nrk.no

Disse teknologitrendene vil definere dette tiåret

Kategori: Kommentar

Fotomontasje: Eirik Solheim / NRKbeta

Som teknologikommentator er det en fast tradisjon at når vi runder nyttår kommer forespørslene om å titte litt inn i krystallkulen. Nytt år og nye muligheter, hva vil det bringe? Denne gangen rundet vi et tiår. Så da ble det naturlig å se enda dypere inn i kulen. Hva tror jeg at de neste ti årene vil by på?

Teknologi blir viktigere og viktigere i livene våre. Forrige tiår tok vi datamaskinen og internett ut av kontoret og puttet det i lommen. Bruken av sosiale medier eksploderte og bedre batteriteknologi ga oss elbiler og droner. Men vi fikk også noen vekkere i form av personvernbrudd og falske nyheter, samt økende miljøproblem som følge av overforbruk.

Det er mye å ta tak i når vi prøver å se fremover, her er fem av områdene jeg ser på som spesielt spennende.

Mikromobilitet og transport

For noen år siden bygget jeg min egen elsykkel og 2019 ble året da de elektriske sparkesyklene for alvor kom til Norge. Jeg elsker dem, noen hater dem, men de har kommet for å bli. Og dette er bare begynnelsen. Små og lette fremkomstmidler er i ferd med å endre måten vi beveger oss. Den klassiske elsykkelen begynner å finne sin plass, men den vil få følge av langt mer enn sparkesykler.

Sparkesyklene vil få nye venner. Foto: Martin Gundersen / NRKbeta

I løpet av de ti neste årene kommer vi til å løse mye av det som nå blir sett på som problemer. Holdbarheten på syklene og batterilevetiden blir bedre. Kombinasjonen av oppdaterte regelverk og folks generelle kunnskap og fornuft kommer til å få disse nye fremkomstmidlene til å passe bedre inn.

Denne teknologiutviklingen vil kreve fysiske endringer i gatebildet også. Det er et særdeles spennende område som kommer til å gi synlige endringer i byene våre.

Droner

For ti år siden skrudde jeg sammen en merkelig farkost av pinner og kleshengere. I fjor stod jeg på taket av NRK og testet 249 gram med imponerende høyteknologi. På dette området har utviklingen vært nærmest ekstrem.

Ti års utvikling. Foto: Eirik Solheim / Marius Arnesen / NRKbeta

Innen luftfoto og overvåkning vil vi se enda mindre, lettere og sikrere løsninger. Mekanisk stabilisering av kamera vil erstattes av ekstrem oppløsning og digital stabilisering. For de store og tunge farkostene vil det neste tiåret by på både pakketransport og persontransport med droner.

Klima og miljø

Her er teknologiverden på noen måter en versting. Med produkter som byttes ofte, som inneholder miljøskadelige stoffer og som det er vanskelig å reparere. Her håper jeg at en kombinasjon av forbrukermakt og krav fra offentlige instanser kan få bransjen på rett vei.

Logistikkproblemer for resirkulering etter nyttårshelgen. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Samtidig er vi også helt avhengige av teknologi for å løse en del av utfordringene vi står overfor. De neste ti årene vil gi mer miljøvennlig energi og transport, urbane dyrkningssystemer for mat, og sensorer som kan gi mer nøyaktig datostempling for å få ned matsvinn.

Kombinasjonen av kunnskap, billige komponenter og 3D-printing gjør at innovasjon kan komme fra helt nye steder. Vi trenger enda bedre systemer for å rydde opp i havet og få ned klimautslipp. Heldigvis er vi inne i en tid der produktutvikling og oppfinnsomhet har gode kår.

Det smarte hjemmet

Når jeg er i butikker som selger elektriske produkter kan jeg ikke snu meg uten å se en dings som skal være smart. Alt fra kjøleskap til lyspærer. Jeg har selv fylt leiligheten med såkalte smarte dingser og kan lett innrømme at de ikke er smarte nok og ikke brukervennlige nok.

Smarte, men ikke alltid smarte nok. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta

Takketvære min overdrevne entusiasme og ingeniørutdannelse i bunn holder jeg det gående.

Men her vil vi se en bedring i årene fremover. De store produsentene har begynt å snakke sammen for å få på plass bedre standarder. Og vi kommer til å få fokus over på de enhetene som faktisk er nyttige. Et hjem som er utstyrt med fuktsensorer, inneklimamåling, sikkerhetssystemer og effektiv brannvarsling kan spare energi, verdier og liv.

Utbygging av 5G mobilnett vil gjøre det enklere å plassere sensorer og kontrollsystemer i ting også utenfor hjemmet. Biler, sykler, hytter og båter vil i større grad kunne melde fra om problemer og vedlikeholdsbehov.

Smarte høyttalere og talestyring har fremdeles ikke slått an, men i løpet av de neste ti årene vil også denne teknologien bli god nok til at vi tar den mer i bruk. Spesielt i bil vil talestyring finne sin plass. Men også for sanntidsoversetting av språk når vi er på reise.

Personvern

Cambridge Analytica-skandalen lærte oss at alle dataene vi deler kan brukes på måter vi ikke hadde sett for oss. Vi har fått på plass GDPR og mange blir sakte men sikkert mer bevisst på hva de deler i sosiale medier. Avansert maskinlæring, ansiktsgjenkjenning, stemmegjenkjenning og datainnsamling fra sensorer øker faren for personvernbrudd.

Overvåkningskamera kombinert med ansiktsgjenkjenning kan bli en utfordring. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Utviklingen har gitt meg betenkeligheter selv, etter at jeg begynte å filosofere over hva det egentlig betyr at jeg har sendt mitt DNA til USA.

Det neste tiåret vil helt sikkert by på flere datainnbrudd og tvilsom bruk av personlig informasjon. Men vi vil også se økt fokus fra myndigheter og mer bevisste forbrukere.

Forrige tiår ga oss for alvor sosiale medier og uhemmet deling av informasjon. Det neste kommer vi til å bruke på å rydde opp og stramme inn. Privat informasjon vil bli delt i mer lukkede grupper og chatverktøy, og vi kommer til å stramme inn på deling av posisjon og helseinformasjon.

Hva mer?

Temaet fremtid og teknologi er nærmest utømmelig. Det mest spennende som kommer til å skje er jo alt vi ikke ser komme. Hva tror dere? Hvilke teknologiområder blir de mest spennende neste tiår?

40 kommentarer

  1. Dette vart litt nærsynt for min del. Eg trur det neste tiåret vil bli dominert av den desentrale trenden me har sett starten på i det forrige tiåret, og der blokkjedeteknologien blir sentral.

    Tilbake til eit nytt, desentralt Internett!

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg var svært ivrig på å få grep på smarthus på starten av 1990-tallet, da verden syntes å samle seg om X10 som felles standard.

      Resten er historie, som man sier. Spesielt smart-HUS-alternativer blir bare mer og mer kaotisk. Hvis det blir orden på både det og andre smart-standarder i løpet av de neste ti årene, vil det være flott, og jeg krysser både fingre og tær (sistnevnte i grupper på fem). Men de foregående tre tiår har ikke vært så veldig løfterike…

  2. Marius Loland

    Jeg tror wearables som smarte klokker, briller og etterhvert kontaktlinser og øreplugger vil bli normalen. Smarttelefoner som vi kjenner dem i dag (hvor vi har dem med overalt) blir overflødig.

    Svar på denne kommentaren

  3. Frode Fredriksen

    Så fremtiden blir altså enda mer e-søppel i en tid der noen metaller allerede er mangelvare som følge av «teknologitrender», samt at plastmengdene øker enormt grunnet alle dippeduttene med kortvarig livsløp er plast. Ja, til og med biler av plast…

    De vestliges samfunns overforbruk av alt fra teknologi til klær sysselsetter slavearbeidere i regimer vi aldri skulle støttet økonomisk. Samtidig «eksporterer» vi søppelet til fattige i den tredje verden der barn «gjenvinner» utrolig lite med en utrolig forurensing og livslang sykdom som resultat. Ikke rart at terrorister fra den tredje verden og fattige strøk slår til i Europa!

    De vestlige samfunn er fyllt til randen av egosentriske mennesker som ignorerer enhver konsekvens av sine idiotiske og stadig skiftende motefenomener der enhver dippedutt skal tilkobles et internett som i dag er den største single energiforbruker i en verden der ren energi er påkrevende for fremtiden til verdens økosystemer og barn.

    Mange hviler seg på at teknologi er løsningen på problemet mens all historie og kunnskap tilsier at teknologi faktisk er problemet…

    Og hvem faen har virkelig bruk for å fylle sine hjem med energibrukende, forurensende dippedutter som kobles til internett og setter alt personvern i fare?

    Hvis man ikke klarer å slå på en lysbryter, låse opp døren med en nøkkel eller åpne kjøleskapsdøren for å se hva som mangler, ja da er man etter min forståelse ganske så hjernedød. Like hjernedød som man blir av de såkalte smarttelefonene.

    Skal man være teknologirådgiver i NRK bør man jammen opplyse om teknologiens mørke sider i stedet for ensidig å promotere alskens drittprodukter uten en reell nytteverdi.

    Svar på denne kommentaren

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Frode Fredriksen)

      Takk. Dette er meget viktige poeng. Som så og si alle er adressert i artikkelen du kommenterer på. Så blir litt usikker på om du egentlig har lest den. Noen eksempler:

      «Her er teknologiverden på noen måter en versting. Med produkter som byttes ofte, som inneholder miljøskadelige stoffer og som det er vanskelig å reparere.»

      «Cambridge Analytica-skandalen lærte oss at alle dataene vi deler kan brukes på måter vi ikke hadde sett for oss. Avansert maskinlæring, ansiktsgjenkjenning, stemmegjenkjenning og datainnsamling fra sensorer øker faren for personvernbrudd.»

      «Alt fra kjøleskap til lyspærer. Jeg har selv fylt leiligheten med såkalte smarte dingser og kan lett innrømme at de ikke er smarte nok og ikke brukervennlige nok.»

    • (Dette skulle vel vært en oppfølging til Frode Fredriksens innlegg)

      Et gammelt ord for «dings». Svenskene kaller det «pjäs», som en forsvensking av «piece».

      Om man sier «dippedutt» eller «duppeditt» går ut på ett. Jeg var faktisk litt overrasket over at det var noen som ikke kjente begrepet.

    • Einar K Larsen (svar til Ivar Haugen)

      Ordet kommer fra Donald Duck, som ble glimrende oversatt av Vivi Aagaard.
      Petter Smart hadde flere skap på verkstedet sitt og på noen av skuffene sto det Dippedutter og på de andre duppeditter

    • Det må være ganske mange år siden – jeg har kjent begrepet siden barndommen. Vet du når?

      Og vet du hva det opprinnelige engelske ordet (eller ordene) var?

  4. Henrik Guii-Larsen

    Takk! Artig lesning – spennende fremtid. Kunne du sagt noe om dine tanker rundt helse, trening, kosthold og teknologi? Allerede kan Apple Watch (og kanskje andre?) ta en enkel EKG. Personvern er naturligvis et element i dette, men ser for meg at her må det finnes mye potensial?

    Svar på denne kommentaren

  5. Bjørn Hubendick

    Takk for interessant artikkel. Jeg tror dog at energiforsyningen må være et sentralt tema de neste 10 år. Jeg synes vi må satse på Thorium i en overgangsperiode for å få nok ikke-fossil energi.

    Svar på denne kommentaren

  6. Stein-Erik Mattsson

    Jeg syns det er skremmende med all denne teknologien som hele tiden forteller hvor vi er – og dermed, i stor grad, hva vi driver med. Men nå er det så mye posisjonering at jeg snart må vurdere å gå i teknologisk sølibat – noe som sitter langt inne for meg, som er ekstrem teknologifrik og til og med har hatt det som levevei. Facebook er det mer enn ti år siden jeg gikk i politisk eksil fra – noe jeg ikke har angret på, selv om det sikkert går endel rundt og lurer på om jeg fortsatt er blant oss…

    En kompis av meg og jeg passet i barne- og ungdomstiden på seksti- og syttitallet å henlegge vår fandenskap – som slett ikke sto tilbake for de fleste andres – til andre deler av By’n®. Dermed fikk vi uforskammet godt rykte blant naboer og dermed andre foresatte. En slik strategi er jo idag nærmest totalt bortkastet…

    Enda verre er det med det vi gjorde for å skape en durablig nyttårsaften. Vi hadde konstruert en hjemmelaget bensinbombe som vi detonerte rett ved en fotgjengerundergang som var under konstruksjon til Rosenhof skole. Selv om vi hadde vett og kunnskap til å holde grei avstand, fikk vi sjokk da vi hørte smellet og så krateret. Vi kom oss raskt unna, selv om politiet selvsagt også dengang raskt kom. Men med dagens teknologi, hadde vi nok måttet gi tapt! For ikke å snakke om at det hadde gått FULL terroralarm over hele By’n® med bortimot unntakstilstand og ekstrasending midt i TV-underholdningens klimaks! Noe selvsagt intet menneskelig vesen ønsket hverken Erik Bye eller det norske folk…

    Så hvor er det blitt av rampen?
    Nå må vi snart ta opp teknokampen!

    Svar på denne kommentaren

    • Får meg til å asossiere til et begrep jeg ble kjent med i ungdommen: «Offensiv ikkevold», eksemplifisert ved (angivelig) Natur-og-Ungdom-folk som sprengte en trafokiosk i lufta: Den ble vurdert som vold mot naturen, så å fjerne den fra naturen, med dynamitt, var en ikkevolds-aksjon…

      Vi har tilsvarende aksjonister i dag. Nå kjemper de mot f.eks. at de som investerer i lydstudioer og filmstudioer skal tjene penger på investeringene sine. Eller: Bedrifter som legger ned titalls årsverk i å utvikle nye metodikker skal ikke kunne hevde noen rett til å skaffe seg inntekter på det de har bygget opp. Det noen har skapt må være fritt tilgjengelig for alle, etter behov eller etter begjær. Det kalles ‘frihet’.

      Vi har andre frontkjempere, også, som sloss iherdig for at vi nordmenn (eller europeiske WASPs, om vi utvider det litt) skal holde for oss selv alle de verdier vi har klart å få kontroll over, og ikke dele dem med noen andre.

      Så dagens ungdom har fulle muligheter for å kjempe for sine drømmer og visjoner, for det som er deres verdier, gjennom sabotasjeaksjoner på nettet. Det er der kampen føres i dag, enten det er mot lyd/filmstudioer eller mot disse som prøver å kjempe tilbake råderetten over verdier vår kultur rettmessig har bemektiget seg.

      For din bekymring over overvåking av dine bevegelser: I dag er nettadresser langt mer vesentlig enn gateadresser. Hvilke nettfora du besøker betyr mye mer enn hvilke hus du besøker. Hvis du legger igjen mobilen hjemme kan du rusle fritt rundt i gatene, men selv om https kan skjule hvilke nettsider du har kikket på, kan det ikke skjules hvilket nettsted du besøker, hvor ofte du er der og hvor mange henvendelser du gjør dit.

    • Blokkjede-teknologi har også stoff i seg til å bli tiårets «opp som en løve, ned som en skinnfell» -teknologi.

      Naturligvis blir det kommende året et AI-tiår. Hvorfor skulle det skille seg ut? Samtlige tiår siden 60-tallet har hatt dramatisk utvikling i AI-teknologien (og det etterfølgende tiår har sagt, med en viss overbærenhet: Det er jo egentlig bare helt ordinære algoritmer som tar vesentlig input fra en database. Eller noe i den retningen.

  7. Autonome kjøretøy vil revolusjonere mange ting i samfunnet de neste ti årene. Dette handler ikke bare om persontransport, men også varelevering, godstransport, veivedlikehold, renovasjon og en lang rekke mobile tjenester. Når transport av småvarer koster mye mindre enn i dag og kan gjøres døgnet rundt, blir det mindre behov for å ha en ukes matforsyning i kjøleskapet. Det blir mulig å leie alle slags maskiner og apparater den korte tiden du virkelig trenger dem. Til og med skittentøy og oppvask vil kunne hentes og rengjøres utenfor hjemmet.

    Svar på denne kommentaren

    • Pelle (svar til Jon)

      For ikke å glemme persontransport i seg selv. Med «taxi» 2 min unna til en hver tid med killometerpris lavere enn om man eide den selv, vil privatbillisme reduseres til et statussymbol, og kollektivtransport slik vi kjenner det vil bli snudd på hodet.

    • For herværende diskusjon: Innen noen fagfelt har det kommet svært langt, allerede i det tiår vi har lagt bak oss. Det vi ikke bli noe mindre vesentlig, men i stor grad er det bare øket bruk av teknologi som allerede er fullt etablert.

  8. Mange har gått lei av dinosaurene Youtube, Twitter og Facebook. Googles søkeresultater har dessuten over tid blitt nokså forutsigbare og monomane. Selv kritiske brukere blir lurt med på reklame og produktplassering. Hele systemet ligner på kommersiell hjernevask, stadig mer hjulpet av AI som tenker ett steg lenger enn brukeren.

    Orker folk dette mer?

    Kan kinesiske nettsider ta over dette markedet i løpet av tiåret?

    Svar på denne kommentaren

  9. Dette er jo er grei oppsummering av noen gadgets og småting, men mangler helt den store endringen som blir automatisering og robotisering. Mange arbeidsoppgaver blir automatisert, mange arbeidsplasser blir borte, og mange nye skapes. Det er en betydelig større endring enn hvilket leketøy vi får.

    Svar på denne kommentaren

    • Men automatisering/robotisering er slett ikke noe nytt.

      Biler har blitt lakkert av roboter siden 1969.

      Næringsmiddel-industrien har vært vært ganske gjennom-robotisert i flere årtier.

      Varelagre (ta gjerne Komplett som et konkret eksempel) har vært robotisert i årevis.

      Får du ditt bibliotek til å bestille fra Depotbiblioteket en bok de ikke selv har, kjører en robot inn på skinner mellom hyller med tre millioner bøker, og plukker fram den du bestilte. Da jeg så dette bli satt i drift for 16-17 år siden måttte fortsatt boka for hånd legges i en foret konvolutt for forsendelse; det er mulig at også det er robotisert i dag.

      Post sorteres i all hovedsak av roboter.

      Fartskontroll og gjenkjenning av bilskilter gjøres av robotkameraer.

      Elektronikk monteres og testes av roboter.

      Roverne vi sender til månen (den første på tampen av 1960-tallet), til Mars (Pathfinder ble sendg av gårde i 1996) og på Saturns måne Titan (landet for 15 år siden) måtte være selvstendige roboter: Det tar altfor lang til for signalene å nå fram for at roverne kan styres direkte.

      På kjøkkenet heller du ingrediensene til et brød opp i brødbakemaskinen, og med et knappetrykk starter du brødbakeroboten.

      Gressklipperroboten starter stort sett av seg selv.

      Støvsugerroboten betjener du i hovedsak når du vil slå den av for å få litt fred.

      Og så videre. Robotisering er gammelt og veletablert. Selvsagt blir det mer av det, det kommende tiåret, på samme måte som det blir mer LED-lys og storskjermer. Men vil robotisering være noe som vil bli stående igjen som «det som virkelig kom for fullt på 2020-tallet»? Nei, det er altfor sent. Det har kommet for lenge siden. Og det har «stjålet jobbene våre» i minst tre-fire årtier.

  10. Jeg liker hvordan du har begrenses det ned til den lille hverdagslige ting.
    Dette er også tiåret mennesker blir mer Immobile. Med økningen i automatisering, vil det være mer nedgang i menneskelig aktivitet.
    Dette er både gode og dårlige.

    Svar på denne kommentaren

    • Kanskje det også blir tiåret da menneskene blir totalt isolerte i sin egen innelukkede verden. Hvis det ikke allerede har skjedd …

      Enda kan vi sende SMSer, eller finne på å gå på kino eller konsert sammen, en sjelden gang.

      Å skrive brev og kort til hverandre har forsvunnet helt. Telefon-samtaler er drastisk redusert – vi har ikke mobilnettet for å prate i lange samtaler, men for å surfe, strime, oppdatere vår FB-profil… Jeg oppdaterer min, du oppdaterer din, men vi gjør det hver for oss. Vi konkurrerer «sammen» om å komme på toppen av ranking-lister på nettet, men aner knapt hvordan konkurrentene ser ut.

      Noen få av oss deltar selv i musikk-skaping eller andre aktiviteter, men de aller fleste har ørepluggene som sitt eneste kontaktpunkt til musikken. Mobilskjermen, som du alene ser på, er kanalen til film, bilder, teater, dans, …

      Du kan ikke lenger diskutere gårsdagens TV-program med venner og kollegaer (eller den du havner ved siden av på bussen) – de har sett helt andre filmer.

      Nettet gjør at mange av oss kan jobbe hjemmefra, og møte våre kollegaer som portrettbilder på en skjerm. De fleste har vi aldri personlig hilst på.

      Kanskje vi allerede er der. En del protesterer når jeg beskriver det slik som over, så det er ikke helt befestet enda, slik det vil bli i løpet av 2020-tallet. Alle slags opplevelser av film, musikk, bøker, … blir noe du har alene for deg selv. «Venner» er folk du aldri har møtt. (Kanskje du har møtt avataren deres deres et nettspill.)

      Du har ikke behov for å bevege deg for å møte andre, eller for å få opplevelser. Det som står igjen av fysisk bevegelse er det du gjør på treningssenteret, men også det er med øreklokker og en skjerm foran deg. Alene.

Legg igjen en kommentar til Morten Tollefsen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.