nrk.no

Bak kamera på NRKs sommerbåt Statsraad Lehmkuhl

Kategorier: Minutt for minutt & NRK-stoff

Et bilde av en seilskute med innfelte nærbilder av kamerautstyr.
Det er en mengde kamerautstyr på årets sommerbåt. Illustrasjon: Ståle Grut / Øivind Haugen / Sindre Skrede / NRK

Et tiår etter Hurtigruten minutt for minutt har NRK satt seg et enda mer ambisiøst mål – å lage TV fra seilskuten Statsraad Lehmkuhl. Her kan du se noen av de mange finurlige og kreative løsninger som brukes for å dokumentere seilasen.

Det var ingen som tenkte at Statsraad Lehmkuhl skulle bli gjenstand for en stor TV-produksjon da seilskuta ble bygget i 1914. Derfor har det vært utfordrende å finne plass til NRKs utallige kameraer, mikrofoner, antenner og kabler.

En skulle tro at et stort seilskip har massevis av plass, men på mange måter det trangeste skipet vi har rigget TV-utstyr på.

På dekket er nesten all plass satt av til håndtering av enten seil, styring av skipet og utstyr for fortøyning.

Over dekket er det meste av «luftrommet» opptatt av seil eller tauverk. Under dekk er det mange rom, men alle brukes til noe fra før. De lagrer eksempelvis mat og drikke, sengetøy og de hypermoderne batteripakkene som er med på å drive skipet.

Til tross for plassmangelen har vi klart å ta i bruk hele 17 kameraer, en landingsplattform for droner, og en helt spesiell mikrofon som tar opp lyd slik vi mennesker oppfatter det. Mer om den senere.

Bilde fra toppen av masten og ned på dekket av en seilskute. En smilende mann er på vei opp masten mot kameraet.
Det er trangt om plassen både på dekk og i høyden på seilskuta. Foto: Sindre Skrede / NRK

Fullt av kameraer

De fleste av de kameraene er montert fast rundt på dekket, på «rekken» (kanten) eller i «riggen» (master og seil).

Mesteparten er vanlige TV-kamera som vi har bygget værtette kasser til. Et gjentagende problem på minutt for minutt-sendinger er været — og spesielt regn. Regntunge bilder gir for så vidt et realistisk bilde av hvordan forholdene er, men kan være kjedelig å se på i lengden.

Derfor står tre av kameraene i metallkasser med glass som har en vindusvisker foran, slik at vi kan se utsikten selv om det regner kraftig.

Kamera i boks – med vindusvisker! Foto: Øivind Haugen / NRK

Vi har også satt tre fjernstyrte actionkameraer i hjemmesnekrede kasser. En plastskive er montert foran linsen, og denne skiven spinner rundt med noen tusen omdreininger i minuttet. Alle regndråper som faller på den slynges derfor vekk, og vi får langt bedre bilder.

Seilskute-kamerahus til actionkamera. Foto: Øivind Haugen / NRK

De vanlige kameraene på dekk er beskyttet mot regn ved hjelp av vanlige regntrekk — men det er et stort problem at dugg trenger inn i optikken og gir en uklar «rose» midt i bildet.

Til å begynne med brukte vi mye tid på å ta kameraene inn innendørs for å tørke linsene, men et triks vi fant på Sommerbilen i fjor var å legge litt fuktabsorberende silica gel mellom selve linsen og et beskyttelsesfilter: dette har langt på vei eliminert problemet.

En fotomontasje med to bilder - et nært og et fjernt - av et kamera på en seilskute hvor det ligger et slags pulver like innenfor linseglasset.
Litt silica gel liggende løst mellom frontfilteret og selve objektivet gjør at vi slipper problemer med fukt som trenger inn i linsen.

Automatisk styring av kamera

Minutt for minutt-sendingene er saktegående og vi filmer gjerne en båt i et minutt eller to uten å klippe til et annet bilde. Siden vi er i fart, krever dette at en menneskelig fotograf beveger kameraet for at båten skal være i bildet.

Flere av kameraene ombord er fjernstyrte, altså at kan roteres i flere akser fra et joystick-panel i regi-rommet. De siste årene har teknologien gjort kvantesprang når det kommer til gjenkjenning av objekter i bilder, og i år har vi benyttet dette ombord.

Vi har bygget et system som vi kaller Argus, som er i stand til å gjenkjenne og følge objekter i bildene fra kameraene. Hvis et kamera peker mot en båt, kan kameraoperatøren trykke på båten, og systemet vil sende kommandoer til kameraplattformen som gjør at kameraet følger båten, helt uten at noen trenger å dra i joysticken.

Systemet opereres fra en nettside hvor fotografen ser levende bilder fra tre av de fjernstyrte kamerane ombord. Fotografen kan dermed komponere tre ulike bevegelige bilder med noen få tastetrykk, slik at vi alltid har muligheten til å klippe til det mest interessante bilde.

Superstødige bilder – på lang avstand

Et av kameraene vi til slutt plasserte på skuta er en real «arbeidshest» vi har brukt på flere minutt for minutt-produksjoner. Kameratypen «Cineflex» debuterte på Hurtigruten minutt for minutt for et tiår siden, og har vært selvskreven på lignende produksjoner siden den gang. Cineflex-kameraet er kongen av både stabile bilder og zoom, og gjør at vi kan få tette bilder av smilende, vinkende mennesker, fyr og bygninger laaangt unna skuta.

Cineflex-kameraet går på skinner. Foto: Øivind Haugen / NRK

Vi har også en nykomling i stallen: et kamerasystem kalt EX250, en slags «mini-Cineflex».

Et EX250-kamera på dekk. Foto: Øivind Haugen / NRK

Når forholdene tillater det flytter vi dette kameraet over på redningsskøyten som følger oss, og da kan vi få fine bilder av skuta og livet omkring.

Et kamera henger fra en kran-lignende Davit som vanligvis brukes til å feste livbåter og annet til en båt. Skyer, høye fjell og hav i bakgrunnen.
Et stabilt – og svensk – Newton-kamera er festet på en av davitene ombord (en slags kran). Foto: Sindre Skrede.

Av andre fjernstyrte kamera har vi selvsagt vårt kjære baugkamera. Dette henger under baugsprydet helt fremst på båten, og henger også i et system med oljedempere for å holde horisonten mest mulig i vater. Det samme gjør et kamera som henger oppunder første saling (den lille plattformen) i fremste mast. Disse kameraene tåler i utgangspunktet vær og vind, men kabelfestene er sårbare. Derfor har vi hengt dem opp-ned under en billig kattesand-kasse i plast, som beskytter mot det verste av regn og sjøvann.

Værbestandige kamera – festet i en kattesandkasse. Foto: Sindre Skrede / NRK

Actionkamera til filming blant seilmastene

Litt av poenget med å være om bord på Statsraad Lehmkuhl er å vise seiling. Det inkluderer naturligvis en hel del arbeid i riggen. Å bære med seg et vanlig TV-kamera opp i høyden ville vært svært upraktisk, så vi har bygget et kamera basert på et lite actionkamera man bærer på hodet. En videosender og batteri ligger i en boks festet til fallsikringsselen man uansett må ha på seg når man arbeider i riggen.

En kvinne med sikkerhetsutstyr står på en båt. Et actionkamera med mikrofon er festet til pannen.
Karoline utstyrt med actionkamera og sikringsutstyr. Foto: Øivind Haugen / NRK

Kart, modeller og 3D-grafikk

Kart er en viktig del av minutt for minutt-sendingene. Seilskuta ga oss en perfekt anledning til å fokusere på maritime detaljer og terrenget under vann.

Det finnes flere kilder til terrengdata, og mye er gratis tilgjengelig som åpne data. Kartverket har en nedlastingsløsning for høydedata, og har ganske nylig fått en tilsvarende flott løsning for dybdedata – takk skal dere ha!

Det var bare ett problem; dybdemodellen dekket ikke alle områdene vi skulle seile i. Vi ble derfor nødt til å fylle hullene med en dybdemodell vi laget for hele kysten, basert på data fra Geonorge.no. Med data fra Kystverket kunne vi legge inn oppdaterte navn og plasseringer på fyrlykter – og la også inn posisjonen til kjente vrak.

Resultatet var en ganske presis modell av norskekysten som vi kunne bruke i sendingene:

Du kan se flere eksempler på kart fra Stilfjorden og Matskjærfjorden.

Terrengmodellene ble også benyttet for å lage en 3D-visning av skuta og bunnforholdene der vi seilte. «Digital tvilling» er et nytt «buzz»-ord som betyr å lage en digital representasjon av noe fysisk, slik at planlegging av eksperimentering kan gjøres helt og holdent i det digitale rom.

Bildet viser en tidlig versjon av kartografien til Sommerskuta
En tidlig versjon av kartografien. Bunnforholdene er trukket frem.

En annen mulighet som var interessant for oss var å vise bunnforholdene under oss i sanntid. Om vi kunne benytte 3D-modellen til dette, ville det gi et fint perspektiv på fjell og fjorder langs ruten – også under vannflaten.

For å få til dette laget vi en lite minispill i spillmotoren Unreal, samt en tjeneste som leverte kartdata til spillet. Vi koblet opp en liten MIDI-miksepult, slik at vann, vind, tid på døgnet, ferdigprogrammerte kamerakjøringer og andre funksjoner var lett tilgjengelig for den som styrer grafikken under sending.


NRK har benyttet terrengdata i flere sammenhenger tidligere:

«Kunsthode» med lydopptak

For å gi en økt følelse av tilstedeværelse, ville vi i år teste ut en gammel teknologi kalt bineural lyd. Denne teknologien benytter seg av et kunstig hode med to mikrofoner installert i hvert «øre» på modellen, og kalles kunsthodemikrofon.

Mikrofonene oppfatter lydene rundt det kunstige hodet på samme måte som våre trommehinner ville gjort om vi var på samme sted.

For å kunne gjengi dette til en som skal lytte, må man bruke hodetelefoner, slik at vibrasjonene mikrofonene mottar blir gjengitt direkte mot våre trommehinner uten å formes på nytt av våre ører og hodefasong.

Du kan lese mer om kunsthodet på båten eller høre dette radioinnslaget hvor vi forklarer konseptet og du kan høre et godt eksempel på hvordan det låter, da et fly passerte over båten.

Droneferd på havet

NRK Luftfoto er også representert om bord. Plassen de står på er lett gjenkjennelig på helikopterlandingsplattformen på akterdekket. Plattformen er i seg selv dekorativ med sin store, gule “H”, men er mer spesiell enn som så: den er vibrasjonsdempet ved hjelp av wire- og gummidempere, og er også mekanisk selvstabiliserende ved hjelp av kulelager, akslinger og en tung vekt hengende under midten av bordet.

Her kan du se videoen av dronebordet som stabiliserer seg selv i kraftig sjø på vei fra Shetland:


Dronene vi bruker er avhengige av flere ulike sensorer for å holde seg i luften. I det dronen startes er den avhengig av å stå i ro. Det sier seg selv at et skip i bevegelse ikke er et ideelt sted å ta med en drone. Bordet vi har bygget hjelper veldig, og gjør at dronen ikke blir så påvirket av vibrasjoner fra skipets maskineri, og stabiliseringen i to akser gjør at dronen bruker lengre tid på å bli “sjøsyk”.

De som flyr merker nemlig at dronene blir mer ustabile over tid, men en kjapp start på fast grunn på land og en liten flytur gjør dem som regel friske igjen.

31 kommentarer

  1. Martin Nygard

    NRK har kommet langt når det gjelder filming på sjøen men mye tyder på at det gjenstår litt mhp seiling. SL har stort sett motorert overalt.
    De burde hatt i kontrakten at minimum 7 seil skulle settes samtidig hver dag. Selv på friseilings dagen i Skagerak ble kursen lagt mot vinden, noe som ikke er gunstig for en fullrigger. Og turen til Shetland gikk for sakte grunnet lite seil, så den kunne ikke seile rundt. Kan noe av grunnen være at mannskapet er så oppsatt på at alle seil skal bindes fast så godt og ordentlig at de er vanskelig å sette og ta ned kvikt.

    Svar på denne kommentaren

    • Sånn rent typisk er det gjerne sør-vestlige vinder på kysten (ihvertfall nord for Bergen og Stadt). I tillegg går Golfstrømmen nordover langs kysten. (Det KAN være overflatestrømmer mot syd dersom det har vært nordavind over lang tid).

      Uansett betyr det typisk motvindsseilas med slag rett som det er, og større avstand fra kysten.

      Filming og intervjuer mm blir nok også langt mer komplisert under seil.

      Videre utgjør «sivilistene» fra NRK m/gjester osv en forhøyet risiko ettersom de ikke vet hvor de skal gjøre av seg i de forskjellige situasjonene, og utstyr kan være i veien.

      Så, selv om det hadde vært kjekt å se henne under seil langt oftere, er motorkraft den eneste fornuftige løsningen.

    • Hjalp ikke å kommentere. Kun 1 seil å se i dag og det lå på dekket. Istedet var mannskapet opptatt med vedlikehold som like gjerne kunne vært gjort i morra når kameraene er slått av. Det er en grense for hvor mye messingpuss vi kan ta inn. Frister ihvertfall ikke til å bli medseiler.
      Og kursen kan justeres til å ta inn vindforholdene. Skuta har stort sett beveget seg i 6-7 knop og den burde klare 12-15 så litt justering av kursen for bedre seilingsforhold er det slingringsmonn for. Er det for mye vind seil en ekstra sløyfe er det for lite legg til litt motor til seilingen.
      Kanskje SL’s kaptein etter over 30 år ombord har kommet litt i det bedagelige hjørnet, eller er redd for å bruke skuta for det kan lede til skader de ikke har råd til, og ingen tør å si ham imot. Og litt seiling gjør ikke sjøgangen verre for NRK medarbeiderne. Virker heller stabiliserende og får tankene over på noe annet.
      De burde hatt en seilingskonsulent med på turen hvis oppdrag det var å komme med forslag for å maksimere seilingen.

    • Sindre Skrede (svar til Martin Nygard)

      At mannskapet på Statsraad Lehmkuhl kan seile er hevet over enhver tvil. At kapteinene Marcus Seidl og Jens Joachim Hiorth kan seile er også hevet over enhver tvil. Skipet hadde neppe vunnet seilregattaer eller vært populær å mønstre på som medseiler hvis de «bare» tøffet rundt for motor hele tiden.

      Å kombinere omskiftelig vær og vind med våre ønsker om en fast avgangstid og ankomsttid inn og ut av havner langs hele norskekysten gjennom seks uker en norsk sommer er absolutt ingen enkel oppgave.

      Både det å sette seil og berge seil tar tid. Å skifte kurs når man har satt seil krever også tid. Å ligge for seil tett på kysten er ikke alltid mulig eller forsvarlig.

      Våre ruter i sommer har vært en kombinasjon av kystnære ruter for å kunne se inn mot land og «hilse» på flest mulig på vår vei – og enkelte strekk over åpent hav hvor vi absolutt har kunnet sette seil og vist hva skipet, mannskapet og medseilerne kan gjøre om de hadde hatt friere tøyler enn det rammene for en 11-12 timers TV-sending gir dem.

      Er det noens «skyld» at skipet har gått for motor er det praktiske hensyn på grunn av TV-sendingene, og ikke mannskapets kompetanse.

  2. Sommerbåten har vært og er nesten det eneste TV programmet jeg ser på i sommer.
    Bravo for tradisjons kvalitet hos NRK!
    Er mektig imponert over produksjons staben her! Gi de enda mer kred please!
    God Bør!

    Svar på denne kommentaren

  3. Atle Tegle Åmodt

    Alltid spennende å se hvor mye som ligger bak slike produksjoner. Synes også det er skikkelig kult at dere bruker Unreal såpass mye. Kreds for å gi oss dypdykk bak kulissene!

    Svar på denne kommentaren

  4. Artig med Kunstkopf, en teknikk som ble testet ut i Radioteknikken for 40-50 år siden! Gir en fantastisk effekt! Vi kalte hodet for «Rolf» etter en av de gamle kollegene! Vennlig og stolt hilsen fra Utendørs radiotekniker fra 63 til 2002!

    Svar på denne kommentaren

    • Stig Hoff (svar til Odd Monge)

      Var det ikke to kunsthodemiker i begynnelsen? Et som het Rolf, og et til som het Torolf?

      (Stig fra PI83/85)

    • Elisabeth (svar til Ove)

      Det har vært en fantastisk reise. Flott program.Nrk er alltid god. Flott filming både høyt og lavt 🤗Godt program, masse fin musikk og innslag.

    • Hans Erik Thorsen (svar til Ove)

      Trass teknologi har programmet hatt dårlig kvalitet på innholdssiden, lite severdig.
      Svalbard-programmet er derimot det beste tv-programmet jeg noen gang har sett.
      Så, teknologi er ikke nok, det må også være noe å formidle. Her virket det som opplegget var tynt og tilfeldig.

  5. Takk for et flott program
    Noen bemerkninger
    – Ruta skulle vært motsatt, startet i syd og reist Nordover. (Tenker da først og fremst på lyset).
    – Dere viste flere «kavalkader», de burde være bedre tekstet (Tenker foreks på kavalkaden om Fyr, der burde fyrene vært tekstet med navn og beliggenhet).
    – Ombord på skuta i fart, kunne dere hver dag hatt et tema om en type jobb (fra byssa, banjern osv)
    – tema om foreks navn på alle seil, knuter(knop), stillingsbetegnelser (matros, jungman, til skipper osv)

    Programledere var OK, emn ikke mer, litt mye hyl og skrik.
    Gjester var BRA,
    Totalt et terningkast 4
    Spennende å se neste års prosjekt

    Svar på denne kommentaren

  6. Ann Iren Festervoll

    Veldig mye bra filming og derfor synd at det som oftest har vært best uten lyd. Trasig at dere har kastet vekk som mye kompetanse og rigging på programledere som «ikke skjønner bæret» av hva de holder på med. De er kunnskapsløse, skrikende og hvinende til det deprimerende og det virker som om de tror dette er et
    mgp junior-publikum de har med å gjøre. Dette er et program jeg antar er ment for voksne, og da sette skrikende unger til å lede, er fullstendig feilslått. Jeg har derfor rett og slett ikke orket å følge med, og har det stått på, har det vært uten lyd.

    Men kudos til filmingen!

    Svar på denne kommentaren

  7. Når Nrkbeta kun tar opp tidenes mest meningsløse tema om hvor kamera er plassert på sommerskuta, og hvordan noen foretrekker å ikke ha bilde på Grindr, vet du det står det dårlig stelt med personvern, ytringsfrihet, overvåking og sensurering på internett, for når en nettside dedikert til disse tingene sitter musestille i båten når det raser rundt temaene kan det ikke bety annet enn de er med på å deplatforme disse sakene, som igjen betyr at det passer med den politiske vinklingen og at det egentlig ikke var så nøye med frihets- og rettferdighetsprinsippene på internett allikevel.

    Det hele minner meg om denne: https://time.com/5936036/secret-2020-election-campaign/

    «.. a well-funded cabal of powerful people, ranging across industries and ideologies, working together behind the scenes to influence perceptions, change rules and laws, steer media coverage and control the flow of information.»

    Svar på denne kommentaren

    • NRK Beta er vel det eneste nettstedet som legger ned en skikkelig jobb når de tar for seg teknologi, enten den er gammel, etablert, ny eller eksperimentell.

      …de tar også for seg både praktisk (OG alternativ) bruk, funksjon og teknologien bak, og ikke minst er det meg bekjent det eneste norske nettstedet som legger ned mye arbeide i å belyse de etiske sidene som personvern mm.

      Jeg tipper det er relativt få som går inn på disse sidene KUN for å lese om personvern/tracking/etikk.

      Det er først når slike tema blir satt i sammenheng det blir interessant, og på NRK Beta får den som er teknologisk interessert OGSÅ et godt innblikk i de problematiske sidene.

      Bra at det er en salig blanding. Joggerne trivs nok best med å lese Tek.no….

  8. Gøy å høre om teknikken og produksjonen ombord.

    For sendingene i sin helhet burde det i langt større grad vist informasjon om stedene man passerte, skipets posisjon, værdata, osv.

    Synes også mange av innslagene fra dekk var uinteressante og til tider med en «barnslig fremtoning».

    Som andre har kommentert var det skuffende lite seiling.

    Svar på denne kommentaren

  9. Takk for fin artikkel og eit innblikk i kameraene som er brukt. Lurte på om dere ville utdype action kamera boksen. Ser ut som gopro9 med mediakit. Bruke dere bare standard batterier og sender via en aviwest air enhet eller liveU pakket inn i en pelikan case?

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Skrede (svar til Alf)

      Det stemmer, det er GoPro Hero 9 med Media Mod. Rundt media mod-en har jeg tegnet og 3D-printet en ramme som holder to servoer som trykker på knappene. Servoene fjernstyres ved hjelp av en Raspberry Pi koblet til en Arduino Mega.

      Det samme systemet fjernstyrer også klarskivene foran kameraene og strøm-reléer som kan skru av og på strømmen til kameraene.

      Kameraene kan ikke stå med interne batterier i seg. Det gjelder de fleste goproer, etter min erfaring. Kamerane blir for varme, og noen modeller (deriblant 9-eren) tapper batteriet sakte men sikkert selv om det står koblet til strøm via USB. Med andre ord får kameraet kun strøm via USB C-porten.

      HDMI-signalet fra GoProene tappes og sendes til en mediakonverter som omformer signalet fra HDMI til fiber. Det går så ned til apparatrommet via fiber og blir konvertert til SDI (og interlaced).

      Med andre ord er det ikke noen trådløs overføring av signalet her. Boksen trenger uansett strøm, så det å trekke en fiberkabel i tillegg var ikke så mye ekstra jobb, tross alt =)

  10. Dere er utrolig oppfinnsomme både når det gjelder utstyrsplassering og bruken av dette. Jeg er takknemlig for at dere lager slike artikler som dette – som gir oss innblikk i – og kompetanse om – alle de kreative valg dere foretar på alle måter.
    Kudos til beta-gjengen! NRK er best.

    Svar på denne kommentaren

  11. John Morten Klingsheim

    Tusen takk for dere tester ut løsninger i utfordrende miljø på kysten. Glimrende at dere deler erfaringene. Det var nyttig å høre at det er løsninger når droner blir sjøsyke.

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hva heter årets sommerbåt?

Hva gjør kunsthodet?

Hva ligger inne i kameralinsen på enkelte kamera?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.