nrk.no

Du kan spores i det skjulte av hodetelefonene dine

Kategorier: IT-sikkerhet & Samfunn

KAN SPORES: Populære hodetelefoner lar eieren bli sporet over tid. Foto: Martin Gundersen / NRK


– Det er en ubehagelig følelse å vite at andre, som du ikke vet hvem er, kan spore deg via blåtann. Det hadde aldri falt meg inn, sier en person NRK kunne identifisere via sine hodetelefoner.

Les artikkelen på engelsk

Like utenfor Bislett stadion i Oslo har noen en trådløs hodetelefon av merket Bose QuietComfort 35. Klokka er litt før fire en onsdag i februar og det er minusgrader.

Eieren er ikke klar over det, men hodetelefonene roper ut sitt helt unike navn på en frekvens mennesker ikke kan høre.

I dag, akkurat på dette stedet i Oslo er det noen som lytter og skriver ned alle beskjeder som sendes over blåtann. Blåtann gjør det mulig for mobiler, hodetelefoner og høyttalere å prate sammen uten en kabel.

62 dager etter er Bose-hodetelefonen et annet sted i Oslo. I krysset Badebakken–Bergensgaten høres det syv beskjeder som gjør det mulig å slå fast at det er den samme hodetelefonen.

Student og IT-sikkerhetsentusiast Bjørn Martin Hegnes har over flere perioder tatt med seg utstyr for å lytte på blåtann- og Wifi-signaler til en akademisk oppgave. Målet var å undersøke hvor mange som kan spores i det skjulte uten at de selv vet om det.

OVERRASKET: Bjørn Martin Hegnes trodde ikke det ville være mulig å spore så mange trådløse enheter. Hegnes studerer ved Noroffs linje for nettverk og IT-sikkerhet. Foto: Martin Gundersen / NRK

– Jeg ble veldig overrasket over hvor enkelt det er å spore alt av tilbehør man kobler på telefonen. Det kan være en badevekt eller en hodetelefon, sier Hegnes.

Hegnes har delt 1,7 millioner blåtann-beskjeder med NRKs journalist som så har analysert disse videre. Antallet kan høres høyt ut, men det skyldes at blåtann-beskjeder utveksles nærmest kontinuerlig av trådløse enheter. I korte trekk viser beskjedene at:

  • Minst 9149 produkter med blåtann-sender ble unikt gjenkjent med minst et døgns mellomrom.
  • Minst 129 hodetelefoner kunne spores i datasettet gjennom mer enn ett døgn.
  • Populære hodetelefon-modeller fra Bose, Bang & Olufsen, Jabra, Sennheiser og JBL kan spores over tid.

Informasjonen ble samlet inn ved at Hegnes har gått til fots i Oslo med en blåtann-mottaker. De første turene ble brukt til å teste utstyret og fremgangsmåten, så har han metodisk syklet 300 kilometer over 12 dager. Antennen har plukket opp blåtann-enheter innenfor en radius på 100 meter. Til NRK oppgir Hegnes at han ville tatt bilen fatt om han skulle ha gjort det igjen.

300 KILOMETER: Bjørn Martin Hegnes syklet 300 kilometer over 12 dager for å undersøke hvilke digitale spor vi legger igjen. Illustrasjon: Bjørn Martin Hegnes

Personvernrisiko

Grunnen til at noen digitale produkter kan spores over tid skyldes at de ikke endrer noe som heter MAC-adresse ved jevne mellomrom. Denne adressen gjør en blåtann-enhet helt unikt og brukes for at ulike produkter skal kunne kommunisere sammen.

– For folk som blir forfulgt er dette spesielt skummelt. Det viser at det ikke hjelper å bare bytte telefonnummer. Man kan kjøre rundt og lete etter MAC-adressen til kjøleskap, bærbar datamaskin, smart-tv, eller hodetelefon, sier Hegnes.

De siste årene har stadig flere produkter begynt å skjule og jevnlig endre denne adressen.

– En av grunnene til at mobiler begynte å endre på MAC-adressene var at Snowden-avsløringene viste at NSA kartla enkeltpersoners bevegelser ved å følge MAC-adressen til smarttelefonene deres, sier Eivind Arvesen.

Arvesen er sikkerhetsleder hos Sector Alarm og har en lang bakgrunn innen fagfeltet «security engineering» som går ut på å gjøre produkter og tjenester sikrere og mer personvernvennlige.

Han oppgir at det kan være mange grunner til at en enhet kan spores over tid. Noe kan handle om at det er ulike standarder for blåtann der kun de nyere tillot å endre MAC-adressen jevnlig. I tillegg er det ikke vært krav om at dette må gjøres.

– Det er skremmende hvor lite som tilsynelatende skal til for å kontinuerlig kartlegge hele Oslo via blåtann, sier Arvesen, som viser til at det finnes blåtann-enheter som kan lytte på beskjeder på opptil én kilometers rekkevidde.

I fjor omtalte NRK at veiselskapet Nye Veier registrerte blåtann-beskjeder for å måle av reisetiden på flere veistrekninger. I etterkant stoppet Nye Veier med denne for trafikkmålinger, men lignende systemer benyttes fortsatt av Avinor for å måle hvor lang tid det tar å passere sikkerhetskontrollen.

Hold deg oppdatert

Meld deg på det fyldige nyhetsbrevet vårt.

Produktene selges fortsatt

Flere av hodetelefonene som kunne spores over tid er til salgs i norske elektronikkbutikker, og ifølge to av produsentene NRK har snakket med fases de nå ut.

– Produktene du nevner – Elite Active 65t, Elite 65e og Evolve 75e – vil snart gå ut av produksjon og nye versjoner har endrer på MAC-adressen med jevne mellomrom. Vi har mye fokus på innebygget personvern og vi jobber kontinuerlig med å inkludere de tilgjengelige sikkerhetsfunksjonene som er tilgjengelige på markedet, sier pressesjef Claus Fonnesbech i Jabra.

– For å benytte Bluetooth Classic er vi, og alle andre produsenter, nødt til å ha statiske adresser, sier Fonnesbech, som oppgir at Jabra i mars 2019 lanserte den første modellen som jevnlig bytter MAC-adresser.

Jens Bjørnkjær Gamborg, kommunikasjonssjef i Bang & Olufsen, oppgir at «dette er produkter som ble lansert for flere år siden».

– Alle produkter lansert etter 2019 endrer med jevne mellomrom MAC-adressen og det har blitt markedsstandarden å gjøre dette, sier Gamborg.

POPULÆRE HODETELEFONER: Mange av de trådløse hodetelefonene som kunne spores er fortsatt til salgs i norske butikker. En av disse er Bose QuietComfort 35 II. Foto: Martin Gundersen / NRK

Det er likevel ikke slik at alle har startet utfasingen av produkter som kan spores.

– Våre hodetelener som benytter teknologien Bluetooth Low Energy har på nåværende tidspunkt statiske MAC-adresser. Fra neste produktlansering i første kvartal av 2020 vil MAC-adresser som jevnlig endres bli brukt for alle våre nye hodetelefoner, sier Maik Robbe som er kommunikasjonsansvarlig for Sennheiser i Europa.

– Å bruke MAC-adresser som endres jevnlig er ennå relativt nytt innen forbrukerelektronikk-bransjen. Denne funksjonaliteten ble først introdusert for noen år siden og det er bare inntil nylig at den er moden nok for å implementeres, sier Robbe.

Han oppgir at eldre mobiler og nettbrett ikke ville gjenkjent hodetelefonene om de byttet MAC-adresse, noe som ville forringet brukernes opplevelse siden de selv må koble enhetene sammen hver eneste gang.

Gjennom en talsperson fra morselskapet Harman bekrefter JBL at et av deres produkter benytter Bluetooth Classic.

– Våre produkter er alltid i henhold til gjeldende reguleringer overalt hvor våre produkter blir distribuert, sier talspersonen.

NRK har forsøkt å få Bose i tale, men selskapet ønsket ikke å kommentere funnene.

Disse modellene er berørt:

  • Bang & Olufsen: Beoplay E8, Beoplay H7, Beoplay H8i, Beoplay H9
  • Jabra: Elite Active 65t, Jabra Elite 65e, Jabra Evolve 75e
  • Bose: QuietComfort 35, QuietComfort 35 II
  • JBL: JBL Reflect Mini NC
  • Sennheiser: Momentum True Wireless 2, Momentum 3

Ikke gi dingsene navnet ditt

– Jeg vil advare mot å bruke fornavn eller etternavn på wifi-rutere og mobiltilbehør da det gjør det spesielt enkelt å identifisere deg, sier Hegnes.

Undersøkelsene hans viste at minst 36 personer har gitt en blåtann-enhet sitt fulle navn. Langt flere tilfeller har brukt fornavn, etternavn, eller andre potensielt identifiserende opplysninger.

Slik vil det være mulig å spore noen over tid selv om MAC-adressen jevnlig endres. NRK kunne slik identifisere og kontakte eieren av en Bose-hodetelefon. Eieren ønsker ikke å stå frem med navn.

– Det er en ubehagelig følelse å vite at andre, som du ikke vet hvem er, kan spore deg via blåtann. Det hadde aldri falt meg inn, sier han.

Oppdatert med svar fra JBL.

49 kommentarer

    • Martin Gundersen (NRK) (svar til Hopp)

      Tusen takk! Her skal mye skryt gå til Bjørn Martin Hegnes som samlet inn dataene og tipset oss om at dette kunne være interessant.

  1. Jeg har et sett, til bruk når de skal begynne noen ukers fasadereparering i blokka. Ergo bare til bruk hjemme, støydempede og radio er jo greit da. Så om noen vil spore meg i lenestolen, så værsegod:))
    Jeg kunne ikke falle meg inn å fly rundt med slikt utendørs, siden jeg liker å vite om jeg står i fare for å bli fks nedkjørt. Som sektiåring har man lært seg litt overlevningsstrategier: unngå å gå rundt som en tomskalle uten å følge med omgivelsene:))

    Svar på denne kommentaren

  2. Dette kan jo også fort appliseres til andre type «enheter». De fleste nye biler leveres med innebygde wifi-hotspots, som sender ut SSID og MAC-adresser. Ser at mitt unifi-nettverk sentralt i Oslo logger mange ulike bil-hotspots. Med litt teknikk burde det ikke være vanskelig å identifisere de faktiske bilene, eller eiere, samt bevegelsene til disse – hvor lenge de f.eks. oppholder seg i et gitt område, eller når de typisk bruker bilen.

    Svar på denne kommentaren

    • Mathias Torrissen (svar til Anders Buen)

      Jeg kan fint høre deg om du gauler «Anders Buen» på 100 meters avstand. Det er for langt unna til å føre en toveis samtale, men jeg får fortsatt med meg navnet. Omtrent slik fungerer trådløse nettverk også.

    • Martin Gundersen (NRK) (svar til Anders Buen)

      Hei! Blåtann mister mye av styrken om det går igjennom væske eller vegger. Med fri luftlinje kan man plukke opp signaler på lange avstander.

    • Kjell Gjære (svar til Anders Buen)

      Radiosignaler er uforutsigbare. Kan nå langt i fri luft, men stoppes av mange materialer. Med frisikt har jeg kjørt 750m wifi mellom lap-top og hjemmeruter. Med dedikerte antenner kan en kjøre flere km. Samtidig kan det være plunder inne i en og samme leilighet.
      Kortbølgen fra Fredrikstad kringkaster gikk jorda rundt og vi kommuniserer md sonder på Mars.

    • Kjell,

      Du har naturligvis rett i det grunnleggende i det du sier. Likevel blir det i paraksis misvisende å trekke direkte paralleller mellom en Bluetooth-enhet med effekt under en watt, antenne på noen få centimeters lengde og en sendefrekvens på 2450 MHz, med en sender på hundre kilowatt (500 kW på det meste!), antenne som dekket et antall mål, og sendefrekvens mellom 6 og 22 MHz.

      Og enda, for å nå jorda rundt, var sendetidspunktene valgt for å utnytte refleksjoner fra de øvre atmosfæriske lag – refleksjonsevnen ødelegges av lys, så sendingene når mye lenger kvelds- og nattestid.

      Jeg kjenner verken til sender-effekt eller frekvens for radiosignalene til Mars. Uansett: Der brukes enorme parabolspeil som fokuserer all sendereffekt i en super-skarp stråle rettet direkte mot målet. Avstanden til en (røfft regnet) rundtstrålende, lomme-størrelse BT-enhet er om mulig enda større enn for Fredrikstad-senderen.

    • Martin Myhre (svar til Anders Buen)

      Det er helt riktig det Anders Buen skriver.. selv om SENDEEFFEKTEN til bluetooth enheten det lenkes til er opptil en kilometer og at to av disse enhetene i teorien vil kunne utveksle informasjon en kilometer fra hverandre. Så vil ikke disse enhetene kunne fange opp signaler fra fra «vanlige» bluetooth enheter som har om lag 10 meters rekkevidde uten blokkeringer.

    • Martin Myhre (svar til Anders Buen)

      Det står jo til og med i beskrivelsen av produktet på siden «BT832XE is the longest range Bluetooth 5 module, 1350 meters between 2 BT832XE with used with ANT060 antenna.» at denne rekkevidden er avhengig av at at det er to enheter med denne SENDEEFFEKTTEN og til og med riktig antenne for å kunne utveksle informasjon. At enheten antakelig er mer sensetiv for å kunne motta signaler en den gjennomsnittlige bluetooth dongla man putter inn i USB porten er antakelig sikkert men den kan naturlig nok ikke på magisk vis øke sendeeffekten til bluetooth enheter en kilometer unna.. da må enhten i andre enden også ha denne SENDEEFFEKTEN – noe de aller fleste bluetooth enheter ikke har.

    • Martin Gundersen (NRK) (svar til Geir)

      Hei! Det har jeg ikke fått sett så nøye på. Utfra mine samtaler med Hegnes virket det ikke som et like stort problem som for hodetelefoner. Skal se om jeg får sjekket det mer ut.

    • Dan Iel (svar til Geir)

      En bils blåtannenhet opererer for det meste som en lytter (kalt Bluetooth Central på fagtermen), og sender dermed ikke ut ID-info på samme vis som f.eks hodetelefoner eller andre avsendere (Peripherals)

  3. Skulle ønske du kunne skrive en ingress som forteller hva saken faktisk handler om. Med dramatisk overskrift som glir sømløst over til dagbok så faller jeg fort av. Si fra om du faktisk prøver å skrive om noe viktig.

    Svar på denne kommentaren

    • Martin Gundersen (NRK) (svar til Kristian Moen)

      Hei! Grepet var et forsøk på å forklare hva dette går ut på slik at folk flest skjønner det. Jeg kan forstå at ikke alle liker grepet, men vi forsøker så godt vi kan å nå bredt.

  4. « Eieren er ikke klar over det, men hodetelefonene roper ut sitt helt unike navn på en frekvens mennesker ikke kan høre.»

    Mennesker kan ikke høre elektromagnetisk stråling, uavhengig av frekvens. Her har du nok blandet elektromagnetiske og akustiske bølger.

    Svar på denne kommentaren

    • Martin Gundersen (NRK) (svar til Christian C.)

      Poenget er at mennesker ikke kan sanse informasjonen fordi det sendes på en frekvens vi ikke kan plukke opp. Så ikke noe forvirring altså!

    • Jeg er helt med Christian C her. Den formulering at den roper ut er ganske dustete.

      Og vi kan plukke den opp. Ellers hadde ikke kroppen vært et hinder for blue tooth/wifi signaler. At hjernen ikke bryr seg om det får være en annen sak.

    • Hehe …

      Det synes som om mange mennesker i dag får hovedvekten av akustisk informasjon gjennom elektroniske kanaler. Vi kan se på det akustiske ‘baseband’-signalet som siste link-nivå-hopp i nettverks-forbindelsen.

      Ut fra den vinkelen er det helt kurant si at brukeren hører på BT-frekvenser – helt parallelt til at nettleseren din hører på WiFi-forbindelser selv om den ikke har noe som helst direkte forhold til de frekvensene (eller om det er baseband-signaler, eventuelt over en fiber, med frekvenser i det øvre THz-området).

    • Dessuten er bilnummer og kobling til eier allerede å betrakte som ‘offentlig tilgjengelig informasjon’.

      Et bilnummer er en offentlig kjent identifikasjon av en gjenstand. En Blutetooth MAC-adresse er i prinsippet også identifikasjon av en gjenstand, men for det første er den i praksis langt tettere knyttet til én og bare én person (ihvertfall dersom det er snakk om mobil-utstyr). Dessuten følger den med denne personen en langt større del av døgnet enn det en bil gjør, og på mange steder der bilen aldri ville vært med.

      Jeg har selv aldri kjørt bil regelmessig til jobben. Jeg kjører sjelden bil til Rema eller Bunnpris. Jeg har skogen så nær at jeg ikke kjører bil til treningsstudio. Det skal også sies at når jeg går til slike steder legger jeg ofte igjen mobilen hjemme, så jeg blir ikke sporet av den heller, men de aller fleste jeg kjenner inisisterer på å ha med mobilen overalt, og på den måten bli sporbare.

    • Faktisk er de nye reglene mht offentlighet rundt eierskap/registrering av bil et reelt problem.

      Om f.eks et vitne i en rettsak eller en kvinne som må gjemme seg fra eksmannen blir observert som passasjer i en bil, så er det bare å sjekke bilskiltet og få et rimelig brukbart utgangspunkt for å få fatt i henne/vitnet.

      Svært betenkelig og problematisk for de det gjelder spør du meg.

  5. Interessant. Har vi hørt noe tidligere rundt dette og reklameboards på kjøpesenter?

    Apropos. Kunne dere gjordt en sak på/undersøkt hvorfor bluetooth headset faller ut og spraker akkurat foran Oslo S? Er det noe forstyrrende signaler eller slikt?

    Svar på denne kommentaren

    • Martin Gundersen (NRK) (svar til Fredrik Olsen)

      CC kjøpesenter forsøkte det, men det hadde visstnok ikke noe verdi.

      Hørt noe om reklameplakater, men vet ikke hvordan ståa er der i Norge/Europa.

    • Om BT utenfor Oslo S:

      Jeg har ingen konkret infomasjon om hva som skjer akkurat der. Men BT opererer i et fullstendig uregulert frekvensbånd – det er fritt opp til brukerne og bruke det akkruat som de de vil. Brukerne får organisere det som de selv synes er best.

      Det er derfor BT har delt opp dette båndet i åtti kanaler, og skifter mellom disse ut fra hva som detekteres innen hver kanal av annen trafikk (eller støykilder). Kanskje det ved Oslo S er andre brukere som bruker hele dette båndet, eller det aller meste av det, til helt annen trafikk. Så når BT-enheten din søker etter ledige kanaler som den kan bruke, er det ingen ledige.

      Selv om du skulle identifisere hvem det er som tar opp all kapasiteten, og hvilken bruk de gjør av den, nytter det ikke å klage til noen myndighet: Dette er per definisjon et uregulert bånd der alle kan gjøre som de vil. Vel, det er visse restriksjoner – du kan ikke sette opp en 500 kW sender som blokkerer hele båndet for hele stor-Oslo, men du kan ikke klage på at innen et lite lokal-område er all kapasitet tatt av andre, ingenting er igjen til BT.

      BT-folkene kunne ha kjempet for å få reservert et eget bånd, kun for BT, over hele verden. Det ville vært en tung prosess, for å si det mildt. Så man gamblet på at frekvens-hoppingen ville være tilstrekkelig til å styre unna «konkurrenter». Untatt når den ikke er det …

      Så lenge BT-enheter holdt seg innenfor et par meters rekkevidde var problemet begrenset, særlig om alle konkurrenter også holdt signalstyrken på et lavt nivå. Men så øker kravene: BT-signalet må dekke hele huset. Og terassen. Signalstyrken må opp. Og spre seg ti meter, hundre meter og tusen meter utover.

      BT-standardene utvides til å tillate det. Det er klart at det øker risikoen for at konkurransen med andre fører til at det ikke blir ledige kanaler – det er mange flere konkurrenter innenfor en kilometers radius enn det er innenfor ti meters radius!

      Jeg gjetter på at det er noe slikt du er utsatt for nær Oslo S. I betydelig grad er det ‘You Asked for It, You Got It’. Vi krever større rekkevidde, da får vi større konflikter med andre. Det er en naturlig konsekvens som ikke kan omgås.

  6. Hans-Petter Fjeld

    Veldig bra folkeopplysning. Jeg føler dette er sånne type ting vi IT-folk kanskje bare «vet», men ikke tenker på at er en sak. Dette var jo en greie før, med mobil-OS. Da startet de med dynamise MAC. Men for alle dingsene, de ble det ikke gjort noe med. All sånn trådløst kan til en viss grad spores, for folk flest er det nok ikke spesielt sensitivt, men for de som trenger å ikke kunne spores er det såklart det.

    Svar på denne kommentaren

  7. De aller fleste går i dag uansett rundt med en mobil på lomma, som gjør at de uansett kan spores. Sporing av deg på GSM-signalene direkte krever riktignok at du enten er mobil-operatør eller har utstyr som sjelden finnes hos «vanlige folk».

    Men som det ble grundig dokumentert av NRKbeta for en tid siden: Ganske mange apper fungerer som sporings-mekansimer; de leser av GPS-posisjonen din og rapporterer til «oppdragsgiver».

    Når det her diskuteres sporing basert på BT- eller WiFi-signalene fra mobilen din, eller fra annet utstyr trådløst tilknyttet den, så er det ikke prinsipielt noe nytt. Det som er nytt er at sporingen kan gjøres med utstyr som guttungen i nabohuset har på gutterommet sitt.

    Det er ikke egentlig nytt, det heller. Det er flere år siden første gang jeg så BT-sporing diskutert i norske media.

    Vil du unngå sporing, så legg igjen mobil og andre duppeditter hjemme. Det kan virke som et absurd, umulig forslag, men jeg har faktisk empirisk belegg på at det lar seg gjøre! Jeg gjør det stadig vekk.

    Svar på denne kommentaren

  8. Bjørn Kåre Lande

    Alle signaler i lufta kan spores. Det finnes MAC adresser eller lignende i alle elektroniske enheter som sender/mottar.
    Hele saken er smør på flesk. Dog greit at man setter slike søkelys for dataverden fordummer brukerne til det ytterste. Verden er nå stort sett 2 typer mennesker: De som kan data/elektronikk og de som ikke kan. Problemet nå er at man lærer absolutt ingenting nyttebart i motsetning til 90 tallet.

    Svar på denne kommentaren

  9. Jeg savner eksempler på hvordan denne sporingsmuligheten kan utgjøre nytteverdi for tredjepart eller være en trussel for noen. Virker som litt søkt at noen skulle gå gjennom dette bryderiet når man kan kjøpe langt mer detaljert datasett av Facebook og Google.

    Svar på denne kommentaren

    • La meg ta et eksempel som jeg tror ikke er lovlig, men tenknisk sett kan den benyttes:

      Sett at det blir krangling og bråk på en pub. Når de involverte kastes ut, gjøres det gjennom en utgang der det står en sniffer som registrerer BT device-adresser fra mobilene til de som blir kastet ut gjennom døra.

      En senere kveld kommer en av dem tilbake. Men en BT-sniffer ved inngangen fanger opp en BT device-adresse som ble ‘svartelistet’ den kvelden det var bråk, og personen blir avvist i døra: Ingen adgang! Du er en bråkmaker!

      Et annet eksempel er Nye Veier sin lesing av BT-adresser på ulike punkter langs en vei. De prøve krampaktig å insistere på at å måle tidsforbruket fra A til B er noe helt prinsipielt annerledes enn å måle (gjennomsnitts) hastighet mellom A og B, men du skal være bra naiv for å ikke forstå at denne teknikken kan brukes også til å oppdage fartsoverskridelser.

      Noen kan være interessert i å registrere hvem som har kontakt med hvem. Det kan være alt fra narkotikapoliti til overvåkingen til en privatdetektiv som er engasjert av en sjalu person for å kartlegge om det stemmer at partneren regelmessig møter en gitt tredjeperson på ulike steder. Hvis både partnerens og denne tredjepersonens BT-enheter gjentatte ganger blir registrert på samme sted på sammenfallende tidspunkter kan det styrke den sjalu partnerens mistanker. (Eller narkotikapolitiets mistanke om at to personer samarbeider i narkotikahandel. Eller overvåkingens mistanker om at en gitt person har mistenkelig kontakt med en person fra et annet lands ambassade.)

      På kommers og markedsføring: Når du er innom din bankfilial kan banken ved skranken ha sniffet din(e) BT-adresse(r) og koblet til ditt kundeforhold. Hvis de så plasserer en sniffer ved inngangsdørene til de forsikringsselskapene som finnes i byen, og registrerer at du er på besøk hos dem, ligger det neste morgen masse info i din (fysiske elektroniske) postkasse om godde forsikrings-tilbud fra banken din.

      Hvis derimot forsikringsselskapet ditt har sensorer som registrer at dine BD-adresser stadig vekk passerer inngangsdøra til byens puber kan du risikere at premien både for livsforsikringen og bilforsikringen din går raskere opp enn konsumprisindeksen.

      Og så videre. I noen tilfeller vil vi kanskje si at ‘Det er da bare bra at de blir stoppet’, enten det gjelder bråkmakere, folk som kjører for fort eller utro partnere. At det er rett og riktig at hyppige pub-gjester betaler høyere forsikringspremie. I andre tilfeller, særlig når det er oss slike ting går ut over, mener vi at det er en form for utidig overvåking.

  10. Frank Terje Evje Risa

    Kan samtidig dra opp ny undersøkende og informativ journalistikk omkring falske basestasjoner. Er dette fremdeles et stort problem, som sist det ble tatt opp for en del år siden…
    For en ting er blåtann kommunikasjon og spionasje, vs falsk basestasjon og spionasje…

    Svar på denne kommentaren

  11. Nå kommer nye telefoner, som er frakoblet Android og Google verden. Det er et skritt fremover.

    Vollaphone med Ubuntu Touch

    Om de har sporbar bluetooth er en annen ting. Spørsmålet er om det holder å slå den av 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • Dr. Ing. Cognito (svar til Kalle anka)

      Overvåkingsmessig er ikke det nødvendigvis et skritt fremover. Tvert om. Hvis det kun er et fåtall personer som har f.eks. Vollaphone innenfor et geografisk område, skiller enheten seg drastisk ut fra andre enheter og blir sådan lettere å identifisere og spore over tid. Da kan det være bedre å være en fisk i Android-stimen og ikke skille seg ut.

Legg igjen en kommentar til Annika Emrén Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.