Stadig færre land velger å samle data om brukere av smitteapper i en sentral database.
Norge og Storbritannia er to av stadig færre europeiske land som følger en sentralisert strategi for smitte-apper. Det betyr at dataene som samles inn fra brukerne av landets smitte-apper lagres i en sentral database
Dette er en av grunnene til at hundrevis av IT-eksperter fra hele verden signerte et opprop mot slike apper. Også i Norge har det blitt gjennomført lignende opprop blant eksperter innenfor IT, jus og personvern.
Denne uken omtalte Datatilsynet den norske appen Smittestopp som den mest inngripende løsningen for smittesporing og analyse i Europa.
Tirsdag sa menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty at Smittestopp er blant de verste i verden på personvern.
Storbritannia gjør helomvending
Torsdag kom nyheten om at Storbritannia har gjort en helomvending i sin app-strategi. De vil nå jobbe videre med en teknologisk løsning fra Apple og Google, hvor alle data i hovedsak blir anonymisert og lagret lokalt på den enkelte brukers mobiltelefon.
Storbritannia følger dermed i fotsporene til Tyskland, Italia og Danmark, som tidligere ville samle inn data i en sentral database. Alle disse landene har gått bort fra denne løsningen.
Gjennom innsyn i dialogen om utviklingen av Smittestopp, har NRKbeta fått vite at norske myndigheter og app-utvikleren Simula har hatt mest kontakt med nettopp sine britiske motparter. Dette til tross for at lignende apper har blitt utviklet over hele verden.
Apple og Googles løsning testes i Norge
NRKbeta har tidligere omtalt hvordan utviklerne av den norske appen nå tester Apple og Googles teknologi. I et nettmøte om appen denne uken, fortalte fungerende assisterende direktør i FHI, Gun Peggy Knudsen, at det er de som har forespurt Simula om å teste teknologigigantenes løsning.
BBC siterer den britiske helseministeren Matt Hancock, som sier helomvendingen skyldes Apples begrensninger på hvordan apper kan bruke Bluetooth.
«Apples programvare hindrer iPhoner i å bli brukt effektivt i kontaktsporing med mindre du bruker Apples egen teknologi» sa Hancock under en pressekonferanse.
Dermed er det selskapene Apple og Google som effektivt har lagt føringene for hvordan helsemyndigheter over hele verden kan drive digital kontaktsporing mest effektivt.
Den franske digitalministeren har tidligere kritisert Apple for dette, og bedt selskapet om å gjøre endringer slik at myndighetene kan samle inn mer data.
App kan endres totalt – eller aldri se dagens lys
Det er likevel ikke garantert at britiske myndigheter vil ta i bruk den nye appen, og sa denne uken at appen verken er en prioritet eller vil bli ferdig før vinteren.
Ifølge BBC vil Dido Harding, som leder det britiske smittesporingsarbeidet, kun gi grønt lys til bruk av Apple og Googles løsning om det vurderes som formålstjenlig.
BBC opplyser at Harding mener dette ikke er tilfelle i dag.
– Det vi har gjort gjennom utførlig testing, både av vår egen Covid-19-app og Google-Apple-versjonen, er å vise at ingen av dem fungerer godt nok til å pålitelig avgjøre om noen av oss bør gå i karantene i to uker, sa Harding og påpekte at situasjonen er den samme over hele verden.
Interessant. Storbritania har nå tydeligvis kommet TO skritt lenger enn norske helsemyndigheter. FHI og Simula maser fortsatt om «to meter i 15 minutter» – senest uttalt av Stoltenberg i et TV-program for få dager siden. Og om at vi må beholde Smittestopp-appen, for den kan gi nyttige opplysninger i sporing av smitte. Storbritania er klart mer åpne om realitetene rundt smittesporingen. Ikke bare har de forstått at deres eget opplegg (tilsvarende Norges – med GPS-sporing og sentral lagring) er feil vei å gå, og at de andre EU-landenes nye apper (basert på Googles og Apples Bluetooth-løsninger) er de beste løsninger med dagens tilgjengelige teknologi. Men de har også forstått at selve med Googles og Apples løsninger blir nøyaktigheten ved nærhets-deteksjonen ikke god nok. Dette har de trolig skjønt ved å se på Bluetooths muligheter, og kanskje ved å teste litt. Noe Simula ikke har klart (eller innrømmet?) etter flere måneders testing. Selv i Singapore, som kanskje har klart å lage den beste smittesporings-appen til nå (hvor de bl.a. har forsøkt å ta hensyn til den varierende rekkevidden av Bluetooth i forskjellige telefoner) innrømmer at teknologien trolig ikke er løsningen på smittesporing. Så nå blir det spennende å følge med på hva de norske helsemyndighetene sier.
Da står vi igjen med en app som en gang imellom kan gi deg en klapp på skulderen: Vi har ikke glemt deg! Omtrent som når du får et liker-klikk. «Husk nå å spise suppe foran til forretten» het det i Supperådet. «Husk nå å få testet deg for Covid-19» heter det i dag.
Men det har fint liten reell verdi. Hvis du ikke kjenner til gode smittevernregler på forhånd, er det ingen hjelp å få en melding som forteller at du for et ikke angitt antall dager siden, på et ikke angitt sted, var i nærheten av en ikke identifisert person som i ettertid har testet positivt for
Covid-19. Hvordan skal slikt bidra til redusert smitte? Hvis du ikke har blitt smittet, er status som før. Har du blitt smittet, uten å ha merket det, kan du ha gått rundt som smittebombe i dagevis før du får den klappen på skulderen. Og ligger du allerde under dyna med Covid-19, hva er da verdien av klappen på skulderen? … Utover at du får følelsen av å være husket på. Av en maskin. Det er ikke noe menneske som husker deg, kun en datamaskin.
Du kan bli smittet av en person du bare stryker forbi i løpet av noen sekunder. Du kan bli smittet av noen som ikke bruker samme app som deg – kanskje ingen i det hele tatt.
Uansett er mottatt Bluetooth-signalstryke en ekstremt elendig avstandsmåler. Det er god grunn til at vi ikke har sett noen demonstrasjon av hvor godt det fungerer – fordi det ville avslørt at det overhodet ikke fungerer som avstandsmåler.
Selv om det hadde fungert: Jeg har ikke sett noen analyse av hvilke sosiale sistuasjoner som dekkes av denne 15-minutter-filtreringen, og hvordan det forholder seg til smittespredning. På butikken er du aldri 15 minutter i nærheten av samme person. Under en Pride-parade kan det hende du er i nærheten av et par gode venner da også, men det som utgjør den store smitte-riskoen er de hundrevis ukjente du er i nærheten av kanskje ett minutt, kanksje to. Selv en busstur i byen er ofte på under 15 minutter, og folk kommer på og går av; du kan sitte fem eller ti minutter ved siden av en smittet, før enten han eller du skal av bussen.
Disse appene er ren placebo. Om de klarer å påvise en promille av den faktiske smitten, så er det maksimum. Men det kan aldri bestemmes, fordi appen aldri forteller «Du er blitt smittet», kun at du bør sjekke deg. Det kunne like gjerne vært basert på terningkast.
Hvis FHI hadde kunnet spore hver enkelt av oss kontinuerlig, slik at når du fikk påvist Covid-19 kunne de gå bakover i loggen og se når du hadde vært i nærheten av andre som også har blitt smittet, da kunne de lære mye om hvordan smitte sprer seg, hva som er reelle smitterisiko-arenaer osv. Og det ville absolutt ikke være ønskelig å filtrere på 15 minutters nærhet. Fra et forsknings-synspunkt ville dette være gull verd.
Men vi stoler ikke på at dataene blir kun benyttet til dette formålet. (Jeg stoler heller ikke på det.) Selv om det offisielle formålet er hederlig og verdifullt, og kunne hatt stor verdi for å bekjempe neste pandemi, er prisen å betale altfor høy.
Og da kan vi like gjerne glemme hele app-styret. Å komme med noe dill som ikke har større reell verdi enn et liker-klikk, det er så idiotisk at når folk forstår det, gidder de ikke bry seg. Og da får du ikke engang disse klappene på skulderen som kunne fortalt at datamaskinen ikke har glemt deg.
Det er misvisende å si at Storbritannia hadde samme strategi som Norge. Storbritannia lastet aldri opp til sentral server kontakt- eller GPS-info om personer som ikke var smittet. I Europa var Norges strategi unikt inngripende, også sammenlignet med Storbritannia.
Kan noen forklare det ufravikelige forholdet mellom FHI og Simula? Det virker mer enn merkelig. Særlig når de lagde en så dårlig og inngripende app som FHI støttet i tykt og tynt på tross av massiv kritikk. Det er noe som skurrer her, men kanskje ingen overraskelse at det ligger noe annet bak når vi kjenner historien til instituttet: bioteknologiradet.no/2013/10/ber-folkehelseinstituttet-slette-opplysninger/