Hemmelig militærteknologi, droner som mister styringen og kontakter som spises opp av saltvann. Utfordringene sto i kø, men med landskap og dyreliv så spektakulære at teamet til tider nesten glemte å gjøre jobben sin ble reisen rundt Svalbard et uforglemmelig stykke TV.
Her er historien om hvordan vi laget den ni dager lange sendingen.
I kontrollrommet
— Klar seks? sier Lars ved bildemikseren.
— Nei! gi meg et øyeblikk før du bruker kamera seks, sier Åsmund ved fargekontrollen.
— Fjorten, da, fjorten er på! sier Lars.
— Musikk kommer nå! sier Ruth ved lydmikseren.
— Har vi noe fra kamera 11 eller? spør Lars.
— Ikke sett bilde der på en stund. Har infotekst klar om fjorden vi er i, sier jeg ved grafikkmaskinen.
— Arkivinnslag ligger klart på EVS, kommer det fra Magne som styrer opptak- og arkivdatabasen vår.
— Hva om jeg kobler ned her nå og bemanner kamera ti i stedet? Så er jeg klar til folk skal i båtene, spør Kjell Jøran over sambandet.
Det kan høres forvirrende ut, og er til tider svært hektisk. Selv om vi produserer sakte-TV er det mange inntrykk å ta inn, og til tider umulig å velge mellom de vakre bildene og lydbildet som tilbys.
I TV-kontrollrommet om bord på MS Spitsbergen samles miksen av spørsmål, ideer og beskjeder fra regisambandet til det som helst skal bli en mest mulig ferdig TV-sending. Her blandes sjøsus og musikk med vakre bilder av den storslåtte naturen, ispedd fastboende dyr og besøkende turister.
Resultatet har blitt NRKs lengste TV-sendte minutt for minutt noensinne: Svalbard rundt på ni døgn.
Planlegging uten en plan
Der en vanlig TV-sending er planlagt i detalj på forhånd, er minutt for minutt-prosjektene den rake motsetning. Ingen vet hva som skjer de neste minuttene, langt mindre de neste timene. Dukker det opp en blåhval? Eller en isbjørn? Får vi se en kalvende isbre? Og kommer vi faktisk i land med lettbåtene der vi tenkte, eller må planene endres — igjen?
Det gjelder å være forberedt på det meste, og være fleksibel og klar for enhver utfordring. Man må rett og slett planlegge med at man ikke har en plan.
— Er det en isbjørn i kamera seks?
Det er fotografen selv som spør over internsambandet. Skjermen Tore Jacobsen har på kameraet sitt er ikke stor, og den lyse flekken er langt unna. Nede i regikontrollen myser vi mot skjermene for å se om vi klarer å tyde bildet.
— Er ikke det der en stein, da? Kan du hjelpe, kamera to? Ca klokken tre, like over bukten med alt drivtømmeret? spør Lars.
Jan Erik Finsæther snurrer kamera to rundt og zoomer inn. Den hvite flekken ligger veldig rolig, men er samtidig veldig langt unna. Vi blir til slutt enige om at det må være en stein, men sikre kan vi aldri være. Vi får følge med videre. Håpet er jo å slå natt-teamet, som foreløpig leder 3-2 på antall isbjørn sett i løpet av vaktene til nå.
Kamera på, til lands og til vanns og i luften med
Noen timer senere ligger MS Spitsbergen i ro, og turistene har gått i land. Sammen med fotografene Kjell Jøran Hansen og Jan Erik Finsæther vandrer programleder Kari Toft rundt på land, og prater til oss seere, med passasjerene eller guidene som er med. Landingen i dag er på Smeerenburgodden: her ligger en flokk med hvalross, dorske i solen etter å ha spist muslinger flere dager i strekk. På land ligger også rester av flere spekkovner etter fangstekspedisjoner hit på 1600-tallet. Alltid like blide Per Kyrre Reymert peker og forklarer.
Mens Kari vandrer og forteller supplerer vi om bord med tekster på skjermen, musikk der det passer og bilder av det som foregår. Det er en utfordrende oppgave, for selv om vi har trådløse linker fra kameraene på land, hender det at både bilde og lyd faller ut fordi avstandene er så store. Da aner vi ikke hva som foregår, men må bare stole på at fotografene og Kari klarer seg selv og fortsetter å produsere god TV, også når vi ikke ser på.
Mens vi venter på å få tilbake bilder fra land legger i vi inn bilder fra kameraene om bord, dronen som svever over oss eller den vesle kamerabåten som putrer rundt på sjøen. Til sammen skal det bli en fin, mer eller mindre ferdig miks av bilder og lyd som kan sendes på TV om 177 dager.
Grafikk og kartlesing
Etter flere timer i land kommer passasjerene til slutt tilbake om bord. Det blir ettermiddag, og Henrik Lied avløser meg ved grafikk-plassen. Etter en kjapp overlevering vet han hvor vi er og hvor vi skal.
Han sitter med grafikk-ansvaret på nattskiftet. Som grafikk-operatør må han hele tiden vite hvor vi er og hvor kameraene peker. Så skriver han inn stedsnavn og andre opplysninger på skjermen slik at det blir enda mer interessant å følge med.
Et virvar av kart og bøker om flora, fauna og historie ligger på den vesle pulten foran grafikkoperatøren. Selv om vi har et digitalt kart som oppdateres med stedsnavn og vår egen posisjon, har vi ikke internett-tilgang, og er avhengig av medbrakte kilder for å få rett informasjon på skjermen. Heldigvis har vi gjort mye research på forhånd, og heldigvis kan vi få hjelp av de mange kunnskapsrike menneskene om bord.
Lyd og nye batterier
— Drone til regi. Kan jeg få opp noen flere batterier?
Espen Willander begynner å gå tom for strøm til dronen, og ber om hjelp over internsambandet.
— Og litt pussepapir til kamera ni når noen først er i gang!
Ganske riktig. Kameraet Runar Gimre står på trenger en vask. Salt og dugg skygger for utsikten.
Jeg tar på meg jakken og går inn på rommet ved siden av regikontrollen for å plukke med meg det jeg trenger. Rundt det som egentlig er en bardisk har vi bygget en egen teknisk bod, hvor et vivar av ledninger, datamaskiner, reservedeler, omformere og opptaksutstyr sørger for at produksjonen av sendingen går som det skal.
Her er også ladestasjon for alle batteriene våre. Jeg tar med så mange fulladede batterier jeg får plass til i lommene, drar med meg litt linsepapir og går opp på øverste dekk.
Det er ganske lett å finne ut hvor NRK har utstyr på båten. Sorte kabler er trukket nesten overalt: rundt på skipet henger for eksempel 12 mikrofoner som, sammen med alle kameramikrofonene, er med på å gi rett stemning i lydbildet. Så mange mikrofoner gir frihet til å velge en mikrofon som gir akkurat den lyden vi trenger.
Alle mikrofonene står i en «zeppeliner»: en tettvevd skjerm med pels utenpå, for å dempe sus fra vind og regn.
— I tillegg trekker jeg dem med en hvit søppelsekk mellom pelsen og zeppelineren, som beskytter dem mot regn og sjøsprøyt, forteller Ruth Følstad. Hun er lydtekniker, og er også på dekk på nok en runde på dekk for å skifte mikrofonkabler.
— De slutter å virke etter en stund: noen av kontaktene går nærmest i oppløsning over natten på grunn av alt saltet, forteller hun.
I tillegg til alle mikrofonene sørger et solid musikkbibliotek hun har tatt med seg for at vi kan spille musikk underveis der det passer.
Drone i vinden
Øverst oppe ved styrbord skorstein står Espen, og er i ferd med å lande dronen. Jeg klatrer opp stigen og legger de nye batteriene ned i varmekassen, som sørger for å holde batteriene over tjue grader, slik at de alltid er klare til å fly med. Det er sterk kontrast til de 2 usle plussgradene og den isende vinden som blåser rundt oss.
— Dronen vi flyr er en DJI Inspire 2, sier Espen.
— Den er ganske kraftig, og tåler litt vind, og vi kan utstyre den med ulike linser for å få tette eller vide bilder. Rekkevidden er på flere kilometer, og vi kan fly den opptil fem hundre meter opp, sier han.
Men selv om dronen er ganske stor og kraftig er forholdene rundt Svalbard tøffe også for den. Vi er langt nord, og dekningen av GPS-satellitter er laber. Dronens kompass sliter med å holde retningen, og de interne sensorene som skal holde orden på horisont og retning blir mer og mer sjøsyke for hver dag. I tillegg er turbulensen rundt skipet en kompliserende faktor. Etter fem dager flyr dronen som en sjøsyk landkrabbe i luften — og vi må skifte den ut med reservedronen, som heldigvis klarer seg de siste fire dagene.
Særlig lett er det heller ikke for piloten, som står ute i den samme vinden, med tynne hansker på hendene for å ha god kontroll på stikkene. Dronepiloten har forresten også god kontroll på hva det blir til middag: kjøkkenviften blåser ut like ved, og alle på regisambandet blir hver dag oppdatert på dagens duft.
I løpet av turen flyr dronepilotene til sammen 1443 kilometer fordelt på 323 flyvninger. Til sammenligning er det 1390 kilometer fra Oslo til Narvik. Flyvningen lengst nord tok av fra 80°37′ 05» N, 18° 22′ 45″ Ø.
Bedre enn utsikten
Jeg klatrer ned stigen igjen, og går fremover skipet til Runar Gimre, som står på kameraet med den største telelinsen NRK har tilgjengelig. Den brukes ofte til sportssendinger, men her på Svalbard er det natur og dyreliv det går i.
Det store frontglasset plukker fort opp sjøsprøyt og dugg, og må vaskes ofte. Med litt rensevæske og pussepapir blir linsen straks bedre, og speidingen etter dyr og naturfenomener kan fortsette. Linsen som brukes er har 100 ganger zoom, og tilsvarer 7200 mm for en 35 mm sensor helt innzoomet. Den er langt fra håndholdt, men kameraet er montert på et stativ som kan rulles rundt på øverste dekk. Slik kan vi filme i de fleste retninger fra skipet.
Et blikk over skutesiden avslører at lettbåten med Cineflex-kameraet fortsatt er på vannet. Dette avanserte, gyrostabiliserte kameraet gir helt unike bilder av skipet vi er på, naturen og dyrelivet vi passerer.
Våpenteknologien som ble kamerasystem
Der MS Spitsbergen ofte må holde avstand eller ankre opp et stykke unna, kan lettbåten med Jan og Jim seile innimellom små isfjell, ligge helt i ro med motoren avslått og filme en isbjørn eller gi oss en “ut av båten-opplevelse” mens vi seiler fra sted til sted.
— Kameraet har vi plassert på en spesialsveiset ramme som er montert i gummibåten. Siden gummibåten skal heises inn og ut av en lav luke må det hele spesialtilpasses med en løftemekanisme for å få kameraet opp i arbeidshøyde straks båten er sjøsatt, forteller spesialfotograf Jan Benkholt i NRK.
Cineflex-kameraet består av en ytre og en indre gimbal, en stabilisert plattform, med et system av elektronikk og motorer som opprinnelig ble utviklet for å stabilisere kanonløpet på stridsvogner i ulendt terreng: NRK har egen lisens fra det amerikanske utenriksdepartementet for bruken av dette systemet, fordi teknologien er militær og hemmeligstemplet.
Inni den stabiliserte kulen sitter et ganske vanlig TV-kamera med et litt mer uvanlig objektiv med 42 ganger zoom, og en 2x telekonverter. Til sammen gir det 3222 mm brennvidde for 35 mm sensor fullt innzoomet. Til sammenligning er et vanlig teleobjektiv kanskje 200 eller 400 mm: Cineflexen gir oss altså muligheten til å få både svært tette og meget stabile bilder under ekstreme forhold samtidig. Ser du videoen over skulle en ikke tro at bildene fra kameraet var stabile, men bildet fra kameraet er likevel dønn rolig.
— Arbeidet er veldig spennende, men det er utfordrende å produsere direkte fra en gummibåt under arktiske forhold. Det er kaldt og sjøvann overalt, som gjør det mer utrivelig for både oss i båten og utstyret — men det går fint med gode klær og spesialsydde regntrekk og vanntette bokser, sier han.
Det er vel ikke uten grunn at bildene fra disse to tele-kameraene ofte fører til at vi finner en samling passasjerer sittende foran en fjernsynsskjerm i salongen. Skjermen viser TV-produksjonen vår, og ofte har vi bedre bilder av omgivelsene enn de fleste turistene kan se selv. Når isbjørnen er en kilometer unna er det litt gøyere å se tette bilder av den heller enn å stirre på en hvit flekk i kikkert.
Avansert opptak
Tilbake i vår tekniske bod setter jeg drone-batteriene på lading. Inne i boden jobber Magne Sivertsen med å skifte harddisker på opptakssystemet vårt. Den store opptaksmaskinen, en EVS, surrer og går døgnet rundt. Den tar opp den ferdige bildemiksen vi lager, i tillegg til fire andre kamerakilder. Det gjør det mulig å klippe om sendingen i etterkant: hvis det for eksempel dukker opp en blåhval i kamera seks mens kamera én er på luften, går det an å hente tilbake opptaket og legge det i det ferdige programmet.
— I tillegg gjør vi opptak i alle «løse» kameraer. Det vil si at alle kameraer som er på trådløse linker tar opp internt, slik at vi kan legge inn bildene i full kvalitet senere, forklarer Magne.
Og full kvalitet, det er en bildestørrelse på 1920×1080 pixler, tatt opp med 50 bilder per sekund. Dette er i motsetning til vanlig, hvor vi tar opp samme oppløsning, men kun 50 «halve» bilder (kalt interlacing) per sekund for å spare diskplass. Bildene du ser på en Apple TV, Android TV eller via tv.nrk.no skal altså se litt penere ut enn vanlig, fordi du ser 50 hele bilder per sekund.
Inne i kontrollrommet sitter Jon Ståle Carlsen og prøver å lappe sammen alle opptakene underveis.
Vi benytter et felles klokkesignal for å få alle opptakene til å stemme overens med hverandre. Hvert kamera legger inn et kontinuerlig tidsstempel som et redigeringsprogram kan kjenne igjen og automatisk synkronisere alle klippene med hverandre.
Når alt fungerer, gjør det etterarbeidet hjemme på fastlandet mye lettere.
Hakeslepp
Morgenen etter avløser jeg Henrik ved grafikk-posisjonen i regikontrollen. Jeg blar gjennom den håndskrevne loggen han har skrevet fra natten for å se om det har skjedd noe spesielt.
«Ca 0400: Kjørte inn i Lomfjorden. Ble så bergtatt av landskapet at vi glemte å supre noe som helst. Her må det legges på noen supre i etterkant.
0459: Fikk dårlig samvittighet. La inn 3x infobox som kan brukes.»
Loggen oppsummerer på mange måter prosjektet. En hel rekke magiske øyeblikk fra et magisk land, langt, langt der nord som mange har drømt om, men få har hatt muligheten til å oppleve — før nå.
Etterarbeid og direktesending
Selv om sendingen var mer eller mindre ferdig da vi forlot MS Spitsbergen, har det likevel vært en jobb å sette alle de 300 terrabytene med opptak sammen til ett program. Derfor har prosjektleder Thomas Hellum og redigerer Espen Hobbesland kikket gjennom, flikket og pusset på sendingen.
— I tillegg har vi gått gjennom hele programmet for å finne vinduer der vi kan snakke med gjestene våre her i studio i Bergen og der vi kan spille ekstra musikk og lignende, forteller Thomas.
— Egentlig er dette et enormt excel-prosjekt. Alt man skal ha oversikt over havner i et excel-skjema, ganges med over tretten tusen minutter og blir — ja: veldig mye! Jeg har aldri jobbet med så mange excel-ark før: ett for arkiv, ett for musikk, ett for infotekster og så videre, sier han.
Sendingen avvikles fra kontrollrommet hos NRK i Bergen, hvor det legges å ekstra grafikk som kart og infobokser, og programlederne Kari Toft og Helge Lyngmoe får gjester i studio med både historier, forskning og vitenskap fra området vi seiler i.
— Responsen fra publikum har vært fantastisk. Vi ser at mange nordmenn har et enormt kjærlighetsforhold til hele riket. For oss i NRK har dette vært en flott markering av et viktig jubileum, sier Thomas.
Fantastisk produksjon! Lærerikt å se hvordan dyktige fagfolk jobber. NRK leverer – igjen!
Fantastisk interessant å lese om alt som skjer med en slik enorm produksjon! Utrolig dyktige folk i NRK! Dette er unikt i verdenssammenheng. Klarte dere å rigge ned alt utstyret i Longyarbyen før Spitsbergen skulle ut på ny ferd?
Nedrigg tar som regel kortere tid enn opprigg! Når vi rigger opp skal alt virke og snakke sammen – når man rigger ned skal ting «bare» tilbake i sine esker og stables pent for transport.
Vi fikk rigget ned det aller meste av det tekniske utstyret i løpet av halvannet døgn. Det meste ble båret opp på øverste dekk og heist ned fra skipet til kaien med en mobilkran. Det ble så pakket i en konteiner og sendt til Oslo.
Selve kontrollrommet vårt og det tekniske rommet var bygget med lettvegger og satt opp bare for oss. Det ble revet så snart MS Spitsbergen kom tilbake til Norge etter denne ekspedisjonen.
Dette er heilt rått! Elsker desse oppsummeringane etter minutt for minutt produksjonane, det er så imponerande og interessant, og ikkje minst veldig lærerikt!
En utrolig flott produksjon dere levere i NRK.
Fantastisk dyktige fagfolk i kombinasjon med god teknologi som står bak dette. Gir oss seere en flott og lærerik opplevelse av historien og naturen på Svalbard 👍😊
Nydeling produksjon! Hva slags kamera med bokslinse brukes på dekk? 😉
Det er et Sony HDC-2500, med Canon 100×9,3-optikk (husker ikke nøyaktig modellnummer på den i farten). Det er en kameramodell vi bruker mye til alle typer flerkameraproduksjon, og vi hadde fire stykker i bruk på Svalbard.
Mvh Åsmund, NRK produksjon
Utrolig interessant å se hvor mye som skal til for å få til denne utrolige reisen. Betaler NRK. Lisensen med glede.Takk 👍😉
Veldig bra produksjon fra en fantastisk reise!
Men burde ikke cineflex-kameraet stått på dekk i stedet for i den lille båten?
Synes zoom-bildene fra dekk var ganske ustabile i forhold til hva de tidligere har vært fra sendingene deres.
Takk!
Du har rett — og vi hadde egentlig med oss to cineflex-kamera. Dessverre fungerte bare ett da vi rigge dem opp, og vi måtte derfor over på en reserveløsning med et kamera som ikke har like god stabilisering.
Bøyer meg i hatten, ingen over ingen ved siden🤩 NRK er best😍
Heter vel, bøye seg i støvet.
Men enig. Flott produksjon.
Er filmet ca august? Kan stemme med lyset og isforholdene.
Helt rett, Erlend! Sendingen ble tatt opp mellom 8. og 16. august 2019.
Ikke bare NRK-folk som yter sin skjerv her. Tenker også på mannskap om bord. fra lugar-kelnere, byssa, båtsmann, skipper og styrmann. Uten dem: ??
Helt rett! Vi er selvsagt helt avhengige av velvillige og flinke folk rundt oss, som både styrer og drifter en skute med alt det både skip, mannskap og passasjerer skal ha.
En kjempetakk til HELE mannskapet, både de som var ombord de 9 døgnene vi gjorde opptaket, de som var med på runden rundt Svalbard i forkant hvor vi rigget opp alt teknisk utstyr og all tilrettelegging på forhånd:)
En dejlig udsendelse, som vi har set alle dagene når vi havde tid. Findes der en playliste for musikken?
Det gjør det! Og mer enn det: du kan klikke på musikken du vil høre, og hoppe akkurat dit i sendingen!
Sjekk: nrk.no/svalbard/spillelistene-fra-svalbard-minutt-for-minutt-1.14886984
Takk for et fantastisk program med mange spennende kommentarer, passende musikk og mye nyttig påfyll
for en biolog som sitter på sofa.
Gjorde mye rart under min 40 år som OB-tekniker i NRK radio fra 63 til 2002, men dette er bare for å ta av seg hatten for! Fantastisk, takk for en flott jobb!
Det har blitt mange timer foran skjermen på denne reisen. Er utrolig imponert over dette prosjektet og de storslåtte audiovisuelle inntrykkene som har vært så sterke at mye sitter prentet. Dere klarte å frembringe mye av den stemningen jeg opplevde der oppe i flygende tjeneste ut fra de helikopterbærende kystvaktfartøyene fra 1982 til 2008. Tusen takk!
Fantastisk bra laget og ikke ante jeg at Svalbard var så stort og så vakkert. Flink programleder og flinke fortellere som trollband med sin kunnskap. Dette er noe av det beste jeg har sett av tv og takk til alle de som har styrt teknikken til glede for alle oss som så på.
Hva med en tur til? Dette er TV produksjon i verdensklasse! 👍😁 glem Netflix, HBO, Amazon! NRK TV levera på alle punkter og en ekstra takk til drone pilot som gjøre TV opplevelsen fullkommen! Takk for turen, og på gjensyn😁
Flott og imponerende sending, både teknisk og visuelt. Jeg ser at musikken som ble brukt er lagt ut, men hva med de gamle fjernsynsinslagene.
Vil de bli gjort tilgjengelig som egne ‘standalone’ filmsnutter som kan sees i NRK-nett? Eller i det minste en liste som forteller hvor jeg finner dem (dag>time>minutt)? eller må jeg gjøre det sjøl?
Hei Svein!
Jeg kjenner ikke til noen planer om dette akkurat nå, men jeg vet det jobbes med å lage en eller annen indeksering for programmet, slik at det skal være mulig å finne igjen steder og for eksempel innslag slik du nevner.
En del av det vi viste er blant annet hentet fra da Erik Bye var på Svalbard i 1964. Hele det programmet kan du se her: tv.nrk.no/serie/svalbard-1964
Det er i alle fall et sted å begynne!
Et superprosjekt hvor krativiteten blomstrer!
—> kreativiteten …
Takker for fint program <3 og gratulerer med vel gjennomført <3
Forresten, klarte dokke å fiksa baugkameraet igjen ?
Baugkameraet tok visst kvelden for godt. Mye saltvann, vind og kulde ble nok for mye for det.
Dette var svimlende bra TV. Og når dere kroner det hele med «bak kamera» med masse god teknisk info blir det hele fullkomment. Og ikke nok med at det er en god TV-produksjon – dere lærer samtidig opp seerne.
Jeg liker også at dere har fart frem med varsomhet – plukket søppel, holdt avstand til dyre- og fugleliv og vært forbilder for oss alle.
Det blir aldri noe annet enn NRK for meg 🙂
Neste minutt for minutt program må jo bli en reise mellom flyplasser i Norge – store som små!
Hei
Hadde dere noen utfordringer med droneflyging i nærheten til radaren på båten? Ganske livlig på frekvensene i nærheten av en slik.
Hei! Radarsignalet ligger som en flat disk og det svekkes veldig fort i styrke fra senter og utover. Dvs at vi måtte være i samme høyde og relativt nære for å få forstyrrelser. Og det gjorde vi ved noen få anledninger, men kun korte brudd i signalet, og ikke nok til å miste kontakt med dronen. Vi har jobbet fra båt ved flere anledninger, så dette er vi kjent med. Det finnes kraftigere radarer også, som man da må holde seg litt lenger unna for å unngå problemer.
Gild TV-produksjon!
Kva skjedde med baugkameraet?
Hei Jarle! Jeg skal spørre noen av våre tekniske genier hvordan det gikk. Baugkameraet tok kvelden rett før Freemansundet, hvor vi virkelig skulle hatt det, men våknet til live igjen en kort stund etter, før det døde helt mot slutten av turen, til tross for intensiv pleie om bord. Hvordan det går med det i dag vet jeg ikke enda!
Baugkameraet tok visst kvelden for godt, og er nå pensjonert og er sannsynligvis på de evige produksjonsmarker. Men det var fint så lenge det varte.
Kan utfylle litt; vi gjorde det kunne for baugkameraet ombord på båten, men etter at det sa takk for seg for tredje gang så var det ikke så mye håp om å få det i drift igjen mens vi var om bord. Så ble det etter hvert rigget ned og gjort klart for transporten ned igjen til Oslo. Der viste det seg at det hadde fått såpass mye juling at reparasjon ikke ville svare seg.
Det er nå pensjonert og står på verkstedet vårt, i tilfelle vi trenger deler fra det til andre kamera en annen gang.
Med stor ærbødighet; NRKs folk har gitt folk i inn og utland den sjelefreden vi trenger i en alt for oppjaget og krigersk verden. Fred i sjelen og spart miljø og klima for store påkjenninger! Og tenk at alle dem som ikke har penger til denne reisen har fått reise på 1. klasse! Håper dere får lønnsforhøyelse, det har dere fortjent!!! Antarktis- NRK- og hurtigruten neste? 🙂 Millioner takk til NRK-folket, dere er vidunderlige. Og denne bakenfor artikkelen er storveis altså 🙂 Alt godt ønskes dere fra en ekte Amundsen, Vigdis «Arktis sjel» Amundsen 🙂
Takk for hyggelig kommentar! Kanskje vi må fly over nordpolen i luftskip neste gang, som en ekte Amundsen (og Nobile).
Svalbard rundt var en imponerende og helt fantastisk sending. Det var omtrent umulig å løsrive seg fra sendingen. Kveldsoppsummeringen var også flott. Men kartløsningen dere har valgt på nettsida nrk.no/svalbard, var dårlig. Hvorfor kunne dere ikke brukt kartene til Norsk Polarinstitutt toposvalbard.npolar.no/ som både har bilder og topokart og masse med navn tilpasset zoom-nivå. Kartløsningen burde sjølsagt vist båten i «sanntid», og i kartet burde vært mulig å trykke på lenker til gamle program, intervjuer på turen og video/bilder fra turen. Dette er mulig i en moderne kartløsning. NRK er fantastisk på på NRKs kjerneoppgaver, men ikke veldig gode på tilleggstjenester med kart. Det har vært mangelfullt i alle saktetvsendingene. Mange bruker jo i dag ei nettside sammen med de flotte bildene på TV for å få enda mer utbytte av sendingen både etterpå og direkte. Men det er ikke for seint å fikse opp Svalbard-sendinga med en slik løsning.
Hei Terje, jeg hadde kartene fra Polarinstituttet tilgjengelig under hele reisen; – de var svært nyttige (i betydningen interessante). På npolar.no og sysselmannen.no ligger det mye interessant informasjon. Her finner du cruisehåndboka og Sysselmannen har hefter om flere av stedene som ble besøkt (så som Virgohamna og Smeerenburg).
Og hadde jeg ikke tatt med ‘den norske los, bind 7’ hadde jeg glemt en viktig bok (finnes på nett, både på norsk og engelsk i PDF format. Den finner du på Kartverket.no.
Og K.M Myrland sine Svalbardviser finner du på YouTube.com
Kos Dæ!
For et fantastisk arbeid! Og for et resultat! Mangler ord!
Dette er helt fantastisk og minutt for minutt er i verdensklasse.
Men jeg vil gjerne lese mer om Blackmagic telezoom riggen deres i en egen post med Arduino, Raspberry Pi og 3d printede ringer. Så ingenting til PTZ løsningen der heller ? Det må dere rettogslett dokumentere bedre 🙂
Hei Vegard! Kanskje vi må lage en mer detaljert supernerd-artikkel for alle veldig teknisk interesserte der ute.
Innertier, igjen 🙂 Vakkert, lærerikt, respektfullt og behagelig. Men hva i all verden skal NRK kunne toppe dette med? Hva er planen for neste minutt-for minutt prosjekt? Ja, for det kommer flere?
minutt for minutt burde være direkte ikke opptak som er et halvt år gammelt, men det har jo vert en fin betalt ferie for NRK ansatte.
Det er jo slik det må bli når det er en venstre vridd ledelse å de skal spare.
Takk for årets dummeste kommentar. Ferie? Har du i det hele tatt lest artikkelen?
Hei Tor!
Hyggelig at du har fått med deg sendingen! Dette prosjektet har vært påtenkt i over ti år, og planlagt for fullt i rundt to. Det var egentlig et ønske å sende direkte: vi har tenkt på satellittsending, å lage vårt eget nettverk ved hjelp av ballonger eller bakkestasjoner og i det hele tatt — men det ble for teknisk komplisert eller alt for dyrt. Dette spesielt også siden vi ikke visste nøyaktig hvor vi kom til å seile, siden isen, vær og vind ville påvirke reiseruten.
Vi kunne ikke tidoble budsjettet «bare» for å sende direkte.
Det var også et mål å sende dette rundt jubileet for signeringen av Svalbardtraktaten. Den ble undertegnet 9. februar — men i januar og februar er det mørketid på Svalbard, så det hadde vært lite å se på en direktesending.
Direktesending i februar av denne turen ville vel blitt ganske dunkle greier – det er mørketid på Svalbard nå… 😎
Finnes det ingen grenser for dumhet?
Det er ikke mulig å sende direkte fra Svalbard (bortsett fra byene), da det ikke finnes internett og det er langt mellom satellittene. Da jeg var på tur i fjor sommer var vi uten mobildekning på hele turen.
Tusen takk for en fantastisk opplevelse dere har gitt oss, og ikke minst lærerikt, hva visste vi egentlig om Svalbard, lite for de fleste, har vært i Longyearbyen, men det blir ingen ting i forhold til dette. Godt jobba alle sammen. ❤️
Takk nrk, for en fantastisk reise å få være med på fra sofaen.
Men nedturen kom umiddelbart etterpå, da det ikke var noen svalbardsending å se på tv’n i dagtidlig, og at det av det ikke ble annet følge til morrakaffen enn av en slags abstines- følelse.
Håper sekvensene med reisens høydepunkter, og Arnes logg blir å finne på nrk.no lenge.
vh Ronald
Takk for en fantasisk flott reise, blir vanskelig å toppe denne tror jeg😊👍
Thank you for this view behind the scenes. When I first looked into your controlroom on MS Spitsbergen I didn’t want to believe my eyes. A complete studio! Whoow! Amazing! It was a beautiful and interesting time with you.
In a photo we can see a QNAP-NAS (1 out of 6). How many Terabytes did you fill on these nine days?
Dirk from Switzerland
Hi Dirk. We fiiled 300TB of diskspace including backups. In addition to the QNaps we had hotswap Sata-drives, used for the backup.
Jeg ser at artikkelen referer til 1920*1280 oppløsning (synd at ikke det er tilgjengelig på tv.nrk.no!).
Er ikke noe av det utstyret NRK bruker til slike prosjekter forberedt for framtidig 4K presentasjon?
Jeg vet godt at kvalitetsforskjellen mellom 2K og 4K er langt mindre enn det video-freaks hevder. Det er delvis en funksjon av komprimerings-teknologien: Det du kan interpolere fra et 2K-bilde ligger som regel tett opptil det de «ekte» billed-punktene ville vært. Men av samme grunn er også datavolumet langt under firedoblet for samme billedkvalitet, selv om oppløsningen dobles.
Så dette er til en viss grad et spørsmål om «Opplever dere markedspresset mot 4K, eller regner dere med at publikum i framtida vil være fornøyd med 2K?» Men det er også et spørsmål om «Har ikke kamera-produsentene et tilsvarende press for å levere 4K-kameraer? Eller er 2K-kameraer stadig normen for den klassen utstyr som brukes til denne litt mer ‘røffe’ typen oppdrag?»
Hei keal!
Bortsett fra dronen og steadicam-riggen tror jeg ikke noen av kameraene av kameraene vi hadde med oss kan ta 4k.
Men det er ikke bare kameraene som må oppgraderes for å ta 4k: det samme må bildemikser, opptaksutstyr, redigeringsutstyr, lagringsplass, distribusjonsutstyr — ja, egentlig absolutt alt. I så fall kunne vi ti-doblet budsjettet og sikkert ikke kommet i mål da heller.
Som du skriver er ikke oppløsning alt, og vi satset i stedet for på å få til 50 hele bilder i sekundet snarere enn 50 halve.
«Problemet» er altså at vi har store mengder utstyr som er tilpasset de jobbene vi vanligvis gjør i 1920×1080 med 50 halvbilder hvert sekund. Det er lett å kjøpe et kamera med 4k, men da må vi samtidig tilpasse hele resten av produksjonskjeden, og ikke minst distribusjonskjeden — noe som veldig fort blir veldig dyrt.
En dag kommer vi sikkert der, men noen konkrete planer om å få NRK over til 4k i all produksjon kjenner jeg ikke til.
NRKs standard produksjonsformat er HD (1920×1080 piksler). Produksjonsformat er formatet X.AVC (fra Sony) i 100 Mbps. Hele vår produksjonsinfrastruktur er rettet inn mot dette pga at sendekjedene for live tv trenger dette hele veien igjennom.
For nett/ NRK TV transkoder vi filer eller strømmer (enkoder) til andre formater (MPEG4 h.264/h.265) – og i 5-7 forskjellige kvaliteter.
NRK drama gjør opptak i 4k (eller høyere) i kameraformatet til RED. Høyeste kvalitet er i dag oppe i ca 5.5-6k. Men dette transkodes ned til HD i redigering. Vi håper på sikt å kunne tilby 4k (UHD) i NRK TV, men neppe i live TV (bakkenett, kabel, satellitt) på en god stund enda.
Dette har vært helt rått og fantastisk læring. Gratulerer til teamet!
Gratulerer til teamet i NRK for fantastiske opptak og sending fra Svalbard! For en enestående jobb dere har gjort, fra alle foto, intervjuer med folk, informasjon om steder, dyr og informasjon om historiske hendelser. Spennende og interessant! Håper virkelig at barn og unge har satt foran PC’en sin og fulgt med på Verdens Beste NRK!! Tusen takk!
Takker dere for 10 lærerike daga! For en innsats! Om dokker vudere selge posters av dyran vi ble kjennt med så ønsker jeg kjøpe: ble bettat av den siste storkobba som var litt grå rundt snuten:med takknemlig hilsen fra Unni Solvang
Takk til alle involverte for fantastiske dager rundt Svalbard. Folkeopplysning av beste merke og naturopplevelser i verdensklasse.
Takk for ti fantastiske dager 🙂 Er det noen planer på gang om å øke dagens oppløsning/frame rate i nett TV sånn at kvaliteten blir tilsvarende god som i TV sendingene?
Hvilken redigeringsprogram bruker dere…?
Hei! I NRK bruker vi stort sett Adobe Premiere Pro, som du også ser demonstrert med auto-klipping i animasjonen her i artikkelen.
Hva er budsjettet for en slik utflukt Noen journalistisk bragd var det ikke
Skjønner godt at du vil være anonym med en slik kommentar.
Hei! Hyggelig at du har fått med deg sendingen vår. Denne produksjonen er betydelig billigere enn om vi skulle laget tilsvarende mengder TV på «vanlig» måte, det vil si 13 000 minutter med dokumentarer, drama, nyheter og lignende.
Jeg har set de 9 programmer der lige har været sendt på NRK 1, Så fantastisk flotte og spændene programmer, har jeg aldrig set. Det er fantastisk flot lavet, jeg har nydt hvert et minut, tusind tak. Jeg er så glad for at jeg her i Struer, Danmark har mulighed for at se NRK 1, hvor i sender så mange smukke udsendelser, fra jeres smukke land.
Oj oj den bästa slow tv som vi har sett! Extremt koseligt. Svt är ingenting jämfört med Nrk 🙂 Närmast slow tv som Svt ska göra igen är den stora älgvandringen, ett paus program. Den enda kritiken är att jag saknade mer engelska, norska är så svårt ibland att förstå. Ha de fint alla!
This broadcast was amazing, thank you so much. I did this voyage in 2015 and it was like reliving it. I especially liked the drone views and the close ups of the glaciers and wildlife. Are you going to make a DVD set of it?
Hi! Thanks for your kind words.
We won’t sell a DVD- or bluray-version, but the broadcast can be viewed at nrk.no/svalbard for eternity. Give or take a few years.
Note that the end of last year came very close to being the end of «always» (alltid, in the sense of «Alltid tilgjengelig») for quite a number of older programs is the NRK archives:
When the contract with the artists’ rights organizations was up for renewal, the artists demanded a doubling of their compensation. NRK was unwilling to pay that much. If the contract had not been renewed (it was, but details of the agreement was kept secret to the public), NRK would have had to withdraw several thousand entries from their archives.
Note that although a rights holder – such as NRK – may take any measure to prevent you from rippping streaming contents, Norwegian copyright laws are quite consumer friendly: You are explicitly entitled to make copies of copyrighted music and video for private, non-commercial use. You cannot demand that ripping is possible, but if your attempts succeed, breaking a copy protection or similar mechanism is not necessarily against the law. (There are certain limitations, e.g. you can’t go to a company specializing in ripping NRKs archive to get their assistance, you must take of it yourself. And your right to private copies does not cover computer games or databases.) I may legally preserve the Svalbard series on my private PC disk, if I have a working ripping program. So I am not that much affected by the expiration of «alltid».
It looks as if each 2-hour fragment is well in excess of 2 gigabytes – 25 GB/day, a quarter of a terabyte for the entire series (in NRK’s semi-HD 1280*720 resolution). Oh well, disk is cheap nowadays. But if you make it a habit to rip such series, you certainly need a fullblown PC where you can install new disks as the need arises 🙂
Denne artikkelen om deres arbeid om bord og på land var et kjempefint supplement til selve sendinga. Det var fantastisk å få deres beskrivelser over hvordan dere jobbet og de utfordringer dere måtte løse.
Stor takk til dere alle!
Fantastisk produksjon, og spennende med bak-kamera artikkel.
Og fint å se sommer-Svalbard når man sitter i dyvåte Bergen.
På ett av innslagene hvor action-kamera var på montert på kajakk, fikk jeg inntrykk at kameraene hadde gimbal. Hvilket kamera kan det være?
Må bare henge meg på bølgen av ovasjoner – rett og slett en fantastisk produksjon. Tusen, tusen takk! 😄
Hei Geir-Børre!
Tusen takk for tilbakemeldingen, og for at du ble med på turen! Siden jeg var om bord i kajakken (og badet litt ved siden av den også 😂) kan jeg svare på denne.
Vi brukte rett og slett en GoPro6 Black og en GoPro7 Black. Ingen gimbaler var i bruk, kameraene gjorde stabiliseringsjobben selv.
Kjell Jøran/NRK
Hei.Jeg vil gjerne se Svabard minutt for minutt igjen.Det har vert supert om dere kunne sende programmet igjen.
Du kan se det når du vil på tv.nrk.no –
tv.nrk.no/serie/svalbard-minutt-for-minutt
(Det krever selvsagt at du har en internett-tilkobling, men siden du skriver kommentarer her, virker det som at det er på plass!)
Bergensbanen minutt-for-minutt la dere ut som en torrent og med Creative Commons-lisens. Dette førte til masse spennende kreativ kultur-skaping, som dere har skrytt av her på NRKbeta tidligere.
Vil dere gjøre det samme med Svalbard? Og hva med andre minutt-for-minutter?
Takk!
Hei Børge! Du har rett i at vi delte en del av minutt for minutt-prosjektene, og det kom det veldig mye flott ut av!
Fra denne turen har vi ikke noe opptak av bare baugkameraet, for eksempel, og vi kan ikke dele alt, fordi vi ikke ønsker å dele nærbilder av folk.
Så er det også slik at mye av det vi delte med en CC-lisens for ikke-kommersiell bruk dessverre ble brukt kommersielt. Det er ikke forenelig med NRKs oppdrag som allmennkringkaster.
Andre laget fine ting og lastet opp innholdet til youtube, men med plassert reklame.
Det hele skapte mye krøll og bruk av NRK-innhold som vi ikke kan følge opp, og som vi vil unngå.
Vi hadde tre flotte, kreative runder med deling av materiale, men denne gangen er det altså flere grunner til at vi ikke kan dele alt.
Det er litt synd at dere ikke har et baugkamera bilde som dere kan dele selv om det blir litt styr med. At dere kan dele visse ting synes jeg er bra som en offentlig kringkaster.
Og så har jeg et annet spørsmål. Det er noen steder dere tar fin video av et annet skip uten å vise navn på det. Fra Hurtigruten hadde dere datafiler fra AIS og Radar og lignende. Har dere dette for denne sendingen også. Og kan dere i så tilfelle dele de? Det er jo data som ikke inneholder noe sensitivt.
Hei,
som nevnt har det å dele gitt mange fine spinoffs og kreative løsninger som vi har satt pris på.
For dette prosjektet sin del har vi dessverre landet på at vi ikke kan dele mer enn vi allerede har gjort: sendingen ligger i NRK TV ’til evig tid’, og inkluderer radar, stedsinformasjon, kart, skipsinformasjon, fantastiske fortellinger og vakre bilder. Å legge ut alt for nedlasting har vi altså sagt nei til og har heller ikke kapasitet til for tiden, dessverre.
Vi tok ikke opp AIS-informasjon separat, og måtte få informasjon om skip vi så fra mannskapet på broen. Noen skip er kanskje ikke satt navn på hver gang de er i bildet, og noen mindre båter fant vi kanskje ikke navnet på underveis. Er det et spesielt fartøy du tenker på?
Hei og takk for et nydelig program. Så mange timer og setter stor pris på jobben som er gjort.
Spørsmålet mitt er, ble andre aktører vurdert? Hurtigruten har fått enorm reklame gjennom denne turen. Hvor mye betalte de for dette og var det flere som fikk tilbud om samme profilering?
Hei Anders!
Takk for hyggelige ord!
Det er mye som skal klaffe på en slik tur: rett tid på året, en interessant rute som viser mest mulig av Svalbard, plass til NRK-teamet (26 personer), et praktisk skip med plass til kamera, mulighet for å trekke kabler på kryss og tvers, plass til en regikontroll, et teknisk rom, nok strøm tilgjengelig og et rederi som er villig til å ta jobbe med å ha oss om bord — for det er helt klart en del ekstra jobb for mannskapet å ha et helt TV-team om bod.
NRK har betalt Hurtigruten for turen (411 000,-). Vi har vært med på en reise rundt Svalbard, med alt det fører med seg, for å vise frem det unike landskapet og området for et størst mulig publikum.
Jeg skrev umiddelbart til NRK når programmet var ferig og spurte om det var planlagt en slags dokumentar over livet ombord under turen. fikk til svar at spørsmålet ble sendt videre til dere som hadde med det og gjøre men har ikke fått noe svar. Så jeg spør igjen blir det laget et program fra livet ombord, det måtte bli utrolig billig for dere og lage..
Hei Rolf!
Vi har ikke laget et program om livet om bord. Vi konsentrerte oss om utsikten fra skipet og landingene. Men vi var nede i maskinrommet en natt, og fulgte logistikken rundt det å lage mat til alle om bord. I tillegg var vi på broen og snakket med navigatørene i flere omganger om det å seile rundt Svalbard.
Så en slags dokumentar om livet om bord tror jeg du kan si vi har laget — men det er veldig lange «pauser» mellom hvert innslag =)
Jeg fikk veldig lyst til å jobbe i NRK nå. Det der ser veldig gøy ut. Det er selvfølgelig kanskje litt mer stressende en jeg ser for meg, men det er fortsatt drit kult å høre at NRK bruker så mye kul teknologi.