nrk.no

Datatilsynet kan ikke stå inne for å være på Facebook

Kategori: Samfunn

IKKE SVAR: – Hva skjer om jeg trykker liker på Datatilsynets Facebook-side, hva blir disse opplysningene brukt til, hvem blir disse opplysningene delt med? Så lenge vi ikke kan svare på disse spørsmålene så er det rett og slett for stor usikkerhet til at vi kan opprette en Facebook-side, sier Datatilsynets direktør. Foto: Martin Gundersen

Teknologirådet mener Datatilsynets vurdering vil føre til at flere offentlige aktører kommer til å legge ned sine Facebook-sider.

– Vi har tatt den beslutningen at vi ikke ønsker å opprette en egen Facebook-side for Datatilsynet, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet til NRK.

Thon forteller at tilsynet egentlig ønsket å nå flere nordmenn ved å være tilstede på Facebook, men da de gjorde en grundig vurdering av personvernkonsekvensene kom de frem til at det ikke ville være mulig.

– Det er en veldig stor usikkerhet knyttet til hvordan Facebook bruker de dataene som vi, for å spissformulere det, hjelper Facebook med å samle inn, sier Thon.

Datatilsynet er tydelige på at de offentliggjør vurderingen for å være «klin åpne» og for å hjelpe andre å vurdere konsekvensene av å bruke ulike digitale plattformer.

– Dette er ingen marsjordre om å legge ned noen Facebook-sider i det hele tatt. Dette er en oppskrift på hvordan man kan gjøre en vurdering, sier Thon.

Vil føre til færre offentlige Facebook-sider

– Vurderingen er et veldig tydelig signal og en vekker, spesielt for det offentlige, sier direktør Tore Tennøe i Teknologirådet.

Teknologirådet er et offentlig organ som gir råd til Stortinget og regjeringen om ny teknologi. Tidligere i år publiserte de en rapport om at en rekke offentlige etater tillot kommersielle aktører å spore brukere på deres nettsider.

Tennøe mener Datatilsynets vurdering vil føre til at flere offentlige aktører kommer til å legge ned sine Facebook-sider.

– Konklusjonen er glassklar. Det er høy risiko for brukerens rettigheter og friheter, og det er lite valgfrihet og medbestemmelse på mange punkter, sier Tennøe, som peker på at offentlige myndigheter har et ekstra ansvar for å ivareta innbyggeres personvern.

SPESIELT ANSVR: – Vi i Teknologirådet og andre offentlige virksomheter må gjøre en grundig vurdering i kjølvannet av dette her, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet. Foto: Milena Knezevic/NRK

Teknologirådet kommer nå til å slette sin egen Facebook-side, oppgir Tennøe. I dag ble det også klart at UDI kommer til å gjøre det samme.

Advokat: – Grundig, men streng

– Jeg mener vurderingen er grundig, men den er veldig streng, sier advokat Jan Sandtrø som spesialiserer seg på spørsmål innen teknologi og personvern.

– Vurderingen sender et signal om at virksomheter ikke kan bruke Facebook om de skal legge seg på det nivået Datatilsynet legger til grunn, sier Sandtrø.

Han mener dette utsetter andre aktører for et press fordi det er vanskelig å overprøve Datatilsynets vurderinger.

– Jeg synes heller at Datatilsynet skal være mer klar i sin veiledning som hjelper virksomheter. Dette blir nok en ekstrem kalddusj og en bratt bakke for mange virksomheter å forholde seg til.

Tydelig slette-beskjed i Tyskland

Lederen for det tyske datatilsynet har anbefalt landets myndigheter å legge ned sine Facebook-sider innen utgangen av året, ifølge Digi. Også det tyske datatilsynet pekte på personvernsutfordringer da de kom med sin anbefaling.

Det norske tilsynet tar ikke slike aktive skritt i denne omgang, men Thon ønsker at offentlige etater skal se på sin bruk av Facebook.

– Vi peker på noe som er et stort dilemma, nemlig at vi kanskje har et litt ubevisst og kanskje litt bevisstløst forhold til bruk av sosiale nettsamfunn, at vi kanskje har glidd litt inn i det uten å ta en fot i bakken, sier Thon.

Facebook er på sin side villige til å gå i dialog med Datatilsynet.

– Vi tar gjerne en nærmere prat med Datatilsynet for å svare på eventuelle spørsmål de måtte ha, sier Lukasz Lindell som er kommunikasjonsansvarlig for Facebook i Norden.

Han viser til at Facebook har beskrevet hvordan de behandler brukernes data i deres «data policy» og at de har gitt brukerne verktøy for å «se, forstå og administrere informasjonen de deler med oss».

Saken er oppdatert 22. september klokken 18.40 med ny informasjon om at Teknologirådet ikke bare vurderer, men kommer til å legge ned sin Facebook-side og at UDI vil gjøre det samme.

62 kommentarer

    • Martin Gundersen (NRK) (svar til GDPR fan)

      Hei! Jeg kan ikke svare på vegne av hele NRK, men jeg kan gi noe kontekst.

      NRK bruker Google Analytics for å få statistikk over hvor mange som leser nyhetsartikler på nettsidene. NRK ber Google fjerne deler av IP-adressen til brukeren før informasjonen lagres.

      Jeg vet at det diskuteres hva NRK skal bruke av analyseverktøy og man er klar over utfordringene som kommer ved å bruke Google. Samtidig kjenner jeg ikke til at man har gjort en vurdering om å fjerne Google Analytics.

      (Kommentaren er oppdatert for å presisere at NRK ber Google om å fjerne IP-adressen.)

    • Kristian Robertsen (svar til GDPR fan)

      Det har de da gjort.

      NRK bruker utelukkende Google Analytics, en tjeneste for teknisk rapportering og statistikk. Dataen der gjenbrukes ikke av Google eller andre aktører.

    • Jamil Dybwad (svar til GDPR fan)

      Hovedpoenget er at dataene ikke brukes til noe fornuftig. Det blir en liksom-diskusjon. Enten Google har datene eller NRK får dem – utnytter de mange prosent av informasjonen? Nei! Informasjonen kan komme på avveie, det gjør den stadig. Den risikoen var ikke verd å ta, siden datasamlingen bare gjøres fordi det er mulig, ikke fordi den tjener noe hederlig formål. I den grad det lages rapporter, vil det hefte en lang rekke av tvil ved datakvaliteten. Skaff seg et liv, en månerakett, gå en tur, evt. over Grønland om man er kåt nok.

  1. HERLIG, HERLIG, HERLIG!

    NOK EN GANG overbeviser Datatilsynet meg om at de gjør de rette valgene, og jobber hardt og tydelig for bevistgjøring.

    Det er så mye ting som vi til stadighet bruker amerikanske reklamebyråer til, som overhodet ikke burde vært det – det er helt utrolig at intet offentlig organ reagerer på denne bruken, så dette var kjempebra!

    Det er snart å regne som umulig å ha barn i den offentlige barneskolen, uten å også ha ett nærvær på facebook, for å diskutere ting mellom foreldrene – skolene kommer ikke med noe alternativ, og ingen andre bruker noen av de andre – mer åpne, sosiale mediene.

    Svar på denne kommentaren

    • Eg syns også det er syns at ein idag ikkje kan kommunisere med foreldre i barnehage/barneskule utan å kommunisere på plattformen til eit (oftast amerikansk) annonseselskap.

      Det fins alternative tjenester, men det verker å vere eit spørsmål om kritisk mengde. Vi bør søke mot digitale tenester som bygger på sunnere forretningsmodeller – ikkje annonsemodellen. Eg har mange vener som no bruker Signal og er nøgde med det. Men FAU i barnehagen har ingen anna kanal å kommunisere i enn Whatsapp.

    • Thomas Høven (svar til Alfred)

      Et meget godt innlegg. Ingen bør tvinges til å være registrert Facebook-bruker for å bruke tjenester på nettet, og spesielt ikke for bruk av offentlige tjenester, som f.eks. i skolen. Her har Datatilsynet vist teknisk innsikt og gått foran med et godt eksempel som mange bør følge.

  2. Arne Karstensen

    Det vil være en god beslutning. Offentlige aktører, samt større selskap og organisasjoner, burde ikke ha noen reell grunn til å være på Facebook. Disse aktørene har etablert sine egne offisielle websider hvor kommunikasjon mot allmennheten foregår. Med både mail,chat og tlf
    At mange har etablert seg på Facebook er vel snarere bare et uttrykk for å vise at man ‘følger med i tiden.’

    Svar på denne kommentaren

    • Nei, jeg følger ikke med i tiden. Men jeg er medlem av ellers hederlige organisasjoner. Aktuell informasjon fås kun på FB. Jeg har altså meldt meg inn, har 5 venner og ingen statusoppdateringer. Jeg er veldig lei meg for at disse aktørene ikke bruker hjemmesidene sine for å kommunisere – det ville vært mye mer oversiktlig. Det å finne aktuell informasjon på FB er bare slit. Hadde jeg hatt FB hadde jeg lagt ut kontinuerlig oppdatering av BT, Puls, BS, 02-metning, testosteron, serotonin, dicpic – whatever. Men alt det der kunne jeg gjort på en hjemmeside også – hvis det altså hadde vært et poeng at vi alle skulle følge med i tiden.

  3. Martin Gundersen (NRK)

    Vi har fjernet enkelte innlegg som vi mener er off topic eller har en tone som ikke hører hjemme hos oss. Vi ber alle bruke innestemme og bidra med innlegg som andre får noe igjen av å lese.

    Svar på denne kommentaren

    • Andreas Ringdal (svar til Katarina)

      Problemet er at de som bruker facebook til å publisere informasjon har ingen kontroll på hva som lagres av informasjon om hvem som har lest saken, hvor lenge de har brukt på å å lese den, om de har likt og eller delt saken videre.

      Dette er informasjon som i feil hender kan brukes til å analysere leserens politiske ståsted og evt forfølge basert på det.

      Hadde offentlige etater kunne velge «Ikke spor våre saker» på facebook hadde det vært en annen sak

    • Risikoen er som antydet i artikkelen, og omfanget er minst det du finner i dokumentet på denne siden:

      teknologiradet.no/publication/kommersiell-sporing-i-offentlig-sektor/

      I tillegg benytter offentlige etater som har «strikt» personvernpolicy tjenesteleverandører helt uten kompetanse og uten løsninger som ivaretar personvernet.

      En kan også merke seg at en svært stor del av stillingsmarkedet befinner seg på LinkedIN og Facebook.

      Jeg fant nylig en morsom liten sak:
      En masterstudent ved UIO søkte etter intervjuobjekter i forbindelse med forskning om et meget høysensitivt tema, og som grunnlag for dette hadde masterstudenten laget et skjema som respondentene skulle fylle ut.

      Masterstudenten brukte Google Forms.

      Da er det noe helt elementært som mangler i utdanningsløpene ved UIO.

  4. Det er en uting at offentlige skoler og barnehager benytter Messenger i så stor utstrekning som de gjør. Dette fører til at vi som helst ønsker å boikotte Facebook er tvunget til å ha en konto for å kunne følge med i barnas hverdag. Facebook må betraktes som en privat, utenlandsk etterretningstjeneste og det er ingen som vet hvem som egentlig står bak.

    Svar på denne kommentaren

    • Skoler/barnehager har i praksis ingen digital kompetanse. Svært mange tror digital kompetanse dreier seg om å mestre den praktiske bruken av de løsningene som er tilgjengelig, og brukerne har ingen kunnskap om de prinsipielle sidene rundt personvern og sikkerhet.

      I stedet for å beskytte barn og unge mot alle som vil ha tak i informasjon om dem, tror de at det er «kult» at de bruker ungdommens foretrukne plattformer. NULL oppdragende effekt mao.

      …og så er jo lærere/utdanningspersonale hyperaktive på FB mm selv, det er jo der de slarver om kollegaer, unger, naboer og alt mulig annet.

    • Rikard Waag (svar til Anders)

      … også finnes det helt klart skoler og barnehager som har gjort noe her. Der brukes ikke Messenger som en kommunikasjonsplattform men egne sikre løsninger.

      Jeg tror nok at utfordringen er at mange foreldre ikke «gidder» å bruke tid/klarer å sette seg inn i til dels kronglete proprietære løsninger for kommunikasjon og følgelig brukes «Messenger» i mange tilfeller.

      Derimot trenger nok ikke den samme skolen eller bhg å være på FB som artikkelen peker på…

    • Terje Olav Moen (svar til Anders)

      Mange bra refleksjoner om bruk av FB i offentlige sammenhenger. Hva med Oslo kommune og sikkert andre arbeidsplasser som bruker WorkPlace (bedriftsverson av FB) som plattform for internkommunikasjon, og hvordan brukes opplysninger herfra videre?

    • @Terje Olav Moen:
      Tror ikke du bør ha noen som helst illusjon om konfidensialitet.

      Det er også grunnlag for å reflektere over Microsofts dreining de siste årene.

      Det startet egentlig med oppkjøpet av LinkedIN og utviklingen av Bing, men nå er jo Office (365) og Windows mm så tett integrert mot Microsofts sky/serverløsninger inkludert id/påloggingsløsninger at varsellampene burde lyst for lenge siden. (Som de jo har gjort blant en del av oss).

      Kan man i det heletatt unngå Microsofts innsyn i bedriftens eller privates dokumenter?

      Med det offentliges satsing på løsninger fra Microsoft er også dette blitt et enda større tyngdepunkt mht kompetanse, så det har blitt vesentlig mer utfordrende å velge andre løsninger.

    • Kjell Andersen (svar til Anders)

      Helt enig! Særdeles problematisk at Oslo Kommune som arbeidsgiver tvinger ansatte inn på Workplace og kommuniserer alt mulig rart på denne plattformen. Og for oss som har tatt et valg om å beskytte privatlivet tvinges vi av offentlige institusjoner inn i Facebook om vi ønsker nødvendig informasjon mm. Supert at Datatilsynet tar dette på alvor og setter en standard til etterfølgelse. Tre ganger hurra!

  5. Daniel Bansal Dahn

    Kan ikke NRK lage et sosialt media for Norge som metter det meste av behov. FB er blitt så knøvlete uansett. Ingen reklamer, chat, profilside man kan dele status og bilder/video, grupper, events, bedriftsprofiler.
    Værsåsnill! Vi trenger et ikke kommersielt fungerende alternativ og det dere har gjort med NRK appen er veldig bra. Største problemet blir sikkert lagring og behandling av bilder som lastes opp og evt moderering? Sysselsetting blir det ihvertfall=D

    Svar på denne kommentaren

    • Det har eksistert et slik alternativ i mange år allerede. Utfordringen er ikke å skaffe seg en slik løsning selv, men å få med seg de man ønsker å kommunisere med.

      Det hjelper f.eks ikke å sende en kryptert epost til en google, microsoft eller apple konto…..

      De beste alternativene for NORMAL og sikker digital hverdag består trolig av disse løsningene: Diaspora, Signal, Tutanota (enklest sikker kryptering av Epost i egen klient), NordVPN/Mullvad, Firefox/Brave, Startpage/DuckGoGo og Tor browser.

      societas.online/

    • Med f.eks Diaspora kan du lagre dine data selv, så det er ikke voldsomme lagringskostnader inkludert. Du kan også velge å sette opp en pod hos en kommersiell tjeneste og betale for det.

      Utviklingskostnader dekkes via donasjoner eller ved å betale for en kommersiell tjeneste som leverer koding til «grunnprosjektet»

  6. Veldig bra av datatilsynet, men jeg skulle gjerne sett de gå like langt som sin tyske ekvivalent. Facebook er en uting jeg skulle gjerne vært helt foruten, men per dags dato har så mange organisasjoner valgt å bruke facebook som sin eneste, eller i det minste viktigste, flate i kommunikasjon med omgivelsene at det er umulig uten å samtidig gjøre seg selv blind til det som blir gjort og sagt rundt en. Det være seg idrettslag, barnehager, politiske organisasjoner mm.

    Svar på denne kommentaren

  7. Svein Harald Antonsen

    For offentlige virksomheter har Facebook gitt en lav terskel for å «komme i kontakt med» mange av sine brukere. Enkelt og bekvemt og litt basert på feilslutningen «folk deler jo bare det de selv velger».
    Er det kanskje også de som har mest behov for veiledning (herunder om eget og nærståendes personvern) som blir mest skadelidende av at offentlige virksomheter velger bekvemmelighet foran forsvarlighet?
    Og som arkivar nevner jeg bare at Facebook-kontakt med offentlige organer kan gi utfordringer for de som senere skal finne frem dokumentasjon. En ting er hva den fint formulerte intensjonen er. En helt annen ting er hva brukerne i praksis finner bekvemt.

    Svar på denne kommentaren

  8. Baste Steinarsen

    Betyr dette at vi kan forvente oss at kommuner som møter innbyggerne på Facebook risikerer anmeldelser og bøter fra Datatilsynet i nær fremtid på grunn av manglende vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA)?

    Hvis loven er lik for alle, så sitter jeg klar med cola og popcorn når Thon & Co skal ta for seg Helsesista og Politiet og deres aktive bruk av Snapchat til henholdsvis mindreåriges helseopplysninger og mottak av tips om kriminelle forhold.

    Jeg går ut fra at begge instanser både har gjort DPIA og fått databehandleravtale på plass. En databehandleravtale med Snap Inc. (som et amerikansk selskap) skulle vært interessant å sett etter Schrems II.

    Svar på denne kommentaren

  9. Hei. Alle de nevnte selskaper + Amazon er alle finansiert i oppstarten av IN Q Tel (CIA sitt investeringsfond). Dette er offisiell informasjon. Alle med noe over 95 i IQ skjønner vel at dette er «harvesting of big data». Facebook var moro i 2 mnd i 2012. Etter da. Hasta La Vista siden barna sine innlegg noen timer tidligere enn far kunne logge seg inn, var så langt nede på streamen med selfier i Lærdalstunnelen og bil treff i Sverige, så far fikk ikke med seg hyggelige ting fra barna. Facebook er bare en historiebok for de som ikke har gleden av å bruke fritid på hyggelige og mellommenneskelige ting.
    wired.com/2007/01/cia-gets-in-your-facebook/
    en.wikipedia.org/wiki/In-Q-Tel
    iqt.org/portfolio/
    medium.com/insurge-intelligence/how-the-cia-made-google-e836451a959e

    Svar på denne kommentaren

  10. Endelig!
    Men hvorfor har Datatilsynet brukt så lang tid på denne konklusjonen og i praksis rådet til andre offentlige etater og institusjoner?
    For den som ville se var det åpenbart hva slags konsept Facebook er.
    Jeg var svært kritisk fra begynnelsen av til at offentlig og halv-offentlige som kirkekontorer og andre tok i bruk Facebook ukritisk, uten engang spørre seg hva det innebar. En kommunikasjonsløsning kunne velges uten den overvåkningen som Facebook i praksis er: Gi meg noen klikk, og jeg kan fortelle mine informasjonskjøpere «hvem du er», dvs. sosial tilhørighet, alder, kjønn osv.

    Svar på denne kommentaren

  11. Robert Magnussen

    Et godt valg av Datatilsynet og dette burde være en god indikator for flere offentlige og private institusjoner og firma.

    Med avsløringene til Edward Snowden om hvordan den Amerikanske etterretningstjenesten NSA overvåker alt som skrives på facebook, Google og andre store plattformer samt all telekommunikasjon, faks, e-post o.s.v. burde de aller fleste være mer forsiktige med hva de deler av informasjon seg imellom.

    I Norge ble det samlet inn på 30 dager i 2013 33 millioner e-poster og telefonsamtaler. Ingen av oss ble informert om at dette ble utført.

    Svar på denne kommentaren

    • Får ikke kommentert under dette avnittet skrevet av Robert Magnussen:
      «I Norge ble det samlet inn på 30 dager i 2013 33 millioner e-poster og telefonsamtaler. Ingen av oss ble informert om at dette ble utført.»
      Jeg forstår det slik at kilden til dette kan være Dagladets misforståelse av informasjon av en overvåkning i Afghanistan i krigstid.
      Altså ingen ufrivillig overvåkning i Norge rettet mot Norges innbyggere.
      Facebook er frivillig og dokumentene som omhandler Facebooks rettigheter du godtar ved bruk er lange og tildels vanskelig forståelige. Det gjør saken mer nyansert, men likevel etisk problematisk fordi Facebook er den profesjonelle part som må vise varsomhet for å ikke forlede kunden.
      Selv om en tjeneste er «gratis» så fritar det ikke fra ansvar eller forståelse av makt- og kompetanse-forholdet mellom partene.

  12. Kommentarene her inne er i segselv en rettferdiggjørelse av Datatilsynets gode avgjøresle om å droppe Facebook som mange helt tydelig har utviklet et avhengighet til.

    I disse grønne energibesparende tider er det kanskje like greit å gjøre seg mer uavhengig av sosialmedia som i segselv er ren sløsing av energi i form av datamengde som blir sendt frem og tilbake og til slutt lagret i evighet på store datasentre.

    Støtter Datatilsynet 100%!

    Svar på denne kommentaren

  13. Vegard Fjeldberg

    Det er ikkje så vanskeleg å konkurrera med facebook. Å delta i folkeeigd sosiale infrastrukturar kostar ikkje mykje og krev omtrent inga teknisk kompetanse. Å køyre ein video deling teneste kan koste så lite som 200 kr i måneden gjennom federation.spacebear.ee. Eller å starte opp si eiga mikroblogging fellesskap kostar berre 160 kr i månaden.

    Eg har gjort det og køyre ein nettside for meistring på flytandemeistring.space, eit stavanger samfunn på kaskjer.space, og nokre politiske fellesskap.

    Svar på denne kommentaren

  14. Sett sammen med hvordan Facebook optimaliserer for å maksimere tid brukt på platformen, hvordan konflikt er sentralt i denne innsatsen, og den siste tids «avsløringer» i Wall Street Journal er det vanskelig å se for seg at nytteverdien av Facebook kan være i nærheten av å veie opp for skadepotensialet. Personer som Tristan Harris (nylig belønnet med to Emmys for filmen The Social Dilemma) har vært i bresjen for opplysningsarbeidet rundt utfordringene knyttet til store sosiale platformer, og har ropt varsko i en årrekke. Det er mulig jeg ikke har fulgt godt nok med, men har noen norske mediehus plukket opp tråden fra artikkelserien i WSJ?

    Svar på denne kommentaren

  15. Facebook tjener penger på info om personer som besøker offentlige nettsteder – dvs salg av info om personer – ellers ville de ikke brydd seg om uttalelsen fra Datatilsynet.

    Anbefaler Datatilsynet til å ikke gå i dialog med FB – men heller be de signere en kontrakt der FB forplikter seg til å IKKE samle inn info samt å betale 1% av sin globale omsetning, per dag !!!, til «AS Norge» dersom det kan bevises at FB samler inn data om personer som besøker FB-sider som tilhører det offentlige.

    Svar på denne kommentaren

  16. Dataene som brukerne legger fra seg på facebook sine sider kan brukes «På alle måter hittils kjent eller som oppdages i fremtiden». Det er hva man godtar ved å la seg innlemme i Sugebergets fremtidsvisjon. «Et internett som er synonymt med facebook». (Hans egne ord).
    Godt at det er flere enn meg som faktisk leser de digitale avtalene man signerer på. Jeg leste dette for 15 år siden og har følgelig aldri hatt facebook-konto. Bra at datatilsynet har gjort det samme.

    Svar på denne kommentaren

  17. Eg slettet Facebook for en del år siden,men siden man ikke kan ha Messenger uten Facebook så laget eg en kjipa profil uten innlegg også deaktiverte eg den…Men Messenger ryker snart den og med alt det andre dritet eg klarte å vokse opp uten:)

    Svar på denne kommentaren

  18. Jeg ønsker at hvermansen setter seg bedre inn i hvordan sporing på nett fungerer.
    Analytics er ikke ett problem for den enkelte bruker.
    Ikke ad servere som du automatisk sender informasjon til når du f.eks kobler til vg.no heller.

    Kanskje nrk kunne laget en oppklarende artikkel om temaet?

    Mvh

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg skulle mene at Hvermansen vil ha problemer med å forstå dette, og at Hvermansen stort sett ikke bryr seg om det heller. Det eneste vil være irritasjonen over «klikkhelvete» som har vært bransjens svar på strengere regler.

      Ettersom du bruker VG som eksempel er jo de en del av Schibsted, og kravet de fremmer ovenfor brukere er take it or leave it. De har den senere tid rullet ut dette til egne publikasjoner, gjennom deleierskap i Polaris media og til Prisjakt.

      Knyttet sammen med Finn.no har Schibsted mulighet til å sanke inn mye informasjon og lage svært omfattende og nøyaktige profiler på sine brukere, som det er mange av.

      Har man abb på f.eks VG/Aftenposten/lokalavis har de også dyp forståelse for brukernes politiske interesser og økonomi samt legning og andre godsaker gjennom hvilke artikler de leser.

      Hva Schibsted gjør med disse opplysningene har jeg ikke noen formening eller illusjoner om. Men at de kan lage svært potente profiler kan det neppe være noen tvil om.

      Så det er ikke kun FB, Google og Apple / Microsoft som må holdes i ørene, og jeg tror ikke det finnes noe godt grunnlag for å tillate seg naivitet rundt problemstillingene som adresseres.

  19. Dette er mest sannsynlig feil:
    «I Norge ble det samlet inn på 30 dager i 2013 33 millioner e-poster og telefonsamtaler. Ingen av oss ble informert om at dette ble utført.»
    Jeg forstår det slik at kilden til dette kan være Dagladets misforståelse av informasjon om en overvåkning i Afghanistan i krigstid.
    Altså ingen ufrivillig overvåkning i Norge rettet mot Norges innbyggere.
    Facebook er frivillig og dokumentene som omhandler Facebooks rettigheter du godtar ved bruk er lange og tildels vanskelig forståelige. Det gjør saken mer nyansert, men likevel etisk problematisk fordi Facebook er den profesjonelle part som må vise varsomhet for å ikke forlede kunden.
    Selv om en tjeneste er «gratis» så fritar det ikke fra ansvar eller forståelse av makt- og kompetanse-forholdet mellom partene.

    Svar på denne kommentaren

  20. Jeg. Syns det er merkelig at de offentlige etatene har vært villig til å flytte viktig kommunikasjon over på sosiale nettverkene. Jeg mener at det også er feil bruk. De offentlige etatene burde bruke de sosiale nettverkene til å kommunisere med interessenter og ikke med brukere. Med andre ord komme med offentlige kunngjøringer, nyheter og slike ting fremfor å bruke det some en kommunikasjons senter for mere detaljerte ting som kanskje innebærer person statistikk osv. Slik de har brukt sosiale nettverk hittil har vært en helt feil måte å gjøre det på.

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hvor jobber Tore Tennøe?

Datatilsynet vil ikke ...?

Hva var en av hovedgrunnene til at Datatilsynet mener de ikke kan være på Facebook?

Legg igjen en kommentar til Vidar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.