3-4 ganger så mye varme fra samme strømforbruk.

      Denne forutsetningen er ikke uttalt. Så lenge boligen varmes med direktevirkenede elektriske ovner, fungerer en gjenstoppet PC eller kjøleskaps-radiator på samme måte som en panelovn.

      Det forutsetter selvsagt at du får varmen der du trenger den. Jeg har ingen oppvarming av kjøkkenet: Det er kanskje litt kjølig før jeg begynner matlaging, men blir varmt nok før jeg er ferdig. Når jeg ved kummen og skrubber rent de ting som ikke går i oppvaskmaskinen fryser jeg definitivt ikke! Og generelt: Får jeg varmen gjennom golvet, kan romtemperaturen reduseres med 3-4 grader. Jeg vår ikke varmen verken fra kjøleskapet eller PCen ned i golvet. Så selv om det blir varme, er ikke utbyttet av denne varmen så god som den kunne være.

      Likevel er det helt klart at massevis av det vi tenker på som «tap» ikke går helt tapt, selv om det ikke utnyttes på aller best tenkelige måte.

      Skulle likt å sett et overslag over hvor mange kWt varme som kan strømme ut av hoveddøra når det er tjue minus ute og døra står vidåpen i to minutter mens vi følger med på at bestemor og bestefar får stablet seg inn i bilen og vi får vinket dem av gårde. Det utgjør nok ganske mye mer enn det vi får igjen ved å støvsuge kjøleskap og PC!

  8. Gardiner. Helst litt tykke, men tynne hjelper de og.

    Det er kanskje ikke så nerdete, men det fungerer. Trekk de for om kvelden, og fra om morgenen når du står opp. Det er viktig å ta de fra en gang i døgnet, kondens på vindu får karmen til å råtne.

    Gardiner kan brukes forran dører, mellom rom, eller til å dele opp store åpne arealer. Så kan du ha det varmt der du er aktiv, og kaldt i gangen.

    Om du ikke har lov/lyst til å skru i tak/vegger er dusjstang som står i press bra gardinstang, men da bør du ikke ha de tyngste gardinene.

    Svar på denne kommentaren

    • Cecilie, helt enig. Det beste er å ha to gardinsett; et ‘gjennomsiktig’ som brukes hele året. Det andre settet er en ‘skikkelig tjukk’ type som henges opp om vinteren ‘utenpå de andre. Ganske likt som du ser på hotell. Vintergardinene ‘stopper kulda’ (og hindrer innsyn),

      Jeg hadde en gang et slikt ‘opplegg’ i en leilighet i Sør_Korea. I rommet var temperaturen okei, mellom vindu og gardin var temperaturen 10 grader lavere!

  9. Jeg følger noen enkle regler

    Matlaging begynner litt etter halvtimen – si kvart på. Da kan den vare til kvart over. Da blir ‘toppen’ fordelt på to timer, og du tipper ikke over til neste energitrinn.

    Steng av rom som ikke trenger å være i bruk når det er kaldt. Har du ikke den muligheten, så lag den. (jeg bodde en gang på badet i hybelen da det var svinkaldt – badekaret var seng, radio og termos var det jeg trengte. Greit i ‘nøden’)

    Så husker jeg ei påske for mange år siden. Vertinna på Trollheimshytta sa at gjengen kunne bruke dusjen i kjelleren – betjenninga var ferdig. Da laget vi regelen: inn under strålen – bli våt – flytt deg bort – vask med såpe – skyll av såpa – kom deg ut fra dusjrommet og tørk deg der. Bli våt og skylling gikk om en annen. Alle fikk vann med grei temperatur.

    Svar på denne kommentaren

    • For det første: Du holder fortsatt koken, over to uker etter at de nye tariffene ble innført? La oss se om du er like ivrig på det i januar 2023 🙂

      For det andre: Du har ikke mye kontroll over når for eksempel VV-bereder slår seg inn, og legger seg på toppen av det forbruket du har kontroll over. Du bør sjekke en gang imellom på elhub.no om du har uforvarende krysset grensa. Har du det, kan du slappe av resten av måneden og lage middag når det passer hungeren best, ikke strøm-måleren.

  10. Det flommer over av tips på hvordan spare strøm. Jeg bruker nå ca 8kwh i døgnet i leiligheten. Det eneste som er kontinuerlig er frys/kjøl på 4kwh. All varme er skrudd av. Det er kaldt og utrivelig men hva skal man gjøre for å overleve. Om jeg er forbannet vel…Jeg håper inderlig at det norske folk våkner opp og innser at vår folkevalgte uansett hvem som er i posisjon/ opposisjon ikke kommer til å ta tak i dette. Det eneste de forstår er den dagen de får avskjed på på et blankt papir. Man kan lese artikler i det uendelige og det bare illustrerer hvor tonedøve og uten bakkekontakt våre folkevalgte er. Noen eksempler uten intensjon å henge ut et enkelt parti/ person, men nå er det de som sitter i posisjon. Nettavisen: «Støre: Dette var inntekter vi ikke hadde forutsett tidligere. Det er en litt teknisk sak, men det er grunnen til at vi kunne få inn punkter fra vårt program og vår hundredagersplan» om økte strømintekter.
    En litt teknisk sak??
    Nettavisen: Sve fra Frp(oposisjon vet) » det som røveri at staten tjener penger på høye strømpriser.»
    At strømprisene skulle øke kommer visst helt overraskende på alle???
    Tilsvar fra vår finansminister: » Frp er strømkablenes mor. De endret loven og bygget utenlandskabler på sin vakt. Det er politikken Frp sammen med Høyre har hørt som har brakt oss hit.»
    Og her forsetter pekeleken. Det er alle dere som sitter inne på tinget som har dette ansvaret. Punktum! Dere har sørget for at vi er i denne situasjonen. Fiks det! Det er oss dere jobber for! Strøm er og blir et primærbehov. Det åpenbart at det ikke er forstått.
    Og eksemplene kunne fortsatt i det uendelige.

    Svar på denne kommentaren

    • keal (svar til Dan)

      Hadde vi ikke konkurranseutsatt elkraften ville vi ikke vært i denne situasjonen. Men det var det vi valgte! You asked for it, you got it. Det er ikke politikerne som bestemmer strømprisen – det er markedet. Slik vi ønsket.

      Det akkurat det samme markedet som sørget for at spotprisen knapt beveget seg over 10 øre/kWt hele sommeren 2020 og langt utover høsten. Det er konkurransen og markedsutsettingen som gjør at vi i Midt-Norge de siste tre dagene pluss i morgen har spotpriser fra 10 til 18-19 øre/kWt.

      Når vi nå en gang har valgt at vi vil kunne kjøpe billig europeisk støm når konkurranseutsatt europeisk strøm er billig, må vi også være forberedt på den andre siden: Når konkurransen presser prisene opp, da må vi betale høyere pris. Det er ikke mulig å slå konkurranseutsetting av og på etter som hva som passer oss i øyblikket.

      Jeg har ikke lagt merke til noen protester mot konkurranse-markedet i perioder der kraft-prisene har blitt presset ned av det europeiske kraftmarkedet. Det er først fra forvinteren i år at det overhodet har kommet opp antydninger av at mange ønsker en kommunisktisk-aktig nasjonalisering av kraft-produksjonen, der Staten tar over det meste. Pussig nok ser jeg ofte disse kravene om at staten skal ta ansvaret i betydelig grad være samrørt med andre argumenter som slett ikke peker i samme retning – vi ønsker nærmest en kommunistisk maktovertagelse på elkraft-området, men bare der.

      Det er ikke noe krav om nasjonalisering og statsstyring på noen andre felter. Men kanskje det kommer: Hvis prisen på epler går opp, får vi kanskje se et krav om at myndighetene må ta over all epledyrking. Eller hvis prisen på Cola går markert opp vil vi kreve at nå må myndighetene gripe inn og ta ansvaret for at folk skal få billigere Cola. Eller kanskje propangass til sommerens camping-ferie. Eller charterturer til syden. Eller …

  11. Seriøst NRK? Kan dere ikke fokusere på hva som forårsaker denne krisen og hva politikerne våre har tenkte å gjøre med det… det er jo fordummende det dere serverer. Dere gjør svært lite for å avdekke mekanismene, energiloven, kablene og utfordre politikere på annet enn strømpakker! Det holder ikke som ledende nyhetsmedium…

    Svar på denne kommentaren

    • Er ikke den viktigste årsaken at Det Norske Folket har en klokkertro på at Fri Konkurranse ™ gir Lavere Priser ™ ?

      Slik har det vært i mange år. Det er det som gir Midt-Norge spotpriser på 10 øre/kWt natt til i går, og som ga hele Norge enda lavere priser hele sommeren 2020 og langt utover høsten.

      Skal vi gjøre noe med det, i varig forstand, må Folket reise seg og kreve en kommunisme-stil nasjonalisering av norsk elkraft. Si farvel til fri konkurranse på kraftmarkedet.

      Hvis det er det vi vil, bør vi starte en folkebevegelse: Nei til fri konkurranse! Vi krever å få betale «norsk» pris, også når stømmen i utlandet koster en brøkdel! Vi krever å få isolere oss: Hvis våre vannmagasiner går tomme, da skal vi klare oss selv – vi har masse tilgang på ved her i landet.

      Dessuten har vi masse gass! Hvis vi bare stenger gassrørene til Europa kommer vi til å ha så mye gass at prisen vil falle som en stein, og vi kan bruke gass både til bolig-oppvarming og til varmtvann, for en slikk og ingenting. Bare vi stenger rørene til utlandet.

  12. Til alle som kommenterer at mange av tipsene er udugelige siden energien uansett går til oppvarming: det kommer jo an på hvordan leiligheten/huset ellers er oppvarmet! Hvis hen har varmepumpe er det mye mer effektivt å la den ta seg av oppvarmingen, enn kjøleskapet eller brødristeren!

    Og hvis man ikke har varmepumpe er jo det et tips å vurdere, men kanskje ikke noe man rekker å installere før det begynner å bli varmere.

    Svar på denne kommentaren

    • oppgitt (svar til Bjørn)

      Men så står det ikke et eneste ord om varmepumpe i artikkelen. Hadde forfatter kvalifisert de idiotiske utsagnene med en antagelse om for eksempel varmepumpe, ville jeg lagt fra meg høygaffelen min.

      All den tid det er tilfelle at (1) han ikke gjør det, og (2) de fleste boliger ikke har varmepumpe, så er kritikken på sin plass.

  13. Det store problemet med bad på 15 grader er at det dogger noe så reit forj… når du tar deg en varm dusj…

    (Jeg opplever det iblant fordi termostaten har sviktet, så jeg regulerer temperaturen med på/av-bryter, og det hender jeg glemmer å slå på!)

    Svar på denne kommentaren

    • Tomas (svar til keal)

      Det er verdt å investere i termostat med enten smarthjemsrilknytning eller bare ukeskalender i så fall 🙂

  14. Eldre rekkehus, ca 110 m2 Oslo: Naboen havnet på nesten kr 10.000.- forrige måned mens vi havnet på i underkant av kr 1.900.- Våre løsninger:
    Fyrer med ved når prisen på strøm er høy, lukker spjeldet og sparer på forbruket, men varmen rekker lengre.. alt av reklame og emballasje suppleres her..
    Har satt timer på berederen, vannet varmes kun på natten Senket temperaturen til mellom 15 og 18 grader, har dag/ natt senk på varmekabler. ( elko termostat )
    Vaskemaskin og oppvask er satt på egen timer eller utsatt oppstart og brukes kun på natten.. klær tørkes kun på stativ.
    Koster / mopper gulvene istedenfor å støvsuge ofte..
    Følger tett på timepriser, er de for høye slår vi av alle varmekabler. Vann varmes kun i rett mengde..
    Ullsokker og genser er på inne.
    Absolutt ikke optimalt, men som en konsekvens av at våre folkevalgte velger å tenke på inntjening istedenfor innbyggerne.. De sitter uansett trygt på sine høye troner, godt avlønnet og pakket inn i velmenende tilleggsgoder.

    Svar på denne kommentaren

  15. Roy Myklebust

    En av de enkleste metode å spare strøm er å investere i en 16 amper tidsrele og koble varmtvannsbereder til den. Sett det opp slik at den starter etter kl 24 og slutter kl 06:00.
    Di kan også sjekke om tanken din har en velger for I, II, eller III . Sett den ned til II hvis den er på III. Du trenger ikke å ha kok vann i bereder, bare nok varme til dagligdags rutiner.

    Svar på denne kommentaren

    • Nå påvirker ikke I/II/III-vender hvor varmt vannet blir, bare hvor fort det blir så varmt. Det kan naturligvis hende at du bruker så mye VV at på trinn I rekker det ikke bli varmt før du tapper mer, men gir du tanken tid, blir vannet like varmt på trinn I.

      Men, de fleste beredere har en termostat som kan reguleres ned, slik at oppvarmingen stopper på f.eks. 70°C istedetfor 95°C. Det betyr naturligvis at berederen går fortere tom, siden du må blande inn mer varmtvann, mindre kaldt, for å få dusj-temperatur, men for de fleste familier er kapasiteten mer enn stor nok.

      Det er faktisk langt mer vanlig at strømprisen er ekstra høy mellom 07:00 og 10:00 enn at den er ekstra lav mellom midnatt og 06:00. Når du nettopp har tømt berederen med morgendusjen din, og den prøver å varme seg opp igjen, gjøres det ofte på den aller dyreste tiden på døgnet. Så den beste bruken av et koblingsur er ikke å slå på mellom 00:00 og 06:00, men å slå av fra 06:00 til 12:00.

      Følg uansett med på https://www.nordpoolgroup.com/Market-data1/Dayahead/Area-Prices/NO/Hourly/?view=chart for å se når det faktisk er høy og lav pris i løpet av døgnet. Det er ikke så regelmessig som tommelfinger-reglene synes å antyde!

  16. Fritt røykrør inni huset over vedovnen,altså før røykrøret går inn i pipa, gir mye ekstra varme: jeg har hørt 1 kw pr meter fritt røykrør. Men sot inni røret minsker effekten, så det krever feing av røret ett par ganger i året.

    Svar på denne kommentaren

    • Det skifter nok noe etter type ovn. Moderne rentbrennende over tar ut mer av brennverdien i brennkammeret, og ved å la avgassene gå i sikk-sakk inni ovnen for å avgi maksimal varme før de går ut i pipa. Da blir det mindre varme igjen i piperøret.

      Jeg har i mange år hatt åpen (langt fra rentbrennende) peis, der avgassene gikk rett opp i pipa rett over flammespissene, på absolutt maksimal temperatur. Pipa gikk gjennom 2.etg på vei ut, og vi hadde aldri behov for annen varme på soverommene ovenpå. Selv neste morgen kunne vi kjenne en viss lunk i teglsteins-pipa. Så du har helt rett i at det kan være ganske store varmemengder i avgassene.

      En annen side av saken er naturligvis at det ikke er særlig mange som har anledning til å legge om pipeløsningen for å få bedre utnyttelse av varmen, bare fordi strømprisen går opp.

  17. Mange fine kommentarer og erfaringskonferanse her. Men nok og forutsigbar rimelig strøm har alltid vært Norges komparative fortrinn for folk og næringsliv. Etter 8 år med blåblå regjering er dette skakkjørt og ny regjering sliter med å rydde opp. Det er bra med eksport av strøm, men katastrofalt at folk skal betale svindyrt samtidig med at virksomheter avvikles. Innfør maks pris på 30 øre koblet med en progressiv strømtariff. Da sikres vettug strømsparing. La Statkraft foreta all strømfakturering til kunder for å unngå lønnsfest og utbyttebonanza i kraftselskapene.

    Svar på denne kommentaren

  18. At prisen på strøm (som oftest) er billigere om natten betyr at det er lurt å varme opp vannet da.

    Det betyr ikke at man må dusje veldig sent på kvelden – skaff en strømstyringsenhet og få en elektriker til å koble det på varmtvannstanken. Med litt tilpasning kan du f.eks. varme opp varmtvannet de 6 billigste timene hvert døgn og dusje når du vil.

    Ellers er jo de fleste rådene ikke spesielt gode – i praksis er det stort sett to ting som bruker mye strøm: Oppvarming og varmtvann. Tips om risting av brødskiver mm er bare tull.

    Ting som monner er mindre til oppvarming (varmepumper, ikke varme opp alle rom, lavere temperatur etc), lavere varmtvannsforbruk – og å flytte den strømbruken man kan vha. smartteknologi: Oppvarming varmtvann og lading av bil.

    Svar på denne kommentaren

  19. Jeg har i årevis hatt et par propan stråleovner med maks 4,5 kW effekt. Med «normale» strømpriser er de dyrere enn strøm, så de brukes bare når jeg må raskt få opp temperaturen i et lokale – som i stua når jeg kommer hjem fra en ukes ferie på vinteren, og hele huset er nedkjølt til 8-10 grader.

    Da strømprisene røk i været satte jeg opp et regnestykke som ga som resultat at spotpris + moms + avgifter + nettleie effektavgift blir dyrere enn propan hos min gass-pusher når spotprisen er 91 øre/kWt eller over. Er prisen under det, bruker jeg propan bare om jeg «må» ha temperaturen raskt opp. Er spotpris over 91 øre, er det billigere å varme stua med propan enn med strøm. (Break-even varierer selvsagt med både gasspris og nettleie-tariff.)

    En slik propanovn koster rundt tusenlappen, se f.eks. https://www.finn.no/bap/webstore/ad.html?finnkode=129762720 Hvis du ikke har gassflaske fra før, kommer det i tillegg.

    Med de strømpriser vi har sett i Sør-Norge denne vinteren er jeg forbauset over at ikke flere har skaffet seg propan-ovn. Sant å si har jeg ikke sett noen som helst, andre enn meg selv, framholde dette som et oppvarmings-alternativ.

    Selv om strømprisene skulle falle til gamle nivåer mister en slik ovn slett ikke sin verdi: Når du får behov for rask oppvarming, fra en kjellerstue til en konsertsal, er den utrolig praktisk å ha.

    Anbefales.

    Svar på denne kommentaren

  20. Eg gruer meg til den nye reknemåten på nettleiga starter. Den beste måten å lure folk på, er å gjere ting vanskelig å forstå. Som kvifor det skal innførast. Nettet må utbedrast uansett, for me blir alle pressa til å kjøre elektrisk. Alle desse sparetipsa blir då både bortkasta og dråpar i havet.

    Svar på denne kommentaren

    • Den nye nettleien betyr lite. Husk også at nettleie på kort sikt er et nullsum-spill – at noen får høyere nettleie gjør at andre får mindre nettleie. På sikt er tanken at totalregningen blir litt mindre enn den ellers ville blitt, fordi forbruket blir jevnere fordelt.

      Jeg bor i enebolig og ville fått litt høyere regning – men forskjellen i strømregning for desember 2021 og 2020 utgjør ca 12 ganger så mye som forskjellen i nettleie per år.

  21. En svak artikkel.

    Det viktigste man kan gjøre for å spare strøm er å senke innetemperaturen og unngå å tørke klær inne.

    Vannet i klærne tar akkurat like mye energi å fordampe uansett om man gjør det i tørketrommel eller på stativ.

    Det er uansett for mye fuktighet i lufta i de fleste hjem i kulda og da må man lufte ut vanndampen man har brukt masse energi på å lage av vann.

    Støv betyr ingenting for panelovner, kjøl, frys eller PC i fyringssesongen.

    Derimot er det viktig å holde varmepumpa rein og støvfri for maksimal effektivitet.

    Hva brødristeren trekker betyr absolutt aldri noe på totalen. Det er bare å regne ut hvor mange kWh den bruker, to minutter en gang i døgnet gir under 50Wh som vil koste 25 øre om strømmen koster 5kr/kWh.

    En artikkel av en som ikke kjenner elementær fysikk og heller ikke kan regne.

    Svar på denne kommentaren

    • Nesten, men ikke helt. Ja, man bruker ca 110W ekstra på en tørketrommel kontra å lufttørke, og da får man tørt tøy i dag, ikke om to-tre dager. (latent varme av fordamping, for de som ikke måtte tro på dette)

      Men at det er for mye fukt innendørs vinterstid er feil. Vinterstid har vi heller for lav fukt inne (10-15%RH)

  22. Arne Pihl Bordi

    Mange har investert i luft-luft-varmeepumpe. Jevnlig rengjøring av filter og ribbene bak filteret er viktig for å få god luftgjennomstrømning og god varmeavgivelse. Dette er et sparetips fordi med manglende renhold av innedelen bruker varmepumpen en støtte elektrisitetsandel til oppvarming enn om den er godt og riktig rengjort. Husk å følge leverandørs veiledning for vedlikehold. Vinningen går fort opp i spinningen dersom du må ha en service på varmepumpen grunnet overivrig rengjøring.

    Svar på denne kommentaren

  23. Jan Ove Teigstad

    Hvorfor det store fokuset på å ikke bruke strøm når den er dyrest, f.eks mellom 16:00 og 18:00?
    Vi har ikke timebasert strøm i Norge(ihvertfall ikke jeg) Strømmen betales utfra et gjennomsnittspris over en periode, den kan være 10 dager eller 1 dag, ikke 1 time. Trikset er å bruke så lite strøm som mulig hele dagen.

    Svar på denne kommentaren

    • Hvis du ikke har timebasert avregning, men ønsker det, er det bare å si ifra til nettselskapet. De registrerer forbruket per time uansett; om de for deg slår sammen for en hel måned og fordeler forbruket i takt med totalforbruket, er det en ren avregnings-sak.

      Jeg trodde at de aller fleste i dag har gått over til timesavregning, at du er et lite mindretall. Men jeg kan ta feil. Uten timesavregning fratar du deg selv muligheten for å tilpasse ditt forbruk etter strømprisen. De fleste (meg selv inkludert) ønsker den muligheten.

  24. Dag Vigleik Johnsen

    Det meste av energien vi bruker går til oppvarming. Mange av oss bur i boliger frå 50, 60, og 70 talet. Desse er ikkje tette, og har stor lekkasje av varme. Er det kaldt og dårleg vær, så lukk alle dører i huset. Slå av alle lys i kalde rom. Har vi vedovn så fyr med denne, det gir stor effekt. Videre kan mange av oss tørke klær ute på snora. Inndamping av vann (tørking) krever energi enten vi bruker tørketrommel eller henger tøy opp i varme rom.
    Det triste er at det har gått mange år med marginalt fokus på energibruk, og vi bygger hus utan pipe og med varmekabler i mange rom. Då er vi «fanga» i eigen hus og har valget mellom å betale eller fryse. For denne situasjonen finnes det ikkje «kvikkfix»

    Svar på denne kommentaren

    • Så vidt jeg leste i avisene for noen få dager siden har strømforbruket praktisk talt ikke endret seg selv om strømprisene er mangedoblet (selvsagt da ved en gitt ute-temperatur). Det er lettere å klage over høy strømregning enn å selv gjøre noe aktivt for å redusere den. Medynk får man også når man klager!

      Men om nå folk hadde senket innetemperaturen med 2-4 grader ville den fortsatt vært høyere enn det som var vanlig vinterstid for 50 år siden. Å tørke tøy på tørkestativ inne var langt mer vanlig den gang enn det er i dag. Likevel: Massevis av hus bygget for mye mer enn 50 år siden står fortsatt trygt; de har ikke mugnet bort.

      Nå må det selvsagt nevnes at for femti år siden bygde man enda hus som levde og pustet. De var ikke kvalt i en plastboble, slik man skal ha det i dag. Plasten er nok i svært stor grad ansvarlig for muggdanningen.

      Ironisk nok var et vesentlig argument for plastboblene nettopp energi-sparing. Når husene ikke kan puste, kan de heller ikke puste ut varm, fuktig luft. Da holder man bedre på varmen – men også på fuktigheten.

      En annen side: Hadde vi gått femti år tilbake til å ta den ukentlige dusjen på laugar-dagen (og da ganske kjapp, eller ville det ikke være noe varmtvann igjen i berederen til småsøsknene dine …), da ville fukt-problemer på moderne bad vært vesentlig redusert. Jeg har enda til gode å møte noen personlig som forteller at hele familien har redusert dusjing til én gang i uka, nå som strømmen er så dyr.

      Sannheten er likevel at de aller fleste hus i Norge er vinterstid mer plaget av usunt tørr luft enn av fuktig luft som gir muggvekst. Det gjelder særlig der hovedoppvarmingen er elektrisitet. Med vedfyring er det alltid en del fuktighet igjen i veden, som fordamper ut i lufta. Fyrer du med propan er «eksosen» CO2 og O2 – dvs. vann. Men selv med propanfyring er sjelden RH i innelufta mye over 30%.

  25. Har ikke lest alle innlegg, men en ting ser jeg: Det er veldig lite prat om ved.

    Bruk fritiden til å samle ved i den årstiden når det er mulig/hyggelig. Gjerne høst eller vår fordi veden varmer flere ganger, bære, løfte, stable, osv.

    Ved er også miljøvennlig.

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Fullfør: Strømmen er ofte billig...

Hvorfor bør du ikke vaske inne i en datamaskin med en tørr klut?

Hvor mange watt bruker brødristeren i denne saken?

Legg igjen en kommentar til Hildur Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.