nrk.no

Bunnen er nådd for NRK

Kategorier: Droner,Foto,NRK,Open Source & Robot

En mann sitter på akterdekket av en båt med en ROV (undervannsdrone) ved siden av. Dronen har lamper og lys stikkende opp på armer.
Sindre Skrede ved siden av U-1338 på prøvetur ved Straumsholmane, Askøy utenfor Bergen. Foto: Alrik Velsvik

Å komme til bunns i en sak som journalist kan ofte være krevende. Med den nye undervannsdronen vi har skaffet oss blir jobben mye enklere — i alle fall om du skal under vann. Det er viktig i en havnasjon som Norge.

NRK kjøpte nylig en undervannsdrone, ofte kalt ROV (Remotely Operated Vehicle). Det er en BlueROV2 fra Blue Robotics som vi har utvidet med flere lys, bedre kamera og flere propeller for at dronen skal kunne stabilisere seg under vann.

Over vann har dronene gjort det billigere og enklere enn tidligere å filme storslagne øyeblikk, dokumentere nyhetshendelser, og leke seg som amatørflyver. Det samme løftet har så smått kommet til verdenen under havoverflaten, noe vi nå skal teste ut her i NRK.

En ROV med lys på lange armer og oransje flyteelementer, sort ramme og sorte rør står på dekket av en båt.
Med en ROV kan vi dykke dypere enn de fleste andre medieredaksjoner i Norge. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/NRK

Det første vraket

— Var det noe der? Alrik Velsvik følger med på skjermen, hvor en mørk masse plutselig blir synlig bak det grumsete sjøvannet. Vi er på vårt første dykk med dronen.

Ved hjelp av en spillkontroll laget for PlayStation styrer jeg ROV-en nærmere, mens jeg følger med på pilotkameraet på laptop-skjermen. ROV-en er på 20 meters dyp, og på kameraet ser vi flere fisk svømme forbi — tilsynelatende uanfektet av det sorte og oransje mekaniske vesenet som sakte «svømmer» bortover langs den steinete bunnen.

En person med en spill-kontroll sitter ved en datamaskin i salongen ombord i en båt på sjøen.
Ved hjelp av en PlayStation-kontroller og en MacBook pro holder ‘piloten’ kontroll over ROV-en. Foto: Alrik Velsvik/NRK

«Compass error detected», leser en mekanisk stemme opp fra styringsprogrammet: Vi nærmer oss tydeligvis noe av metall. Det er gode nyheter, for vi leter etter et vrak vi vet skal være her et sted. Kanskje et av de «kjedeligste» i hele regionen, men det er ikke så viktig for oss: I dag er vi ute på testtur for å bli vant med utstyret og se om det er noe vi må endre på selve dronen.

— Der! Litt til høyre, sier Alrik.

Og der ligger den — en havnelekter i stål fra midten av 1900-tallet. Den ligger svakt skrånende nedover en bergvegg. Deler av skroget er borte, men ombord kan vi fortsatt se rester av gammelt verktøy og mekanikk. Når er lekteren egentlig fra? Hvem eide den? Og hvordan havnet den her? Det vet vi dessverre ikke.

En kråkebolle står på et rustent vrak av en stållekter på havets bunn.
En kråkebolle har kravlet så høyt den kan komme på vraket av lekteren. I bakgrunnen ligger gamle betongblandemaskiner. Kameraet i ROV-en er et vanlig GoPro actionkamera. Foto: Sindre Skrede/Alrik Velsvik/NRK

Vi stirrer på skjermen mens jeg prøver å «fly» ROV-en over vraket. Hele dronen kan tiltes, slik at kameraet peker svakt nedover. De åtte propellene jobber aktivt for å stabilisere ROV-en, slik at kamerabevegelsene blir så rolige som mulig. Likevel oppstår det problemer da ett av lysene begynner å ta inn vann. Det fører til mye flimring på opptakene — og ekstra timer til feilsøking og delebytte på kontoret i ettertid.

— Det er omtrent som å fly en førstegenerasjons kameradrone, dette her, sier Alrik, i det han har sittet bak spakene en stund.

For selv om ROV-en stabiliserer seg selv, er det mye «treghet» i systemet. Sjøvann har mye større massetetthet enn luft, og alt går i sakte film — det gjør det veldig vanskelig for ROV-en å justere for alle ørsmå bevegelser som oppstår i møte mellom strøm, turbulens og pilotens ønsker.

En person sitter i salongen ombord i en båt på sjøen og styrer en ROV ved hjelp av en spill-kontroller.
Å fly en ROV under vann er ikke alltid så lett — for hvor er den, egentlig? Alrik Velsvik kikker etter kabelen på overflaten, for å orientere seg. Foto: Sindre Skrede/NRK

Hvorfor undervannsdrone?  

Havet, og livet i det, er stadig viktigere for norsk økonomi. Hvert år legger regjeringen frem en havstrategi. Her står det blant annet at regjeringen ønsker økt sysselsetting i havnæringene, men også at industri som utnytter havressursene skal være bærekraftig.

Dette må NRK selvsagt følge opp med journalistikk. Mye kan gjøres på land, men av og til må også vi under vann.

Et bemannet kamera under vann er ofte å foretrekke — men strenge regler gjør det både dyrt og komplisert. Arkivfoto: Gisle Karlsen Sverdrup

For å sende en person ned i sjøen med kamera må det i dag være minst fire mennesker i arbeid med spesiell utdanning og kunnskap. Fra nyttår av må dykkeren i sjøen også svømme med overflateforsyning av luft, kablet kommunikasjon og sikkerhetsline. Selv om dette kan fungere greit for industridykkere, som skal sveise på bunnen eller plukke skjell, passer det dårlig for det vi kaller «mediedykking», hvor dykkeren trenger større frihet til å bevege seg i vannmassene.

En ROV, lik den vi har kjøpt inn, kan aldri erstatte en profesjonell fotograf under vann, men kan gi oss andre typer bilder og gjøre det mulig å bruke undervannsbilder i flere produksjoner hvor vi ellers ville trengt dykkere til forholdsvis enkle bilder.

En uferdig undervannsdrone står på en arbeidspult på et kontor. Det er en plastramme med motorer og styringselektronikk.
ROV-en kommer som et byggesett, som vi har modifisert og tilpasset våre behov. Foto: Sindre Skrede/NRK

Flytedokken på Ågotnes

Noen uker etter vårt første testdykk sitter jeg i en båt utenfor Coast Center Base ved Ågotnes utenfor Bergen, et industri- og havneområde for vedlikehold og utrustning av skip, rigger og undervannsutstyr. Under oss ligger flytedokken «Medway dock AFD4». Den ble bygget i 1912, og har vært i bruk gjennom to verdenskriger og hatt tilhold ved flere ulike verft. Den lå i Bergen mellom 1994 og 2017, før den til slutt endte på Sotra.

Etter å ha gjennomgått en omfattende oppussing sank flytedokken på sitt første oppdrag ved denne basen den 26. november 2018.

Bilde av flytedokken ADF42 i sort-hvitt sett bakfra. Gangbroen fra hver side er synlig og øverst til høyre står styrehuset.
Flytedokken ADF42 fotografert tidlig på 1900-tallet. Gangbroen fra én side til den andre er godt synlig. Foto fra Tynebuiltships.co.uk 

ROV-en er nå på sitt første oppdrag, denne gang for nyhetsavdelingen. Eierne av dokken som sank ønsker å la den bli liggende på bunnen, mens Naturvernforbundet har klaget på dette og ønsker at den heves og fjernes. Det blir det nyhetssak av.

Uten undervannsdronen hadde det ikke blitt levende bilder fra vraket. Dykkere ville blitt for dyrt og komplisert for et nyhetsinnslag.

Gangbroen på flytedokken slik den ser ut i dag: store mengder sekkedyr har tatt bolig på vraket, og en stim med fisk svømmer forbi. Foto: Sindre Skrede/NRK

Vi flyr med ROV-en langs hele vraket, som ligger på skrå fra åtte meters dybde ned til 65 meter under overflaten. Flere steder har hele konstruksjonen sprukket opp: et resultat av at tolv tusen tonn stål traff bunnen da dokken sank. Nede på 45 meters dyp finner vi styrehuset hvor trykkmålerne for hver ballasttank fortsatt står igjen.

Et kort filmklipp som viser styrehuset på flytedokken: en hvit bygning med buet tak og en blå dør. Mye rust og sekkedyr på veggene.
Styrehuset på flytedokken. Flere av vinduene er fortsatt intakte, men konstruksjonen bærer preg av et år under vann. Foto: Sindre Skrede/NRK

Mer journalistikk under vann?

Tilfellet med flytedokken viser at en ROV kan være nyttig, også for journalister. Reportasjen fra Ågotnes tjener på gode bilder av vraket, og viser noe offentligheten ikke har sett før.

På sikt kan ROV-en bidra til å løfte flere nyhetssaker: Saker hvor forhold på bunnen, langs land eller under vann er ofte vanskelige både å illustrere og undersøke.

Vi har flere idéer til hva vi kan bruke ROV-en til. For eksempel er det nærliggende å tenke at NRKs naturredaksjon er interesserte i å filme dyre- og planteliv i sjøen. Med så mye industri og næring knyttet til havet som vi har i Norge finnes det også tema for mer kritisk og undersøkende journalistikk vi kan ta tak i.

Hvis du har tips til noe vi bør undersøke eller steder vi bør sende ned ROV-en kan du sende meg en epost ([email protected]) eller ta kontakt via Signal, (+47) 994 24 706. Du kan også tipse oss anonymt gjennom NRK sikre varslertjeneste.

14 kommentarer

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Andreas H.O.)

      Hei Andreas!

      Det kunne vært artig! Jeg har allerede vært på kaien på Marineholmen og reddet en paraply fra bunnen av Puddefjorden. Det var aller-aller-aller første prøvedykk!

      Jeg tror gliderne kan gå litt dypere enn denne farkosten — og sikkert ROV-ene også. Men vår vinner i alle fall på pris og tilgjengelighet =)

  1. Veldig spennende opplegg! Gleder meg til også undervannsdronene blir kommersielt tilgjengelig.

    Har dere vurdert å bytte ut gopro-kamera med noe slags 360-kamera og VR-briller? Det kunne vel både gitt større fleksibilitet i utvalg av bildemateriale, men også gjort det enklere for piloten å orientere seg.

    (Men de er kanskje ikke like vanntette som goproene er..)

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Eivind)

      Hei Eivind!

      Vi er enige. BlueROV er ganske tilgjengelig, men prislappen kan fort bli høy om du dytter på den alskens mulig utstyr. Men det er likevel den mini-ROV-en vi har funnet som gir mest igjen for pengene.

      Vi har tenkt på 360-kamera, ja, men det er dessverre få 360-kamera som kommer i et skikkelig undervannshus som tåler så mye mer enn 10 meter — men det skjer jo mye spennende også fra 0-10 meter, så det kan hende vi prøver en gang!

      Utfordringen er å få bildesignalet opp gjennom 200 meter kabel.

    • Tom R. Børvik (svar til Per S)

      Forstår godt at de har gått for noe annet en Blueye, Blueye har ingen mulighet for applikasjoner eller tilleggsutstyr, den har heller ikke mulighet for å tilte kameraet, den har heller ikke vektoriserte thrustere, ganske enkelt en overpriset sak i forhold til det meste annet på markedet.

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Per S)

      Hei Per!

      Vi har besøkt BluEye i Trondheim, fått den demonstrert og fløyet den selv, men vi landet på BlueROV fordi den er mer fleksibel med tanke på hva vi kan utruste den med og hvordan vi kan tilpasse den.

      BlueROV er, med sine åtte thrustere, også aktivt stabiliserende, og kan stilles i hvilken som helst pitch og roll-vinkel under vann, som gir stor fleksibilitet.

      Det er også lettere å sette et skikkelig kamera og lys på BlueROV.

      Og, som en liten parantes: det finnes faktisk norske selskaper som leverer utstyr som passer til BlueROV (for eksempel undervannsnavigasjon, som waterlinked.com/ ), så det er mulig å støtte norsk industri selv med BlueROV.

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til Atle meslo)

      Hei Atle! Lenge siden!

      Jeg har faktisk ikke tenkt på det aktuelle vannet, men det var en veldig god idé!

  2. Litt beslektet – for den som liker fjernstyrte kameraer, drone-fotografering og denslags (og har sans for naturfoto):

    I 2013-2014 ble deet vist en serie på NRK, «Norske naturperler» med en del imponerende opptak – både oppe i lufta, på bakken og under vannflata. Dessverre – for de som ikke fikk sikret seg kopi dengang – er serien ikke tilgjengelig i NRKs arkiver, men «Bakenfor kamera»-programmet, som ble vist i «Ut i naturen», er fortsatt der. Det er kanskje mer interessant for tekno-nerder: tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/2014/DVNA50000114/avspiller

    Selvsagt har vi hatt en nevneverdig teknisk utvikling på de seks årene siden den gang, men det er likevel artig å se hvordan de bruker utstyret. Dette er proffer, som kan å bruke utstyret på profesjonell måte. Dessuten forteller de ganske spennende om andre problemer de måtte handtere under filmingen.

    Anbefales, både for natur-nerder og tekno-nerder!

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til keal)

      Helt enig! Arne og Torgeir har vært tidlig ute med spesielle løsninger for å filme ville dyr i naturen — og resultatene er jo utrolig flotte!

      Vi har gjort en del spennende innad i naturredaksjonen (hvor jeg jobber, sånn offisielt) i NRK også etter 2013, blant annet på fuglefjellet Hornøya i 2016: nrk.no/natur/xl/slik-lager-vi-nrkpiip-1.13023771, og i mindre skala da vi filmet bever i 2017: nrk.no/telemark/unike-bilete-av-bever-1.13463443

      I tillegg har vi også utviklet en del andre løsninger som fjernstyrte, men statiske, undervannskamera, og automatiske viltkamera basert på Sony A7s II og GoPro.

      Under serien Magiske Glomma ble det også brukt mange spesielle løsninger, både fjernstyrte og statiske kamera: tv.nrk.no/serie/glomma-elva-vaar

      I tillegg kommer spesialløsninger til reinflytting, Monsen og Svalbard minutt for minutt — for å nevne noe.

      Alt dette kommer på toppen av den mer tradisjonelle metoden: send ut en ensom fotograf med telt, en termos med kaffe og en diger telelinse, og håp at dyret du ønsker å filme kommer ruslende forbi. Metoden skal ikke undervurderes, men er ikke hvor hvem som helst!

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Var ROV-en vanntett på første dykk?

Hva menes med en ROV?

Hvor sank flytedokken vi filmet?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.