nrk.no

Jus-eksperter mener norske myndigheter tar feil om Etterretningstjenestens overvåkningssystem

Kategori: Samfunn

Etterretningstjenestens bygg på Lutvann utenfor Oslo. Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret


Jurister mener en rettslig analyse om Etterretningstjenestens overvåkningssystem feiltolker to sentrale EU-dommer. Forsvarsdepartementet svarer at de har sitt på det rene.

Mesteparten av Etterretningstjenestens kontroversielle overvåkningssystem skal tre i kraft fra nyttår. Systemet med navn «tilrettelagt innhenting» vil gjøre det mulig for Etterretningstjenesten å lagre og gjøre søk i enorme mengder kommunikasjonsdata.

Stipendiat Bjørn Aslak Juliussen ved UiT er svært kritisk til Forsvarsdepartementets fremferd. Han mener den rettslige analysen som er grunnlag for beslutningen om å tre i kraft systemet feiltolker to sentrale EU-dommer.

EU-domstolen åpner i en av avgjørelsene for at man kan lagre store mengder kommunikasjonsdata, men kun i et begrenset unntakstilfelle, mener Juliussen.

– Regjeringens rettslige analyse feiltolker dette unntaket, sier Juliussen til NRK.

Unntaket går ut på at lagringen av kommunikasjonsdata kun kan forsvares dersom det skjer hos ekomtilbydere som Telenor og Telia, ifølge Juliussen.

Han mener Forsvarsdepartemenet ikke tar hensyn til dette viktige skillet i sin rettslige analyse.

– EU-domstolen mener at når staten selv lagrer informasjonen er risikoen for misbruk større enn når det lagres hos en ekomtilbyder, sier Juliussen.

Bjørn Aslak Juliussen er stipendiat ved UiT. Han skrev masteroppgave om tilrettelagt innhenting. Foto: Privat

Den andre dommen, Privacy International, tillater heller ikke at Etterretningstjenesten lagrer dataene selv, mener Juliussen.

NRK har vært i kontakt med jusprofessorene Jon Petter Rui ved UiB og Mads Andenæs ved UiO som oppgir at de stiller seg bak Juliussens vurdering. Juliussen har tidligere fremmet kritikken i to kronikker i Rett24.

Forsvarsdepartementet kaller kritikken upresis

– Dette er upresist, svarer statssekretær Tone Skogen (H) i Forsvarsdepartementet, på kritikken om lagring.

Skogen mener EU-domstolens avgjørelser må tolkes ut fra de nasjonale lovene som ble prøvd.

I Privacy International-avgjørelsen var det britiske overvåkningslover som ble prøvd. Denne loven skiller seg betydelig fra den norske, forklarer Skogen.

Skogen henviser også til Den europeiske menneskerettsdomstolens avgjørelse våren 2021 om det svenske systemet for masselagring av kommunikasjonsdata. I Sverige, som Norge, er det Etterretningstjenesten selv som lagrer dataene. EMK fant tre mangler i det svenske lovgrunnlaget, men ingen av dem handlet at tjenesten lagret dataene selv.

Vil lagre nordmenns nettrafikk

Tilrettelagt innhenting er begrenset til å kun lagre digital kommunikasjon som krysser landegrensen, men i dag er det vanlig at det meste av nordmenns nettrafikk gjør nettopp det. Datatilsynet har tidligere beskrevet systemet som «digital masseovervåkning» av norske borgere.

Selv om mesteparten av systemet trer i kraft fra nyttår vil det ta lang tid før det faktisk settes i drift.

Juristene mener at Stortinget bør behandle overvåkningssystemet på nytt.

– Det er høyst tvilsomt om loven, slik den ble vedtatt, er i samsvar med grensene som oppstilles i dommene, sier professor Jon Petter Rui, som henviser til fire domsavsigelser i EU-domstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD).

Rui var Juliussens veileder på en masteroppgave om tilrettelagt innhenting.

SV og Venstre vil vrake overvåkningssystem

Lovforslaget om tilrettelagt innhenting ble vedtatt av Stortinget i fjor vår. Venstre, Rødt og SV er imot å innføre systemet.

– SV er imot tilrettelagt innhenting. Nå når dommene fra EMD er klare, bør det ikke lenger være noen tvil: Vi bør stoppe implementeringen. Vi må ha en etterretningslov som vektlegger personvern og ytringsfrihet tydeligere, og med gode kontrollmekanismer, sa SV-leder Audun Lysbakken rett før valget til NRK.

– Vi mener at slik loven er vedtatt, kan den ikke implementeres, og har bedt om en ny behandling i Stortinget i lys av dommene fra EMD, sa Lysbakken.

SV-leder Audun Lysbakken vil vrake overvåkningssystemet tilrettelagt innhenting.
Foto: Lise Åserud / NTB

Stortingsrepresentant for Venstre, Solveig Schytz, oppgir at de er imot overvåkningssystemet uavhengig av konklusjonene i den rettslige analysen.

– Selv om denne analysen mener at tilrettelagt innhenting ikke er i strid med folkeretten og menneskerettighetene så er det en dårlig ide, sier Schytz.

Burde hatt uavhengig vurdering

Den rettslige analysen ble utført av en arbeidsgruppe ledet av Forsvarsdepartementet med medlemmer fra tre andre departementer og Etterretningstjenesten. Det er ikke offentlig kjent hvilke personer som deltok i arbeidsgruppen.

Juliussen, Rui og Lysbakken mener at den rettslige analysen burde vært gjort av en uavhengig instans.

Det gjorde man i sin tid for å vurdere om Norge kunne tre i kraft den omstridte lagringsloven, kanskje mer kjent under navnet datalagringsdirektivet (DLD).

– En slik uavhengig analyse sikrer tilliten til prosessen og resultatet bedre enn når analysen foretas internt. I det minste mener jeg at vi burde få vite navnene på dem som har gjort den rettslige analysen, sier Juliussen.

– Praksisen når det gjelder offentliggjøringer har sklidd ut. Vi må vite hvem som står bak, sier UiO-professor Mads Andenæs.

Forsvarsdepartementet er uenig i kritikken om at den rettslige analysen burde vært gjort av en uavhengig arbeidsgruppe.

– Deltagerne i arbeidsgruppen har representert sine respektive departementer, og ikke deltatt i egen kapasitet. Det er ikke vanlig å gå ut med navnet på de departementsansatte i denne typen arbeid, sier Tone Skogen.

6 kommentarer

    • Det undrer ikke stort (svar til Kristian)

      Kristian….. Om du påstår at du har ikke noe å fele (beholde for en selv) da er du ikke noe heller…..
      Alle skal ha rett på å velge hvilken informasjon som deles med andre og ikke bli pålagt å dele all info om en selv med aktører som eks. private som kun er etter å selge informasjonen om DEG…..

  1. Kristian,

    det virker nærmest som om du prøver å si at «Dette må da etterretningstjenesten få lov til å gjøre, uten at EU legger seg borti det».

    Utgangspunktet er ikke etterretning og overvåking, men personvern. På det feltet er det et godt samarbeid for å få rimelig like regler på tvers av landegrensene – vernet er lite verd hvis du bare kan krysse over grensa til nabolandet og der gjøre fritt det som var forbudt i landet du kom fra.

    Det er mulig at du er av den oppfatning at selvsagt må overvåking og etterretning ha fritt innsyn i ditt privatliv, enten det gjelder private brev, hvilke bilder du tar av kjæresten, eller hva du spiste til frokost i går. Hvis du faktisk mener noe i den retningen, fratar du deg selv enhver rettighet til å rette kritiske kommentarer til Stasi i det kommunistiske Øst-Tyskland.

    Jeg, og mange andre, er slett ikke enige i en slik holdning. Det er derfor vi er skeptiske. Det er også derfor kan være en konflikt med de personvernregler man har kommet til enighet om innenfor EU/EØS-området.

    Svar på denne kommentaren

    • Slik det er nå og slik det har vært, er det etter min oppfatning ikke mulig å opprettholde et godt personvern om man anvender digitale tjenester.

      En av årsakene til at det ikke er mulig, er at private aktører og offentlige myndigheter har en felles interesse av å kunne tilegne seg MYE informasjon om ethvert individ.

      De har forskjellig motivasjon, men ønsket har de til felles.

      Når det gjelder det offentlige har de en forbausende slapp holdning der etater som håndterer sensitiv informasjon (det er egentlig ikke det offentlige som skal avgjøre hva som er sensitivt utover en minimumsstandard for deg, det kan være ting i ditt liv som er sensitivt for DEG.) Så det offentlige anvender lettvinte tjenester fra private aktører som har en egeninteresse av informasjon de får tilgang til gjennom sine leveranser til det offentlige.

      I tillegg benytter det offentlige underleverandører som ikke opprettholder personvern og sikkerhet det stilles krav til fra etater som leier inn tjenestene.

      Etterretningen vil gjerne ha tilgang til dette og mer til.

      Du har helt rett i at det er nødvendig med felles regler innen EU/EØS ettersom veldig mange lagrer og flytter informasjon over landegrensene.

      For å holde etterretningen i tømmene må det et strengere generelt lovverk til. Og det er jo ikke politikere interessert i. De ønsker massiv personlig eksponering, så de forstår ikke problemet.

      Et tilleggsproblem er at «den kritiske OG teknologiske presse» er fraværende når det gjelder personvern og sikkerhet.

      Hvorfor?

      De har gjort seg avhengig av løsninger som ikke ivaretar personvern på inntektssiden. Det gjelder annonsering, men det er også viktig å tenke over at når man abonnerer på f.eks Aftenposten (eller Klassekampen eller alle andre) så har de god anledning til å prikke inn alt om ditt politiske ståsted, din legning, velstand, familieliv og om du bryr deg eller hvem du er mest sint på.

      Så, samfunnet er ikke interessert i å ivareta personvernet, og de aller aller fleste brukerne av digitale tjenester er ekstremt naive. Dette vet selvsagt etterretningen å utnytte.

      NRK ved NRK Beta er vel de eneste i pressen som behandler dette temaet seriøst i Norge.

    • Kristian (svar til keal)

      Dette er vel det mest håpløse stråmannsargumentet jeg noen gang har sett og jeg har sett mye idiotisk.

    • @Kristian:

      Forenklet betyr «idiot» politisk uvitende, og det er noe underlig når «idiotisk» benyttes mot argumenter som faktisk viser politisk innsikt når det man selv fremfører ikke viser noe som helst i den retning.

      …men det er ofte slik. At den som gjenkjenner idioter overalt, sliter med å gjenkjenne den man ser i speilet.

Legg igjen en kommentar til keal Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.