nrk.no

Hemmelig Facebook-system beskytter kjente personer

Kategorier: Det sosiale nettet & Samfunn

Facebooks toppsjef Mark Zuckerberg i grå t-skjorte på en scene.
Facebooks toppsjef Mark Zuckerberg var også omfattet av systemet XCheck. Foto: Stephen Lam/Reuters/NTB

Et system kalt XCheck, skal ha gitt særbehandling til millioner av populære Facebook-brukere, ifølge Wall Street Journal.

Avisen Wall Street Journal (WSJ) har fått tilgang til interne dokumenter som viser hvordan profilerte brukere har delt innhold som oppfordrer til vold eller er trakasserende uten å straffes. Det er noe en ordinær bruker typisk ikke ville sluppet unna med.

En intern Facebook-gjennomgang av praksisen, fant at favorisering var utbredt og «umulig å forsvare offentlig», ifølge avisen.

– I motsetning til resten av Facebook, kan disse folkene bryte våre retningslinjer uten konsekvenser, står det.

I et svar til WSJ sier Facebooks talsperson Andy Stone at han forstår kritikken av XCheck, men legger til at systemet ble opprettet for at Facebook mer nøyaktig skulle kunne håndheve reglene rundt innhold «som krever ytterligere forståelse».

Stort omfang

Til tross for at Facebook forsøkte å begrense antall brukere omfattet av XCheck, viser dokumentene WSJ har sett at minst 5,8 millioner brukere var innrullet i 2020. Det året skal titusener av nye brukere ha blitt lagt til.

Tidligere president Donald Trump, hans sønn, senator Elizabeth Warren og Facebooks egen toppsjef Mark Zuckerberg er noen av personene som har vært omfattet av systemet.

Størrelsen på XCheck skal ha ført til lite oppfølging av de profilerte brukerne. Under ti prosent av innhold som ble flagget for videre oppfølging i 2020 ble faktisk undersøkt, ifølge WSJ. Facebooks talsperson sier at de i løpet av hele året undersøkte en større andel av innholdet som ble flagget, men han ønsket ikke å utdype dette nærmere.

Moderatorene ble stoppet

En av fotballens største stjerner, brasilianske Neymar da Silva Santos Júnior, skal også være omfattet av programmet. På Instagram, som er eid av Facebook, er han en av verdens mest fulgte personer med over 150 millioner følgere.

Nærbilde av fotballspilleren Neymar med Brasils landslagsdrakt.
Brasilianske Neymar da Silva Santos Júnior under en fotballkamp tidligere i måneden. Foto: Claudio Reyes/AP/Scanpix

Etter at Neymar ble anklaget for overgrep i 2019, delte han bilder og videoer hvor han forsvarte seg selv. Her inkluderte han nakenbilder og fullt navn på kvinnen som hadde anklaget han.

En intern Facebook-gjennomgang kom frem til at 56 millioner Facebook- og Instagram-brukere så det Neymar delte, og at kvinnen deretter ble utsatt for mobbing og trakassering.

Å dele intime bilder uten samtykke er strengt forbudt på Facebook, og ville normalt ført til at brukerkontoen stenges for godt. Fordi Neymar var beskyttet av XCheck tok det mer enn én dag før Facebooks egne moderatorer fikk tilgangen de trengte til å fjerne innholdet.

I gjennomgangen står det at saken ble eskalert til ledere i Facebook, men at det ble besluttet å la Neymars konto være.

Neymar har tidligere benektet anklagene om overgrep, og han ble aldri anmeldt. Kvinnen ble senere tiltalt av brasilianske myndigheter for bedrageri, men ble frikjent. En talsperson for Neymar sier til WSJ at stjernen følger Facebooks regler, men at han ikke ønsker å kommentere saken ytterligere.

Særbehandling ikke nytt

Selv om WSJs opplysninger om XCheck er nye, har det vært skrevet mye i amerikanske medier om hvordan Facebook har særbehandlet profilerte Facebook-brukere.

Tidligere har blant annet BuzzFeed omtalt hvordan Facebooks toppsjefer har holdt en beskyttende hånd over mediepersonlighet og konspirasjonsteoretiker Alex Jones. Jones har tidligere hevdet at skoleskytingen på barneskolen Sandy Hook var en «gigantisk løgn».

Teknologistedet The Verge omtalte i sommer at Facebook skal slutte med at politikere er unntatt enkelte av plattformens regler for innholdsmoderasjon. Det kom etter at Facebook fikk kritikk av sitt etikkråd for innholdsmoderering.

12 kommentarer

  1. Vi kan ikke forvente at demokratiske prinsipper skal gjelde på private tjenester som Facebook. Myndigheter kan regulere annonseplattformene til en viss grad og massivt press fra publikum kan få Facebook til å legge om kursen litt – men et privateid og lukket megaselskap vil aldri komme i nærheten av å leve opp til demokratiske prinsipper.

    Nettopp derfor er det så skummelt at det så mange har lenket seg fast til disse plattformene (Facebook/Insta/Twitter/Snap/TikTok etc) og gjort dem til de nye allmenningene.

    Det er her folk flest diskuterer politikk, lager grupper for foreninger, foreldremøter og fritidsaktiviteter og deler bilder av barna og «stories» om livets store og små gleder og sorger.

    Det er også her algoritmene får bestemme hvilke nyheter vi får se, hvilke debatter som promoteres i feeden – og hvor vi blir vist en stadig økende andel av reklamen vi blir eksponert for.

    Hvis vi verdsetter demokratiske verdier må vi gjøre noe for å snu denne utviklingen. Heldigvis finnes det åpne, reklame- og algoritmefrie plattformer som eies og styres av menneskene som deltar i nettsamfunnet. Ett av disse er snabelen.no, et norsk nettsamfunn som minner mye om Twitter.

    Hvis dette høres interessant ut er dere hjertelige velkommen til å stikke hodet innom! Følg denne lenken for å bli med: snabelen.no/invite/iut3URYp

    Svar på denne kommentaren

  2. Viktig nok sak, men jeg ønsker meg at dere kvalitetssikrer oversettelsene litt bedre.

    Ikke noe sted står det at Facebooks talsperson Andy Stone karakteriserer kritikken som ‘fair’. Derimot skriver dere at «… han forstår kritikken av XCheck». Mulig det har stått fair i den engelske teksten …?

    Dessuten, hva skal
    «systemet ble opprettet for at Facebook mer nøyaktig skulle kunne håndheve reglene rundt innhold «som krever ytterligere forståelse»» bety i denne forbindelse? …

    Litt for kjapp med automatisert oversettelse?

    Ha en fortsatt god dag!

    Kollegial hilsen,
    Johan (journalist … og fysiker, samt språkidiot)

    Svar på denne kommentaren

    • Ståle Grut (NRK) (svar til Johan Hauknes)

      Hei Johan, det er bare å beklage at quiz-spørsmålet etterspør et svar som ikke står i teksten. Andy Stone bruker begrepet «fair» i WSJs sak, og vi endte til slutt med å ikke bruke ordet i vår. Endrer spørsmålet nå.

  3. Nett den same bedrifta så NRK og andre norske medie har i praksis flytta kommentarfeltet sitt til. Sama kva absolutt kynisk bullshit FB gjer, må ha FB nærvær, kan jo ikkje la vera å bruka den søppel platformen.

    Svar på denne kommentaren

    • Det kan du helt fint. Dess flere som tar et slikt standpunkt, dess fortere kan det skje en endring. Mitt firma har konsekvent gått bort fra alle slike store plattformer med suksess. Jeg har ikke brukt noen av dem på tre år, og det fryder meg så og si hver dag. Ja det er en vane å bryte, men utvilsomt verd det.

    • Godt forslag som ikke hjelper særlig mye. Utfordringen er ikke å slette FB, men å få FB til å slette «deg».

      Man behøver ikke FB konto for å være kartlagt på alle mulige og umulige måter man kan tenke seg.

      Bygdedyret har ekspandert og bor nå på FB.

      Uansett hva folk måtte mene om deg og om det er sant eller ei (irrelevant for bygdedyret), så er ymse karakteristikker «trygt lagret» hos FB sammen med det MYE av det du gjør på nett, kombinert med din økonomi og interesser. Selv om du ikke har konto der.

      Hos FB kan hvem som helst være karakterisert som hva som helst.

  4. Dette er tidens ånd. Dobbelstandard og hykleri er hva som gjelder, og alt har rot i klassesystemet som er tilbake. Se bare på avisene i resten av samfunnet. De kan bedrive alt som får bermen sensurert, banned, deplatformet, shadow banned og alt hva det er pga. hets, konspirasjonsteorier, falske nyheter, desinformasjon osv.

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hva heter Facebook-systemet omtalt av WSJ?

Hvem har fått tilgang til dokumenter fra Facebok?

Hvor mange brukere er omfattet av systemet?

Legg igjen en kommentar til Johan Hauknes Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.