nrk.no

Keiserens nye kunst

Kategorier: Analyse & Kommentar

Mike Winkelmanns «Everydays: The First 5000 Days» Bilde: Christie’s images LTD/Beeple

Dette er en kommentar. Den bygger på skribentens egne analyser, meninger og vurderinger.

Glem bitcoin og aksjer. Nå er det digital kunst som gjelder og NFT er stikkordet. Det har blitt til milliardbutikk, men det er også et energikrevende monster som du fort kan tape penger på.

For to uker siden betalte Vignesh Sundaresan svimlende 69 millioner dollar for en slags kontrakt som beviser at han eier et digitalt kunstverk. Kunstverket er Mike Winkelmanns «Everydays: The First 5000 Days». Velrenommerte Christie’s stod for auksjonen.

Frem til oktober i fjor hadde ikke Winkelmann, som går under kunstnernavnet Beeple, solgt et eneste verk for mer enn 100 dollar. Så kom en digital løsning som kalles Non Fungible Tokens, eller NFT som det forkortes til. Og da begynte millionene å rulle inn.

Kunstige milliardverdier

Internett er suverent bra til å skape enorm, men kortsiktig oppmerksomhet rundt forskjellige fenomen. I 2005 tjente Alex Tew over en million dollar på den vidunderlig stygge og ubrukelige nettsiden «TheMillionDollarHomePage». Såkalt «pixelmarkedsføring» ble likevel aldri en stor greie.

En million pixels til en dollar pr. stykk. Bilde: skjermbilde av The Million Dollar Home Page

I 2006 tjente Ailin Graef over en million dollar på å være eiendomsmegler i den virtuelle spillverdenen Second Life. Digitale eiendommer ble kjøpt og solgt for store summer. Investeringsmessig ville det nok likevel blitt bedre avkastning på et nesten hvilket som helst stykke eiendom her ute i den virkelige verden.

Bitcoin derimot er enn så lenge en slags suksesshistorie. En heldigital valuta laget av en mystisk og ukjent opphavsperson. En valuta som nå mer enn ti år senere er verd milliarder og fremdeles stiger i verdi.

Bitcoinhistorien er nok en av grunnene til at NFT har fått så mye oppmerksomhet og klokkertro fra enkelte. Det ses på som det neste store digitale investeringsobjektet for dem som ikke kastet seg på bitcoin-eventyret i tide.

La oss derfor først ta for oss to gode grunner til at NFT kan være fremtiden.

Digitalt og begrenset

En av fordelene med det meste som er digitalt er at du enkelt kan lage uendelig mange kopier av det. Men dette er en utfordring når du skal verdisette digital kunst.

I 2012 ble Petter Olsens versjon av det ikoniske maleriet Skrik solgt for 120 millioner dollar. Kjøperen satt igjen med det fysiske maleriet. Det som faktisk ble malt av Edvard Munch.

Det finnes utallige kopier av Skrik. Likevel er originalene blant de mest verdifulle maleriene i verden. FOTO: OVE KVAVIK / MUNCHMUSEET

Verden er full av digitale gjengivelser av Skrik, som siden 2015 ikke engang er opphavsrettslig beskyttet. Likevel er noen villige til å betale flere hundre millioner kroner for originalen. Hovedsakelig fordi den er en begrenset ressurs. Det er svært ressurskrevende å lage en kopi som er så god at du klarer å lure markedet.

På dette nivået blir kunsthandel en ekstrem versjon av tilbud og etterspørsel. Tilbudet er forsvinnende lite og etterspørselen enorm.

Problemet med et digitalt kunstverk er at det ikke er en begrenset ressurs. Det kan kopieres i det uendelige og kopien er helt identisk med originalen.

Digitale kunstverk tar like lang tid å lage som sine fysiske motparter. Det krever like mye kunnskap og kreativitet å sette dem sammen og det kan gi like mye glede å se på dem. Et system som kan gi digitale kunstverk større verdi, og gjøre dem til investeringsobjekt på linje med fysiske kunstverk er strålende.

NFT baserer seg på samme grunnteknologi som Bitcoin og annen digital valuta. Foto: Dmitry Demidko/Unsplash

Digital valuta, med Bitcoin i spissen, har gjort det mulig å gjøre noe digitalt til en begrenset ressurs. Blokkjedeteknologien som brukes sørger for at du ikke kan kopiere opp så mange bitcoins du vil. Dermed kan en bitcoin ha en verdi.

En NFT blir laget med den samme teknologien.

Kort fortalt er NFT et system som lar deg lage en kontrakt som forteller at det er du som eier en original. Kontrakten som sier at du eier kunstverket ligger i en blokkjede på samme måte som bitcoin. Teknologien har vist seg robust og vokter allerede milliardbeløp i form av digital valuta.

Nå skal den også vokte kunst som hvem som helst kan kopiere likevel. Men på samme måten som alle i hele verden kan nyte synet av både Mona Lisa og Skrik fordi det finnes utallige kopier, så er det likevel bare noen få originaler. NFT skaper en sjelden original av noe som ellers ikke er sjeldent.

Vil du vite mer om NFT, Bitcoin og nye teknologier?

Meld deg på det fyldige nyhetsbrevet vårt. Vi kommer aldri til å misbruke adressen din.

Mer penger til deg som kunstner

NFT har også løst en utfordring kunstverden alltid har hatt. Når et verk stiger i verdi og selges videre får ikke kunstneren ta del i verdistigningen. Med NFT kan man legge inn i systemet at kunstneren selv alltid skal få en del av verdistigningen hver gang et verk selges videre.

I det siste har det vært flere historier om at også norske kunstnere tjener på denne nye formen for kunsthandel. Kjetil Golid solgte NFT-kunst for 1,4 millioner og nyter nå godt av at hans kunstverk selges videre for enda større summer. Og for litt siden kunne Subjekt melde at den unge kunstneren Trym Ruud også solgte NFT for store beløp.

Dette er vel og bra så langt, men her er også noen store utfordringer.

Du eier ikke kunstverket

NFT gir deg bare et bevis på at du eier kunstverket. Selv etter flere tiår med internett og en digital økonomi er det fremdeles litt vanskelig å se for seg hva man kjøper og selger når alt foregår inne i noen datamaskiner.

Akkurat nå er markedet villig til å betale for det lite konkrete og heldigitale beviset ditt. Det er langt fra sikkert at dette vil vare, noe Second Life og TheMillionDollarHomePage er eksempler på.

Gatekunstneren Pøbel laget tidligere i år en digital versjon av sitt motiv «Lovers» og solgte det som en NFT. FOTO: MATHIAS OPPEDAL / NRK

Miljøversting

Blokkjedeteknologien krever enorme mengder energi. Jo flere transaksjoner som gjøres, jo villere blir energiforbruket. Bitcoin passerte nylig hele norges strømforbruk. Dette er ikke bærekraftig.

Det finnes tanker om hvordan dette skal løses ved å endre teknologien. Men enn så lenge er både digital valuta og NFT håpløst energisløsende teknologier.

Plutselig verdiløst

En annen utfordring er at teknologi og standarder endrer seg. Om du for ti år siden kjøpte et kunstverk som krevde programmet Adobe Flash for å bli fremvist hadde det nok vært verdiløst i dag. Det er nærmest ingen som bruker programmet lenger.

Dessuten er det mye i en NFT som også kan slutte å virke. Den kan inneholde linker til nettadresser som dør og den kan inneholde kode som det kan bli vanskelig eller umulig å lese.

Det er heller ikke noe i systemet som gjør det umulig for meg å selge en NFT til et kunstverk jeg ikke har laget.

Skyhøy risiko

Beeple virker som en hyggelig fyr og har vist seg både dyktig, arbeidsom og dedikert. Det er ikke mange som kunne fulgt i hans spor og laget et kunstverk hver dag i mer enn 5000 dager.

For meg så skurrer det likevel når en digital plakett kan selges for en sum som er helt der oppe med Picasso og Munch.

Systemet er skjørt. Jeg elsker at kunstnere som bruker datamaskin fremfor pensel også skal få betalt for sin kreativitet. Kjøp gjerne NFT for å støtte din favorittkunstner, men jeg vet ikke om systemet i sin nåværende form har en lys fremtid.

Derfor bør man ikke la seg blende av overskrifter om millionbeløp. Å bruke penger på NFT er ikke investeringer, men ren gambling.

3 kommentarer

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hva heter kunstneren som solgte «Lovers» som NFT?

Når ble Petter Olsens versjon av Skrik solgt?

Hva tjente Ailin Graef over en million dollar på?

Legg igjen en kommentar til Marius Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.