nrk.no

Venstre-leder skremt: – Vi er ikke i stand til å sikre våre egne

Kategori: Samfunn

Trine Skei Grande (V) ble skremt av NRKs artikkel om hvordan man kan spore forsvarsansatte basert på kommersielt tilgjengelige mobildata. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix


Anniken Huitfeldt (Ap) og Trine Skei Grande (V) ønsker tydeligere retningslinjer for forsvarsansatte, etter NRK-artikkel om mobilsporing.

– Jeg er ikke så veldig overrasket, men jeg ble skremt, sier Venstres partileder, Trine Skei Grande, om at NRK kunne identifisere forsvarsansatte ved å spore deres mobilbevegelser. Det var mulig fordi NRK har kjøpt data om 140.000 mobilers bevegelser av et britisk selskap. Dataene kostet 35.000 kroner.

Skei Grande sitter i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Hun mener NRKs artikkel avdekker «et soleklart problem», nemlig hvor enkelt det er å overvåke nordmenn. Nå etterspør hun tydelige retningslinjer for forsvarsansatte.

– Jeg mener man må gjøre noe, ikke bare vurdere å gjøre noe. Det er ikke slik at de kan være fornøyd med det som har blitt avslørt, sier Skei Grande.

I tillegg kritiserer hun dem i Forsvaret og det politiske Norge som jobber for ny lov for Etterretningstjenesten. Loven inneholder det kontroversielle verktøyet «tilrettelagt innhenting».

I korte trekk går dette verktøyet ut på å lagre store mengder data for å beskytte Norge mot trusler fra utlandet. Datatilsynet beskriver verktøyet som «masseovervåkning» selv om det vil være strenge begrensninger for hvordan dataene skal brukes, ifølge Digi.

– De roper etter et nytt lovverk for å overvåke norske borgere uten å ha kontroll på hvor overvåket våre egne forsvarsansatte er. Vi tok dissens på en ny e-lov nettopp fordi vi synes personvern er viktig. Dette viser at enda mer overvåkning også er en sikkerhetstrussel. Det å lage gode personvernregler øker sikkerheten i et samfunn, sier Skei Grande, som mener altfor få forstår denne sammenhengen.

– Jeg har sittet i diskusjoner hvor man ønsker massiv overvåkning av norske borgere, men vi er ikke i stand til å sikre våre egne, sier Skei Grande.

Mener forsvarsministeren må ta ansvar

Leder for Stortingets Forsvars- og utenrikskomite, Anniken Huitfeldt (Ap), mener forsvarsminister Frank Bakke-Jensen må ta ansvaret for et nytt regelverk for ansatte i Forsvaret.

– Jeg mener forsvarsministeren må ta ansvar for at det lages helt klare retningslinjer for hvilke apper som man ikke kan laste ned. Hvis stedsdata selges videre er det noe Forsvarets ansatte ikke kan installere på sin mobil, sa Huitfeldt på Dagsrevyen mandag kveld.

Forsvarsminister: – Ikke riktig å sammenlikne

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen reagerer på sammenlikningen mellom kommersiell datainnsamling og ny etterretningslov.

– Det blir ikke riktig å sammenligne regjeringens forslag til en ny etterretningslov med nordmenns bruk av stedstjenester på mobil. Dette er to helt forskjellige saker. Etterretningstjenesten skal beskytte oss mot trusler fra utlandet, og den nye loven setter E-tjenesten i stand til å følge den teknologiske utviklingen, samtidig som den ivaretar personvernet og menneskerettighetene, sier Bakke-Jensen, på epost til NRK.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Forsvarsministeren mener Forsvaret er sikkerhetsbevisste, og hevder at det finnes forskjellige føringer for bruk av mobil og stedstjenester avhengig av hvilken rolle man har.

– Det er ikke rimelig å hevde, slik Skei Grande gjør, at forslaget til ny e-lov er masseovervåkning. Den nye e-loven åpner for at det kan lagres store mengder metadata, men E-tjenesten vil ikke ha tilgang til noe som helst uten at Oslo tingrett har godkjent det på forhånd. Vi har også foreslått uavhengig kontroll i alle ledd: før innhenting, mens innhenting pågår, og etter at innhentingen er gjennomført.

Huitfeldt og Skei Grande ønsker et tydeligere regelverk for forsvarsansatte, men forsvarsministeren mener at Forsvaret allerede har et godt utgangspunkt.

– Det er ikke alle i Forsvaret som trenger en skjermet identitet. Og så har vi føringer for denne typen aktivitet, og på de plassene vi er operative skal vi ikke kunne spores. Der skal stedstjenester være av, sier Bakke-Jensen.

– Kommer dere til å iverksette noen tiltak?
– Vi har en gjennomgang av policydokumentet for sosiale medier nå. Den er fra 2017, og vi har startet en gjennomgang nå fordi det har vært en utvikling, sier Bakke-Jensen.

NRK har gjentatte ganger forsøkt å få en kommentar fra Tamoco, selskapet vi kjøpte dataene fra. De har ikke besvart våre henvendelser.

11 kommentarer

  1. Og hvor har norske politikere vært siden Assange, WikiLeaks, W. Binney, Snowden et al.? «Å nei, NSA, etterretninger, private selskaper sporer oss og selger vår persondata!» Dog: Veldig, veldig bra at NRK bringer dette ut i det åpne rom. Man skal kanskje være glad for at det er et privat selskap og ikke etterretningen som avsløres; da ville vel journalisten havnet bak lås og slå sammen med Assange, Manning og der de gjerne skulle hatt Snowden.

    Svar på denne kommentaren

  2. Tobias Brox

    Grande: «Det å lage gode personvernregler øker sikkerheten i et samfunn, sier Skei Grande, som mener altfor få forstår denne sammenhengen.»

    Jens-Bakke har åpenbart ikke forstått denne sammenhengen: «Det er ikke rimelig å hevde, slik Skei Grande gjør, at forslaget til ny e-lov er masseovervåkning. Den nye e-loven åpner for at det kan lagres store mengder metadata, men E-tjenesten vil ikke ha tilgang til noe som helst uten at Oslo tingrett har godkjent det».

    Ja, det er to helt forskjellige saker, men essensen er det samme: data har en nærmest medfødt egenskap til å havne på avveie. Det er ikke det at Etteretningstjenesten kan få tilgang til informasjon som er risikoen, risikoen er at uvedkomne – for eksempel en fremmed statsmakt – får tilgang til data, enten pga for dårlig sikkerhet i lagringsløsningene, eller pga god, gammeldags spionasje og «social engineering».

    Forøvrig, i et trusselbilde hvor også «falske basestasjoner» er en mulighet, så er ikke løsningen at «sårbart personell» skal «være forsiktig med hva slags app’er som installeres». Eneste løsning er å legge igjen privattelefon eller skru den fysisk av når man forlater hjemmet for å dra til tjenestested, og eventuelt få utlevert egnet og sikker kommunikasjonsenhet i vakta ved ankomst til tjenestested.

    Svar på denne kommentaren

  3. Verden har forandret seg radikalt siden Lund-kommisjonens tid. I dag stor vi over et multi-spektret trusselbilde på flere fronter: russiske og kinesiske langvarige propagandaoperasjoner i Vesten som splitter og polariserer Vesten innenfra. Industrispionasje, militær cyber-spionasje.

    Overvåkning av telefon og bredbåndsnett via skult hardware/ software. De store multinasjonale selskapenes innhenting av enorme mengder data fra alle.

    Og til det NRK har avdekket: Mindre selskaper som samler inn data fra apper og selger det videre til hvem som helst (med kun posisjonsdata kan kilder blåses, kriminelle kan raide områder for verdier, spekulanter kan finne børssensitiv info og tjene store penger, rike personer presses for penger pga utroskap, politiske motstandere kan presses, – her setter kun fantasien grenser)

    Kina, Russland med flere sitter trolig på mer info om den norske befolkning enn det E-tjenesten gjør, og har trolig allerede muligheter til presse både politikere og folk i sentrale stillinger (inkludert ansatte i E-tjenesten) med kompromitterende informasjon.

    For meg er det en selvfølge at E-tjenesten ikke kan være de eneste uten tilgang på denne informasjonen, såpass tillit må vi ha til egne myndigheter. Hvis en 17-åring sitter på gutterommet og kan innhente mer info om naboen enn det E-tjenesten kan, er det noe veldig alvorlig galt. Utviklingen går raskt, og vi er ti år på etterskudd.

    Svar på denne kommentaren

    • Bollefisken (svar til Jacob)

      Etjenesten samler ikke informasjon om norske borgere, med mindre de kan knyttes til forsvarets etterretningsmål i utlandet. Det som er vanlig i vestlige land er derimot å la allierte lands etterretningstjenster overvåke hverandres borgere. Da er det i utgangspunktet veldig få begrensninger (men dette er også regulert gjennom våre forsvarsallianser, så det er ikke helt fritt fram).

  4. Det virker rørende naivt når det hevdes at «Joda, vi ønsker å bedrive masseovervåkning men dataene vil være nesten umulig å hente ut så bare slapp av!» Jeg tror sannheten er at disse folkene gir blanke om disse dataene kommer på avveie eller ikke så lenge de faktisk er tilgjengelig.

    Data forsvinner aldri, men de har en skremmende evne til å formere seg. Og ikke alle som stjeler opplysninger er hvite riddere som f. eks Snowden.

    Det hjelper heller ikke at en masse mennesker går rundt med skylapper og med et nedlatende smil erklærer at de har ingenting å skjule. De kommer sikkert til å dukke opp i kommentarfeltet her også: «Jeg lurer på hva slags lyssky aktivitet du har som er så redd for å bli overvåket».

    Det sier ganske mye om hvilken retning samfunnet går i når et naturlig ønske om privatliv blir mistenkelig i seg selv. Personvern er en av grunnpilarene i et fungerende demokrati. Det er ikke uten grunn at masseovervåkning er alfa og omega i totalitære samfunn. Og selv om man er komfortabelt trygg akkurat nå, så er det ingen garanti for at det vil vare. Og kommer en slik tid så kan det bli svært ubehagelig om dine personlige bevegelser viser spesifikk deltagelse i et politisk parti for eksempel.

    Folk som «ikke har noe å skjule» i dag kan fort komme til å angre på åpenheten i morgen.

    Svar på denne kommentaren

    • Bollefisken (svar til Tina)

      Når folk sier at de ikke har noe å sjule spør jeg de om de kan låne meg telefonen så jeg kan se på netthistorikken deres, men det vil de ikke.

    • keal (svar til Tina)

      Eller et annet eksempel: Lestadianere hevder at de lever et liv så fritt for synd at de ikke har har noe å skjule, derfor har de ikke gardiner i vinduene; enhver kan se rett inn til dem.

      Bortsett fra i soveromsvinduene.

      Men jeg antar at også deres gud kan se gjennom gardinene – både om de hadde hatt på stua, og de de har på soverommet. Det er vel han som bryr seg om synden.

  5. Arne Dahlen

    Så lenge Microsoft, Apple, Google. Facebook (og sikkert en del til) får lov til å styre utviklingen av datateknologien uten demokratisk kontroll, må vi bare sitte og se på at de kommersielle interessene vil vinne over de sikkerhetsmessige og politiske interessene. Vil vi være med på leiken, må vi tåle smeiken.

    Svar på denne kommentaren

  6. Bollefisken

    Noe det ikke skrives om er at forsvaret har installert utstyr hos nettilbyderne og samlet inn denne dataen i mange år allerede. Dette ble avslørt i 2016 og da hevdet at praksisen er ulovlig. Dette er grunnen til at det nå kommer en ny lov, for å gi nødvendig hjemmel for eksisterende praksis. Det var også det Søreide begrunnet ekomloven med for bare noen måneder siden, før man gikk over til å spinne saken som om dette er noe nytt. Det viser vel bare at journalister ikke er i stand til å avsløre noen ting, når de ikke en gang kan huske hva de selv har skrevet tidligere.

    Det samme gjelder avsløringen om at flyselskapene som opererer i Norge rutinemessig oversender boardinglistene sine til politiet. Etter spørsmål fra EOS-utvalget erkjente politiet selv at det ikke er hjemmel for praksisen, altså at det er ulovlig. EOS-utvalget gav etter det politiet instruks om å stanse praksisen, men det har de nektet å gjøre.

    Politiet og regjeringen ser altså ikke loven som noen begrensning når det kommer til overvåkning. Da må vi regne med at de fortsetter å overskride grensene, og at de begrensningene som de nå tenger opp for seg selv ikke er reelle.

    kilde: EOS-utvalgets årlige rapporter

    Svar på denne kommentaren

  7. John Olav Myking

    Tidligere var det Røykere i forsvaret som røpet posisjoner gjennom Lukt og Lys fra Gloa og eller tenninga av sigaretten.

    Nå er det digitale spor fra klokker og mobil som angir posisjonen.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Tina Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.