nrk.no

Selskaper tilknyttet Norge mottok presise GPS-posisjoner fra «sporingsverstinger»

Kategorier: Forbruker, Nettjuss & Samfunn

Slik ser appen Perfect365 ut. Foto: Martin Gundersen

Forbrukerrådet mener det er problematisk at AdColony og Unacast kan spore appbrukere.

Forbrukerrådet har undersøkt ti populære apper og hvilke selskaper de sender persondata til.

Fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet mener selskapet AdColony, som nevnes i rapporten, bryter personopplysningsloven (GDPR). Tirsdag ble en formell klage sendt til Datatilsynet. Det er foreløpig ukjent om AdColony vil etterforskes for brudd på personopplysningsloven (GDPR) i Norge.

AdColony har 20 kontorer i ulike land og eies av Otello Corporation, tidligere Opera Software.

– De opererer i det skjulte. Du som bruker har ingen anelse om at de spionerer på deg, sier Myrstad om AdColony, som ifølge deres undersøkelser mottok lokasjonsdata fra sjekkeappen Grindr.

Finn Myrstad i Forbrukerrådet. Foto: Martin Gundersen CC BY 4.0 SA

Hvorfor mener dere det er problematisk å samle inn lokasjonsdata?

– Hvor du befinner deg til enhver tid og hvem du er sammen med kan avsløre ekstremt personlige detaljer som hvem du bor med, religiøs tilhørighet, ditt politiske ståsted, og din seksuelle legning, sier Myrstad.

Han kaller appene Perfect365 og Grindr «sporingsverstinger».

AdColony ikke alene om å motta data

Unacast, et oppstartsselskap ledet av de norske gründerprofilene Kjartan Slette og Thomas Walle, nevnes også i rapporten som mottakere av presise GPS-data. Disse dataene er samlet inn av sminkeappen Perfect365, som fikk mye oppmerksomhet i 2015 da det ble kjent at Kim Kardashian West brukte appen.

Appen har ifølge analyseselskapet Apptopia 900.000 daglige brukere og Forbrukerrådet mener det er problematisk at Unacast mottar data fra Perfect365 om hvor brukerne befinner seg.

Unacast: Partnere må dokumentere at de følger GDPR

Perfect365 er gratis, og rapporten beskriver at appen deler detaljerte data om brukerne med et høyt antall aktører. «Du kan nærmest si at appen virker å være bygget for å dele så mye brukerdata som mulig», skriver selskapet Mnemonic. De gjorde de tekniske undersøkelsene på vegne av Forbrukerrådet.

– Det deles helt klart med selskaper her som ikke skal gjøre tjenesten bedre, sier Finn Myrstad i Forbrukerrådet, om at en rekke selskaper fikk vite mobilens unike annonse-ID og GPS-posisjon.

I den tekniske rapporten nevnes det syv selskaper som Mnemonic med sikkerhet kan slå fast mottar presis GPS-posisjonen. I tillegg nevnes Unacast som en mulig mottaker:

«Perfect365 er en av våre partnere, og har dokumentert at de etterfølger GDPR», skriver daglig leder Kjartan Slette i Unacast til NRKbeta.

Kjartan Slette er daglig leder i Unacast. Foto: Unacast

Han forklarer at dataene som hentes inn er en annonse-ID (som kan nullstilles av brukeren) og stedsdata tilknyttet denne ID-en.

Slette sier at deres partnere må signere Unacasts egne GDPR-kontrakt og sende skjermbilder av hvordan samtykke hentes inn. Partnere må også teknisk formidle hvem som ikke ønsker å bli sporet, og blokkere disse dataene for fremtidig bruk.

Lagrer data om norske brukere

Slette opplyser at Unacast ikke bruker lokasjonsdata samlet inn fra Perfect365 i Norge i dag, men de lagres likevel i seks måneder.

Til nå har selskapet hovedsakelig satset på det amerikanske markedet. Fremover skal de bygge opp produkter til både det norske og europeiske markedet.

«Unacast jobber mot å bli et globalt selskap for innsikt om den fysiske verden, og vi har som ambisjon om å lansere analyse-produkter i alle land hvor vårt etiske regelverk tillater det», skriver Slette.

– Underkommuniserer datainnsamlingen

– Lokasjonsdata er ikke sensitivt rent juridisk, men mange vil si at det er mer sensitivt enn for eksempel en e-postadresse eller telefonnummer, sier Jens Christian Gjesti.

Slik ser det ut når du installerer appen Perfect365 på Android. Midterste skjermbilde viser at brukerne må takke «ja» eller «nei» til personalisering. Trykker brukeren «ja» vil lokasjonsdata deles om det ikke er avslått på telefonen. Illustrasjon: Martin Gundersen

Jens Christian Gjesti er partner i advokatfirmaet Kvale og har de siste ti årene jobbet med personvern. Han mener appen Perfect365 oppfyller «minimumskravene til informasjon», men at det ser ut til å være enkelte mangler.

Brukere kan bestemme om de vil ha på «personalisering» i Perfect365, innstillingen som fører til deling av lokasjonsdata. Gjesti mener appen «underkommuniserer» at den tilsynelatende henter inn mer data enn nødvendig.

Forbrukerrådet mener det er problematisk at brukere kanskje ikke har vært klar over at et «ja» ville føre til at Unacast mottok deres data.

Til dette svarer Slette følgende:
«Vi er helt i sync med både Forbrukerrådet og Gjesti i at Perfect365 og andre apper kan og må bli enda bedre i hvordan de informerer sine brukere. Det er et kontinuerlig arbeid – for appen, for oss, og for myndighetene.»

Han forteller at de fortløpende vurderer og kutter ut selskaper som ikke tilfredsstiller regelverket eller deres krav.

«Som Gjesti, så vurderer vi også Perfect365 som en app som aktivt jobber for å gjøre dette på rett måte og for å bli enda bedre enn de er i dag.»

Perfect365, Grindr, og AdColony er forelagt Forbrukerrådets rapport og uttalelser.

Alexis Roberts i Blast PR svarer på vegne av AdColony at de «normalt ikke kommenterer saker som venter juridisk behandling».

«AdColony respekterer brukernes personvern over hele verden og deres ønske om å håndheve sine rettigheter,» skriver Roberts, som henviser til selskapets personvernerklæring. Der kan brukere helt eller delvis stoppe at AdColony behandler deres data.

Grindr har ikke svart NRKbeta til denne artikkelen, men har tidligere uttalt at:
– Personvernet og sikkerheten til våre brukeres personlige data er og alltid vil være en kjerneverdi for Grindr.

De henviser til sin personvernerklæring for mer om hvordan de bruker persondata og hvilke valgmuligheter brukerne har.

Perfect365 har sålangt ikke svart på NRKbetas henvendelser.

Saken er oppdatert med en setning om hvorfor Forbrukerrådet mener det er problematisk at Unacast mottok data fra Perfect365.

Les også:
> Telia og Telenor selger analyser av hvor kundene befinner seg
> Kaller sjekkeapp «ute av kontroll» – Deler persondata med minst 20 selskaper

Interessert i teknologi og personvern?

Bli varslet hver gang NRKbeta publiserer nye saker.

25 kommentarer

    • Ser at denne siden inneholder trackere fra
      *Linkpulse
      *Google Analytics
      *ScoreCard Research Beacon
      *ChartBeat
      *Gravatar
      *ComScore

      Er alle disse nødvendige?

    • Ståle Grut (NRK) (svar til Einar)

      Hei dere – vi redegjør for disse på Personvern-siden til NRKbeta. Det beste hadde vært null trackers, men vi trenger enkelte data for å kunne si noe konkret om hvordan siden og innholdet vårt brukes. Ser at Gravatar (som vi bruker til forfatter-bilder) ikke er oppført på sida, så det skal vi ta en titt på så snart som mulig.

    • Svar til Ståle:
      Argumentene for å tracke brukerne av NRKbeta har jo ikke noe med journalistikk og gjøre. «Å forbedre NRKbeta som produkt» – hva handler det egentlig om?

      Hvordan dere leser statistikken og bruker informasjonen er jo det interessante…

      Hvorfor vil dere vite hvor lenge en leser er på siden? Hva gjør dere med den informasjonen? (ofte jeg glemmer å lukke en side f.eks, hvor relevant er det da?)
      OSv osv..

      Og forøvrig, er denne statistikken offentlig – all den tid NRK eies av det offentlige/befolkningen? Kan man be om en kopi f.eks?

      Personvern-siden er veldig vag i formuleringene syns jeg, og rettferdiggjør egentlig ikke noe tracking overhodet før dere sier hva dere faktisk gjør med informasjonen dere samler inn, hvis du skjønner hva jeg mener?

      For øvrig: Bra, fortsett å holde de ansvarlige ansvarlig så blir dere enda bedre på det! 🙂

  1. Altså, hva med Google? De sporer deg 24/7 på alle plattformer, så jeg vil jo si at dette er småskala i forhold til hva de samler inn om deg, og hva de vet om deg. Hvorfor blir ikke dette nevnt? Facebook likeså..

    Svar på denne kommentaren

  2. Her har Datatilsynet fått servert en stor sak fra NRK Beta og en innrømmelser fra Unacast selv.

    Absurd at Unacast – et selskap som lever av datainnsamling – ikke har forstått at de ikke har lov til å lagre personopplysninger (geolokasjon) som de ikke bruker til noe. De har ikke behandlingsformål. At de sier «ja takk» til personinformasjon fra en app som heller ikke har behandlingsformål for lokasjonsdata (sminketips krever absolutt ikke GPS-tracking), så er det ganske vilt. Det holder ikke å si at brukeren selv kan velge å dele data eller at dataene ikke personsensitive. Det er uansett personoppslyninger og behandlingsformål er kjærnen av GDPR.

    Etter å ha lest denne artikkelen virker det sannsynlig at de samler personopplysninger på samme måte fra andre kilder også. Datatilsynet – Her må dere på banen og se på hele virksomheten.

    Svar på denne kommentaren

    • Kjartan Slette (svar til Espen)

      Heisann Espen,

      Du har gode poenger, rent generelt. Dog har ikke NRK tatt med alle mine (hele) sitater og saken blir derfor ikke helt nøyaktig. Her er sitatet angående lagring som jeg sendte til NRK:

      «Ja, vi holder på å bygge opp produkter i Norge og Europa generelt i 2020. Data lagres i henhold til consent før innsamling og slettes etter gjeldende retention policy. Det vil si etter 6 mnd.»

      Siden våre produkter i Norge vil være typisk aggregerte lokasjonsanalyser (altså ikke på individuelt nivå) som kan brukes til byutvikling, transportplanlegging etc. så tar det noe tid før disse kan faktisk slippes kommersielt selv om de bygges nå. Så ja, vi bruker dataene.

      Og, Perfect 365 har dokumentert til oss at de etterlever GDPR, og tilbyr sine brukere rabatter i butikker brukeren besøker basert på nettopp lokasjon.

      Men, dette MÅ bli enda bedre, og vi jobber med de og andre apper for å hjelpe de å ta bedre valg og for å informere bedre.

      Du har en godt forslag rundt Datatilsynet, så jeg tar oppfordringen din om å invitere de til en diskusjon for å hjelpe oss til å bli enda bedre. Unacast skal være best i verden på dette, nettopp fordi vi mener at bruken av aggregerte lokasjonsdata er enormt verdifulle på samfunnsnivå. Blant annet jobber vi med California Fire akkurat nå for å hjelpe de å ta bedre valg ved skogbranner – for å redde liv.

      Men, det fulle potensialet i dette kan kun oppnås ved en god og trygg/tillitsbasert dialog med sluttbrukeren av lokasjonsproduktene og av forskjellige apper, og her må og skal vi spille en rolle.

      Vi kommer derfor snart til å lansere forskjellige måter å tilby karbonkvoter basert på bilkjøring og andre lokasjonsfunksjoner for spill (typ Pokemon Go) for at verdien tilbake til sluttbrukeren skal bli bedre og at informasjonen skal bli tydeligere.

      Igjen, takk for gode innspill. Det hjelper oss å bli bedre.

    • Erik Bugge (svar til Espen)

      Hei Kjartan!

      Problemet er at Unacast mottar svært sensitive persondata – som jo kontinuerlig lokasjon er – ned på individnivå (representert ved en unik ID) og ikke anonymiserte, aggregerte lokasjonsdata som overvåkingsindustrien tilsører dette som. Unacast har tilrettelagt for dette i stor skala gjennom integrasjon i apper, som gjør dere til en viktig aktør i overvåkingsøkonomien. Det er ingen hedersbetegnelse.

      Floskelen «data er den nye oljen» er mer riktig enn festtalene tilsier, for overvåkingsindustrien er jo virkelig i ferd med å bli den nye oljeindustrien.

      Å skyve hundrevis av apputviklere foran seg og si at de har ansvaret for at brukeren fatisk forstår hva de begir seg inn på – som er en umulighet for andre enn de i industrien – er i beste fall uetisk og så ubalansert som det kan bli.

      Så er det fullt mulig at Unacast også har hederlige motiver og ønsker å bidra med verdifulle tjenester til samfunnet, men målet rettferdiggjør svært sjelden middelet – heller ikke i dette tilfellet.

      Mvh
      Erik Bugge
      Kobler

    • Kjartan Slette (svar til Espen)

      Erik,

      Helt enig, igjen. Vi kan ikke og skal ikke skyve våre partnere foran oss. Vi må være med å utvikle de i rett retning, kommersiellt og teknisk, og til å gjøre mer enn lovverket tilsier.

      Som jeg er sitert på i saken: «Vi er helt i sync med både Forbrukerrådet og Gjesti i at Perfect365 og andre apper kan og må bli enda bedre i hvordan de informerer sine brukere. Det er et kontinuerlig arbeid – for appen, for oss, og for myndighetene»

      Vi skal gjøre vårt for dra dataøkonomien til et sted hvor det er transparens og et verdifullt bytte mellom bruker og selskap, slik at denne kunskapen kan gagne oss alle. Det betyr trygg bruk av data hvor det er en eksplisitt forståelse av slik bruk, og hvor verdien tilbake er (eller oppleves) som stor/større.

      Her er et eksempel på en ny måte å gjøre dette på for apper, som jeg tror vi kommer til å se mye mer av fremover: https://killi.io/

      Andre måter er å se på hvordan data kan forstås aggregert allerede på device, slik at individuell data aldri sendes videre.

      GDPR og CCPA er bud om en ny fremtid, hvor data må behandles på en smartere og tryggere måte. Det skal vi være med å lede globalt.

    • Erik Bugge (svar til Espen)

      Hei igjen, Kartan!

      Godt å høre at Unacast ønsker å skyve overvåkingsøkonomien i en mer bærekraftig retning.

      Derfor kan jeg med glede invitere deg til å utdype Unacasts bidrag til dette på et frokostseminar den 29. januar kl 9-11 som Kobler arrangerer sammen med Forbrukerrådet og forsikringsselskapet If.

      Etter presentasjonene vil vi ha en paneldebatt med deltakere fra Forbrukerrådet, If, Stortinget, DIAR og INMA.

      Invitasjonen går ut i dag. Skal jeg sette deg opp som deltaker i paneldebatten, Kjartan?

      (Du kan selvfølgelig få oversendt invitasjonen i forkant om du ønsker å lese igjennom den: erik@kobler.no)

    • Espen (svar til Espen)

      Fint at du engasjerer deg og vil følge opp, Kjartan.

      Men altså. At DU og Unacast har bruk for dataene, fungerer ikke som argument for at du har et behandlingsformål.

      Det hadde vært noe annet om brukeren må dele data for at en tjeneste skal kunne fungere. Og innsamlingen skal minimeres Et eksempel er opplåsing av av sparkesykkel. Da trenger sparkesykkelen å vite at personen er rett ved når man tar sykkelen i bruk. Det betyr ikke at tjenesten har lov til å tracke deg når du ikke skal ha sparkesykkel. Dette er ABC-GDPR.

      Jeg nekter å tro at du mener Perfect365 er complient hvis de sender deg kontinuerlig eller periodisk GPS-tracking basert på at innsamlingen gjøres for å kunne gi tilbud hvis de har besøkt en butikk. Du må da vite at det er krav til dataminimering? Det er naturligvis ikke lov å tracke meg på fjellet/hos Radiumhospitalet/hos elskerinnen for å kanskje kunne gi meg et tilbud dersom jeg stikker innom en adresse. Dette tror jeg du vet og bare har lukket øynene for. Fordi du kan samle data til egen gunst. I tilfelle dere ikke vet dette, så er kanskje ikke dere de som skal «hjelpe de (samarbeidspartnerne) å ta bedre valg og for å informere bedre.

      At du aggregerer data betyr også lite. Det virker på meg som om du prøver å bagatellisere ved å si at det er aggregerte data som er interessant. Innsamling av persondata er likestilt med lagring. Så hvis dere samler inn persondata, så gjelder de samme reglene.

      Du sier at du skal lage nye produkter basert på dataene. Det er nettopp slike ting GDPR vil til livs. At data samles inn uten at det er nødvendig for å levere en tjeneste som brukeren vil ha. E
      Her vet ikke en gang brukeren «nye produkter» kan være for noe. Hvis du spør 100 brukere av appen Perfect365 og gitt samtykke, hvor mange % har skjønt at de har gitt ditt selskap disse dataene og hva du bruker de til? Du kan ikke en gang selv si sikkert hva dataene skal brukes til. Hva har innsamlingen du gjør egentlig å gjøre med den tjenesten de har lastet ned?

      Jeg håper og tror at dere vil lykkes med masse gode tjenester framover, men håper mest at dere kan finne andre måter å gjøre dette på.

  3. En STOR takk til NRKBeta for at dere jobber med disse sakene!!

    Jeg mener vi som samfunn står ved et kritisk veiskille der vi må ta ansvar og sikre at vi ikke overlater et overvåkingssamfunn til våre barn, eller for alltid leve med skyldfølelsen om at vi ikke gjorde noe.

    Svar på denne kommentaren

    • Støttes.

      Men jeg er litt redd for at en stor del av «det brede publikum» ønsker (og tror!) at myndigheter og reguleringer skal ta alt ansvar for beskyttelse av persondata … så de selv kan fortsette å ignorere det! Fortsette å publisere masse persondata offentlig, og tro at GDPR og myndigheter vet hvem som er deres gode venner med rett til å se det, mens alle andre blir stoppet. Eller noe i den gata.

      Vi må få opp den allmenne bevisstheten om hva det betyr å alltid gå rundt med en mobil i lomma. Å betale elektronisk for alt fra trikkebilletter til den nye bilen. Å legge ut noe på FB. Å be Alexa å slå på lyset. Å kunne avlese driftsstatus for din varmepumpe via mobilen …

      Folk flest må få bedre forståelse for hva de selv har kontroll over, og ikke minst: Frivillig gir fra seg kontroll over. Det som ikke kan styres av GDPR, men av deg selv.

      Du gjør et bytte: Du betaler for det «praktiske» ved elektronisk betaling ved at det blir registrert hvilket tannpastamerke du bruker. Databasen med varmepumpe-info avslører om du er på ferie eller hjemme. Mobilen avslører hvilket hus du er på besøk i (bekreftet av kjøpet av bussbillett). Bruker du FB-kontoen som identifikasjon på ti ulike nett-tjenester, da er det deg selv som knytter båndene mellom de ti stedene, slik at de alle kan inngå når det store elektroniske bildet av deg skal formes.

      Folk flest må bli mer bevisst når de selv publiserer informasjon om seg selv. Det bør få sterkere plass i media-diskusjonene om personvern.

    • Erik Bugge (svar til Erik Bugge)

      Takk for et godt innspill, keal!

      Jeg er fullstendig enig med deg, folk må virkelig ta ansvar for hva de bevisst publiserer selv. Og enkelte medier er flinke til å få frem dette.

      Problemet som Forbrukerrådets rapport tar opp, med påfølgende anmeldelser til Datatilsynet, er all den ubevisste delingen som skjer i overvåkingsøkonomien, tilrettelagt gjennom apper på mobiler (og det programmatiske annonsesystemet RTB).

      Vi kan ikke forvente at en tenåring skal forstå at hun deler sin nøyaktige posisjon med hundrevis av ukjente selskaper (deriblant Unacast) døgnet rundt, bare fordi hun ville bruke en sminkeapp som alle vennene sine?

      Vi har personvernregler som skal besytte oss mot dette, men foreløpig har ikke dette blitt håndvevet. Forbrukerrådets anmeldelse vil forhåpentlig resultere i at denne praksisen må opphøre.

      Denne gangen er det altså myndighetene som gjøre jobben sin.

  4. Lothar Fritsch

    Der er ikke bare reklamenettverk som samler personopplysninger. Vi lever i Big-Data-tidsalderen der det sies at «data er den nye oljen». Og datalekkasjer er den nye oljeutslippet som ødelegger det for mennesker.
    Jeg forsker på personvern og har i de siste årene fokusert på hvor mye personlig data det hentes ut av Android-smarttelefoner sammen med min doktorand Nurul Momen. Vi har over en lengre periode samlet data over hvordan apper krever adgang til visse sensitive datakilder på telefonen (lokasjon, identitet, kontakter, kommunikasjonspartner osv.).
    Vi har funnet at 8 av ti trene- og joggeapper bruker gps- og annen information 24/7, også når an ikke trener. Generelt var det store mangler personvernserklæringer i treneappene, og en del av disse er mer interessert i å kartlegge brukerens sosial nettverk enn i treneprestasjoner. Publikasjonen med sammenlikning av de ti appene fins her: http://kau.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:1323331
    Vi har også sett på om det er forskjell i appenes tilgang nå etter GDPRs nye regler har komt til liv. Vi har sett på data 6 måneder innen GDPR, og data lagret 6 måneder etter GDPR. Vi ser at noen apper har endret beteende, men de meste har faktisk de samme privilegier (permissions) i koden som før GDPR. Vårt artikkel ‘ Did App Privacy Improve After the GDPR?’ fins her: http://kau.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:1367339
    Smarttelefonen er dessverre en store og mektig sensor som brukes av de aller fleste appleverandører som målingsinstrument for å utrede brukerens liv og livsvaner. Den kan utrede hvor mange og hvilke Wifi-hotspots er i omgivelsen, telle antall Playstation i nabolaget eller kartlegge typer av smartphones i vennegjengen, rapportere om søvsugeroboten, telle venner eller smarte biler vi passerer og ellers sladrer den om våre kontakter, telefonsamtaler, meldinger og om hvor lenge vi har opphold oss i hvilken butikk eller bar eller på hvilken hytte. Forbrukerrådets aktivitet er veldig verdifull siden den hjelper å bevisstgjøre hva som faktisk skjer når vi bruker apper. At disse på ulovlig vis eksporterer personopplysninger gjør til en viktig trinn mot rettssaker og bøter mot leverandører.

    Lothar Fritsch, Assoc. Professor, Universitet i Karlstad og Universitet i Oslo.

    Svar på denne kommentaren

  5. Frode Fredriksen

    Det synes for meg som om folk er mer opptatt av å få sine «15 minutter i rampelyset» enn å sette seg inn i hvilke tiltak man kan gjøre for å forhindre innsamling av persondata. Derfor har sosiale medier som selger personopplysninger over en lav lest blitt omfattende motefenomener.

    Enda verre er det at produsenter av operativsystem for både vanlige datamaskiner og de nymotens telefonene deltar aktivt eller sitter på gjerdet og lar alt skje. Dette er et ganske så typisk eksempel på at pengemakten er høyst reell noe som igjen er et stort bidrag til dysfunksjonelle demokratier.

    Jeg har også venner som i begynnelsen av sosiale mediers fremvekst stadig vekk oppfordret meg til å lage en profil og spesielt da facebook som eksploderte over en veldig kort periode. Det var så enkelt å holde kontakten med mennesker var den gjennomgående argumentasjonen. Dette forundret meg siden vi allerede hadde mobiltelefoner med sms, skype som var gratis i bruk og ikke minst epost.

    Min motargumentasjon med personvern i hovedfokus ble gjerne avskrevet med forfølgelsesvanvidd, noe som de igjen begrunnet med at så lenge man ikke hadde noe å skjule (kriminalitet) var det ikke så farlig. Tilpasset reklame mente mange var en fordel.

    Resultatet av f.eks. tilpasset reklame er økt forbruk av dingser og elektroniske produkter med uhorvelig lav bruksverdi og stort forurensingspotensiale.

    Disse menneskene utsetter seg selv for klasebombing med manipulering fra et kynisk næringsliv som gjør alt de kan for å få opp forbruket til vanlige mennesker. Det virker også.

    Det å beskytte seg selv på internett er vanskeliggjort av internettgiganter fordi det betaler seg for dem. Mange nettsteder har faktisk gått så langt at når man installerer beskyttelse mot deres framferd får man ingen tilgang. Da tenker jeg spesielt på mediegiganter som baserer sine levekostnader på reklameinntekter. Disse utviser en uhorvelig arroganse overfor hele verdens befolkning.

    Å stole på at politikerne klarer å beskytte demokratiet gjennom lovgivning er som å tro på et luftslott. De politiske systemene er for tungrodde og lider av beslutningsvegring overfor aktører med stor kapital, noe som igjen er et klart tegn på dysfunksjonelle demokratier. Dessuten har utviklingen på internett en fart hvor lovgivende myndigheter blir akterutseilt bare i løpet av et år eller to.

    De lidende nå blir barna som får personforfølgelse tredd nedover ørene med en såkalt digital utvikling i skolene. Konsekvensene er i dag fullt synlig i form av økende psykiske problemer blant de helt unge…

    Sist, men ikke minst, ukritisk bruk av internett har også medført at dette nå er den desidert største single energiforbrukerbransjen i den ganske verden. Og så klager man på høye energipriser når man lytter til musikk på spotify…

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hvem har laget rapporten om datadeling fra populære apper?

Hva heter sminkeappen som omtales i saken?

Hvilken forkortelse brukes om personopplysningsloven?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.