Å komme til bunns i en sak som journalist kan ofte være krevende. Med den nye undervannsdronen vi har skaffet oss blir jobben mye enklere — i alle fall om du skal under vann. Det er viktig i en havnasjon som Norge.
NRK kjøpte nylig en undervannsdrone, ofte kalt ROV (Remotely Operated Vehicle). Det er en BlueROV2 fra Blue Robotics som vi har utvidet med flere lys, bedre kamera og flere propeller for at dronen skal kunne stabilisere seg under vann.
Over vann har dronene gjort det billigere og enklere enn tidligere å filme storslagne øyeblikk, dokumentere nyhetshendelser, og leke seg som amatørflyver. Det samme løftet har så smått kommet til verdenen under havoverflaten, noe vi nå skal teste ut her i NRK.
Det første vraket
— Var det noe der? Alrik Velsvik følger med på skjermen, hvor en mørk masse plutselig blir synlig bak det grumsete sjøvannet. Vi er på vårt første dykk med dronen.
Ved hjelp av en spillkontroll laget for PlayStation styrer jeg ROV-en nærmere, mens jeg følger med på pilotkameraet på laptop-skjermen. ROV-en er på 20 meters dyp, og på kameraet ser vi flere fisk svømme forbi — tilsynelatende uanfektet av det sorte og oransje mekaniske vesenet som sakte «svømmer» bortover langs den steinete bunnen.
«Compass error detected», leser en mekanisk stemme opp fra styringsprogrammet: Vi nærmer oss tydeligvis noe av metall. Det er gode nyheter, for vi leter etter et vrak vi vet skal være her et sted. Kanskje et av de «kjedeligste» i hele regionen, men det er ikke så viktig for oss: I dag er vi ute på testtur for å bli vant med utstyret og se om det er noe vi må endre på selve dronen.
— Der! Litt til høyre, sier Alrik.
Og der ligger den — en havnelekter i stål fra midten av 1900-tallet. Den ligger svakt skrånende nedover en bergvegg. Deler av skroget er borte, men ombord kan vi fortsatt se rester av gammelt verktøy og mekanikk. Når er lekteren egentlig fra? Hvem eide den? Og hvordan havnet den her? Det vet vi dessverre ikke.
Vi stirrer på skjermen mens jeg prøver å «fly» ROV-en over vraket. Hele dronen kan tiltes, slik at kameraet peker svakt nedover. De åtte propellene jobber aktivt for å stabilisere ROV-en, slik at kamerabevegelsene blir så rolige som mulig. Likevel oppstår det problemer da ett av lysene begynner å ta inn vann. Det fører til mye flimring på opptakene — og ekstra timer til feilsøking og delebytte på kontoret i ettertid.
— Det er omtrent som å fly en førstegenerasjons kameradrone, dette her, sier Alrik, i det han har sittet bak spakene en stund.
For selv om ROV-en stabiliserer seg selv, er det mye «treghet» i systemet. Sjøvann har mye større massetetthet enn luft, og alt går i sakte film — det gjør det veldig vanskelig for ROV-en å justere for alle ørsmå bevegelser som oppstår i møte mellom strøm, turbulens og pilotens ønsker.
Hvorfor undervannsdrone?
Havet, og livet i det, er stadig viktigere for norsk økonomi. Hvert år legger regjeringen frem en havstrategi. Her står det blant annet at regjeringen ønsker økt sysselsetting i havnæringene, men også at industri som utnytter havressursene skal være bærekraftig.
Dette må NRK selvsagt følge opp med journalistikk. Mye kan gjøres på land, men av og til må også vi under vann.
For å sende en person ned i sjøen med kamera må det i dag være minst fire mennesker i arbeid med spesiell utdanning og kunnskap. Fra nyttår av må dykkeren i sjøen også svømme med overflateforsyning av luft, kablet kommunikasjon og sikkerhetsline. Selv om dette kan fungere greit for industridykkere, som skal sveise på bunnen eller plukke skjell, passer det dårlig for det vi kaller «mediedykking», hvor dykkeren trenger større frihet til å bevege seg i vannmassene.
En ROV, lik den vi har kjøpt inn, kan aldri erstatte en profesjonell fotograf under vann, men kan gi oss andre typer bilder og gjøre det mulig å bruke undervannsbilder i flere produksjoner hvor vi ellers ville trengt dykkere til forholdsvis enkle bilder.
Flytedokken på Ågotnes
Noen uker etter vårt første testdykk sitter jeg i en båt utenfor Coast Center Base ved Ågotnes utenfor Bergen, et industri- og havneområde for vedlikehold og utrustning av skip, rigger og undervannsutstyr. Under oss ligger flytedokken «Medway dock AFD4». Den ble bygget i 1912, og har vært i bruk gjennom to verdenskriger og hatt tilhold ved flere ulike verft. Den lå i Bergen mellom 1994 og 2017, før den til slutt endte på Sotra.
Etter å ha gjennomgått en omfattende oppussing sank flytedokken på sitt første oppdrag ved denne basen den 26. november 2018.
ROV-en er nå på sitt første oppdrag, denne gang for nyhetsavdelingen. Eierne av dokken som sank ønsker å la den bli liggende på bunnen, mens Naturvernforbundet har klaget på dette og ønsker at den heves og fjernes. Det blir det nyhetssak av.
Uten undervannsdronen hadde det ikke blitt levende bilder fra vraket. Dykkere ville blitt for dyrt og komplisert for et nyhetsinnslag.
Vi flyr med ROV-en langs hele vraket, som ligger på skrå fra åtte meters dybde ned til 65 meter under overflaten. Flere steder har hele konstruksjonen sprukket opp: et resultat av at tolv tusen tonn stål traff bunnen da dokken sank. Nede på 45 meters dyp finner vi styrehuset hvor trykkmålerne for hver ballasttank fortsatt står igjen.
Mer journalistikk under vann?
Tilfellet med flytedokken viser at en ROV kan være nyttig, også for journalister. Reportasjen fra Ågotnes tjener på gode bilder av vraket, og viser noe offentligheten ikke har sett før.
På sikt kan ROV-en bidra til å løfte flere nyhetssaker: Saker hvor forhold på bunnen, langs land eller under vann er ofte vanskelige både å illustrere og undersøke.
Vi har flere idéer til hva vi kan bruke ROV-en til. For eksempel er det nærliggende å tenke at NRKs naturredaksjon er interesserte i å filme dyre- og planteliv i sjøen. Med så mye industri og næring knyttet til havet som vi har i Norge finnes det også tema for mer kritisk og undersøkende journalistikk vi kan ta tak i.
Hvis du har tips til noe vi bør undersøke eller steder vi bør sende ned ROV-en kan du sende meg en epost ([email protected]) eller ta kontakt via Signal, (+47) 994 24 706. Du kan også tipse oss anonymt gjennom NRK sikre varslertjeneste.
Veldig kult!
Du får kome ned på Marineholmen, slik at vi kan køyre kappløp mellom ROV-en din, og gliderane og ROV-ane her borte 🙂
Hei Andreas!
Det kunne vært artig! Jeg har allerede vært på kaien på Marineholmen og reddet en paraply fra bunnen av Puddefjorden. Det var aller-aller-aller første prøvedykk!
Jeg tror gliderne kan gå litt dypere enn denne farkosten — og sikkert ROV-ene også. Men vår vinner i alle fall på pris og tilgjengelighet =)
Hakket billegare, ja. Er ikkje mange av dei som hadde klart seg raskt gjennom ei agility-bane uansett!
Veldig spennende opplegg! Gleder meg til også undervannsdronene blir kommersielt tilgjengelig.
Har dere vurdert å bytte ut gopro-kamera med noe slags 360-kamera og VR-briller? Det kunne vel både gitt større fleksibilitet i utvalg av bildemateriale, men også gjort det enklere for piloten å orientere seg.
(Men de er kanskje ikke like vanntette som goproene er..)
Hei Eivind!
Vi er enige. BlueROV er ganske tilgjengelig, men prislappen kan fort bli høy om du dytter på den alskens mulig utstyr. Men det er likevel den mini-ROV-en vi har funnet som gir mest igjen for pengene.
Vi har tenkt på 360-kamera, ja, men det er dessverre få 360-kamera som kommer i et skikkelig undervannshus som tåler så mye mer enn 10 meter — men det skjer jo mye spennende også fra 0-10 meter, så det kan hende vi prøver en gang!
Utfordringen er å få bildesignalet opp gjennom 200 meter kabel.
Hei!
Er det noen spesiell grunn til at dere valgte BlueROV2 over BluEye Pioneer? Bare nysgjerrig her.
BluEye er jo et norsk selskap som sikkert hadde satt pris på støtten.
Forstår godt at de har gått for noe annet en Blueye, Blueye har ingen mulighet for applikasjoner eller tilleggsutstyr, den har heller ikke mulighet for å tilte kameraet, den har heller ikke vektoriserte thrustere, ganske enkelt en overpriset sak i forhold til det meste annet på markedet.
Hei Per!
Vi har besøkt BluEye i Trondheim, fått den demonstrert og fløyet den selv, men vi landet på BlueROV fordi den er mer fleksibel med tanke på hva vi kan utruste den med og hvordan vi kan tilpasse den.
BlueROV er, med sine åtte thrustere, også aktivt stabiliserende, og kan stilles i hvilken som helst pitch og roll-vinkel under vann, som gir stor fleksibilitet.
Det er også lettere å sette et skikkelig kamera og lys på BlueROV.
Og, som en liten parantes: det finnes faktisk norske selskaper som leverer utstyr som passer til BlueROV (for eksempel undervannsnavigasjon, som waterlinked.com/ ), så det er mulig å støtte norsk industri selv med BlueROV.
Kjekt å se at du fremdeles er opptatt med dingsebomser Sindre 👍 kjør den en runde i ett visst vann på Sotra og få filmet skikkelig hva som ligger der
Mhv atle meslo
Hei Atle! Lenge siden!
Jeg har faktisk ikke tenkt på det aktuelle vannet, men det var en veldig god idé!
Litt beslektet – for den som liker fjernstyrte kameraer, drone-fotografering og denslags (og har sans for naturfoto):
I 2013-2014 ble deet vist en serie på NRK, «Norske naturperler» med en del imponerende opptak – både oppe i lufta, på bakken og under vannflata. Dessverre – for de som ikke fikk sikret seg kopi dengang – er serien ikke tilgjengelig i NRKs arkiver, men «Bakenfor kamera»-programmet, som ble vist i «Ut i naturen», er fortsatt der. Det er kanskje mer interessant for tekno-nerder: tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/2014/DVNA50000114/avspiller
Selvsagt har vi hatt en nevneverdig teknisk utvikling på de seks årene siden den gang, men det er likevel artig å se hvordan de bruker utstyret. Dette er proffer, som kan å bruke utstyret på profesjonell måte. Dessuten forteller de ganske spennende om andre problemer de måtte handtere under filmingen.
Anbefales, både for natur-nerder og tekno-nerder!
Helt enig! Arne og Torgeir har vært tidlig ute med spesielle løsninger for å filme ville dyr i naturen — og resultatene er jo utrolig flotte!
Vi har gjort en del spennende innad i naturredaksjonen (hvor jeg jobber, sånn offisielt) i NRK også etter 2013, blant annet på fuglefjellet Hornøya i 2016: nrk.no/natur/xl/slik-lager-vi-nrkpiip-1.13023771, og i mindre skala da vi filmet bever i 2017: nrk.no/telemark/unike-bilete-av-bever-1.13463443
I tillegg har vi også utviklet en del andre løsninger som fjernstyrte, men statiske, undervannskamera, og automatiske viltkamera basert på Sony A7s II og GoPro.
Under serien Magiske Glomma ble det også brukt mange spesielle løsninger, både fjernstyrte og statiske kamera: tv.nrk.no/serie/glomma-elva-vaar
I tillegg kommer spesialløsninger til reinflytting, Monsen og Svalbard minutt for minutt — for å nevne noe.
Alt dette kommer på toppen av den mer tradisjonelle metoden: send ut en ensom fotograf med telt, en termos med kaffe og en diger telelinse, og håp at dyret du ønsker å filme kommer ruslende forbi. Metoden skal ikke undervurderes, men er ikke hvor hvem som helst!
Veldig spennende! lykke til.
Kanskje dere sjekker ut hva som ligger under oppdrettsanlegget i Fanafjorden? Fjorden dør stille og rolig ingen sier noe helt mystisk…
Takk, Knut! Og takk for tips. Jeg har notert det på den veldig analoge journalistblokken min.