nrk.no

Norsk selskap måler om USA holder seg hjemme

Kategori: Samfunn

Hvilke delstater beveger seg minst? Oransje er lite endring i total bevegelse. Foto: Unacast/Mapbox/OpenStreetMap


Unacast lanserte tirsdag en oversikt over hvor gode amerikanske fylker og delstater er på å holde seg i ro. Det håper de kan redde liv.

Et av hovedtiltakene for å redusere spredningen av koronaviruset har vært å holde folk hjemme, men hvordan viser man det frem?

Unacast, et norsk oppstartsselskap innen lokasjonsdata, har laget en indikator som sier hvor mye bevegelse det er innen et fylke eller en delstat. Det håper de kan si noe om hvor dyktige områdene er på å praktisere sosial distansering. Verktøyet, som er gratis og tilgjengelig for alle, ble først omtalt av Washington Post.

For eksempel har delstaten Wyoming minst reduksjon i reise, bare 21 prosent, mot California som har 48 prosent endring.

– Vi har stilte oss spørsmålet: Hva kan vi bidra med? Hvordan kan vi bidra til at det tas bedre avgjørelser mot Covid-19, sier Kjartan Slette i Unacast.

– Sosial distansering redder liv. Det er grunnen til at vi gjør dette, sier Slette, om behovet for å få et lavere og jevnere trykk på helsevesenet.

I løpet av tirsdagen har over 200.000 oppsøkt verktøyet, oppgir Kjartan Slette, som er daglig leder i Unacast. Foto: Unacast

Verktøyet er kun for USA, men Slette oppgir at de skal diskutere med samarbeidspartnere om det er mulig å lansere løsningen for andre deler av verden.

Bruker posisjonsdata

Unacast er en av flere selskaper som bruker mobiltelefoner til å lage analyser av hvor grupper av mennesker oppholder seg. Det kan blant annet si noe om handlemønstre og hvordan kollektivsystemer brukes.

I deres oversikt er oransje områder dem som har hatt minst reduksjon i total bevegelse. For eksempel har San Francisco en reduksjon på 56 prosent.

Området rundt San Francisco får karakter etter fall i total bevegelse. Foto: Unacast/Mapbox/OpenStreetMap

I fjor inngikk Telia en avtale med selskapet om å bruke deres plattform for å levere slike analyser. Telia har så langt siktet seg inn mot byer og kommuner med løsningen «City Vitality Insights».

Unacast understreker at løsningen for USA ikke skal gjøre det mulig å si noe om hvordan enkeltpersoner reiser eller beveger seg.

Forbrukerrådet problematiserte i januar en skjønnhetsapp som Unacast har et partnerskap med. Slette fortalte da til NRKbeta at de har en rekke krav til sine samarbeidspartnere og at den og andre apper «kan og må bli enda bedre i hvordan de informerer sine brukere».

– Det har de siste årene vært en del oppmerksomhet om personvernutfordringene med å bruke posisjonsdata, hvordan håndterer dere det?

– Produktet vi leverer her er høyst aggregert og det er kun ned på fylkesnivå. Altså ser man ikke på enkeltindivider i det hele tatt, sier Slette.

Han oppgir også at alle data er samlet inn i tråd med europeiske og amerikanske personvernlover.

Lignende verktøy brukes i Norge

NRK omtalte søndag at Telenor og Telia deler mobilitetsdata som de fanger opp fra sine basestasjoner med Folkehelseinstituttet (FHI).

Disse dataene gjorde at Telenor kunne se en nedgang på 65 prosent i Oslo den uken regjeringen stengte alle landets skoler og barnehager.

– Vi teller hvor mange mennesker som beveger seg. For eksempel kan vi se på hvor mange som reiser mellom Oslo og Fredrikstad på daglig basis, sa Engø-Monsen i Telenor Research.

FHI vurderer også å lansere en app for å automatisere smittesporing. En slik løsning gjør det mulig å spole tilbake i tid for å finne ut hvilke brukere som kan ha vært i nærkontakt. Dette regnes som langt mer personverninngripende enn verktøyene Telenor, Telia, og Unacast leverer.

7 kommentarer

  1. Skremmende å se at teleoperatørene sporer oss på detaljnivå og hvor lett det er for andre å få tilgang til dataen. Som vanlig sitter Datatilsynet på hendene og later som de ikke ser noe.

    Og noe sier meg at dette har ikke noe med om du har skrudd på lokasjon på telefonen eller ikke..

    Ville ikke overraske meg det minste om utfallet av den nye ‘kriseloven’ er at det blir satt i gang et massivt innsamlingsprogram ‘for folks beste’ hvis resultater aldri kommer til å bli slettet. Og blir det snakk om det, er det bare bruke ’til forskning’ -argumentet som man gjorde under opprettelsen av det ulovlige DNA-registeret.

    Svar på denne kommentaren

    • keal (svar til Hombro)

      Teleoperatørene MÅ spore deg for å kunne koble opp en samtale til deg – da må de vite hvor du er!

      Normalt har teleselskapene ganske sterk beskyttelse av person-data. Når de nå deler noe informasjon med FHI, mistenker jeg at det er anonymiserte data, kun at «en eller annen person» har befunnet seg i et gitt område til en gitt tid, uten at det røpes noe om verken navn, telefonnummer eller samtaler. FHI er ikke noen privat kommersiell bedrift, men del av det offentlige helseapparatet.

      Vi burde være minst like bekymret for at politiet når som helst kan spore hver eneste mobil i landet, og avlytte hver eneste samtale. Det tar dem få sekunder å sette opp sporing og avlytting. Under Faiza-saken for ti år siden ble politiet helter når de forklarte hvordan de hadde sporet bilen hun ble kidnappet med, og jeg så knapt en eneste røst kommentere at kan de spore Faiza Ashraf gjennom mobilen hennes, da kan de spore «hvemsomhelst» like enkelt. Tilsynelatende så ingen noen som helst fare i det. Kan politiet bruke en mekanisme for å fakke forbrytere (selv om de mislykkes, som i Faiza-saken), så er det en God Mekansime som ingen vil kritisere, uansett om det går hele veien opp til STASI-nivå totalovervåking.

      I prinsipp skal politiet melde fra til en dommer hver gang de avlytter noen, og dommeren skal strø sand på med et «Javel, det er notert». Hvis de ikke melder ifra, er jeg svært usikker på om noen uavhengig instans kontrollerer loggene fra avlytter-utstyret. Jeg er usikker på om logge-mekanismene (om de overhodet finnes!) er utformet slik at det er totalt umulig selv for svært datakyndige politifolk å undertrykke logging. Jeg må dessverre si at jeg slett ikke er sikker på det.

      Jeg også adskillig mer utrygg på at politiet behandler alle data på forskriftsmessig måte – vi har f.eks. hatt gjentatte saker med DNA-data som skulle ha vært slettet. Det har vært personer i politiet som har ment seg berettiget til å kartlegge f.eks. personlige kontakter og bevegelsesmønstre til personer som slett ikke er mistenkt for noe kriminelt, men som kjenner en mistenkt. Jeg ønsker ikke å bli blandet inn nonen kriminalsak bare fordi jeg tilfeldigvis kjenner den og den, og jeg føler meg ikke trygg på at jeg aldri vil komme til å bli mistenkt eller tiltalt, på et slikt grunnlag.

      FHI har en adskillig klarere avgrenset oppgave, og har et spesifikt behov for denne informasjonen i den situasjonen vi står i. De har langt mindre grunn til å generelt kartlegge deg og meg på person-nivå, det måtte i så fall være som statistikk (som her). Politiet gjør en langt mer person-rettet logging av «alt» som kan være relevant i en spesifikk sak som kanskje kommer opp flere år fram i tiden. Under saken mot ABB hadde politiet sporet opp om lag ti tusen uavhengige bevis, fra kassalapper til telefonsamtaler. Det var bare de siste årene at han var på internett, og selv da var han slett ikke av de mest aktive der; de fleste av de ti tusen punktene var helt andre ting som politiet klarte å grave fram. Flott, når det var ABB. De kunne garantert gravd fram langt flere punkter om meg. Hva om de gjorde det, og stilte meg til veggs? Jeg ville definitivt ikke sette pris på det, selv om jeg var uskyldig i det jeg ble anklaget for.

      FHI vil neppe stille meg til veggs på den måten. Det betyr ikke at vi skal slappe av, men å si «Fy!» til FH, og «Flinke gutter!» til politiet henger ikke på greip.

      Hvis du ikke vil bli sporet, bare slå av mobilen når du ikke bruker den – men da kan ingen ringe til deg! Vil du ha telefonen åpen, kan du i det minste slå av GPS-funksjonen – da blir posisjoneringen betydelig dårligere, særlig utenfor bysentra, siden det er større avstand mellom basestasjonene.

      I prinsipp skulle du bare kunne nekte appene tilgang til GPS-data, men mange apper nekter å fungere da. Og enkelt iTelefoner viser det seg at rapporterer GPS-poisjonen din selv når du har slått den av. Dessuten vil du sikkert ha GPS på for å kunne fortelle på sosiale nettsteder hvor du er er å treffe, eller for å logge hvor du har jogget den dagen, eller noe slikt.

      Det er som med Facebook: Når du selv ønsker å aktivt rapportere hvor du er, hva du gjør og masse andre detaljer, da er det vanskelig å komme etterpå og si «Det var ikke slik jeg mente du skulle bruke det jeg fortalte deg!» Skal ikke andre vite hvor du er, må du ikke fortelle det. Da må du slå av mobilen.

  2. Jeg vil berømme innlegget til Keal og forsåvidt innlegget til Hombro og. Dere er innom et tema som de fleste borgerne i landet ikke har noen kunnskap om, og svært få har noe ide om hvordan politi misbruker og håndterer disse verktøyene. Denne virkligheten og situasjonen er nok mye verre en det Keal beskriver i inlegget sitt. Det er akkurat dette med at politi folk på eget initiativ og for egen nysgjerrighets skyld misbruker disse verktøyene og der etterforsknings team gjør grove feil tolkninger av analysene sine og bedriver ren terror virksomhet mot borgere. Disse verktøyene ble tilgjengelige for deler av etaten etter at metode utvalget hadde trent og tunet systemene på en gruppe borgere, og funnet ut at dette var svært effektivt og friga mengder av personell til mer ordinær overvåkning, gjennomføring av innbrudd i bosted for å rigge opp kameraer og lytteutstyr, vanlig visuell kontrollering og provokasjon osv, osv. Det er jo vært en del omtale av «det nasjonale prosjektet» i Jensen/Cappelen saken, som berører akkurat dette temaet med oppsamling og analysering av data fra telefoner og annen komunikasjon. Men dette tolkes av mennesker med agendaer som gjør at de enten gjør reele feil eller rett og slett synes det er interessant og «spennende». Det er som Keal skriver, nok at et «objekt» prater med et annet «objekt» og dermed er denne personen og alle mennesker i omgangs kretsen blitt mål for et omfattende etterforsknings regime der en stor mengde ressurser blir iverksatt for å se hvor dette fører. Det vil da gjennomføres bosteds kontroll med romavlytting, filming, sporing av bevegelse, sporing av omgangs krets, overvåkning av familie og venner, overvåkning av arbeidsplass, til og med kontakt og villedning av omgangs krets hvis det er mulig med å fabrikere historier som gjør at de kan innvolvere personlige bekjentskaper av «objektet» og bruke disse til å få bekreftet/avkreftet mistanker. Det eksisterer nok svært få kontroll mekanismer og styring av disse operasjonene. Hele denne delen av myndighetenes arbeidsmetoder er så på kanten av lovverket at det ikke er ønskelig at dette blir kjent i noen deler av det ordinære politiske apparatet som er satt til å kontrollere denne delen av justisen. Det er nok også en av grunnene til at ordinære og skikkelige politi folk distanserer seg fra denne sub gruppen av tjenestefolk som arbeider innen dette feltet. Og det vil nok komme noen skandaler frem i lyset om noen år når en av disse operasjonene går galt og det vil komme offentligheten for øret.

    Svar på denne kommentaren

  3. Blessing Akajiaku

    I love the fact that we have such tools to keep record of all movement and activities during this period. A lot of analysis has to be done to be able to get through this dark times.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Anders Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.