nrk.no

– Dette skulle jeg gjerne hatt i alle skolebøkene mine!

Kategori: Utdannelse

Sophie kan zoome inn og studere jordkloden som dukker opp foran boken. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Denne høsten får skolebøker som brukes av cirka 50.000 elever i Norge mulighet til å utvides med digitale visualiseringer ved hjelp av augmented reality.

«Wow!» utbryter Sophie spontant. På iPaden foran henne snurrer en jordklode som viser elektrisk lys rundt i verden om natten. Modeller fra læreboken dreies og flyttes rundt på nettbrettet som tredimensjonale figurer.

Hun og og medelevene på Midststuen ungdomsskole i Oslo tester hvordan AR-teknologi kan bidra til å gjøre skolefag litt mer spennende og forståelig sammen med den tradisjonelle læreboken.

Det er det norske teknologiselskapet Ludenso som står bak løsningen som knytter digital visualisering og klassiske lærebøker sammen på en ny måte.

Å koble digitalt innhold og bøker er ikke noe nytt. Men tidligere var en avhengig av nettadresser eller QR-koder i bøkene for at systemet skulle virke. Denne gangen er det kameraet i nettbrettet som automatisk kjenner igjen sidene i læreboken.

Kamera og grafikk

Ved hjelp av det som kalles augmented reality (AR) samarbeider kameraet med den kraftige grafikkmotoren i telefon og nettbrett. For bøker der forlaget har lagt til ekstra innhold dukker 3D-modeller, figurer og video opp foran deg når du leser.

Eirik Wahlstrøm, en av gründerne bak Ludenso, har tidligere erfaring med bruk av tilsvarende teknologi for barn.

– Barn blir nysgjerrige og engasjerte når vi knytter det digitale sammen med det analoge, forteller Wahlstrøm.

Eirik Wahlstrøm er utdannet ved NTNU og var med å starte selskapet Moviemask før Ludenso. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Han ønsket å engasjere de eldre skoleelevene på samme måte, og det ble naturlig å starte med læreboken.

– Det er spesielt fint å se hvordan det digitale tilleggsinnholdet treffer både de entusiastiske og de mindre engasjerte elevene.

Så langt deltar Aschehoug forlag med åtte utvalgte bøker, men Wahlstrøm har planer om internasjonal lansering.

Direkte kobling

Øystein Gilje er professor ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved universitetet i Oslo. Han har lang erfaring med analyse av forskjellige digitale læremidler og verktøy. Gilje liker at det digitale innholdet knyttes direkte opp mot lærebokens ryddige og lineære oppbygging.

– Jeg har ikke sett akkurat denne løsningen i bruk, men forskning viser at enhetlig form og språk kan være en fordel for læringseffekten, så at tilleggsinnholdet kommer fra samme avsender som boken er positivt.

Øystein Gilje er en av landets fremste eksperter på digitale læremidler. Foto: UiO

En av utfordringene han ser er manglende støtte for ulike plattformer. Løsningen støtter Android og iOS, mens mange skoler har andre digitale verktøy.

Varierte læringsopplevelser

Christian Sørbye Larsen er prosjektleder innen skole, informasjonssikkerhet og personvern i kommunesektorens organisasjon (KS). Han har troen på å knytte sammen det analoge og det digitale.

– Elevene får mest ut av varierte læringsopplevelser hvor tekst og bilder visualiseres med modeller, lyd og video.

Christian Sørby Larsen er spesielt opptatt av datasikkerhet og personvern i skolen. Foto: KS

Han mener datasikkerhet og personvern er den største utfordringen med digitale verktøy. Slike verktøy samler informasjon om elevene, og da er det viktig å vite hvor informasjonen havner.

– Ideelt sett burde elevene eie dataene om seg selv.

Wahlstrøm svarer at Ludenso ikke samler data som kan knyttes til enkeltelever, men kun anonymiserte data om antallet nedlastinger og bruk. Disse dataene blir delt med forlaget.

Sophie og klassevenninnene blar raskt rundt i boken for å se hva de kan finne av innhold som dukker opp på nettbrettet. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

I klasserommet er elevene fortsatt entusiastiske. Sophie er ikke i tvil.

– Dette skulle jeg gjerne hatt i alle skolebøkene mine. Jeg liker videoene og de tredimensjonale figurene ekstra godt.

På Midtstuen skole prøver de nå systemet for første gang og entusiasmen er tydelig. På spørsmål om elevene tror begeistringen vil vare må de tenke seg litt om. Flere av dem innrømmer at nyhetens interesse har litt å si, men at testen ga mersmak og at de gjerne vil se mer av denne typen levende innhold i direkte kombinasjon med bøkene.

Høstens utrulling vil gi svar på det. Nå får flere og flere elever ta systemet i bruk og da vil det vise seg om denne teknologien har kommet for å bli.

22 kommentarer

  1. Jeg tenker AR først virkelig vil slå an når man får det lagt inn i typ briller eller lignende. Apple jobber visstnok iherdig med å få dette til, siden sjefen sjøl – Tim Cook – har trua på dette, og ønsker at det skal være hans viktigste bidrag og «fotavtrykk» i selskapet før han går av.

    businessinsider.in/tech/news/tim-cooks-last-major-product-launch-as-apple-ceo-could-be-ar-glasses/ar…

    Men slik det er nå er AR kult kun som en gimmick, noe elevene også til dels innrømmer i denne artikkelen. Men jeg applauderer allikevel tiltaket, det er jo alltids en sjanse for at det mot formodning kan slå an!

    Svar på denne kommentaren

    • Ingrid Skrede (svar til Frank Olsen)

      Takk for oppmuntrende ord!

      Vi i Ludenso gleder oss også masse til AR-briller blir mer utbredt, og mer brukervennlige!

      Mange bruker AR i dag allerede uten å tenke over det, f.eks. i bilen når de vil se hvor de rygger, og sosialt på snapchat eller med pokemon go.

      Med det tempoet AR-teknologien vokser (65% fra 2020 til 2027 i følge Forbes: forbes.com/sites/forbestechcouncil/2021/09/14/augmented-and-virtual-reality-after-covid-19/?sh=69b97…) er det viktig for barn og unge å henge med, og få kompetanse på bruk av denne framtredende teknologien.

      Vi satser på at dette blir mer enn en gimmick, og at vi sammen med redaktører, forskere og pedagoger kan skape teknologi som både er nyttig og moro.

  2. Hva skal man egentlig med boka?
    Jeg ser kun fordeler med å gjøre hele boka digital…

    Eneste grunnen til at de holder på med papirbøker er fordi forlagene ikke vil oppdatere forretningsmodellen sin.
    2014 ringte og ville ha tilbake AR placeholderne sine forøvrig.

    Svar på denne kommentaren

    • Solveig Tornås (svar til Martin W)

      Det triste er at den fysiske boka dessverre allerede er avviklet ved veldig mange norske skoler.
      Å lære via forskjellig inntrykk, både papribasert og digital lesing, via lek og fysisk aktivitet, via samtale og lytting alt er nyttig for læring. Forskjellige mennesker lærer på ulike måter derfor bør bredde i tilbudet til læringsmetoder applauderes synes jeg.

    • Jeg hadde blitt gal om jeg ble satt til å lese en lengre tekst på nettbrett. Jeg bruker PC hele tiden, og har vokst opp med skjermer både her og der; Men å lese lengre tekster gjør jeg utelukkende enten på papir eller på kindle/e-ink.

      Skal jeg lese en lengre tekst fra en PDF eller noe, så skriver jeg det ut.

    • Jeg leser ganske mye, og når det gjelder litteratur har digitalisering 2 fordeler: Du kan pakke mange bøker i et lite format, og du kan ha bøkene med deg.

      Men når det gjelder leseopplevelse er fortsatt en godt innbundet bok langt bedre.

      Skal du analysere en bok/film vil en GOD digital utgave i et GODT læresystem være mye enklere å jobbe i. Så kan studentene konsentrere seg om innhold og analyse fremfor å bruke unødvendige ressurser på tungvinte arbeidsmetoder.

      Men for å få til et godt digitalt læresystem er det nødvendig med en felles struktur slik at studentene slipper å forholde seg til enkeltvise løsninger fra hvert enkelt forlag.

      Slike enkeltløsninger skapes for å skaffe seg selv dominans, og kvaliteten blir kun satset på for sikre seg slik dominans. Når de har oppnådd det vil investeringer i kvalitet synke til fordel for profittmaksimering.

      Så, noen må skape et godt system med god(e) apper og bra løsninger på serversiden slik at lærere enkelt mottar og kan jobbe i innleveringene fra studentene. Så får forlagene levere til en slik løsning. Eller la være. Noen vil helt sikker levere – det er penger å tjene.

    • Joakim Hove (svar til Martin W)

      Jeg som teknisk interessert og en som er glad i min iPad vil gjerne svar på spørsmålet med hva man skal med boka.
      Min erfaring er at bøker og ipader/skjermer har et begrensning som henger sammen. En bok kan vise mange ark samtidig på store vanskelige problemer på en måte som kan være god og oversiktlig, men all kunnskapen er begrenset til disse arkene.

      En iPad/skjerm med internett har tilgang på nesten all informasjon vi mennesker ha i hvert fall det som er lagt ut på det åpne nettet, men kun på en skjerm av gangen. Dette gjør det vanskelig og få oversikt.

    • Oddbjørn Kloster (svar til Jens Forren)

      Nei, eg trur «ferdigtygging» i form av visualisering kun kan bidra til mindre prosess i hjernen. Hjernen kan utmerka godt skapa desse visualiseringane sjølv, utan bruk av digitale hjelpemidlar. Dersom ein skal nekta hjernane til elevane å sjølvvisualisera, trur eg læring kan bli uoverskueleg og svært kjedeleg + ineffektiv. O.

    • Ingrid Skrede (svar til Jens Forren)

      Så hyggelig at du sier det!

      Vi i Ludenso er svært opptatt av at teknologien ikke skal brukes for teknologiens skyld, men at det skal bidra til økt læringsutbytte og motivasjon.

      Vi har så langt gjort to forskningsprosjekt med Forskningsrådet, UiO og UiS på hvordan AR-teknologien kan anvendes på en pedagogisk verdifull måte, og du må gjerne sjekke ut forskningsresultatene på forskning.no (forskning.no/de-regionale-forskningsfondene-informasjonsteknologi-partner/3d-teknologi-kan-gi-mer-ef…)

      Der står det konkrete råd til hva lærere og skoler bør gjøre i undervisningen for å få mest mulig utbytte av teknologien i forbindelse med læreplanmålene elevene skal nå.

      Det er selvsagt mange andre forskningsinstitusjoner som også utforsker dette feltet, så det er mye spennende forskning ute på hva som fungerer – og hva som helt klart ikke gjør det – når det gjelder bruk av AR i skolen.

  3. Kult! AR kan være et godt supplement til tradisjonell læring, siden det engasjerer elevene på en helt annen måte, så jeg tror så absolutt at dette kan ha noe for seg.

    Sparebank 1 har jo også en AR-app for opplæring i personlig økonomi, som har vært suksessfull i skolesammenheng. Det dukker nok opp flere og flere slike løsninger etter hvert, når folk får øya opp for potensialet.

    sparebank1.no/nb/ostlandet/privat/tips-og-rad/okonomiappen.html

    Svar på denne kommentaren

    • Ingrid Skrede (svar til Markus)

      Så kjekt at du sier det! Og kult at du deler læringsressurser som gir økt motivasjon og forståelse.

      Jeg tror vi kan vente oss mange gode læringsressurser i AR framover, og vi i Ludenso er glad for å kunne være med på å forme teknologiutviklingen framover sammen med lærere og elever fra hele landet.

  4. Det virker litt «hype» på meg. Jeg ser ikke helt hvorfor animasjonen blir mer pedagogisk av at man gjør det i AR.
    Nå går jo mye av fokus både for utvikler og elev på hvordan man skal holde nettbrettet for at animasjonen skal fungere. Hadde man lagt tilsvarende energi i å få en animasjon uavhengig av kamera kunne man kanskje fått enda mer brukervennlig resultat.

    Svar på denne kommentaren

    • Ingrid Skrede (svar til Petter)

      Hei Petter, takk for feedback!

      Vi i Ludenso gjør så godt vi kan for å øke læringsutbyttet og engasjementet ved bruk av teknologien vi utvikler.

      Håpet er selvfølgelig at fokuset til elevene skal ligge på pensumet, og at AR skal forsterke inntrykket av det som læres – noe som igjen gir økt forståelse og at man husker det man har lært lenger. Hvis fokuset som du sier ligger på bruken av iPaden da har vi gjort noe feil, så da vil vi selvsagt vite hvordan vi kan løse dette bedre.

      Vi baserer oss på forskning gjort på AR i klasserommet, og gjør aktivt brukertesting med elever i ulike alderstrinn for å se hvordan vi kan forbedre løsningene vi utvikler. Dette kommer vi til å fortsette å gjøre framover også. Hvis du tester programmet med elever og har innspill må du gjerne sende en mail til [email protected] og si hva du synes!

      Takk for tilbakemelding og ideer så langt 🙂

  5. Det eneste digitale «læreboksystemet» jeg har sett som i sin tid hadde potensiale var KNO.

    engadget.com/2011-01-07-kno-single-and-dual-screen-tablets-hands-on-video.html?guccounter=1

    DET er lenge siden det!

    Det har vel OMSIDER dukket opp et og annet utover digitale lærebøker (som ikke er særlig populære hos den overbeskyttede monopolittiske norske forlagsbransjen), og på iPadOS er det jo enkelte notatapper som duger. Men når man leser og noterer er det greit med større plass, og min iPad Pro 12,9 er for liten til å jobbe skikkelig på.

    AR og «levende digitale illustrasjoner» er positive enkeltelementer som bidrar, men det er ikke der problemet ligger.

    De underliggende løsningene for elever og lærere, hele den digitale strukturen, er skrekkelig dårlig. Konseptene henger ikke sammen, og de henger ikke på greip.

    Når «de beste løsningene» består i server- backends til Office og det hele dreier seg i stor grad om en kontorpakke, har ikke de som forvalter digital læring forstått noe som helst, og om de har forstått det har de ihvertfall ikke lyktes med å opparbeide aksept hverken hos beslutningstagere eller lærerne.

    Første bud er å fjerne barrierene ved å frigjøre seg fra forlagsbransjen og Microsoft/Adobe/Apple/Google ++

    For de som ikke helt har glemt: Laptops er (fortsatt) egentlig bare egnet for jobbing på reiser, og har fortsatt alt for store begrensninger i forhold til maskiner med riktig skjermstørrelse. Dvs 32″-34″ og større.

    Svar på denne kommentaren

  6. Hei, fint at dere skriver om dagsaktuell og fremtidsrettet teknologi. Fint om dere i massemedia kunne skrive mer utdypende om AR og XR ++ og den relevans teknologien kan ha i menneskers hverdagsliv- på godt og ondt. I hendene på mennesker med ugreie intensjoner kan nok AR og XR dessverre også være redskaper med negative virkninger for enkeltmennesker og organisasjoner. For øvrig ble det vel uttalt på Dagsnytt 18 i sommer at overvåkning er den nye normalen,- kan ikke huske at denne uttalelsen ble fulgt noe særlig opp?

    Svar på denne kommentaren

  7. Hvorfor ikke bare ha alt digitalt når det er så mye bedre og læringen mer effektiv med 3D, bevegelse og lyd? Hvorfor ha 2 separate systemer som i tillegg må kobles sammen? Papirbøker er jo helt avlegs i 2021. Dyrt, kan ikke oppdateres og dårlig for miljøet også.

    Svar på denne kommentaren

    • Dette er et supplerende teknologi som hjelper kartellene til å selge flere bøker og legitimere prisene de oppnår. De går ikke over til noe de ikke tjener mer penger på.

      Det er papir som er butikken, og det vil den fortsatt være inntil noen tar grep og gjør en seriøs jobb med å digitalisere skolene og universitetene.

      Men det er ingen i statsforvalningen eller utdanningssektoren som er villige til å gjøre den jobben, så da blir det lapping på utdaterte konsepter.

    • svein hansen (svar til Kristian)

      veldig bra betraktning i svaret fra «arn». kartellene virker å være en meget presis beskrivelse… her skulle udir kommet på banen, lagt helt entydige føringer for læreverk og læremidler, samt håndtert de økonomiske utfordringer som kartellene nå fritt får ture fram som de vil med.

  8. Kunne man fått en vinkling på denne utviklingen sett opp mot kostnader pr elev pr semester, for så å tatt i betraktning skolens budsjett for læreverk og læremidler. de digitale løsningene er vel og bra, men rent økonomisk virker dette å være et sugerør for forlagene inn i skoler med allerede skrantende økonomi. min påstand: dette mangedobler kostnaden for læremidler og læreverk pr år (også over flere år)

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Ann Hilde Bolstad Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.