nrk.no

Eksperter vil dele opp Smittestopp

Kategori: Samfunn

To mobiltelefoner, en sort og en hvit står ved siden av hverandre. Begge har logoene til Smittestopp og FHI på skjermen.
Oppropet tar til orde for å dele dagens app i to. Illustrasjon: NRKbeta/FHI

Over 50 norske eksperter ut mot sporingsappen Smittestopp.

I et nylig publisert opprop tar over 50 norske eksperter et oppgjør med hvordan norske Smittestopp samler store mengder data om brukerne.

Oppropet inkluderer eksperter innen IT og personvern, som bedriftsledere, advokater, akademikere og utviklere fra ulike virksomheter. Enkelte av disse har tidligere uttalt seg kritisk om appen i mediene, blant annet til NRKbeta.

I oppropet bes norske myndigheter gå bort fra sin nåværende strategi om å samle store mengder data i en sentralt database, fordi dette kan føre til storstilt overvåkning av samfunnet.

Også internasjonalt har det kommet tilsvarende opprop. NRK omtalte i april hvordan hundrevis av it-eksperter fra hele verden sto bak et opprop mot sporingsapper som norske Smittestopp.

Fokuserer på personvern

“Selv om kontaktsporings-appers effektivitet er omstridt, er det spesielt viktig å sikre at appene som blir implementert bevarer personvernet til brukerne, noe som også vil beskytte mot andre problemer” står det å lese i oppropet.

Videre er en kilde til bekymring potensialet for at stater, privat sektor eller hackere skulle få tilgang til dataene samlet inn fra Smittestopp.

Oppropet lister opp fire prinsipper som bør følges i framtidig utvikling:

  • Dele opp løsningen i to apper. Èn for kontaktsporing og én for innsamling av forskningsdata.
  • Dataminimering: I prosessen med å logge hvem brukene har vært i nærheten av, må appen for kontaktsporing samle inn så lite data som mulig.
  • Gjennomsiktighet: Det må være full gjennomsiktighet i styring og teknisk implementering. Protokoller og konfigurasjoner levert av tredjeparter må stilles tilgjengelig for granskning av offentligheten.
  • Designet for personvern: I valget mellom to løsninger, må alltid den mest personvern-bevarende løsningen velges.

Står samlet

Oppropet er underskrevet av profiler innen IT, sikkerhet, forskning og juss, som Toril Nag, Torgeir Waterhouse, Bente Kalsnes, Jon Wessel-Aas og Lillian Røstad. I tillegg har utviklere og ledere fra fem konsulentselskaper stilt seg bak oppropet, blant dem Simen Sommerfeldt i Bouvet og Trond Arve Wasskog i Bekk.

Også Maria Bartnes, som er forskningssjef ved Sintef Digital, har signert. Bartnes sier oppropet ønsker å synliggjøre at det er mange som mener man ikke må velge mellom personvern og helse.

– Det har vært mange saker i mediene knyttet til personvern og Smittestopp, men ved å samle mange får vi en ny stemme. Budskapet er ikke nytt, det nye er at vi samler oss. Sammen viser vi at det fins kunnskap for å løse utfordringene på en mer personvernvennlig måte enn det som har blitt valgt, sier Bartnes til NRKbeta.

En kvinne med langt hår smiler til kameraet. Bakgrunnen er helt hvit.
Maria Bartnes er en av 50 IT-eksperter som har signert oppropet. Foto: Sintef

– Hva håper dere vil komme ut av oppropet?

– Det er fire veldig tydelige punkter til slutt i oppropet. Det er disse vi ønsker at skal bli tatt på alvor, og hensyntatt i det videre arbeidet med løsningen, sier Bartnes.

Stortingsrepresentant heier på oppropet

Stortingsrepresentant for Venstre, Solveig Schytz, fortalte i april at det ikke var aktuelt å laste ned appen.

– Det er veldig positivt at det er en gruppe teknologer som vil bidra til debatten. Nå trenger vi ikke at partene ligger i skyttergravene, men at man kommer videre med noen løsninger, sier Schytz til NRKbeta.

En kvinne sitter på en stol i Stortingssalen merket "Akershus".
Venstres Stortingsrepresentant Solveig Schytz. Foto: Liv Aarberg/Venstre

Schytz er positiv til oppropet og håper det kan være et bidrag til at en kommer videre i arbeidet med løsningen

– Jeg heier veldig på oppropet, at teknologer tar et sånt initiativ og at de skal bli lyttet til.

FHI: Ikke hugget i stein

FHI ble gjort kjent med hovedlinjene i oppropet i forkant av publisering. Til NRKbeta sier Gun Peggy Knudsen at Smittestopp er ment å være ett av flere virkemidler for å holde smitten under kontroll.

– Smittestopp er et utprøvende prosjekt, og dermed er ikke noe hugget i stein. Appen er blitt utviklet raskt og i en svært spesiell situasjon, med ekstraordinære inngripende tiltak i samfunnet som har rammet mange.

Knudsen sier det er for tidlig å si hva som kan være alternativene framover, og at det akkurat nå jobbes med validering og testing av løsningen i tre kommuner.

– Det at appen har to formål er regulert gjennom forskrift, og det er dette oppdraget FHI og våre samarbeidspartnere har jobbet med å løse. Vi er åpne for å endre hvis vi ser det er hensiktsmessig, både for at folk skal ha tillit til appen og for at den skal virke etter hensikten, sier Knudsen.

Gun Peggy Knudsen har ansvaret for den digitale smittesporingen som gjøres av FHI. Foto: Privat

FHI opplyser at data bli slettet etter syv dager hvis appen slutter å sende inn data, og at det diskuteres å oppbevare informasjon kortere enn dagens 30 dager.

– Når det gjelder gjennomsiktighet mener vi at vi har gjort mye for å sikre dette. Ekspertgruppen som vurderer løsningen har fått innsyn i alle detaljer, og gir nyttige innspill. Vi må balansere full åpenhet og hensynet til sikkerhet, sier Knudsen.

Den uavhengige ekspertgruppen som gjennomgår appen ventes å legge fram sin rapport i midten av denne uken.

28 kommentarer

    • Tobias Brox (svar til Tormod Schei)

      Er «SmitteStopp» effektivt mot smittesporing? Jeg tviler sterkt på det, forutsetningene er rett og slett ikke tilstedeværende.

    • Støtter Tobias Brox her.

      Hvis det ikke hadde vært personvern-bekymringer rundt posisjons-loggingen, tror jeg det det ville vært mye verdifullt forsknings-materiale i å koble sammen smittespredningen med hvor smitter og smittet har vært i kontakt – om det skjer på gata, i butikken, på bussen, på et treningssenter eller en nattklubb. Hva slag miljø som gir mye spredning, hva som er «ufarlig».

      Nå kommer dette for sent til første bølgen av korona, men det kan komme nye bølger. Og det kan være aktuelt for andre epidemier også.

      Men det er altså om vi aksepterer like sterke angrep på vårt personvern som det Facebook og Twitter representerer. Jeg velger å holde meg borte fra både FB/Twitter og smittestopp, men ser på sosiale medier som en langt sterkere personvern-trussel enn om FHI skulle kjenne posisjonen min og ikke noe mer.

    • David S (svar til Tormod Schei)

      En app vil aldri kunne gi en fullgod smittesporing. Fordi det blir for mange usikkerhetsmomenter, da primært relatert til falske positiver (man varsles uten at det er grunn til bekymring) og falske negativer (man varsles IKKE når man var i nærkontakt).

      Teknologien som kreves for å ha en fullgod smittesporing er på langt nær nøyaktig nok til å kunne fungere. Og vil alt for lett gå på bekostning av personvern.

      Det vil være mye mer vel anvendte penger å utvikle raskere, sikrere tester man kan ta og sørge for at disse testene blir så billige at man kan ta en slik test jevnlig. Hvis størstedelen av befolkningen gis en slik mulighet vil smittesporingen i seg selv ha enda mindre verdi, og eksisterende manuelle prosesser vil gi et bedre grunnlag.

      Der hvor en sporingsapp kan ha en funksjon er i forhold til befolkningsovervåkning for å se hvordan befolkningen følger nye smittevernsråd fra myndighetene. Og bare på den setningen har vel de aller fleste som bryr seg om personvern og demokrati satt ett eller annet i halsen som nå vrenger seg godt.

  1. Tobias Brox

    Personvern er viktig, selv om kanskje både du som leser dette, jeg og svært mange av oss føler at vi «ikke har noe å skjule».

    * Beskyttelse mot snoking fra myndigheter: Nordmenn flest føler at man kan stole på myndigheter og byråkrater. Korrupsjon og maktmisbruk skjer nok oftere enn hva vi tror også her til lands – men, alt i alt er vi ganske heldige i at vi lever i et fredelig hjørne av verden med et relativt velfungerende demokrati, i en relativt fredelig tid. Det er ikke gitt at demokratiet fortsatt vil fungere om 5-10-25 år. Et velfungerende demokrati hviler på visse demokratiske fundamenter, hvor personvern er ett av dem. Uten et velfungerende personvern er det nærmest naturgitt at demokratiet (slik vi kjenner det) vil bevege seg i en uheldig retning. Det er et grunnleggende demokratisk problem dersom folk i politisk posisjon kan få tak i og misbruke personvernsensitive detaljer på folk i opposisjon.

    * Beskyttelse fra kriminelle: Data har en nærmest iboende egenskap til å lekke, og når de først har lekket så er de som hovedregel allemannseie. Eller værre, kjøpt opp av kriminelle bander. Data kan misbrukes for utpressing (når så du sist på porno, eller når besøkte du sist din elsker/elskerinne? vet fruen om det? hvor mye er du villig til å betale for at hun ikke skal vite det? Hvor mye er du villig til å betale mot en garanti for at barna dine får gå trygt til skolen? Trusler hvor både du, barna og barnas skole er navngitt, eller hvor pornofilmen man så er navngitt har vesentlig mer «punch» enn generelle masseutsendte trusler. Innbruddstyver kan være svært interessert i å vite hvor langt bort familien har dratt på ferie, samt hvor mange (om noen) andre som besøker huset i mellomtiden.

    * Beskyttelse mot kommersielle krefter: Jeg husker ikke om det var Tesco i UK som kjøpte opp et forsikringsselskap, eller om de ble kjøpt opp av et forsikringsselskap, men de som hadde bonuskort og hadde handlet mye øl og sigaretter på Tesco _før_ oppkjøpet fikk vesentlig dårligere forsikringstilbud enn de som handlet frukt, grønnsaker og bleier. Er det et problem? Ja, det mener jeg.

    Svar på denne kommentaren

    • Alle tre punkter er esensielle.

      En ting som bekymrer meg er hvor naive folk er når «noen», enten det er myndigheter eller kommersielle, lover på ære og samvittighet at bare de får informasjonen om oss, da skal de ikke la noen andre få tilgang til den, og selv skal de kun bruke informasjonen til gode og snille formål…

      Nei, det jeg gir fra meg til Google eller til norske myndigheter, frivillig eller ved å gjøre det mulig for dem å innhente det, det regner jeg som offentlig tilgjengelig. Jeg kan ikke stole på at det ikke vil bli brukt mot meg ved en senere anledning. Det er ikke «personvern» at «bare» myndighetene vet alt om deg. Stasi representerte ikke personvern.

      Anders Behring Breivik hadde ikke vært spesielt aktiv på elektroniske media, og bare i noen få år. Men til rettssaken hadde politiet forberedt ikke mindre enn ti tusen individuet identifiserte indisier mot ham – f.eks. kassalapper og kvitteringer over hva han hadde kjøpt og som kunne benyttes i terrorangrepet. Jfr. det Tesco-eksempelet: Kommer du f.eks. i en rettsstrid med barnevernet, kan du oppleve at myndighetene innhenter dine kassalapper fra Rema og Rimi og kartlegger ditt innkjøp av øl og sigaretter for å underbygge at du slett ikke er egnet til å oppdra barn. Betaler du elektronisk, eller bruker et elektronisk rabattkort, kan alle detaljer i kassalappen knyttes opp mot deg.

  2. Tobias Brox

    En av mine kjepphester her: vi skulser bort en unik sjanse på å være med på en internasjonal eller i det minste europeisk DUGNAD på å lage et best mulig hjul – i stedet pøser vi på med penger for å utvikle et dårlig, særnorsk hjul, atpåtil med hemmelig kildekode.

    Det er skammelig å bruke ordet «dugnad» i samme åndedrag som «closed source».

    Svar på denne kommentaren

  3. Inge Arnesen

    Det er en skandale at Norges største overvåkningspådriver, Olav Lysne, fikk anledning til å kuppe denne appen ved å kontakte FHI bakveien. Man kan prøve å reparere skaden som SRLs tilnærming har ført til av mistillit ved å endre appen til å ivareta personvernet i større grad, men jeg er redd løpet er kjørt.

    FHI har bommet ved å la SRL legge premissene og å presse fram appen på kort tid uten ta hensyn til hva slags mottakelse den ville få og resultatet taler for seg selv. Jeg tror det beste er å skrinlegge prosjektet og ev. velge EUs kommende fellessystem. Når grensene åpnes er det veldig uheldig å sitte med sin egen løsning som ikke sømløst kan interagere med andre lands.

    Det er typisk norsk å skulle finne opp hjulet på nytt og å tvinge det på folk selv om det viser seg være firkantet

    Svar på denne kommentaren

    • Du får det til å høres ut som om Norge, i motsetning til alle andre land, har gått sine egne veier, at alle andre land slutter opp om en og samme felles-løsning. Det er ganske langt fra sannheten. Svært mange land har laget sine egne løsninger.

      Disse felles-initiativene har på ingen måte vært klare til bruk på det tidspunktet det har vært behov for dem. Tildels er det ikke tilgjengelige enda, og ihvertfall for denne krorona-bølgen kommer de altfor sent. Også de nasjonale løsningene kom for sent til å ha vesentlig betydning, men de var likevel på plass lenge før felles-løsningene.

      Så er det ganske karakterisk at du snakker om den felles-europeiske løsningen – men er det ikke to europeiske initiativer? Og det er ikke det samme som Google/Apple-initiativet. En av dataverdenens velkjente striper, https://xkcd.com/927/ har ganske betydelig relevans her.

  4. Geir Tønset

    I alle mulige kommentarfelt synes det som om vi her i landet har en overveldende ekspertise på alt som kan være galt eller mangelfullt. Ekspertisen på alternative, velfungerende løsninger synes derimot å holde seg langt unna.

    Svar på denne kommentaren

    • Og samtidig: Hvor lett folk lar seg styre av moteretninger.

      Liksom, når masse mennesker lovpriser Google initiativ for en løsning som liksom skal ivareta personevernet bedre enn smittestopp 🙂 Det blir liksom litt for parodisk å framholde Google som den store personvern-forkjemperen. … Men det er jo Google, jo – de som har hatt «Don’t be evil» som motto i en årrekke! Vi må da kunne stole på at ikke de ønsker å utnytte oss!

      Yeah, right.

  5. Ekstra besnærende fordi det er mange som meg, som er prinsipielt opptatt av personvern, men ikke så bekymret på egne vegne. Jeg hadde med glede bidratt med mer data til forskning enn det appen samler inn nå, men jeg kan ikke være med på å støtte at det skjer på denne måten.

    Svar på denne kommentaren

  6. Personvern er viktig og mange gode grunner til å diskutere det, MEN er det Smittestopp (som jo tross alt er utviklet med et godt formål) som er problemet her, eller er dette bare en fis i verdensrommet?

    Glem Smittestopp i 1 min:
    – Er det noe som teknisk hindrer myndighetene i å samle inn GPS data uten at et program er installert? Nei
    – Er nordmenn verdensledende i å dele data? Kanskje. Vi ligger iallefall i toppen av listene over brukere av FB, Instagram, Google TicToc osv.
    – Ligger våre private data for mange av oss allerede ute til salgs? Ja, NRK fikk jo kjøpt brukerdata på 150 000 brukere til en billig penge… og dette var kun fra én aktør.
    – Kan du slå opp hvem som eier en bil, hva folk tjener, hvor de bor osv osv.. i Norge? I stor grad, ja

    Så bra at man vil diskutere personvern, MEN litt rart at det er smittestopp som får all peppern, når vi trolig har mye mye større personvernsproblemer vi egentlig burde ta tak i…

    Svar på denne kommentaren

    • Amen.

      Men samtidig: Hvis denne saken kan få folk til å se realitene i øynene, så er det positivt.

      Det er kjempeflott at NRK samtidig kjører fram saken om hvor lett det er å få kjøpt gigantiske mengder sporingsdata fra andre apper – da blir det flere som forstår at dette slett ikke er spesifikt knyttet til smittestopp.

      NRK burde også koble dette opp mot sosiale medier, og sende i reprise, eller reklamere mer for programmet sist høst: https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/2019/KMTE50000219 – «Sosiale Mehdi». De fleste som så programmet ble vel litt skremt over både hvor mye NRK hadde avslørt ut fra helt åpne kilder, og over hvor lite som skal til for å manipulere mennesker når man har kartlagt deres interesser og verdier ut fra sosiale medier.

      Dette programmet bør sees av langt flere, og settes i sammenheng med både smittestopp, de velkjente tilfellene av politiets bruk av GSM-sporing, og NRKs nylige kjøp av «anonymiserte» GPS-data.

    • Jan Høydahl (svar til Hallvard)

      Et av problemene er at fordi appen er så dårlig (batteribruk, særnorsk), grådig (krever forskningsdata) og farlig (samler for mye data) så oppnår den ikke kritisk masse av brukere, og hindrer derfor at Norske borgere får tilgang til en kontaktsporings-app som faktisk fungerer og som kanskje kan redde liv.

    • Hvis FHI hadde basert innhenting av posisjonsdata på informasjon fra Facebook ville det vært unødvendig å inkludere det i smittestopp-appen, og folk ville godtatt det uten protester. (FB-brukere har jo allerede godtatt det!)

  7. NRKs nylige avsløring av hvor lett der er å kjøpe seg enorme mengder sporingsdata, helt uavhengig av smittestopp, burde vel fortelle folk at å dele opp FHIs app i to deler er et piss i havet for personvernet.

    De dataene NRK kjøpte var basert på GPS-posisjon, og følgelig ganske nøyaktige (og avslørende). Men om det er myndighetene vi er redde for: Selv om du slår av GPS og sletter alle apper som bruker GPS, kan de spore deg, bare på mobilsignalene. Presisjonen er dårlig ute på landet, men i bykjernen kan den være på et titalls meter.

    Den eneste måten å forhindre dette er å slå av hele mobilen (eller legge den igjen hjemme).

    Kommersielle interesser, kriminelle og utenlandske overvåkere får ikke så lett tak i GSM-loggene. Norsk politi kan på et par sekunder aktivere sanntids sporing av vilkårlig mobil, og kan i ettertid kreve at teleoperatører utleverer logger slik at de kan vite hvor en person har beveget seg.

    Å melde seg av smittestopp sin lokasjons-rapportering til myndighetene betyr bare at myndighetene har en noe lavere presisjon på sporings-informasjonen om deg.

    Nok en gang vil jeg reklamere for Tor Åge Bringsværds drøyt femti år gamle perle: https://efn.no/kodemus/ Den er en skarp advarsel både om sentralstyring / kontroll og hvordan vi lar oss ukritisk styre av dingser uten tanke på konsekvensene.

    Svar på denne kommentaren

    • Det gode med standarder er at det er så mange å velge mellom – og hvis du ikke liker det som finnes i år, bare vent til neste år og du vil ha en rekke nye alternativer…

      Når bloggen lister fem land som har akseptert «DP-3& eller TCN eller en lignende protokoll med desentralisert behandlig», og dett ikke inkluderer Google/Apple-alternativet – hvor er da standardiseringen?

      Så bringes det fram to andre protokoller, PEPP-PT og BlueTrace, «eller en lignende protooll med sentral behandling», med fem land … «standard»??

      Sør-Korea, Israel og Kina (Norge er ikke nevnt) har hver sine løsninger, og blir totalt fordømt.

      Sorry, Den Store Felles Løsningen ligger langt langt unna, og vil neppe noensinne komme. Dessuten: Uansett hvor åpen kildekoden er, så hjelper ikke det på å få verdifull informasjon ut av løsningen. Bluetooth er ikke godt nok til avsløre om det har vært tilstrekkelig nærhet, og hvis man eksplisitt kutter ut informasjon om miljøet (på gata? nattklubb? treningssenter? bussen?) får man null informasjon om hvordan spredningen skjer.

      Det er ikke særlig mye mer info fra disse appene enn den du får når covid-19-testen er positiv: Du har blitt smittet. Er testen negativ, betyr info som appen har samlet null og niks. Er testen positiv, kan ingen si noe om hva slags miljø du ble smittet i, under hvilke omstendigheter. De du er i nærheten av i mer enn 15 minutter, som også viser seg å være smittet, de vil du i de aller fleste tilfeller kjenne til, uansett.

      Hvis sporingen skulle vise at du har vært innen smitte-avstand av seks ulike mennesker, som vel å merke ikke identifiseres, som utivkler covid-19, hvilken verdi har det? Du vet ikke hvem av dem, du vet ikke hvem de er, og det kunne like gjerne komme fra noen du bare var i nærheten av i ti minutter, og som derfor ikke er logget.

      Vil vi ha nyttig informasjon, er det ingen vei utenom å gi opp personvernet og røpe vår posisjon. Uten det er appen bare en vits.

  8. Ser ikke helt hensikten med denne appen så lenge ikke ALLE bruker den, man kan sitte i nærheten av en som er/blir smittet men som ikke bruker appen og da er man like langt. I tillegg SLUKER den strøm, etter noen timer så har den brukt det meste av batteriet og man må STADIG lade på nytt. Har en del apper og INGEN bruker så vanvittig mye strøm som denne….enn så lenge så blir den avinstallert.

    Svar på denne kommentaren

  9. Kåre Smith

    Dessverre er personvern kun ett av flere negative punkter med Smittestopp app.
    Det aller viktigste problemet med Smittestopp er at den ikke virker, i den forstand at den i sin nåværende form aldri med særlig sikkerhet kan si om to personer har hatt nærkontakt, definert ved å oppholde seg nærmere hverandre enn to meters avstand i minst 15 minutter.

    Pga alle problemstillinger som unøyaktig posisjonering, slik at folk som bor i rekkehus eller blokker nødvendigvis vil oppfattes som å oppholde seg nær hverandre, selv om de alltid har et gulv eller en vegg mellom seg, eller at man i mange andre bygg har særdeles dårlig SAT-nav mottak, etc, etc.
    Slik appen bruker blåtann, fungerer den ikke på iPhone, med 50% markedsandel og vil heller ikke kunne si noe om avstand til den andre telefonen.

    Siden app ikke har noen som helst mulighet for å kunne fungere etter hensikten, har det ingen hensikt i å gi opp personvernet sitt ved å bruke den.

    Svar på denne kommentaren

    • Igrunnen hadde vi ikke behøvd smittestopp for forsknings-delen: FHI kunne bare kjøpt sporingsdata som andre apper legger igjen … jfr. oppslag på NRK de siste dagene.

    • keal (svar til Lars)

      «Forskrift» er et veldefinert begrep. En lov kan overlate til et deparement å definere detaljer som ikke er spesifisert i lovteksten, slik at det kan gjøres tilpasninger uten å kalle inn stortinget il å endre lovteksten. Tenk på det som en konkret tolking av en noe «fleksibel» lov. Det dept’et setter opp som en slik tolking er en forskrift, som du finner på Lovdata.

      I overskriften på Lovdata finner du et «Hjemmel»-felt, som angir hvilke(n) lovparagraf(er) som sier at dept’et kan bestemme detaljene. F.eks. sier smittevernloven §7-12 at «Når et utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom truer folkehelsen, eller når det er fare for et slikt utbrudd og det på grunn av disse forhold er fare ved opphold, kan Kongen gi bestemmelser av lovgivningsmessig innhold for å trygge folkehelsen, og for at det kan settes inn tiltak til vern om befolkningen» – smittestopp-appen er et slikt «tiltak til vern om befolkningen».

      Så Kongen (dvs. hans rådgivere, regjeringen) har utformet Forskrift om digital smittesporing og epidemikontroll i anledning utbrudd av Covid-19 (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-03-27-475). Der finner du i «§1 Formål», først: «Forskriften skal bidra til rask oppsporing av og formidling av råd til personer som kan være smittet av koronaviruset SARS CoV-2» – dette angår at du kan bli varslet om at du har vært i nærheten av en smittekilde.

      Så følger: «Gjennom overvåkning på befolkningsnivå skal forskriften også bidra til å følge smitteutbredelse og vurdere effekt av smitteverntiltak» – dette er «forsknings-delen», der FHI vil studere hvor vi har vært for å finne ut i hvilke miljøer og situasjoner det er størst smittefare.

      Dette er naturligvis «politisk innført» i den forstand at de folkevalgte på stortinget har vedtatt en lov om smittevern, der du finner paragrafen som gir konge/regjering lov til å bestemme detaljer i smittevernet.

      Konge/regjering er jo ikke politisk valgt – i prinsipp utfører de bare jobben stortinget har pålagt dem. Norge har lang parlamentarisk tradisjon, dvs. at kongen som i prinsipp velger rådgivere (ministre, ledere av departementene) fritt, velger folk med politisk støtte i stortinget. For noen år siden ble dette tatt inn i Grunnloven, men ganske svakt formulert sammenlignet med etablert praksis: Det er langt mer absolutte bånd enn det Grunnloven krever mellom fordeling på stortinget og hvem som sitter i regjering.

      Likevel, mange tror at der er vi, «folket», som velger regjeringen. Det er det ikke: Fortsatt velger kongen sitt råd. På papiret er kanskje ikke dette «politisk», men i praksis er det svært mye det.

      Og hva er det i styring av samfunnet som ikke er «politisk»?

  10. Smittestopp ble installert når den ble lansert, men er nå avinstallert igjen. De får komme med noen bedre løsnigner. Jeg er vel heller ikke den eneste, siden siste tall tyder på at antall aktive brukere av appen går nedover?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til J.R. Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.