nrk.no

Sporet titusenvis av nordmenns bevegelser – nå stopper britisk selskap innsamlingen fra Norge

Kategori: Samfunn

SPORET: NRK kunne spore bevegelsene til 140.000 mobiler og nettbrett etter å ha kjøpt en datapakke. Kart: Norge i bilder illustrasjon: Harald K. Jansson/NRK


NRK avslørte hvordan et britisk selskap sporet nordmenn. Nå har selskapet lagt ned sin datainnsamling fra Norge og EU, opplyser Datatilsynet.

NRK avslørte i fjor at man kan identifisere og kartlegge nordmenn ved å kjøpe informasjon om deres presise mobilbevegelser.

Det førte til at Datatilsynet åpnet en etterforskning av det London-baserte selskapet Tamoco. Saken ble så overført til det britiske datatilsynet ICO.

– Etter etterforskningen om bruken av personopplysninger fra Tamoco Limited, ga vi en irettesettelse til selskapet for ikke å gi tilstrekkelig personverninformasjon til britiske statsborgere. Tamoco må nå gjennomgå og oppdatere personvernreglene sine, så det er klart for folk hvordan dataene deres vil bli brukt, skriver ICO-talsperson Debora Biasutti til NRK.

Tilsynet påla også Tamoco å stoppe behandling av all informasjon om britiske statsborgere og slette dataene de allerede hadde samlet inn. Biasutti har ikke ønsket å svare på NRKs spørsmål om hva avgjørelsen har å si for norske borgere og andre europeere.

ETTERFORSKET: Etter NRKs omtale av selskapet startet norsk og britisk datatilsyn å etterforske selskapet. Foto: Johan Bull / NRK

Tamoco har lagt ned hele sin datainnsamlingsvirksomhet i Norge og EU, oppgir seksjonssjef Tobias Judin i det norske datatilsynet. Det har han fått opplyst av sine britiske kollegaer i et telefonmøte.

Judin vet ikke om Tamoco har slettet all informasjon om norske borgere.

NRK har siden fredag forsøkt å få Tamoco i tale, men vi har ikke fått svar på våre gjentatte forespørsler. Saken oppdateres når Tamoco kommer tilbake til oss.

– Tvilsomt selskap

– Hvis man vil operere på det europeiske markedet, må man følge europeiske regler. Tamoco synes å være et tvilsomt selskap som i beste fall opererer i gråsonene. Derfor synes vi det er klokt og riktig av Tamoco å trekke seg ut av Europa. Vi håper at Tamocos problematiske adferd ikke lenger vil ramme folk i Norge, sier Judin.

FORNØYD: – Vi synes det er flott at ICO har undersøkt denne saken, og vi setter pris på det gode samarbeidet med britiske kolleger, sier Tobias Judin som er sjef for internasjonal seksjon i Datatilsynet. Foto: Martin Gundersen / NRK

Dersom Tamoco igjen dukker opp på tilsynets radar vil de ha en «lav terskel for å starte en tilsynssak», opplyser Judin. Det kan Datatilsynet gjøre ettersom England har gått ut av det felleseuropeiske personvernsamarbeidet i forbindelse med Brexit.

– Mediepress og press fra ICO har ført til at Tamoco trekker seg ut. Derfor har vi ingen umiddelbare planer om oppfølging akkurat nå, sier Tobias Judin i Datatilsynet.

Apper sporer nordmenn

NRK kjøpte en datapakke med informasjon om mobilbevegelser til 140.000 mobiler og nettbrett for 35.000 kroner. Datapakken ga en omfattende oversikt som viste hvor titusenvis av nordmenn hadde beveget seg i 2019.

I datapakken lå det informasjon som gjorde det mulig å identifisere privatpersoner, norske offiserer, og stortingspolitiker Lene Westgaard-Halle.

Informasjonen ble samlet inn fra apper mobilbrukerne hadde installert.

NRK og en rekke andre medier har avdekket hvordan flere selskaper samler inn og videreselger denne informasjonen, gjerne kalt stedsdata eller lokasjonsdata.

I et tilfelle avdekket NRK hvordan data fra to mobilapper endte opp hos et selskap med amerikanske myndigheter på kundelisten via en rekke mellomselskaper.

14 kommentarer

    • Sannsynligvis. Men det er allikevel en viktig hendelse slik også avsløringene av Cambridge Analytica var det.

      Det alvorligste og mest omfattende problemet er ikke appene, men platformene. Apple, Microsoft, Facebook/sosiale tjenester og Google.

      Google, Microsoft og Apple beskytter brukerne, men ikke mot seg selv.

  1. Det har vært en generell misforståelse blant databehandlere og butikker/firma osv at dei har et enormt behov for å vite så mye som mulig om oss for å selge varer til oss.

    Jeg er usikker på om det faktisk er tilfellet. Og isåfall, veldig begrenset. Og dermed forstår jeg heller ikke hvorfor denne data skal samles inn i utgangspunktet.

    Dette datasporingsopplegget er blitt en styggdom, som vi må bli kvitt. Se feks. på databehandlingsreglene, som skulle gjøre det lettere for folk. Hva skjer når du går inn på en side nå? med mindre du aksepterer alt, blir du bombet med forespørsler. «aksepterer du ??»

    Det burde heller være slik at sidene automatisk gikk ut fra at du ikke aksepterte noen ting. Og at du da heller kunne gå inn på en del av siden og aktivere «alle». istedenfor nå, nå får du popup i trynet, om «aksepter alle» også må du gjør en innsats for å bli nedskalere». Irritasjonsmoment, og det gjør ikke at jeg blir særlig mer kjøpelysten.

    Faktisk, jo vanskeligere det er å håndtere dette, jo mindre tid bruker jeg på nettstedet.

    mvh
    Lars Marius Svarstad

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg handler ikke på Nettet, men opplever at det meste av info-stedene har reagert på EUs Direktiv på én av tre måter:

      1. Du får et valg mellom Godtar Alle Cookies og Godtar Alle Cookies,

      eller

      2. Du får et valg mellom Godtar Alle Cookies og Forlat Siden.,

      eller

      3. Du får et valg mellom Godtar Alle Cookies og Redigere Innstillinger, derav siste link er død som en sild eller tar deg på berg-og-dal-bane tilbake til utgangspunktet.

      Mao, det er ikke mulig å nedskalere selv om man gidder. Det kan ikke vel ha vært intensjonen til Direktiven? En IT-fyr jeg traff nylig sa at selskapene bevisst spekulerer i at EU glemte å legge inn håndhevingen.

  2. Jeg ser en forretningsmulighet her: bryt personvernlovene ved å samle inn data, tjen penger på å selge dataene, og legg ned virksomheten og ta ut profitt når Datatilsynet eventuelt starter etterforskning på oppfordring av media.

    Burde ikke Datatilsynet… straffe lovbrudd?

    Svar på denne kommentaren

    • Nå er ikke Datatilsynet noen instans under domstolene; det har ingen doms-myndighet og kan ikke ilegge straff. Det ligger ikke engang under justisdepartementet, men under Kommunal- og moderniserings-departementet.

      Datatilsynet kan forberede en sak for domstolene, men de kan ikke dømme eller straffe.

      (At skillet mellom dømmende makt og utøvende makt, dvs. regjering/departementer, er blitt ganske uklart de siste par-tre tiår, er helt klart: Forvaltningsorganene, under departementene, tar seg svært ofte rett/makt som etter grunnloven ikke tilfaller dem. Når vi ser på f.eks. Spesialutvalget for frikjenning av politifolk er det egentlig ikke rart at mange kan tro at Datatilsynet har en tilsvarende dømmende / frikjennende makt. Men det er ikke samsvar med det maktfordelings-prinsippet vi lærte om da vi gikk på skolen.)

    • Gebyr regnes ikke som straff.

      Bøter er straff og idømmes av domstolene. Men i en del saker har politiet (i rollen som påtalemyndighet) anledning til å tilby deg en forenklet saksbehandling: ‘Dersom du vedgår at du brøt loven sånn-og-slik, kan du akseptere dette forelegget som din straff – det er bare et tilbud: Du har full anledning til å ta saken til retten, men ikke glem at du da løper risikoen for å måtte betale saksomkostninger’.

      Skulle domstolene handtert samtlige fartsbøter og andre forhold der politiet gir lovbryteren et tilbud om forelegg, ville vi hatt en langt større kapasitetskrise ved domstolene enn det vi allerede har i dag.

      Jeg tror ikke (men er ikke jurist!) at Datatilsynet har anledning til å utstede bøter/forelegg som regnes som straff, og havner i bøteregisteret, med tilsvarende myndiget som politiet – Datatilsynet er ikke påtalemyndighet. Korriger meg om jeg tar feil.

    • Jan Erik Dahlhaug (svar til ponchus pilot)

      Etter grunnloven finnes ikke dømmende makt i statsretten. Den dømmende makten er en av landets makter riksretten ledet av HM Kongen.
      Den tredje statsmakten er de med avgjørende makt definert i kommuneloven. Der omtales de faste utvalg med avgjørende makt i alle saker. Første instansen er faste utvalg valgt av kommunestyret og klageinstansen er faste utvalg valgt av fylkestinget. De er de offentlige tillitsvalgte valgt av de folkevalgte og er den tredje statsmakt.
      I forvaltningen er den tredje statsmakt fjernet og avgjørende makt er overført til utøvende makt som strider mot Grl § og forbudet mot å overføre makt til fremmed makt Nå har også domstolene blitt fratatt de offentlig tillitsvalgte, juryen. Dommerne er nå gitt adgang til å opptre som dømmere i strid med Grl § 25
      Den tredje statsmakt er folkets makt, oss borgere od det er våre folkevalgte som velger disse, imidlertid har stortinget ikke en slik rett. Stortinget kan ikke velge off tillitsvalgte, om en avgjørelse er gjort av klageinstansen er siste klagemulighet HM Kongen som selv velger sitt råd. Borgerråd, rådgivere fra folket. Altså de øverste off tillitsvalgte

      Det er klart grunnlovsstridig å la tilsatte med utøvende makt, også dommerne som tilhører utøvende makt å opptre med avgjørende makt
      Makta skal ligge til folket ved at de off tillitsvalgte velges av kommunestyret og velges av fylkestinget som klageinstans

  3. Viktor Vingespenn

    Er så drittlei av å bli spurt om jeg er medlem, vil du bli medlem, er du registrert osv…enten jeg skal kjøpe en snus, sokker på Dressmann, skruer på Jula, for ikke snakke om alt tullballet diverse websider mener de må ha av info for at jeg skal gidde å lese hva de skriver. Bruker svare at «jeg har ikke en idiotisk fjortistelefon, og jeg har ikke epost». Men..sier de da, hvordan kan du da laste ned «appen» vår? En «Upp» sier jeg da, «hva er det for noe tilbakestående tullball»?

    Mon tro hvordan vi klarte gjøre forretninger for 20 år siden…

    Svar på denne kommentaren

  4. Svein Harald Antonsen

    Enkelte norske mediebedrifter har også et tilsynelatende ganske ureflektert forhold til lignende sporing i regi av samarbeidspartnere. Forleden skulle en avis jeg abonnerer på ha meg til å svare på en undersøkelse der deres valgte samarbeidspartner ville spore brukeren i inntil ti og elleve år. Salg av detaljerte kundedata gir inntekter. Kunne ikke avisen betalt undersøkelsen i sin helhet selv, og ikke via å tilby samarbeidspartneren et sugerør inn i deres kunders data?

    Svar på denne kommentaren

    • Det er nok ganske langt fra å være ureflektert. Det er tvert om helt bevisst.

      Amedia Schibsted/Polaris vet svært mye om sine mediakonsumenter, men de har/eier jo ikke all slik teknologi selv, og bruker «partnere» (medsammensvorne) for det som mangler.

Legg igjen en kommentar til keal Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.