nrk.no

Disse klærne gjør deg til et supermenneske i vinterkulden

Kategori: Betatest

Bahare Viken med varmevest ute i snøen
Varmevest til å ha innenfor en ytterjakke. Foto: Kim Erlandsen / NRK

Bedre batterier har gitt oss elektriske biler, droner og superdatamaskiner til å ha i lommen. Nå har turen kommet til klærne våre.

Medbragt varme finnes i mange varianter. De mest kjente er håndvarmerne, enten kjemisk baserte varmeposer eller glødestaver man legger i en boks. Håndverkere, jegere, isfiskere og filmarbeidere har lenge brukt profesjonelle løsninger med varmetråder og batteripakker.

Nå har en rivende teknologiutvikling gjort slike elektriske løsninger tilgjengelig for oss alle for bare noen hundrelapper.

Skjermbilde av nettbutikk med varmeklær
Du kan til og med få kjøpt varmepanel og elektronikk løst for å sy den inn i klær selv. Illustrasjon: skjermbilde fra Banggood.

Rasmus Fannemel er produktdesigner hos det norske selskapet Heat Experience som produserer og selger klær med innebygget varme. Han forteller at utviklingen går fort.

– Forbedrede batterier er hovedgrunnen til at aktivt oppvarmede klær har blitt mye bedre de siste årene. Det virker som folk har gått fra skepsis basert på tidligere erfaringer til å se at det faktisk fungerer bra, sier Fannemel.

Kinesiske nettbutikker er en av mange kilder til å se på teknologitrender for oss i NRKbeta. En tydelig trend denne vinteren har vært stadig flere klær med innebygget varme.

For å finne ut om disse produktene duger gikk vi til innkjøp av en ytterjakke til 450 kroner og en fleecevest til 250 kroner fra en av de mange kinesiske nettbutikkene. Vår erfaring med slikt fra tidligere tilsier kort levetid og svak varme. Så vi var skeptiske.

Det skulle vise seg at vi tok grundig feil. Disse klærne imponerte virkelig.

Bahare Viken ute i snøen med varmejakke.
En jakke med innebygget varme som drives av en batteribank fungerer forbausende bra i vinterkulden. Foto: Kim Erlandsen / NRK

Vi mennesker har klart oss i tusenvis av år i kalde omgivelser uten ekstra varme i klærne. Er det spesielle situasjoner der slike klær er ekstra nyttige?

Øystein Wiggen er forsker ved SINTEF med doktorgrad i fysiologi. Han har blant annet sett på hvordan klær med innebygget varme kan hjelpe oss i kalde omgivelser.

– Vanlige klær produserer ikke varme. De skal beskytte oss mot omgivelsene ved å begrense varmetapet fra kroppen. Klær med aktiv varme kan være særs gunstige i perioder med lavt aktivitetsnivå – som når man sitter på jaktpost, ser på barna som leker, står i heisen i alpinanlegg og så videre, sier Wiggen.

Bilde av Bahare Viken med varmejakke og varmevest ute i snøen
Bahare Viken i nyhetsavdelingen i NRK omtaler seg selv som en ekte frysepinn. Hun liker ski, snø og vinter, men blir fort kald. Noe kollegaene hennes raskt bekrefter. De slår fast at hun ikke bare misliker kulde men at hun blir i skikkelig dårlig humør av å fryse. Etter både venting og fotografering ute i kulde og vind var konklusjonen klar: Dette fungerer! Vi kunne levere en glad Bahare tilbake til sine kolleger. Foto: Kim Erlandsen / NRK

Plaggene vi fikk i posten har varmeelement både på ryggen, i nakken og på magen. De har USB-kontakt i lommen for å koble til en vanlig mobil-powerbank. For å slå på varmen trykker man på en knapp og det er mulig å velge mellom tre innstillinger.

Bilde av finger som peker på bryteren på varmejakken
Med en liten bryter på jakken kan du velge mellom flere varmestyrker. Foto: Kim Erlandsen / NRK

For å få testet skikkelig tok jeg på meg den ene jakken og gikk ut i kulden sammen med andre som ikke hadde varmejakke.

Jeg følte meg rett og slett som et supermenneske som hadde evner de andre ikke hadde.

Da de måtte inn i varmen kunne jeg bli sittende med følelsen av at jeg hadde med meg innendørsvarmen ut.

Brannfarlige klær?

Varmepanelene i slike klær baserer seg på motstandstråder som utvikler varme når de blir utsatt for spenning fra batteriet. Varmeutviklingen er den samme typen som du får i en panelovn eller en brødrister.

Bildet viser selve varmepanelet inne i jakken og de tynne varmetrådene i selve panelet.
Varmepanelene er sydd inn i foret i jakken og inneholder mange tynne motstandstråder som blir behagelig varme når de får strøm fra batteriet. Foto: Eirik Solheim / NRK

Er det fare for brannskader eller at klærne kan ta fyr? Produktdesigner Rasmus Fannemel mener det er lite som tilsier at varmepanelene er en brannfare.

– I slike klær går det lav spenning og strøm, så faren er begrenset.

Bilde av Sigurd Folgerø Dalen foran en brannbil.
Branninspektør Sigurd Folgerø Dalen ved infoenheten i Oslo brann- og redningsetat Foto: Oslo brann- og redningsetat

Sigurd Folgerød Dalen er kommunikasjonssjef hos brann- og redningsetaten i Oslo kommune. Han har ikke testet akkurat de plaggene vi har anskaffet, men uttaler på generelt grunnlag at de ikke har sett problemer med brannskader eller branntilløp på grunn av klær med innebygget varme.

– Det viktigste er forsiktighet med selve batteribanken. Selv et nesten tomt batteri kan skape brann ved kortslutning eller feilhåndtering, advarer han.

Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB) oppgir til NRKbeta at de kun har hatt en sak som omhandler klær med innebygget varme. I den saken handlet problemet om laderen til batteriet.

Imponerende

Forsker Øystein Wiggen har et klart råd om du skal handle slike klær:

– Man vil få mest mulig effekt av klær som sitter tett på kroppen, slik at minst mulig av varmen går rett til omgivelsene. Det lønner seg derfor å ha en varmevest tett på kroppen, gjerne direkte utenpå ulltrøya for deretter ha andre isolerende plagg utenpå.

Bildet viser hull i ytterjakken vi kjøpte
Det tok ikke så lang tid før ytterjakken fikk gjennomgå. For billige plagg med relativt lav kvalitet er det bedre å satse på klær man skal ha innenfor en ytterjakke. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Våre erfaringer med å bruke plaggene med innebygget varme i noen måneder sammenfaller godt med Wiggens råd. En vest til å ha på innsiden av et annet plagg er det beste. Et elektrisk mellomlagsplagg er også mer fleksibelt enn en hel ytterjakke med innebygget varme.

Et annet viktig tips om du skal handle langveisfra er å se bort fra typiske europeiske mål på størrelser. Vi bestilte XXXL og XXXXL for å få klær som passer til europeisk herrestørrelse M og L.

Bildet viser hva nettbutikken lovet og hva vi kunne se med et bilde fra vårt varmekamera
Handler man billig fra ukjente nettbutikker bør man være klar over at det ikke alltid er samsvar mellom hva butikken lover og det du får. Vi savnet varme i nakken på den ene vesten vi kjøpte. Da vi tok bilde av vesten med et IR-kamera kunne vi avsløre at den ikke hadde like mange varmepanel som produktbeskrivelsen lovet. Uten at det betyr at vesten ikke virker. Vi ble varme både på rygg og mage. Illustrasjon: skjermbilde fra nettbutikk og IR-foto tatt av Henrik Lied / NRKbeta

Etter en del testing kan vi slå fast at både jakken og vesten fra Kina varer cirka tre timer på full varme med en typisk batteribank (10.000 mAh).

Bilde av ødelagt USB-plugg
Du får det du betaler for. Om du går for de billigste produktene må du være klar over at kvaliteten står til prisen. Vi vet dette og liker å reparere og få ting til å vare uansett. Denne ødelagte pluggen på den ene jakken reparerer og forsterker vi selv. Om du ikke vil justere og reparere anbefaler vi å kjøpe klær som koster litt mer og er av en høyere kvalitet. Husk også at slike klær må kildesorteres riktig. Dette er EL-avfall. For klær som inneholder egne batteri er dette svært viktig. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Baserte på våre tester er det tydelig at klær med varme har kommet for å bli. Pris, kvalitet og batterikapasitet er allerede brukbart og det kommer bare til å bli bedre.

44 kommentarer

  1. Det kommer nok til å være søppel etter noen få år. Tror jeg holder meg til ull og varmen som kroppen selv genererer gratis, uten å måtte lades eller sorteres som el-avfall. «Det enkle er ofte det beste» gjelder fortsatt.

    Svar på denne kommentaren

    • Eirik Solheim (svar til Nåja)

      Det har du rett i. Fra saken du nettopp leste: «Håndverkere, jegere, isfiskere og filmarbeidere har lenge brukt profesjonelle løsninger med varmetråder og batteripakker.»

    • Hilde Færevik (svar til Nåja)

      Det har du helt rett i og dette området begynte vi å forske på tidlig på 2000 tallet da batteriene var store og tunge og ikke særlig praktisk. Nå har vi som nevnt over mer fokus på bærekraftige tekstiler – skal elektronikk benyttes må det være nedbrytbart.

    • Ok. Nasjonalisme er fortsatt stort i Europa til vi våkner opp en dag og skjønner hvor små og ubetydelig vi kanskje er i forhold til Kina. Enkelt regnestykke: Kina har dobbelt så mange mennesker enn hele Europa, pluss hele Russland pluss hele USA og hele Canada og hele Mellom-Amerika, pluss Australia pluss NewZealand til sammen. Og har tre gange så mange ingeniører og oppfinnere, enn alle de kontinenter og land til sammen. Da Kina var fattig, var det mye skrot som kom derfra. Idag er alle de store Computer og Mobilfirmaer i Kina. Alt HighTech alle Bilfirmaer lar deres produkter eller deler produsere i Kina. Med denne utvikling gikk alt av høytechnologi til Kina. Etter noen år kjørte de forbi oss og er nå langt fremme og forbi oss på de fleste ting. Ser vi på en messe med el-sykler i Kina og ser de europeiske produkter, ser vi hvor ufattelig gammeldags og klossete og unødvendig dyre våre produkter er, i forhold til det de har.

      På minussiden er overvåking av befolkningen som vi ‘hang’ heldigvis også langt etter.
      Med Korona får vi dessverre innført også denne teknologi hos oss og i resten av verden. Det er like bekvem for politikere i vesten som i Kina. Men de har så
      mye mer enn det vi har i vesten i 2021. Så vi burde kanskje ikke være så skråsikker og svær i kjeften. Kina er kjørt forbi oss for lengst, på de fleste områder. Resten skal Kina nokk få kjøpt opp.
      De tenker alltid over 1000 år og kommunisme er bare en kort periode i de 1000 år. De tester alt og ser hva som fungerer. De ser seg selv som sivilisasjon, ikke som land. Derfor er nasjonalisme ikke noe de dyrker. De har alle religioner og alle type klima og alle type mennesker under et tak.
      Vi må være oppmerksom men aldri nedlatende eller misforstå Kina og deres måter å håndtere 1,5 milliarder mennesker. De kan ikke ha samme system som vi har med kun 5 millioner.
      De trenger ikke oss, men vi trenger dem. Det er USA som har baser overalt i verden, som er i krig her og der og leker verdens politi. Et lite ‘pissland’ for Kina som blåser seg opp – mens de må låne penge av Kina hver eneste dag for å kjøpe olje i Saudi Arabia og for å kunne betale lønninger til de offentlig ansatte i USA. Så hvor mange trilliarder tror du at USA skylder til Kina etterhvert. Sammen med de fleste land i Europa som låner og skylder enorme summer allerede. Hvor lenge tror du det går før de første må overgi nøkkelen til landet til kinesiske banker? Når Kina vil ha sine lån tilbake, vil går de fleste land i verden konk. Vi må se litt på realitetene og i hvilen situasjon USA og Europe er i nå -og etter korona blir det nokk et økonomisk smell, som vi alle kommer til å kjenne. Uten støtte fra Kina er løpet nok kjørt for EU, for Hellas, Italia, Spania, Portugal og England osv. Samme for USA, Brasil og Afrika osv.

      Og det er bare det grove oversikt. Ydmykhet er derfor på sin plass, ikke angst, men respekt. Det liker kinesere og det liker vi selv også. Likeverd er flott, så klarer vi det. Og når tøy med barnelegene kommer fra Kina eller fra Frankrike spiller ikke den store rolle for med. Jeg skal ikke snakke med tøyet likevel og delene kommer uansett fra samme sted…

  2. Se på «Primus treffet» https://ridenorway.com/tag/primus-rally/
    der er de ikke fornøyd hvis temperaturen er over -20°C.
    Det er et motorsykkeltreff som finner sted
    siste helgen i februar. Primus fordi de må varme opp oljen i MCen for å kunne starte motorsykkelen…
    de har organisert trefet nå i ca 50 år.
    Deltagere har for 25 år siden utviklet og brukt varmetråder i Hjelmen for å få en frost/duggfri opplevelse.
    (for ikke å snakke on å lede eksosen gjennom kjøredressen for å få litt varme i kroppen).
    I dette MC miljøet finnes det i flere tiår vester og hansker med varme innebygd. De har/hadde ingen forbindelse til et batteri, men funksjonaliteten er lik. Helt topp hvis det kan gjøre noe for sikkerheten, men det kan også gi en falsk sikkerhet hvis man tror at man kan kle seg uten å tenke på forholdene.
    Supermennesket er plutselig ikke så aktiv hvis bateripakken er tom.

    Svar på denne kommentaren

    • Litt kuriøst med «primus treffet» særskrevet med en link til «primus-rally» med bindestrek 🙂

      Jada, jeg vet at det er tenkniske grunner til bindestreken i «primus-rally», men det er uansett artig.

    • Første gang på Primustreffet kjørte vi to-hjuls traktor med Krokan is og pils som eneste mat. Det var så kalt at vi måtte tine pilsen inni jakka før vi kunne drikke den.
      Håpet på litt oppvarming fra en annen som hadde med et strømaggregat, men han hadde kun med seg stålampe 😀
      Mer morro var det

    • Banebrytende innovasjon: Ullsokk! Ull er et nytt materiale som består av mikroskopiske hule rør kalt ullfiber. Når ullfibrene veves sammen får stoffet egenskaper som overgår alt av teknisk undertøy. Det har antibakterielle egenskaper, er selvrensende, frakter fukt bort fra kroppen og beholder isoleringsevnen selv om det blir vått. Fantastisk teknologi! Dette er fremtiden.

      Kan også anbefale vintersko.

    • Har vi ikke hatt slike i mange år? Rett nok for stasjonær bruk, men jeg har da sett reklamer for elektriske fotvarmere siden jeg husker ikke når.

      Hva som skjer over kroppene kan nok også bidra til å holde varmen oppe, men i iskalde netter kan et varmelaken under kroppene fungere rimelig godt. Også det er teknologi som har vært kjent i flere tiår.

    • Svar til Joakim.

      Ull virker absolutt best når ullfettet ikke er fjernet. Da transporteres fukt (generert av kropp) ut, og hulrommene (altså isolasjonsevnen) beholdes dersom ullen blir utsatt for intern (kropp) eller ekstern fukt (eks.: votter som blir våte av regn).
      Ullfettet lukter litt, men heller lukte sau enn fryse fingra av meg (fingre brukt i stedet for ræ…).

    • Finnes elektriske såler til sko. Jeg har både vest og votter, og det er helt nydelig, har løftet livskvaliteten min voldsomt i vinter. Har tenkt å kjøpe såler snart.

      Med temperaturer ned til under 20 minus, har det kommet veldig godt med.

      Ullsokker holder ikke for meg, jeg er notorisk frossen. På tross av dobbelt lag med ull, så fryser jeg på beina. Det samme gjelder med votter.

  3. Frode Fredriksen

    Nå skal altså noen av klærne som vi kvitter oss med, hva var det Fretex sa – 50 tonn for dagen, bli definert som esøppel.

    For søppel er det garantert… akkurat som det meste annet av esøppelet som folk stadig vekk er tvunget, eller hjernevasket akkurat nok, til å bytte ut.

    Takker meg til en AEG halvautomatisk vaskemaskin fra 1962 med ullprogram til å vaske naturens egne varme klær.

    En helt annen ting er at i Bergen ville sannsynligvis klærne kortsluttet og begynt å brenne siden de sikkert er laget av plast i en eller annen form.

    Svar på denne kommentaren

    • Må bare si at jeg ble litt forelsket i deg (selv om menn ikke er min greie) når du nevnte halvautomatisk vaskemaskin. Holdt selv liv i en Elto i 25 år, men så sluttet søplefyllinger (miljøstasjoner nå) å tilby mulighet for skru av deler på innlevert hvitevarer.

    • Hanskene mine funket ikke til sykling i kuldeperioden. Fant et par gamle votter, og trodde ikke hendene mine. Når bare fingrene får lov til å varme hverandre, tydeligvis …

      Prøv de gamle vottene dine.

  4. Dette har jeg INGEN tro på. Med 10000 mAh batteri som lades ut over tre timer, vil den produsere en gjennomsnittseffekt på 10 W. Kroppen produserer til sammenlikning en varmeeffekt på 100 W i stillstand. Så ta heller vare på denne enn å importere søppel fra Kina 🙂

    Svar på denne kommentaren

  5. Elise Kristin Røthe

    Til ingeniørene! Kreativ tenkning om klær og materialer hva enten det gjelder med eller uten spesialtilpassede batterier høres spennende ut! Snu så temperaturen fra kulde til 40 varmegrader og tilvirk klær for 40 varmegrader sommer. Lin og viskose passer ikke alle. Ikke tett bomull heller i jakker, bukser, bluser, skjørt og kjoler. Det blir varmere og varmere i sommerhalvåret.

    Svar på denne kommentaren

  6. Jeg har mye erfaring med lange turer på isen, til dels i mange kuldegrader. I vinter mellom 10 og 20, og med betydelig vind. Har aldri hatt problemer med frysing når jeg kler meg godt med ull og vindtett, men med alderen (70) har jeg fått problemer med fingrene, særlig når man stadig må ta av vottene og fotografere feks. Har vurdert varmepakker, men det blir nok ikke før neste vinter.

    Svar på denne kommentaren

  7. Finn Nicolaysen

    Får dere betalt for å promotere kinesiske nettbutikker? Kina som drit oppi alt som har med menneske rettigheter å gjøre. Slike land omfavner plutselig NRK kanalen….ærlig talt, hvilket politisk synspunkt har ledelsen i NRK, og hvorfor skal hele Norge betale for denne sinnsyke tankegangen? æ bare spør…

    Svar på denne kommentaren

  8. Noe en bør være klar over, er at selv «kvalitetsmerker» bare er standard Kina varer med små tilpasninger.

    Disse produserer strålevarme, og trenger derfor et lag mellom varmekilde og kropp for å fordele det riktig.

    Vi er noen stykker som har prøvd og feilet i det uendelige på dette.

    Skal det være fleksibelt og samtidig effeffektivt, må plagg settes sammen riktig.

    Æ

    Svar på denne kommentaren

  9. Har i vinter kjøpt en slik ‘genser’ fra et norsk firma, men er sikkert kinesisk uansett… Jeg er kald i ull samme hva jeg gjør, blir svett og kald, og for min del er det bare tull at våt ull holder meg varm. Har aldri skjedd, kun iskald. Så denne genseren gir en liten lunk og er behagelig i kulden.

    Likevel er det et spenningsmoment å ha en litium powerbank i en glidelåslomme innenfor ytterklærne dersom noe skulle skje med den. Ledningene er alt for korte til å ha den i ytterlomme. Hvordan i huleste skal jeg få av meg klærne hvis powerbanken plutselig tar fyr?

    Svar på denne kommentaren

  10. Nils Gunnar Traasdahl

    Hei, jeg ble nærmest kastet ut i snøen da jeg vokste opp i Tromsø. Hjemmelagde lugga i tovet ull var veldig bra hvis du hadde 2 par med lester under. Senere ble interessen større da jeg jobbet i en veldig bra jakt og fiskebutikk, altså en sportsbutikk. Vi solgte noe som het brynje laget av merlanklon som en nettingtrøye, utenpå var da Devold ledende i ullplagg og Sinteff gjorde en seriøs test på funksjon av bekledning for extreme forhold og kombinasjonen av disse to var helt overlegen i nær sagt alle tilfeller. Nå kjøpte jeg nylig ett sett til en yngre utgave og merlanklonen var byttet ut med ull, da jeg fortsatt bruker disse gamle lurer jeg på hvorfor?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Rolf Knudsen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.