nrk.no

Bli med å utforske lyd-framtida med NRK!

Kategorier: NRK & Radio

Bilde av NRK Radio-appn
Snart kommer NRK Radioappen i ny drakt

Bli med oss videre på iOS

NRK Radio har allerede rundt 1500 beta-brukere på våre apper. De får nye versjoner litt før røkla og hjelper oss å teste nye funksjoner. Det er hjelp vi setter stor pris på, og vi vil gjerne ha enda flere hjelpere!

Vi gjør om på utviklings- og testriggen vår og får dermed ikke automatisk videreført dere vidunderlige beta-testere på iOS.
Så vil du fortsatt hjelpe oss finner du påmelding her: iOS

Applogo for NRK Radio i betaversjon av appen

Slik blir du beta-tester

Hvis du ikke har vært betatester før, vil vi gjerne ha deg med på test-laget.
Måten det fungerer på er at vi venter til vi har stabile versjoner klare. Da har vi internt hatt dem kjørende i hverdagen en stund, så de skal være stabile nok for ekstern testing.

Og det er på dette tidspunktet er det nyttig å få testa versjonen på en bredere gruppe. Da får vi testa flere ulike bruksmønster, mer trafikk og trykk, og kan følge opp kræsjstatistikk og ytelse på et større antall sesjoner. 

Noen ganger vil vi også teste helt konkret ny funksjonalitet, da vil du få beskjed om det når du laster ned appen. Meld deg på her for å bli Android beta-tester eller iOS beta-tester.

Hvorfor endring nå?

De siste 3-4 åra har vi utvikla radioappene våre sammen med Danmarks Radio. Det har gitt oss masse ekstra fart og krefter i utviklingen fra en helt enkel avspiller av direkteradio til en prisvinnende lyd-tjeneste.

I løpet av det siste året har vi sett at vi trenger å gå i litt ulike strategiske retninger  og har dermed valgt å avslutte det konkrete utviklingssamarbeidet. Som et direkte resultat av det, bytter vi selve måten vi bygger og ruller ut appene på. Fordelen med det, er at vi får likere oppsett mellom alle appene vi lager i NRK: NRK TV, NRK.no, YR, NRK Super og NRK Radio.

Noe som igjen gjør at vi kan levere tjenester til dere raskere, mer effektivt og med høyere kvalitet.

Mer om samarbeidet med DR kan du lese på Nordivision.org

…og som du sikker skjønner, arbeider vi stadig med å forbedre og videreutvikle lydtjenester fra NRK; på mobil, på web og på smarthøyttalere og på Sonos. Vi hører gjerne fra deg: hva skulle du ønske at vi lagde?

22 kommentarer

  1. Jeg ønsker meg høyere lydkvalitet på streaming, inkludert endepunktene man kan bruke til systemer dere ikke støtter, som mange stereosystemer.

    AAC 128 og MP3 192 er «ok» for prat, men det burde være mulig å tilby f.eks. AAC 256.

    Svar på denne kommentaren

    • Skaff deg avspillerutstyr som ikke viser bitraten. Da blir du mye mer fornøyd!

      Fra spøk til revolver: Hvis du mener alvorlig at du i en skikkelig utført dobbelt blindtest med rimelig høy treffprosent kan slå fast om lyden er kodet med AAC128 eller AAC256, da burde du dra på verdensturne med stuntet ditt. Antagelig kan du også vinne en million dollar: Med slike ører kan du garantert høre forskjell på ulike høyttalerkabler også. (Jeg er ikke 100% sikker på at tilbudet fortsatt finnes, men det sto ved lag i mange år uten at noen innkasserte premien.)

      Jeg er virkelig nysgjerrig på hvilke krav du setter til musikkanlegget for å kunne høre om musikk er kodet i AAC128 eller AAC256. Hvilket prisleie ligger musikkanlegget ditt i? Hvilket utvalg musikk hører du på?

      Jeg har selv delt ut til flere dusin «gullører» et sett med lydklipp av ulik karakter, komprimert og deretter dekomprimert slik at lytteren ikke kan ane hvilken type komprimering og bitrate som er benyttet (eventuelt at det er den originale, ukomprimerte lyden).

      I tillegg har jeg levert med et ABX-program for automatisert blindtesting: Du kan kan veksle mellom tre kilder: A og B er filer med samme lyd, men komprimert med ulike teknikker / bitrater. X er enten identisk med A, eller med B, tilfeldig valgt av programmet, og det er lytterens oppgave å trykke på knappen «X og A er identiske» eller «X og B er identiske». Så velger programmet X på nytt, og du skal igjen gjette om X er A eller B. Etter 20-30 gjettinger blir det ganske klart om du faktisk kan høre forskjell eller ikke.

      Men ikke én av gullørene har kommet tilbake med loggene fra ABX-programmet som demonstrerer evnen til å pålitelig kunne skille mellom ulike komprimeringer (så lenge det ikke er ekstrem kvalitetsforskjell). Jeg maser og maser, men det må stadig utsettes – det må lyttes nøyere, under bedre forhold, … Det blir aldri til at lyttingen blir fullført slik at loggene kan vises fram.

      Dette er vel å merke når lytteren kan direkte sammeligne to alternativer, og det eneste som blir spurt etter er om X er lik A eller B. Ingen behøver å gjette på hvor sterk komprimeringen er, hvilen av de to som er «best kvalitet» eller noe slikt.

      Jeg pleier å oppfordre lytterne til å kun lytte til X, uten å sammenligne med noe (slik det i en vanlig lyttesituasjon) og så gjette om det de hører er 64 eller 96 kbps AAC. Etter å ha sett hvor vanskelig det er med sammenligning kommer ingen i nærheten av så mye som å prøve å gjette uten sammenligning.

      Jeg har tatt alle prøvene fra CDer, men lar lytteren få bruke det beste han har av forsterker, kabler etc, og antar at de fleste sender lyden digitalt ubehandlet og rått fra PCen til en digital forsterkerinngang.

      Noen forsøker å unnskylde seg med at «CD-kvalitet er jo bare søppel», vil bare forholde seg til 24 bits 192 kHz lyd. Er du blant dem, da har du ikke mye musikkutvalg å lytte til. Men det betyr kanskje ikke så mye – det er vel lyden som er det viktigste, ikke musikken 🙂

      Beklager å skuffe deg, men det er null sjanse for at du får striming-lyd fra NRK på 256 kbps AAC. Vil du se «AAC256» i avspilleren din får du ordne det med å mekke på programvaren slik at den viser «AAC256» uansett hvilken bitrate fila/strimen faktisk har.

    • Steinar H. Gunderson (svar til Espen)

      Kan jeg ønske meg det motsatte? 🙂 Jeg vil gjerne ha _lavere_ bitrate på strømmen, for det å brenne 128 kbit/sek på å høre på noen som prater mens jeg løper gjør raskt innhogg i datapakken min uten veldig god grunn. (Ikke alle sitter med hundrevis av gigabyte i måneden!)

      Spesifikt ønsker jeg meg støtte for Opus i bakkant. Og jeg ønsker meg lavere bitrate for tale enn for musikk (Opus har allerede et lite nevralt nettverk for å detektere hva som er hva, og det burde være mulig å koble seg på det med litt finurlighet), slik at jeg for eksempel kan høre på langrenn på NRK Sport i 16 kbit/sek (eller hva nå folk er komfortable med), men så bytter den automatisk til 64 kbit/sek når det kommer musikkinnslag. Helt glimrende for podcast-formatet også.

      For de som måtte få angst av å høre tall som 16 og 64 i denne sammenhengen, anbefales Opus-demosidene:

      people.xiph.org/~jm/opus/opus-1.2/ (musikkeksempler)
      people.xiph.org/~jm/opus/opus-1.3/ (tale)

    • «Jeg har latt meg bli fortalt» (som det heter) at da de siste elementene i DAB-standarden skulle fryses var det intens dragkamp om hvor statisk / dynamisk bitraten pr radiokanal skulle være. Som med det meste i DAB: Man endte opp med en kompromiss – ikke stivt og rigid statisk bestemt, og ikke at kanaler hopper opp og ned vilkårlig uten sideblikk til andre. En multipleks kan vilkårlig ofte revurdere fordeling av kapasiteten mellom kanalene, enten det skjer hver time eller hvert timinutt, men for alle kanalene under ett. Jeg antar at det man konkluderte med for DAB har innflytelse på løsninger valgt også for striming – selv om hver striming-kanal i prinsipp er uavhengig og ikke behøver å tilpasse seg total-kapasiteten til en multipleks.

      Før utfasing av FM ble DAB ble NRK Vær sendt på 16 kbps. Sorry, det var for lavt, selv for tale! AAC+ har dramatisk forbedring fra 16 til 20 og videre til 24 kbps! (Men på 24 kbps er AAC+ imponerende god, bitraten tatt i betraktning!)

      Opus er ikke dramatisk mye bedre enn AAC+ – det er bare når du vet at det er brukt en open-source gratis koder. (Akkurat som de som «vet» at 128 kbps MP3 bare når «OK»-nivå for tale om de ser bitraten i displayet på mottakeren). 16 kbps har for mange ubehagelige artfakter både med Opus og AAC+, men begge er OK på 24 kbps.

      Uansett: Ingen lydstandard de siste 25 år har standardisert kodingen – kun dekodingen. MP3 viste det klart: Etter hvert som kodingen ble bedre, gikk f.eks. Lame fra å være pillråtten til å bli en av de beste, etterhvert som det ble lagt inn flere og flere «lure triks» for å finne en bedre koding. Patenter på MPx/AAC er i dag primært knyttet til koding, ikke dekoding. Sammenligner du Opus med åpen-kildekode AAC, da velger du bevisst å sammenligne med noe substandard i den kommersielle verden.

      Ut over det er jeg fullstendig enig i grunn-ideen din: Det burde ikke kastes bort verdifull nettkapasitet der det ikke er behov for det. Men jeg forstår NRKs dillemma der de står mellom deg som sier at «16 kbps Opus er nok» og de som sier «AAC 128 er ok for prat».

    • Marit Rossnes (NRK) (svar til Espen)

      Hei Steinar,

      I appen NRK Radio på iOS og Android kan du selv sette ned bitraten i innstillingene. For liveradio vil «Laveste» bety 32 kb/s.

  2. Carl Henrik Janson

    En hel verden beveger seg mot «lossless» audio, og high-res audio, mens NRK for å skjule den elendige lydkvaliteten på DAB, oppsiktsvekkende nok, har redusert lydkvaliteten på sine streamingtjenester.

    Et skrekkelig eksempel på dette hører du her:
    noach.one/blog/nrk-dab-lydkvalitet/

    NRK har gått helt motsatt vei av resten av verden og bør stoppe opp vurdere situasjonen! Skal dere overleve er det en forutsetning at NRK leverer ordentlig kvalitet. SR og DR leverer jevnt over bedre kvalitet selv om brutto bitrate er lavere enn NRK.

    Send radio og tv-streaming lyd med minimum Spotify kvalitet!

    Ber NRK seriøst vurdere lossless og ikke komprimert lydkvalitet i hvert fall på musikk kanaler som Klassisk og Jazz, så kan dere vinne erfaring med hva brukerne mener om dette.

    Svar på denne kommentaren

    • Marit Rossnes (NRK) (svar til Carl Henrik Janson)

      Våre flinke lydfolk jobber hele tiden med å optimalisere opplevd lydkvalitet i NRK Radio. Prosessering, loudness, kodeker, bitrate med mer spiller inn.
      Vi tar hele tiden avveininger mellom data-bruk på folks mobilabonnement versus lydkvalitet.
      Med stadig større datapakker og etterhvert 5G, kan vi trolig åpne for å høyere og kanskje mer variert bitrate.

    • Christian Thoresen (svar til Carl Henrik Janson)

      Kan virke på meg som om NRK radio rett og slett ikke har de med hørsel i stand til å høre lyder over 10kHz som målgruppe. Jeg lurer jo litt på hva disse flinke lydteknikerne egentlig holder på med – om de kanskje blir holdt fanget mot sin vilje og forsøker å signalisere etter hjelp. Eller kanskje de har problemer med mus på hytta og har satt på en radio der så de enkelt kan bruke arbeidstiden på å eksperimentere med å holde musene unna ved hjelp av høyfrekvent støy.

      Amatørstreamere uten noen som helst lydteknisk kompetanse og med produksjonsutstyr bestående kun av en mobiltelefon til 5-10 tusen kroner klarer jo stort sett fint å overgå NRK radio hva gjelder lydkvalitet.

  3. Aasmund Lunde

    Jeg ønsker meg en funksjon som laster ned neste episode av en podkast eller legger den til i en spilleliste for den podkasten. Noen podkaster er veldig uoversiktlige siden samme filen finnes flere ganger på samme liste, P2´s Ekko. Når jeg har hørt hele kan jeg velge å slette den automatisk med en gang eller etter noe dager.

    Svar på denne kommentaren

    • Marit Rossnes (NRK) (svar til Aasmund Lunde)

      Takk for innspillet! Hadde du ønska deg å kunne velge på dine favoritter: «last ned automatisk»?
      Vi jobber nå med et oppsett for å fjerne det som du opplever som duplikater også.

    • Opus er ikke dramatisk bedre enn AAC. Dens store fortrinn er at Linux-miljøet har fri tilgang til den, for eksperimentering og videreutvikling.

      Vi har i flere tiår hatt et kappløp der kommersiell industri har kommet med sine kodere, og åpen-kildekokde-miljøene har løpt etter og sagt, først på lyd: Hør på Monkey! Og Musepack! og WavPack og Flac og så kommer Vorbis og Opus og …

      Det var det samme på video-siden: VP3 til VP5 til VP6, 7, 8 og 9. Bransjen holdt seg til det trygge og pålitelige og internasjonalt standardiserte, med ansvarlige produsenter som anså stabilitet som viktigere enn at det kunne komme nye standarder fire ganger i året. Selv når den stabile standarden lå hårfint under den nye i kvalitet.

      Forøvrig mener jeg å huske at NRK hadde en nett-tjeneste med Opus-lyd for noen år siden, da HiØ drev en prøvetjeneste med NRK-kanaler på nett. De nådde vel noen Linux-brukere, men utover det treffer MP3/AAC et langt større publikum. Man skal ikke kimse av internasjonale standarder!

    • Steinar H. Gunderson (svar til Olav R. Birkeland)

      keal: Snakker du da om AAC-LC, HE-AAC, HE-AAC v2, xHE-AAC, AAD-LD, AAC-ELD, AAC-ELDv2 eller noen av de andre myriadene av lydstandarder som kaller seg AAC? Dette er tildels helt forskjellige codecer som bare deler merkevarenavn (og eierorganisasjon), og har ganske forskjellige ytelsesprofiler og lisenskostnader. Hvis du snakker om AAC-LC og HE-AAC (jeg vet ikke om noen som faktisk nettstreamer i noen andre enn disse, da støtten er ytterst variabel), så _er_ Opus dramatisk bedre, spesielt på lave bitrater. Dette er rikelig demonstrert gjennom doble blindtester hos Hydrogenaudio, og er forholdsvis enkelt å teste selv. AAC-konsortiet hevder at xHE-AAC skal være like bra som Opus (eller hevdet det i hvert fall da Opus 1.0 var nytt), men det er såvidt jeg vet ingen som faktisk har klart å få tak i en xHE-AAC-enkoder (selv dekoderen er ikke akkurat lett tilgjengelig), og et produkt man ikke kan få tak i er litt vanskelig å teste (for ikke å snakke om å bruke).

      Dette er dog selvsagt ikke noe en bruker skal trenge å forholde seg til, akkurat like lite som man forholder seg til bruken av AAC i dag (jeg aner ikke om NRK bruker AAC-LC eller HE-AAC). Det er noe avspilleren (enten den kjører i en nettleser, eller som del av en app) skal fikse sømløst for deg, så brukerinteresse for en gitt codec burde ikke bety noe fra eller til. Ønsket mitt er å ha det som del av appen, helt gjennomsiktig. Slik som det fungerer på YouTube, egentlig (som har brukt Opus som primær lydcodec i noen år nå; høyreklikk på en vilkårlig video og velg «Statistikk for nerder», og sjansen er ganske brukbar for at det er Opus du ser brukt).

      Monkey’s Audio var forøvrig ikke opprinnelig noe opensource-produkt; det started som lukket programvare og ble åpnet først lenge etterpå. Men det er en annen historie.

    • Selvsagt utvikles lydkodere og formater over tid. På de femten år mellom AAC og Opus har man fått mer erfaring, og har forbedret visse kvaliteter. Ikke nødvendigvis «dramatisk», og ofte på andre felter enn mainstream lydkvalitet. F.eks. den nye Bluetooth-kodeken der ekstremt lav latens var helt essensielt, fordi dataspill-markedet ansees som et primær-marked.

      Jeg tror ikke jeg testet 16 kbps Opus da jeg var gjennom diverse kodeker – det er ikke mye relevant for «vanlig» lyd-distribusjon; det hører hjemme under ekstremforhold, som f.eks. militær kommunikasjon i felten. (Sant nok: GSM går ned til 6,5 kbps, men med en ekstremt spesialisert kodek som du kan si identifiserer parametere for talesyntese hos mottakeren.) Jeg vil ikke utelukke at Opus er god på 16 kbps. Om det er «teknisk» interessant, er det lite relevant for generell lyd-striming. Selv på en ADSL-linje på skarve 4 Mbps er 16 kbps bare 0,4% av kapasiteten. Med 1 Gbyte/mnd datakvote på mobilen kan du strime i 500.000 sek/mnd, over fire og en halv time hver eneste dag, på 1 GB kvote. Det er ikke det man legger opp til som standard-scenario!

      Du vet trolig at moderne standarder ikke definerer komprimeringen – kun dekomprimering. Derfor sammenligner du aldri kvaliteten på lyd-formater men på kodere. Hvis du «henter inn fra gata» en koder, kan du bare forvente gatekvalitet. Viser du til lyttetester med 5-6 år gamle kodere, får du gammel kvalitet. Lame er et kroneksempel: På få år ble lydkvaliteten dramatisk forbedret, uten at MP3-formatet ble endret så mye som en milli-bit. Enhver lyttetest må benytte høykvalitets kodere i relativt ny versjon.

      Jeg har sett altfor mange referanser til «blindtest» der testopplegget ved nærmere ettersyn har vist seg å ha store svakheter – selv når det ble betegnet som «dobbel blindtest». En lyttetest der ikke testopplegget er beskrevet i detalj har ikke spesielt stor verdi.

      «Dramatisk» bedre er subjektivt. Kan du ikke i en ABX-test med et anlegg til tjue tusen pålitelig bestemme X, men hevder at det ene alternativet er «dramatisk» bedre på et anlegg til en halv million, da bruker vi begrepene ulikt. «Dramatisk» forskjell høres også i et «folkelig» musikkanlegg.

      Jeg har har snakket med dusinvis HiFi-freaks og MP3-antagonister som kjenner ett eneste musikk-kutt med kastanjetter: Det som ble brukt for å bevise at MP3 er helt ubrukelig (vel å merke forutsatt at du lytter mye til kastanjetter). Jeg hører mye på spansk musikk, og har brukt MP3 mye, men aldri opplevd kastanjettene ødelagt som i denne MP3-er-ubrukelig-demoen. Også for andre lydformater har jeg på nettet sett folk tipse hverandre om musikk de bør få tak i for å demonstrere hvor elendig et konkurrerende lydformat er – musikk de overhodet ikke ville lyttet på ellers. Og de ignorerer at kanskje en annen koder, med hemmelige triks for å få den beste lyden etter dekoding, kanskje handterer «problem-musikken» helt flott! (Muligens derfor hadde jeg aldri problemer med spansk musikk og MP3 – jeg brukte høykvalitets kodere.)

      Etter åtte år har Opus enda intet stort gjennomslag i musikkindustrien. Dens sterkeste bastion er der «lisenskostnader» er grunnleggende (les: åpen-kildekode-miljøer). Naturligvis kunne NRK rekke ut en hånd til Linux-hobbyister – mest som en «goodwill»-aktivitet, type «såkorn»-penger. Jeg kan ikke forestille meg at NRK har annen gevinst av det enn at Linux-folket ville få større selvtillig (i den grad det betyr noe for NRK).

      Er der interessert i å bevise at «Opus er dramatisk bedre»: Oppgi din adresse, så sender jeg deg min samling av 29 lydklipp av ulik karakter, f.eks. i hhv. orignal CD-rip, Opus 64 kbps og HE-AAC 64 kbps. Eller 96 kbps, om du vil. Lydfilene er kodet og dekodet tilbake til wav-format, med filnavn som ikke avslører hva som er original rip, Opus eller HE-AAC. Jeg vedlegger et ABX-program – gamle klassiske WinABX – som produserer logger over hvor godt du klarte å bestemme om X er identisk med A eller B. Det krever at du har en Windows-maskin, eller en emulator (jeg har aldri prøvd WinABX i Wine, men antar at det fungerer!), fortrinnsvis med digital overføring til stereoanlegget ditt. Så kan du etterpå presentere loggene som viser hvor lett det var å identifisere alternativene, når du ikke vet hvilken fil som er hvilket alternativ.

      «Problemet» er at jeg har delt ut dette settet lydprøver til flere dusin «gullører», alle med sterke meninger om komprimering. Til tross for gjentatt purring har ikke én eneste våget å komme tilbake med loggene for å vise at de «hadde rett». Reell dobbelt blindtest viser seg å være et hakk vanskeligere enn hva de fleste forestiller seg før de har forsøkt det!

    • Olav R. Birkeland (svar til Olav R. Birkeland)

      kael
      Hvis du oppriktig mener at «Linux-folket» er de eneste som har fordel av Opus er du allerede ute å kjøre. Er det samme sant for AV1 og da el? Eller VP9?

      Send meg gjerne testfilene du ønsker blindtestet, ganske lett å gjennomføre med foobar2000 og en ABX-plugin tilgjengelig fra foobar2000.org. Lover ikke at jeg kan høre forskjell, men lover å dele resultatet jeg får. «fornavnetternavn» uten R-en, at hotmail com.

      Steinar:
      Enig, det er et virrvarr av AAC-codecs, og Opus er et bedre alternativ på mange områder, ikke minst lisensiering.

    • Marit Rossnes (NRK) (svar til Jarle)

      Av ren nysgjerrighet: hvordan bruker du strømmene? Inn i en internettradio eller direkte fra web eller noe helt annet?

  4. Hei
    Jeg ønsker meg at dere legger til radiokanalene i NRK TV appen, gjerne på alle plattformer. Tror vi er mange som har iOS og Android dingser (mobil eller smart-tv) koplet opp mot både TV og godt lydanlegg.
    På mobilen ville det vært kjekt å kunne slå av bildet for å spare båndbredde, mens jeg fortsatt hører lyden (konserter, sportsevenementer osv)

    Svar på denne kommentaren

  5. Halvor Hjelde

    Jeg ønsker meg større ikoner på programmene i appen.
    Når jeg kjører bil ( uten dab ) med aux kabel og appen åpen på mobilen, ville det vært deilig og mye tryggere om jeg slapp å ta på lesebriller for å bytte mellom P1 & P3 f.eks

    Svar på denne kommentaren

  6. Eirik Nicolaisen

    Når jeg bytter fra NRK nettradio til f.eks. Radio Paradis så er det som å løfte et teppe vekk fra høyttalerne. Hver gang. Er det noe jeg innbiller meg?
    Når jeg bytter fra CD til Radio Paradis så merker jeg ingen forskjell. Det må bety at «inntil 192 kb/s» som regel er betydelig lavere.
    Prøv blindlytting ute hos lytterne!

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Halvor Hjelde Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.