nrk.no

Sterke reaksjoner på NRK-Ingers «metalliske» stemme

Kategorier: NRK & Tilgjengelighet

Klager fra radiolyttere: "Blir deprimert, skjærer i ørene, får helt åndenød, uutholdelig, får øreverk".
SINTE: Sitater fra noen av klagene som har kommet inn til NRK. Foto: Ole Dalen/NRK

Men det er gode grunner til at det var nettopp Inger som fikk pratejobben i NRK.

Inger jobber for radiokanalen NRK Alltid Nyheter og tre TV-kanaler. Nylig ble hun fjernet fra P2 etter at mange lyttere har klaget på stemmen hennes.

«Skjærer i ørene», «Sykt forstyrrende», «Uutholdelig», «Får øreverk», «Blir deprimert», «Pinlig å høre på», «Forferdelig slitsomt», «Fordummende», «Får helt åndenød», «Metallisk», «En sann lidelse», «Grusom». Det er ingen tvil om at stemmen vekker sterke følelser hos enkelte.

Men de fleste reagerer med forståelse når NRK forklarer hvorfor ting er som de er, sier de som tar imot klagene hos Publikumsservice.

Tar seg ikke nær av det

Og heldigvis tar ikke Inger seg nær av klagene. Hun bruker bare den syntetiske stemmen hun har når hun stepper hjelpende inn der det snakkes et fremmedspråk eller utydelig norsk i NRKs sendinger. Mange tror at det er Inger som oversetter, men alt hun gjør er å automatisk lese opp den norske underteksten som hører til innslagene. Hun er et dataprogram som simulerer menneskelig tale – en talesyntese.

I NRK kalles tjenesten lydtekst og er innført for å hjelpe dyslektikere, synshemmede, barn, innvandrere og mange andre med å gjøre innhold på TV, nett og radio lettere tilgjengelig.

Da Inger ble ansatt var hun den eneste av kandidatene som behersket både nynorsk og bokmål. Det (og hennes lave lønnsforventninger) gjorde henne selvskreven for jobben.

Siden 2015 har hun jobbet for NRKs tre lydtekst-kanaler, NRK1 Lydtekst, NRK2 Lydtekst og NRK3/Super Lydtekst. Der blir hun satt stor pris på. For er du blind er det kjekt at noen leser opp tekstingen når det prates russisk eller kantonesisk. Og sliter du med å lese tekst i høyt tempo er det greit med litt hjelp i form av høytlesing. I tillegg kan lydtekst være til stor nytte i leselæring og for å øke språkforståelsen.

Omstridt radiostemme

Men blant radiolyttere som ikke har bedt om Ingers hjelp, har høytlesingen hun startet med i fjor høst vært omstridt. De fleste av klagene kommer fra folk som har hørt stemmen under NRK Alltid Nyheter eller P2s samsending med TV-nyhetene klokken 12 og 19. På disse tidspunktene er det TV-sendingen som går rett ut til radiolytterne, og NRK har derfor valgt å sende lydtekst-versjonen slik at alle skal få med seg hva som blir sagt, uansett hvilket språk som snakkes.

HØR EKSEMPEL: Her tar Inger over for Trump under Dagsrevy-sendingen på NRK Alltid Nyheter 24. september:

Også internt i NRK har det vært mange reaksjoner på Ingers radiokarriere, både fra ansatte som misliker stemmen og de som har savnet henne når hun har vært borte. Nå er Inger fjernet fra P2, men fortsetter i Alltid Nyheter.

NRKs tilgjengelighetssjef Siri Antonsen sier det ikke finnes en perfekt løsning som kan glede alle.

– Når NRK skal veie irritasjon opp mot inkludering håper jeg at inkludering og tilgjengelighet vinner. Hensynet til alle er viktigere enn hensynet til de som synes stemmen er irriterende, eller de som vil høre fremmedspråket de forstår. Som forbrukere har vi forskjellig smak og forskjellige behov – også når det gjelder lydtekst, sier Antonsen.

Portrettbilde av Siri Antonsen.
ULIKE BEHOV: Jobben til tilgjengelighetssjef Siri Antonsen er å sikre at alle får like god tilgang til NRKs innhold. Det er ikke bare enkelt. – Som forbrukere har vi forskjellig smak og forskjellige behov, sier hun.

Hun minner om at NRK som allmennkringkaster har en ekstra forpliktelse til å sikre at innholdet er tilgjengelig for hele befolkningen.

– Vi skal samle og engasjere alle som bor i Norge. Og nyheter er et spesielt viktig område, siden tilgang på dette er viktig for samfunns- og demokratisk deltagelse, sier Antonsen.

Meldt savnet

Og Inger er viktig for folk – også på radio. Da hun tok ferie fra radiosendingene under en periode med mye pressekonferanser og norske nyheter før sommeren, mottok NRK flere henvendelser fra folk som savnet henne fordi de gikk glipp av viktig informasjon.

«Det var så bra tidligere da vi fikk vite hva som ble sagt enten det var kinesisk eller engelsk, det er fortsatt en del eldre som ikke forstår engelsk godt nok til å forstå saker som ikke blir oversatt.»

«Er ho permittert? Vi savner ho!»

Hvorfor akkurat Inger?

– Det finnes andre stemmer der ute som høres mer naturlige ut, men utfordringen er at vi må ha en stemme som kan både nynorsk og bokmål. I 2014 var det kun Inger som behersket begge målformene, sier Antonsen.

Tilgjengelighetssjefen innrømmer at det begynner å bli noen år siden valget ble gjort og sier de nå vurderer å ta en ny runde for å lytte til andre aktuelle stemmer på markedet.

Hun gjør også oppmerksom på at det er mulig å velge en annen stemme om man benytter seg av lydtekst på mobil eller nettbrett. For å kunne få opplest undertekster her må du ha aktivert en skjermleser samtidig som du spiller av video med undertekst.

– De fleste dingser vi konsumerer medieinnhold på i dag har egne innebygde stemmer som kan lese opp tekst. Noen har også flere stemmer man kan velge mellom, sier Antonsen.

Hvorfor må Inger bryte inn når det snakkes lett forståelige språk som svensk og dansk?

– Det er veldig individuelt hva lytterne kan av språk, men vi skulle gjerne hatt en mulighet til å gi beskjed om å la være å lese opp tekstingen ved enkelte tilfeller, medgir Antonsen.

Inger har ingen forutsetning for å vite hvilket språk som snakkes. Hun gjør bare jobben sin, som er å lese opp undertekster der disse finnes.

– Den optimale løsningen hadde vært å kunne markere hver enkelt teksteblokk med språket som snakkes. Det ville i så fall kunne gitt brukerne av NRK TV og NRK Radio muligheten til selv å definere hvilke språk de ønsker eller ikke ønsker tekst eller lydtekst på. På sikt håper jeg vi kan få til dette, sier Antonsen.

Da kunne for eksempel polakker i Norge valgt å skru av teksting/lydtekst der det snakkes polsk. Og med slike valgmuligheter kan lydtekst også brukes mer aktivt i språkopplæring.

Med den teknologiske utviklingen blir det stadig lettere å lage tjenester som lar den enkelte tilpasse egen måte å konsumere innholdet på. Det håper NRK å kunne gjøre mye mer av i tiden fremover.

Hvorfor snakker Inger av og til oppå norsk tale?

Alle TV-programmer NRK sender blir tekstet, men noe kategoriseres som åpen tekst og noe som lukket. Fremmedspråk legges alltid åpent, mens teksting av norsk tale stort sett legges ut som lukket tekst. Åpen betyr at tekstingen dukker opp for alle. Lukket tekst blir bare vist dersom man ber om det.

Tilgjengelighetssjefen sier det er høy terskel for å legge inn teksting av norsk tale som åpen tekst, men at det av og til er behov for det. Og Inger leser som sagt all åpen tekst – uavhengig av hvilket språk som blir snakket.

– Når det leses over norsk tale er det fordi redaksjonen som lager programmet har gitt beskjed til tekstekontoret om at talen i programmet kan være vanskelig å oppfatte og at den bør tekstes åpent, forklarer Antonsen.

Ukjente dialekter, utydelig tale og dårlig lyd kan være grunner til at man velger åpen teksting av norsk tale. «Team Ingebrigtsen» gikk for eksempel med åpen tekst for at alle skulle få med seg alt som ble sagt.

Hvordan ble Inger laget?

– Inger er en syntetisk stemme, så lyden man hører er 100 prosent generert, men grunnlaget for Inger-stemmen er ekte tale, forklarer Jørn Almberg. Han er fonetiker og en av de som har vært med på å utvikle stemmen for firmaet Lingit.

Almberg sier de fikk en kvinne med østnorsk uttale til å lese inn et manus bestående av flere tusen setninger. Opptakene ble deretter brukt til å trene opp statistiske modeller som i sin tur genererer talen vi hører fra Inger i NRK, og som blant annet blir brukt av forlagene Gyldendal og Cappelen.

Portrettbilde av Jørn Almberg.
INGER & ISAK: Jørn Almberg i Lingit er en av de som har utviklet de norske stemmene Inger og Isak. Foto: Kristoffer H. Kippernes

– Man kan forenklet si at modellene hermer etter innleserens stemmekvalitet og talemåte, for eksempel artikulasjon, tonefall, hvor lange de enkelte lydene skal være, samt pauser ved komma, punktum og så videre, forklarer Almberg.

Av og til får han og kollegene en liste fra NRK med ord som bør uttales bedre. Da lærer de Inger disse.

Mer om talesyntese

  • Om du er nysgjerrig på utviklingen av talesyntese har NRKbeta skrevet en mer dyptgående artikkel tidligere.
  • Er du nysgjerrig på hvordan ulike stemmer høres ut, har MediaLT, en kompetansebedrift innen universell utforming, laget en liste med taleprøver som viser hvordan utviklingen av syntetisk tale har vært de siste 30 årene.
  • Hos Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek kan du høre tre stemmer som presenterer seg selv.

Blinde og svaksynte hører syntetiske stemmer dagen lang. Hvordan takler de det?

«Jeg blir sprø», «Toneleiet er uutholdelig for øret», «Jeg blir utrolig sliten av den robotstemmen», lyder noen av klagene til NRK.

Men for blinde og svaksynte er slike kunstige stemmer en stor del av hverdagen. Hvordan takler de det? Vi spurte NRKs digitale tilgjengelighetsekspert, Kristoffer Lium:

– Det er fullt forståelig at noen opplever den syntetiske stemmen som lite tiltalende. Jeg tror likevel dette er en tilvenningssak på lik linje med mye annet som kaffe, briller og dialekter. Jeg er selv blind og har blitt vant til å høre syntetisk tale i timevis når jeg bruker Mac-en og smarttelefonen min, så det er mulig å venne seg til, sier Lium, og legger til at kvaliteten på slike stemmer blir bedre.

– Det viktigste er at alle forstår hva som blir sagt, sier han.

Kristoffer Lium lytter til laptopen sin.
HØRER NETTAVISENE: Når Kristoffer Lium skroller gjennom nettavis-forsidene får han dem opplest av en syntetisk stemme. Foto: Christine Rehn Jensen/NRK

Var redd teksting ville forstyrre seerne

Det er ikke første gang det har vært utfordrende å finne en god balanse i tilgjengeliggjøringen av NRK-innhold. For det er ikke bare lett å skulle formidle noe som alle kan få med seg uten å forstyrre eller irritere enkelte andre.

Teksting var også omstridt en gang i tiden. Hørselshemmede måtte kjempe lenge før NRK begynte å tekste norske TV-programmer. NRK-sjefene holdt igjen fordi de fryktet konsekvensene.

«Vi tror nok at de fleste seere vil bli forstyrret av teksting på norske programmer», uttalte NRKs programredaktør Jan Frydenlund i 1971, ifølge Helge Herlands bok «Norges døveforbund – 100 år».

Nå tekster NRK alt fra humorklipp på Facebook til direktesendte sportsbegivenheter med den største selvfølgelighet.

79 kommentarer

  1. Inger er trøttsint, passiv-aggressiv og ufølsom dame. På tide å bytte henne ut – også på Alltid nyheter. Når vi først er inne på lydkvalitet har NRK et lite stykke å gå, særlig på sibilanter som «s», etc. Disse kan av og til skjære veldig i ørene, særlig fra en viss vestlandsk utenrikskorrespondent. En de-esser burde være en enkel ting å slenge på i ettertid?

    Svar på denne kommentaren

    • Reidar Kaarbø (svar til Willy)

      Jeg skrur konsekvent AV radioen når den grusomme stemmen (gjerne med originalspråk i bakgrunnen) til «Inger» brukes. Hun er sikkert billig i forhold til radioreportere som får jobben på grunn av sine gode stemmer, men det får være grenser til billig radio.

      Ble egentlig forbløffet over hvor mange andre som har reagert på dette her.

      Tviler på at NRK evner å ta signalet …

    • David (svar til Willy)

      Denne irriterende dubbed stemmen gjør at det er helt for jævlig å høre på dokumentarer har ikke NRK råd til å sette et menneske til å lese dokumentarer.

  2. For blinde, svaksynte og for mennesker som ikke kan alle verdens språk, så er syntetisk tale et viktig verktøy.

    Men – jeg ser frem til å kunne angi hvilke språk og sammenhenger der det skal leses opp innholdet.

    Aller helst skulle det også være mulig å velge den som leser, og hvilke frekvenser. (For de av oss med hørselsskader.)

    Uansett: Takk for informativ artikkel. Ser frem til å benytte denne teknologien når den blir enda bedre.

    Svar på denne kommentaren

  3. Bjarte Rundereim

    To problemer:
    Først er oversettelsene alt for ofte svake og tildels feilaktige. Her burde NRK koste på seg en eller to utdannede oversettere.
    Dernest dekker den dårlige oversettelsen over originalspråket, slik at det alt for ofte blir vanskelig. for den som er interessert, å få en kontroll på hva som faktisk er sagt.
    Mer teknologi gjør folk dummere.
    Ingen blir flink i det man slipper å øve på.

    Svar på denne kommentaren

    • Ny teknologi kan by på både fordeler og ulemper. Det er sjeldent sort-hvitt. Du sier at ingen blir flink i det man slipper å øve på, men tenker du at blinde og dyslektikere må øve seg på alle verdens språk?

    • Jeg ville bli svært overrasket om ikke NRK i hovedsak bruker kvalifiserte translatører.

      Men det mer hovedregelen enn unntaket at en setning kan oversettes på mer enn én måte. Selv om NRKs translatør velger et annet alternativ enn du ville valgt, er det langt fra gitt at NRKs valg er «feil» eller «dårlig» sammenlignet med ditt.

      En annen side er at translatøren ofte må gjøre jobben i en begrenet kontekst, f.eks. ut fra et manus. Et berømt eksempel var i en film der den ene aktøren sier noe sånn som ‘Shall we move to the drawing room?’ Problemet var at dette var i boligen til en kunstner, en tegner, som faktisk hadde et atelier der hun tegnet. Oversetteren lette fram og tilbake i manuset for å finne ut om de havnet i dagligstua eller tegnerommet, men det var umulig ut fra manus. Hun måtte ta en sjanse – og bommet. Og har blitt latterliggjort for det i 30-40 år.

      Naturligvis gjøres det blundere. Men de aller fleste eksempler jeg hører om, har jeg kjent til siden jeg var guttunge. Det kommer ikke så mange nye blundere hvert tiår, for å si det sånn.

  4. Forstår at det er billig å ansette AI, men det hadde vært best med et ordentlig menneske som leser artikkelen eller oversettelse av det som blir sagt, gitt at det ikke er behov for simultanoversetting. Danske Politiken gjør dette utmerket. Her kan man velge å høre et menneske lese gjennom artiklene som publiseres i nettutgaven.

    Svar på denne kommentaren

    • Håkon Hansen (svar til Stian)

      Hvorfor. Skal NRK være en. På driver. For å erstatte mennesker med. Maskiner.

      Hvis levende. Radio skal bli til. Syntetisk. Opplesing av skrevet tekst så er. Poenget borte. Jeg kan sikkert. Finne en annen tale. App som jeg kan lime. Inn link. Til nyhetssidene. I.

      Alvorlig talt. Det er fint at mennesker som trenger det har tilgang til talesyntese, men NRK har allerede laget apper. Hvorfor ikke utvide f.eks. NRK radio med muligheten til å velge om man ønsker dette eller ikke – evt. for hvilke språk man trenger hjelp?

      Det er fint at Inger kan nynorsk, men jeg foretrekker å høre ekte nynorsktalende stemmer – og ekte dialekter – fremfor. En stemme. Som like. Godt kunne. Kommet fra GPSen i bilen. Min.

      Er ikke dette en del av samfunnsoppdraget?

    • Siri Antonsen (svar til Stian)

      Stemmen som den danske nettavisen «Politiken» tilbyr deg er også en automatisk generert stemme. Altså en av søstrene til NRKs Inger.

    • Da min tante ble pensjonist, ble hun innleser av lokalavisa i småbyen: Tre morgener hver uke stilte hun opp for å lese inn på kassett, som ble duplisert i et par dusin eksemplarer og distribuert rundt til eldre med svekket syn, alders- og sykehjem.

      Ikke bare fikk brukerne avisa lest av en menneskelig stemme. Det var en stemme som leste på deres egen, lokale dialekt. Og det var stemmen til noen de kjente personlig og hadde pratet med mange ganger på torget! Det er ikke rart at det var et super-populært tilbud!

      Dette er en del år siden (ref. «kassetter»!), men på mange måter representerer det et ideal sett fra brukernes ståsted.

  5. Steinar Kjær Johansen

    Jeg er en ivrig radio lytter men etter at Ingrid kom med dubbing blir jeg helt skrullete i hue og skrur av. Aldri har noe irritert meg så mye på radio som dette. Dere har ØDELAGT min glede med å lytte til Alltid nyheter.
    Kan dere være så snill å fjerne dette tåpelige tingen asap. Jeg trenger ikke dubbing av svensk og engelsk. Og jeg tror ikke folk bryr seg stort av at dagsrevyen på radio noen ganger har noen som snakker på urdu eller kinesisk.

    Svar på denne kommentaren

  6. Birger Amundsen

    Som tidligere radiomann i NRK, Radiodokumentaren, og også som ivrig radiolytter, er «Inger» noe av det verste jeg har hørt. Svært irriterende, elendig syntaks, ja, lenge satt jeg og lurte på om det var en innvandrer på grunn av den elendige rytmen i sin norsk. I tillegg ødelegger den et hvert innslag med sine ufølsomme avbrudd. Det høres ut som teksten blir framført av en evneveik person.

    Svar på denne kommentaren

    • Å lage en god/riktig setningsmelodi krever som regel et viss forståele av meningsinnholdet (semantikken) i setningen. Du kan ta det aller, aller grøvste ut fra tegnsettingen, f.eks. om setningen avsluttes med et spørsmålstegn, eller kanskje et utropstegn, men det er bare en spe begynnelse.

      Setningsmelodi og trykk kan ofte velges, og kan gi ulik mening/tolking av setningen. Jens Bjørnebo leker med dette i en av sine tekster, der han viser samme setning men med det ene, andre eller tredje ordet satt i kursiv, for å illustrere hva det betyr for tolkingen.

      Jeg mener: for å illustrere hva det betyr for tolkingen. Eventuelt for å illustrere hva det betyr for tolkingen. Altså hva det betyr for tolkingen.

      Å utvikle analysemetoder for å bestemme semantikken, og algoritmer for å velge den rette setnignsmelodien er, for å si det forsiktig, en ikke-triviell oppgave!

      Hvis du sammenligner talesyntese som utvilkes i dag mot det som fantes for tjue og tretti år siden, vil du høre at det er gjort store framskritt når det gjelder rytme og setningsmelodi. Det er enormt rom for forbedring også i framtida, men i dag kan syntetisk tale faktisk brukes, det er ikke bare en aller siste nødløsning når ingen andre muligheter finnes, slik det var for tretti år siden.

  7. Et enda mer irriterende og tiltagende fenomen er noen nyhetsoppleseres dype og kraftige pustelyder…så her må årsaken være headset mikrofoner i altfor tett munnkontakt! Dette i tillegg til en bestemt opplesers åpenbare talefeil med harkete r lyder gjør det påkrevet å skifte til annen kanal….

    Svar på denne kommentaren

    • «Harkelyder» kalles skarre-r, og har vært på frammarsj i norske dialekter i minst femti år. For to-tre generasjoner siden var det noe man kunne være stolt av på Oslo vestkant: Det vitnet om at familien din var så velstående at de hadde råd til å ha en barnepike fra Sørlandet til å ta seg av oppdragelsen av barna.

      For rundt femti år siden var det en meteorolog i væmeldingen som ble tatt av radio, fordi han konsekvent sa ‘sne’ og nektet å si ‘snø’ – det hørte ikke hjemme i hans dialekt. Jeg trodde at vi i dag hadde blitt så vant med ulike dialekter, også i NRK, at vi tolererte sørlandsk / vestlandsk skarre-r. Det gjelder tydeligvis ikke alle.

  8. Det hevdes at NRK er opptatt av at også de med funksjonshemming skal med. Men hva med hørselshemmede, den største brukergruppen an funksjonshemmede. NRK legger lydkulisser i fom av musikk «jingler» oppå tale i mange av sine programmer. Det gjør at mange går glipp av talen. Detteproblemet er tatt opp mange ganger, men NRK velger å ignorere dette.

    Svar på denne kommentaren

    • Siri Antonsen (svar til Erik)

      Hørselshemmede er en viktig gruppe for NRK. Vi tekster i dag alle TV-programmer. Både fremmedspråk og norsk tale. Vi jobber også med å bedre hørbarhet ved bruk av bakgrunnsmusikk.

      Lydtekst er en tjeneste for andre grupper som opplever utfordringer rundt en sans. Enten det er syn,
      dysleksi eller andre kognitive ferdigheter. For de som synes lydteksten er irriterende så vil jeg anbefale å følge Dagsrevyen på NRK1. Der kan man også ta frem direktetekstingen

    • NRK har jo en egen kanal med tegnsmpråk-toling, så det er ikke helt fritt for støtte til hørselshemmede.

      Likevel: Jeg har ikke hørselsproblemer, men irriteres likevel av overdreven bruk av «lydkulisser».

    • Siri Antonsen,
      Problemet med lydkulisser er at de ofte fører til at tale som ville blitt oppfattet uten lydkulissen, ikke lenger blir forstått på grunn av lydkulissen. Da blir henvisning til teksting lite respektfullt overfor de som ser dette som et problem. Problemet er tatt opp mange ganger av aktuelle organisasjoner, men NRK velger å ignorere det. Hvorfor ikke bare sløyfe lydkulissene?
      Det blir som å sette opp en kunstig unødvendig hindring for bevegelseshemmede og deretter lage en omvei for å unngå hindringen.

  9. Jeg skrur av. Vil ikke bli snakket til av en datamaskin.

    NRK kan snart erstatte folkene i Dagsrevyen og alle som opptrer på TV med dukker som ligner mennesker, samt gi dem syntetiske stemmer. Vidunderlige nye verden.

    Å skyve en håndfull mennesker foran seg, de som ikke kan engelsk eller svensk, er for dumt.

    Svar på denne kommentaren

    • For to-tre generasjoner siden kunne alle kultiverte mennesker snakke fransk, så vi kunne kanskje utvide det til fransk, også?

      En betydelig andel av oss har lært litt tysk på skolen, og språket ligger jo mye nærmere norsk enn engelsk gjør, så kanskje vi kunne inkludere tysk i gruppen av ‘språk som blir forstått’.

      Så var det engelsk …
      Da vi fikk DVDer, kom en del med ‘tvungen teksting’ – du kunne velge mellom ulike språk, men ikke slå av tekstingen fullstendig. En film med tvungen teksting var ‘Brother, where art thou?’, og jeg så flere steder kommentert at på den filmen var det kanskje like greit å ha tekstingen!

      Engelsk er ikke et språk, men en språkgruppe. Hvor godt folk forstår andre varianter enn nyhetsopplesere i BBC og Fox News varierer enormt, og selv nordmenn som tror de forstår har ofte bare en delvis forståelse, eller direkte misforstår.

      Selv behersker jeg engelsk godt over gjennomsnittet, og foretrekker å lese bøker på originalspråket hvis det er engelsk. Iblant stopper jeg opp ved ‘uoversettelige’ ord og uttrykk og sjekker en norsk oversettelse for å se hva oversetteren har funnet på. Iblant er det helt håpløst, iblant fullstendig omskriving – men i forbifarten får jeg også med meg andre, alternative oversettelser enn de jeg ville brukt, og lærer mer om spekteret av betydnigner for engelske ord.

      Tilsvarende hender det at jeg ser en engelsk-språklig film for andre gang, da med norsk teksting påslått, for å plukke opp nyanser som gikk meg hus forbi i første runde.

      Det vanlige for nordmenn er å forstå engelsk så godt at de kan følge handlingen i filmen / spillet uten problemer. Men de fleste av oss er altfor selvsikre: Den dypere forståelsen av mer ‘raffinert’ engelsk språk er tildels ganske sviktende.

    • Christopher (svar til Espen Holm)

      Synes også denne stemmen er meget irriterende å høre på. Skjønner hensyn til mennesker med hørselsproblemer og de som ikke skjønner dansk/svensk/engelsk osv. Og så klart setter jeg pris på oversettelse av språk jeg selv ikke forstår. MEN, synes NRK kan ta seg råd til å ansette ett menneske til å lese opp disse undertekstene.

      Nå som alle husstander betaler NRK lisens over skatteseddelen så vil jeg anta at budsjettet har gått opp en del og penger ikke er det det skal stå på. En skal selvfølgelig ikke sløse med penger av den grunn, men virker til at veldig mange mennesker er enige med meg i at denne datastemmen ikke er noe særlig å høre på.

      Setter stor pris på NRK Nyheter når jeg kjører bil men velger nå å bytte kanal hver gang Ingrid kommer på.

    • Cristopher –
      Legg merke til at NRK «alltid» har fått sine penger fra statskassen (ivhvertfall i femti år).

      Lisenspengene har gått i statskassen. I prinsipp kunne staten beholdt pengene selv. Eller gitt halvparten av dem til NRK. Men det har alltid vært politisk enighet om at det skal bevilges et grunn-tilskudd til NRK som svarer til det staten innkrever i lisens – følgelig er det tatt noen snarveier, pluss slik som at det står «NRK» på blanketten. NRK kan få bidrag ut over dette, f.eks. til å dette særskilte offentlige arrangementer, fra OL-94 til kongelige brylluper

      Bortfallet av lisens betyr at det kommer mindre penger inn i statskassa. Det staten bevilger til NRK er i prinsipp uforandret. Tidligere ble lisensbeløpet bestemt av Stortinget, og dermed indirekte grunnbeløpet til NRK. Nå fastsettes grunnbeløpet direkte. Det er ikke stor forskjell. NRK får ikke noen større (eller mindre) frihet av måten Stortinget bestemmer beløpet på.

    • Siri Antonsen (svar til Tormod Rossavik)

      Inger/lydtekst snakker bare når Alltid Nyheter videresender et program som går på TV. Hvis man vil høre/se Dagsrevyen uten lydtekst så kan man altså gå til NRK1 (TV)

    • Joda, det er fint at ein kan gjera det på NRK1 TV, men problemet gjeld jo radio, visd ein ikkje har tilgang til TV, for eksempel når ein kjøyrer bil

    • Jan Petter Berntsen (svar til Tormod Rossavik)

      Støtter Tormod sitt forslag. DAB skulle jo ha plass til flere kanaler. Det var noe av poenget med DAB. Legg til en Alltid Nyheter til, en uten Inger.

    • Vi har fått fjorten kanaler på ett sendernettverk. Jeg oppfatter en fjorten-dobling som «flere kanaler». Da snakker vi om teknologi – FM mot DAB.

      Norkring driftet tre sendernettverk for P1/2/3, og i forhold til det er det «bare» en femdobling. Men dekningsgraden – særlig arealdekninen – var markert dårligere på P2/3. I dag har alle 14 kanalene like god dekning som P1.

      Men fjortendobling at kanaler pr nettverk betyr ikke at «klarer du den, så klarer du den«. Det er ikke slik at man fritt kan «sløse» med kapasitet. Å ta kapasitet (bitrate) fra de andre kanalene til en ny kanal som er nesten identisk med en eksisterende, bare fordi noen ikke liker stemmeklangen noen få minutter pr dag, det krysser over grensen til sløsing med kapasitet.

      En mulighet er å agitere for at NRK skal bestille fra Norkring utbygging av et nytt riksdekkende nett, for å gi plass for 12-15 nye NRK-kanaler. Det ville rundt regnet doblet NRKs kostnader til bakkedistribusjon. Hittil har det vært minimal interesse når Riksblokk 2 har blitt utlyst. Norkring hadde konsesjon på den en periode, men leverte konsesjonen tilbake. Jeg tviler sterkt på at du får gjenomslag for at NRK skal gå i den retningen.

  10. Talesyntese har notoriske problemer med «homografer» – ord som skrives likt, men uttales ulikt.

    Jeg har alltid stolt på deg.
    Jeg har alltid vært stolt av deg.

    Han andre, Andre, finner jeg mer vennskap i enn de fleste finner.

    Han ville svart riktig farge om han hadde sagt ‘svart’.

    Til å feie gata må du ha en kost robust fiber i kosten. Vi har alltid kost oss med mat med mye fiber i kosten.

    Blir tollere visere av å visere mange pass?

    Vi halte gutten med den halte foten med oss.

    Melding til slakteren: «Om du lever, lever lever!»

    På et bord lå en duk med rød bord.

    Han fikk sin dom i byen som er kjent for sin dom.

    Kirkenes Verdensråd la sitt møte til Kirkenes.

    Vi kan dispensere fra kravet om bruk av dispensere til alt drikke.

    Osv. Jeg har bøttevis av slike eksempler.

    Som regel kan en grundig setningsanalyse avsløre riktig uttale, men jeg har aldri sett/hørt noe system som gjør det grundig nok for de test-eksemplene jeg har. Dessuten kan to ulike uttaler begge være «riktige», men ha ulik mening. Spør du etter prisen på koster, eller hva koster brukes til, når du spør «Hva koster koster på Koster?»

    Å få talesyntese «korrekt» er omlag like vanskelig som å få oversettelse mellom ulike språk «korrekt». Amatører har gjerne lettvnte løsnigner i klasse «Alle må da forstå at…», som kan gjelde i et spesialtilfelle, men automatisk talesyntese (/oversettelse) er avhengig av regler, som alltid gjelder. For å si det enkelt: Der har ikke amatørene mye å bidra med 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • Siri Antonsen (svar til keal)

      Takk for gode konkrete eksempler på hva Inger bør trene på. Ut fra algoritmer/regler skal Inger og hennes søsken bli bedre og bedre på å velge riktig fonetisk uttale. Og da trenger hun noe å jobbe med. Eksemplene videresendes til Lingit

  11. Jeg syns at lydkvaliteten på stemmen er ok, den er ikke så metallisk.

    Men jeg hører i klippet at stemmen har for monoton prosodi på siste ord i utsagnssetninger når ordet har flere enn to stavelser: poststemming, katastrofe, fortsettelse.

    Derimot ser den ut til å klare seg bedre når setningene slutter på kortere ord: «Poststemmingen er ute av kontroll. Det vet demokratene bedre enn noen.»

    Bør det ikke være lett for LingIt å fikse uttalen av ord med flere enn to stavelser? Og legge inn en variabel så utsagnssetninger ikke slutter på samme tone nesten hver gang?

    Østlandsk har jo et prosodisk mønster. Hvorfor har ikke modellene klart å fange opp dette bedre når kildematerialet er tusen innleste setninger? Er det innleseren som har hatt et for monotont tonefall? Burde ikke LingIt bruke flere innlesere for å korrigere eventuelle feil hos innleseren?

    Svar på denne kommentaren

  12. Det bør lages en parallell kanal , NRK alltid nyheter med lydtekst, så kan folk velge med eller uten. Det er en enkel løsning til en utvikler mer spissfindige valgmuligheter. Jeg synes selv det er spesielt irriterende med lydtekst av svensk og dansk tale.

    Svar på denne kommentaren

    • Siri Antonsen (svar til Ågot Hamre)

      Hvis man vil høre og/eller se Dagsrevyen uten lydtekst så kan man gå til NRK1 (TV).

      Inger/lydtekst snakker bare når Alltid Nyheter videresender et program som går på TV.

    • Steinar Kjær Johansen (svar til Ågot Hamre)

      Nettopp det de burde gjøre slik at vi slipper å høre på dette. Alltid Nyheter er for endel av oss den viktigste radiokanalen.

    • Det gjelder jo ingenting av det som sies på norsk. Det gjelder en del som er på språk som du ikke behersker.

      Selv om du tror at du forstår perfekt hver eneste variant av engelsk i verden, uansett lydkvalitet og fortstyrrende bakgrunnslyder, er jeg skeptisk til at det er tilfelle.

      Hvor mange minutter pr dag har du denne grufulle opplevelsen av å høre en stemme du ikke liker, til fortelle noe som du ville 100% fått med deg uten det?

      Vi må sette din ulidelige plage opp mot den reelle nytteverden massevis av andre har av dette. Jeg tviler på at dine plager kan være så grusomme at det må overstyre den nytten andre har av oversettelsene på Alltid Nyheter.

    • For femti-seksti år siden, da NRK hadde én radiokanal og én TV-kanal, var det mye mer vanlig å høre/se på svenske, og tildels danske kanaler. Det var ikke uvanlig med store tak-antenner; jeg vet folk i Trondheim som lyttet regelmessig på svensk radio. På Østlandet kunne du så langt inn som Drammen og Kongsberg ta inn alle svenske kanaler med en egnet antenne. Grunn-kanalene på radio ble også sendt på lang- og mellombølge, som kunne høres over store deler av landet.

      Det betydde at vi var langt mer vant med å høre svensk og dansk i dagliglivet. Jeg mener å huske at «Vi på Saltkråkan» gikk utekstet på norsk på den tiden. De danske «Far til fire»-kinofilmene gikk utekstet. Såpass nylig som «Ronja Røverdatter» gikk utekstet på kino.

      Hvis ikke NRK hadde begynt å tekste svensk og dansk ville det gått helt greit uten. Nå har vi blitt bortskjemte.

      Med enkelte unntak … Den svenske jazz/folk-sangerinen Lena Willemark har på sine album noen sanger på sin lokale dialekt fra Dalarne, og da har hun på omslaget med oversettelse til svensk!

    • Siri Antonsen (svar til Herman Ranes)

      Hovedmålgruppen for vår teksting er hørselshemmede og døve. Uavhengig av hva man mener om viktigheten av å forstå norske dialekter og andre nordiske språk så trenger hørselshemmede og døve teksting. Jeg kan anbefale å bruke NRK TV. Der kan man slå av tekstingen hvis man vil

  13. «Keals» anførsler om skarrelyder er elementært og har intet å gjøre med det jeg påpeker om talefeil….vi snakker her om abnormale lyder som ikke har sammenheng med Vidar Eidhammars dialekt…!

    Svar på denne kommentaren

    • Hva blir følgen? At han bør fullstendig forbys å ytre seg i radio? Eller bør han bare holdes borte fra visse programmer?

      Jeg har aldri reagert på navnet før, så jeg er usikker på hvordan «talefeilen» høres ut. Hvis du har en referanse, f.eks. til en nyhetssendig (dato, tid) slik at jeg kan få høre det, er det flott!

      Det virker jo ikke som at alle her oppfatter det som at han har noen «åpenbar talefeil».

  14. Kirsti Skovly Forsth

    Hei! Jeg har ingenting å klage på. Jeg synes det er helt greit med Inger, må jo tenke litt på mennesker som har behov for dette! Dette er jo en bagatell! Jeg kan ikke skjønne at denne stemmen er sååå forferdelig å høre på… Ja, vi er blitt veldig bortskjemte i dette landet. Jeg har sagt til meg selv at jeg ikke skal bli en sur, gammel kjærring. Og heldigvis har jeg en glad, optimistisk mann på 72 år, også!

    Svar på denne kommentaren

  15. Tomas Siqveland

    Tja, jeg ser at Inger skaper mye lett-aggresjon i kommentarene… Jeg tror det er viktig å prioritere nytteverdien av Inger, kontra irritasjonen. Selv er jeg heldigvis både «frisk» og en nerd på dialekter og fremmedspråk. Likevel bør jeg innse at Inger er der for andre enn meg, og heller bruke mitt tekniker-hode til å filosofere over hva som kan gjøres for å forbedre Inger V2.0.

    Hadde det for eksempel vært mulig å snakke med Apple eller Google om en deal på middleware-delen av Siri eller Alexa? Altså å beholde den fantastiske back-end som allerede er laget, men kun bytte ut «stemmedelen» av dagens Inger? Den interne front-end (betjeningsløsningen) kan vel da også beholdes og utvikle som foreslått i artikkelen?

    Dersom en av disse store aktørene kunne åpne et API, og levere et middleware som kan gå på NRKs egen infrastruktur (lokal server for beredskapens skyld), så kanskje både nynorsk og samisk kunne la seg realisere? Det «hender» at særlig pengemaskinen Apple har en «soft side» for de sosiale aspektene i samfunnet, og da tenker jeg at det må være OK for «lille» NRK og Lingit å spørre?

    Det flotte utviklingsarbeidet fra Lingit må uansett bli med videre som base, og fortsettes. Det er denne delen som gjør Inger til en helnorsk, flerspråklig og «NRK-vennlig» løsning. Nesten alle klagene handler jo om selve stemmen, og resten av «koret» om mer selvbetjening av om og når Inger skal si noe. Dette er jo et løpende arbeid, og pågår hele tiden, ifølge artikkelen.

    Når hele tjeneste-integrasjonen er «god nok» hos NRK, så kan det jo hende at andre medieaktører vil bruke den også…?

    Svar på denne kommentaren

    • Nå er det slik at NRK sier at de har tilgang til enorme mengder DAB kanaler. Burde ikke være noe problem og lage duplikatkanaler for Alltid Nyheter hvor man kan bruke dubbing for de som trenger det.

    • Vi skulle beholdt FM, så kunne vi bygge opp en nytt landsdekkende sender-nettverk for å formidle en slik kanal 🙂

      Fra spøk til side: Alle NRKs kanaler er skviset inn i én eneste blokk(/multipleks, eller hva som er din foretrukne betegnelse). Skal det sendes musikk som krever høy bitrate samtidig, i samtlige fjorten kanaler, blir det fryktelig trangt! Fordeling av bitrate på kanalene kan endres, og det blir gjort, men bitrate-kabelen legges ikke på nytt hele tiden, men med flere timers intervaller.

      Til å begynne med sendte NRK Vær på 16 kbps. Det ble for kleint, selv med AAC/DAB+ – lyden var grusom! Jeg tror Alltid Nyheter gikk på 24 kbps, som er helt kurant til tale, men antagelig fordi det har blitt ganske tett med lydkulisser / musikksnutter til innslagene, har også den fått betydelig høyere bitrate nå for tiden.

      I tidlige utredninger om DAB – før AAC/DAB+ – var det foreslått at NRK skulle ha to blokker for seg selv, pluss regionblokka delt med kommersielle aktører. Dessuten, fikk jeg en gang opplyst, var Norge tildelt frekvenser for ytterligere sju riksdekkende blokker.

      Slik gikk det ikke: AAC/DAB+ gjorde det mulig for NRK å halvere sendekostnadene sine. Selv om det bare er så vidt at de har plass nok nå, er det ingen signaler som tyder på at de vil utvide til noen blokk #2. Hver ny kanal betyr at de andre kanalene får mindre.

      Nå vet vi (ikke minst fra MP3) at enkoderne blir bedre og bedre. 80 kbps i dag kan gi bedre lydkvalitet enn 96 kbps for ti år siden. Etter hvert kan det kanksje skvises inn litt mer. Mem det sitter fortsatt mange audio-fantaster rundt omkring som bestemmer lydkvalitet med øynene: Ser de i displayet at kanalen sender på 80 kbps, da vet de at lydkvaliteten er r*vva, lenge før de har slått på lyden. NRK må forholde seg til slike også! (De fleste som lytter til lyden har mottakere som ikke viser bitraten, men de som snakker om r*vva lyd er så høylydte at det er vanskelig å lukke ørene for dem.)

      Jeg tviler på at NRK (og heller ikke den jamne lytter) vil ønske å «stjele» bitrate fra de andre kanalene, kun for å sende nesten identisk innhold, bare fordi noen ikke liker den syntetiske stemmen.

    • Kristoffer Lium (NRK) (svar til Tomas Siqveland)

      Hei. Vi noterer oss ditt innspill. Æhh, vet det er et generisk og kjedelig svar, men vit at innspillet ditt var godt og at vi setter pris på slikt! 🙂

  16. Kirsti Skovly Forsth

    Arrogante er vi også blitt, huff! Så vil jeg takke Vidar Eidhammar for nyhetsopplesningene hans. Han har bare en nydelig stemme og en nydelig dialekt! Håper vi får beholde deg lenge! Hilsen østlending som er glad i alle dialekter i det vakre landet vårt!

    Svar på denne kommentaren

    • Ingenting i veien med selve dialekten til den gode Eidhammar, den er flott, men som påpekt er det de «brutale» og oppmerksomhetsberøvende «r» lydene, som er hinsides hans og øvrige dialekter. Ikke første gang dette temaet er oppe…

    • @Forsth: Hehe, selvsagt ikke! Det ser ut til at heller ikke du ønsker å polarisere noen vei, men sette fokus på nytteverdien hos Inger. Og selvsagt, gode «radiostemmer» av «biologisk opphav» er sjelen i alle medier som forteller oss noe via øret…

  17. Bra at en stor norsk aktør bruker penger og ressurser på tekst til tale på norsk. Jeg synes også stemmen høres litt underlig ut, men et sted må man vel starte. Hvis ikke norske aktører satser på støtte for norsk språk i slike tjenester, hvem skal da gjøre det.

    Svar på denne kommentaren

  18. Jeg liker at det er lett å høre at det ikke er et menneske men som nevnt så kan stemmen være litt skjærende og vond å høre på.

    Jeg har samtidig litt vansker for å tro at man ikke har råd til å ha mennesker på jobb som gjør denne jobben.

    Om dere skal lykkes så ville jeg anbefalt å vurdere kost mot hva folk sier om kvaliteten. Dere kan spørre folk hva de synes er best og sammenligne om det er billigere enn totalkostnad ved å lage og tilpasse programvare.

    Husk at dere har ansatte som gjør den jobben så ikke vurdér dette uten å ta med de lønnskostnadene.

    Det er forresten enklere nå å bestille tolker og oversettelser med tjenestene fra imdi og tikktalk.

    Svar på denne kommentaren

    • Ask Burlefot (svar til Tobias M)

      Synes det er mye bedre at en person oppsummerer hva som ble sagt, enn denne kalde følelsesløse stemmen. Egentlig ikke stemmen som er værst, men at personer man kjenner stemmen til blir erstattet med noe sånt.

      Når skal denne Inger overta for de som synger på engelsk…?

  19. På bokmål har det lenge eksistert talesynteser som er bedre enn Inger, men på nynorsk har Inger vært best fram til nå. NLB sine nye talesynteser – Clara på bokmål og Hulda på nynorsk, – er imidlertid langt bedre enn Inger. Jeg har hørt på talesyntese helt siden begynnelsen av 1990-tallet, og jeg vil si at Clara er den beste bokmålsstemmen som finnes. Hulda har jo ingen egentlig konkurranse. Det hadde vært flott om NRK og NLB kunne ha inngått et samarbeid om disse talesyntesene. Hvis begge institusjonene hadde brukt dem og forbedret dem, kunne vi ha fått noe som er enda bedre enn om hver institusjon jobber med talesyntese for seg selv.

    Svar på denne kommentaren

    • Stein Stølen (svar til Tor Ulland)

      Har lyttet på Hulda spesielt.Selv om taleflyten er lettere, er Hulda bygget påen vestnorsk stemme som sikkert vil få mange negative kommentarer. Etter vår mening er Kari fra Acapela den beste bokmål syntesen på markedet

  20. Mynona Gilemmeh

    Siden NRK er opptatt at alle skal få med seg tale og innhold. vil jeg gjøre dere oppmerksomme på bruken av jingler og musikk mens det snakkes på nyhetene i NRK-TV.
    Dette gjør det vanskelig for oss som har svekket hørsel og få med talen. Skrur vi opp lyden. så blir bare bakgrunnsstøyen høyere.
    En tydelig og syntetisk stemme kan kanskje være irriterende. Men den gjør det iallefall greit å få med seg hva som blir sagt.

    Svar på denne kommentaren

    • *John Morten (svar til Kristin)

      Robotoversetteren på alltid nyheter har jaget mine familiemedlemmer bort fra Alltid nyheter – Jeg holder ut en stund til–. Vil dere ungdommen (og alle andre) skal ønske å lytte til nyheter må dere bidra til en god brukeropplevelse – Det er ikke dette.

  21. Ble nylig oppmerksom på en stemme som avbrøt det som ble sagt. Veldig forstyrrende. Ble så irriterende at jeg slo over på en annen kanal. Vil tro det var NRK Nyheter jeg hørte på.

    Vet ikke hvor mange den hjelper, men var så generende at jeg bare måtte slå av etterhvert. Hvorfor kan ikke slikt gjøres valgfritt? Litt som dubbing av filmer og programmer. Ikke noe sånt blir vist i mitt hjem…

    Svar på denne kommentaren

  22. Steinar Bjørke

    Kan dere please fjerne denne irriterende robotoversettelsen på radiokanalene deres. Den fungerer bare så dårlig – oversetter bla navn og byer etc – og er faktisk en grunn til ikke å høre på nyheter lenger på NRK radio. Om dere mener at folk ikke forstår engrlsk – hvorfor sender dere da klipp på engelsk! Da får dere lese det opp på norsk – og fortelle hva Biden eller Trump har sagt…

    Svar på denne kommentaren

  23. De av oss som ikke ønsker denne tjenesten burde lunne få skru den av eller ha tilgang til en utgave uten. Vi lever i en digital verden hvor brukersentrerte løsninger er blitt normalen og hvor NrK normalt er flinke til å ligge i forkant. Ingen grunn til å forvente noe annet også i denne saken.

    Svar på denne kommentaren

  24. Første gang jeg hørte Inger trodde jeg det var mobiltelefonen min som hadde fått et innfall om å begynne å oversette. Jeg snakket med Google, deretter med de som lager TuneIn radioappen, uten å finne ut hva som hadde skjedd. Det falt meg aldri inn at NRK kunne finne på å gjøre noe slikt. Dette kunne bare være en beslutning tatt av en maskin og ikke et tenkende, følende menneske trodde jeg…

    Jeg synes dette var en særs uelegant og dårlig løsning. Med ett følte jeg meg tilbake på 90-tallet. En ting jeg alltid har satt pris på er at vi i Norge ikke har som tradisjon å dubbe over andre språk. Det har gitt oss en god kjennskap til hvordan mange språk høres ut, selv om vi ikke forstår dem. Man kan til og med lære språk av dette. I stedet tvinges vi nå til å høre på en stemme som er så forstyrrende at jeg ikke klarer å få med meg det som blir sagt. Man mister også helt kontakten med den personen som faktisk snakker, uavhengig av om man forstår hva som blir sagt. Om personen er i tårer eller ellevill lykke skjules helt av den døde stemmen som legges oppå.

    Jeg støtter fullstendige at NRK bør legge til rette for at alle lyttere skal få glede av innholdet og tilgang til viktig informasjon, men det finnes veldig mange bedre måter å gjøre det på enn dette. Man kan ikke nedgradere lytteropplevelsen for det store flertallet av lyttere for å løse den oppgaven. Med dagens teknologi burde det ikke by på store utfordringer å lage en versjon av de viktigste kanalene med både teksting, simultanoversetting og uten jingles og lydeffekter. Denne kunne gått ut på DAB, Internet og TV uten problem.

    Jeg kan bare håpe på at dette var den midlertidige løsninger dere kom på i farten, og at dere snart slipper den egentlige versjonen…

    Svar på denne kommentaren

    • keal (svar til Baldur)

      Hvis du er fagekspert på området syntetisk tale bør du tilby din ekspertise til Lingit.

      Sagt på en annen måte: Syntetisk tale er langt fra en triviell oppgave. Jeg er selv datamann, og for å være ærlig: Fra et faglig sysnspunkt er jeg imponert over hva Inger får til!

      Jeg har fulgt utviklingen i talesyntese i tretti år, og den forbedres stadig. Rett nok langsomt, men det er fordi det faktisk er en svært vanskelig oppgave! Det er ikke så enkelt som å bare «kjøpe en ny og forbedret Inger». Denne artikkelen er snart to år gammel, og jeg vil bli forbauset om ikke Inger har blitt forbedret diverse ganger på de to årene – at NRK har kjøpt en ny og forbedret Inger.

      Hvis du plages av at stemmen ikke er perfekt, så slå av lyden! Du avslører med det at du slett ikke har bruk for Inger. Jeg har hatt mye med synshemmede å gjøre, og vet godt hvor ekstremt tolerante de er, ikke bare for stemmekvalitet, men for diverse andre svakheter. Til tross for noen gjenværende s svakheter har de enorm nytte av det som finnes tilgjengelig (det gjaldt også for det som fantes for 30 år siden!). Når Inger er den måten de får tilgang til tekst på, er det uendelig mye bedre enn å ikke få tilgang til teksten.

      Du formidler et super-luksus-problem, åpenbart fra en person som slett ikke behøver Inger for å få tilgang til teksten. Hvis du hadde hatt reelt behov for Inger, ville du aldri uttrykt deg på den måten du gjør.

  25. Robert Henriksen

    Så ett program på NRK1 i dag og forstod ingenting når jeg hørt ei dame som leste opp teksten. Jeg trodde det var Google Smart TV instilling/ Google Assistent som leste opp alt og holdt på i 30 min med å stenge av alt som hadde med lyder å gjøre, til jeg ga opp og søkte pp nettet og fant ut at «Inger» var skylden. Jeg ble sur for alle innstillinger jeg hadde stengt av…

    Svar på denne kommentaren

  26. Inger dukket opp på tv igjen idag. Jeg fant ingen mulighet for å fjerne henne, selv om det er valg muligheter for å bytte mellom flere lydspor på smart TV i disse dager.

    Jeg har samme problem på DAB, stemmer for å ha en kanal med Inger og en uten her også. De aller fleste norske idag kan vel engelsk og svensk. Jeg får vondt i hode av Inger pga. kronisk spenningshodepine og klarer ikke å få med meg essensen i det som blir sakt. Slik jeg opplever det gjør dette det vanskeligere å få med seg noe og virker mot sin hensikt. Kanskje det kunne blitt gjort en poll på om folk vil ha det eller ikke og justert seg etter resultatene deretter.

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hva heter selskapet som har laget talesyntesen for NRK

Talesyntesen ble nylig fjernet fra

Hva heter NRKs talesyntese?

Legg igjen en kommentar til Bjørn Sandåker Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.