nrk.no

Datatilsynet mener IB-elever har fått ukorrekte karakterer

Kategori: Samfunn

Seksjonssjef Tobias Judin i Datatilsynet. Foto: Martin Gundersen / NRK

Datatilsynet sendte mandag et forhåndsvarsel til sentralorganisasjonen for IB-skoler (IBO) om at de må sette nye karakterer til elevene.

I en pressemelding fra Datatilsynet mandag står det at: «Datatilsynet mener IBO har behandlet personopplysninger på en urettferdig måte og at årets IB-karakterer er ukorrekte».

Det kommer etter at IBO, sentralorganisasjonen for IB-skoler, benyttet en omstridt modell for å sette avsluttende karakterer for årets IB-elever. IBO gjorde dette da koronaviruset gjorde det utfordrende å gjennomføre årets eksamener.

Flere medier har tidligere omtalt at en rekke IB-elever fikk lavere karakterer enn de hadde forventet.

– Elevene blir langt på vei satt i bås på bakgrunn av skolens historiske resultater, selv om alle elever er forskjellige. Samtidig kan karaktersettingen ha svært stor innvirkning på den enkeltes videre studier, karriere og liv, sier sier seksjonssjef Tobias Judin i Datatilsynet i en pressemelding.

– Dette er ikke rettferdig ovenfor elevene som har jobbet hardt og som nå ikke kommer inn på studiene de ønsket seg til, sier Judin.

IBO har til 14. august å svare Datatilsynet. Etter det vil tilsynet gjøre et endelig vedtak i saken.

NRKbeta har kontaktet IBO for kommentar og vil oppdatere saken når den foreligger.

Omstridt modell

Datatilsynet mener karakterer er personopplysninger, noe som gir IB-elevene flere rettigheter. Blant annet stilles det krav til at personopplysninger skal være korrekte og at de er rettferdige.

Modellen til IBO benytter elevenes forventede karakterer, karakterer på skolearbeider, og «skolens kontekst».

Det er det siste elementet som er omdiskutert. Her bruker IBO historiske data fra skolen til å justere elevers karakterer.

Advokat Jon Wessel-Aas representerer en gruppe elever som mener de har blitt urettferdig behandlet.

– Datatilsynets konklusjon vil jo innebære at Samordna opptak også har brukt karakterer som er i strid med personopplysningsloven. Det styrker våre argumenter som bygger på at disse karakterene ikke kan være gydige, sier Wessel-Aas til NRKbeta.

Wessel-Aas arbeider for at utdanningsinstitusjoner skal kunne gjøre en helhetsvurdering av IB-elever og slik gjøre det mulig for noen av dem å komme inn på sine ønskede studier i år.

15 kommentarer

    • Sett at de vurderer din karakter mot 4 andre elever med samme karakter frem til eksamen, og minst en av dem har fått jernteppe og feilet. Det er 25 % av karakteren som blir satt. Er metoden feil vil resultatet bli feil.
      Det mest vanlige er å sette siste prøve som standpunkt der de som setter karakterer ikke har inngående kjennskap til elevens kompetanse. Karakteren skal tross alt vise elevens kompetanse, ikke elevens kompetanse surret sammen med tidligere elevers eksamener.

  1. Gunnar Bjelland

    Det er ganske uforståelig for meg hvorfor datatilsynet skal mene noe som helst om at elevers karakterer er urettferdige.

    Har noe med datatilsynets funksjon endret seg den senere tid?

    Svar på denne kommentaren

  2. Åpenbart feil av IB å begynne å beregne en teoretisk eksamenskarakter som i snitt alltid vil være lavere enn standpunkt. Dette blir enda mer urettferdig av faktumet at alle som går vanlig VGS slapp unna dette, og i snitt får høyere karaktersnitt enn det de egentlig ville fått og konkurrerer dermed på urettferdig grunnlag med IB-studenter om studieplasser.

    Svar på denne kommentaren

  3. Her utviser Datatilsynet dårlig rolleforståelse, og går ut over sitt mandat. De skal ikke mene noe om urettferdighet eller karakterer, men kreve korrekt behandling av personopplysninger. Av dette alene vil det følge at karakterene har blitt satt på ulovlig grunnlag, og elevene vil få dem revurdert.

    Svar på denne kommentaren

    • Eirik Y. Øra (svar til Henrik)

      Feil. GDPR lovgivningen sier at beslutninger som tas på basis av personopplysninger skal være transparente og rettferdige. Derfor griper Datatilsynet inn her.

    • Henrik (svar til Henrik)

      Eirik Y. Øra: du refererer vel her til formuleringen «lawful and fair» i GDPR artikkel 39. «Fair» i denne sammenhengen betyr «rimelig», med tanke på blant annet nødvendighet, for eksempel at ikke urimelig mange datapunkter skal samles, og hvor lenge de lagres. GDPR strekker seg ikke til den videre bruken av innsamlede data – om den er «rettferdig» – det ville være en umulig oppgave å vurdere enhver virksomhets etikk og praksis.

Legg igjen en kommentar til Gunnar Bjelland Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.