USAs mest profilerte konspirasjonsteoretiker bygget et imperium på å forstå internett. Det er ikke tilfeldig.
Mange som har vært på internett en stund har nok sett minst ett klipp med konspirasjonsteoretikeren Alex Jones, for eksempel sittende på kanalen sin InfoWars, harmdirrende fortellende om ulike sammensvergelser som etter sigende har fått pågå i det skjulte:
- I kjelleren på en pizzarestaurant har høytstående demokrater en hemmelig pedofili-ring
- Det blir planlagt masseutryddelse av hvite
- Store, kjente skoleskytinger er falske operasjoner iscenesatt av våpenmotstandere
- Verdensbanken oppfant klimaendringer for å kunne innføre karbonskatt
- 11. september-angrepene ble utført av regjeringen selv
Sinne, humor, underholdning og dramatikk i skjønn forening.
Det mange av teoriene til Jones har til felles, er at de plasserer skyld hos grupper han ikke liker og skaper skepsis til det etablerte samfunnet. YouTube-kanalen hans har nådd ut til et stort publikum, og enkelte av dem har dukket opp med våpen i pizzarestauranter eller truet overlevende fra skoleskytinger.
Hvor bredt er videoene hans spredt?
Tristan Harris leder Center for Humane Technology. Han er blitt kalt «det nærmeste Silicon Valley har en samvittighet», og arbeider for at teknologi ikke skal skade menneskeheten. På Twitter skriver han:
YouTube har anbefalt Alex Jones’ konspirasjonsvideoer over 15 milliarder ganger – mer enn trafikken til BBC, NY Times, Washington Post, The Guardian osv. sammenlagt.
Harris mener den virkelige skaden digitale plattformer gjør er å tilby det han kaller «Hitler-sized broadcasting power» uten noen form for ansvar og sier:
– Løgner sprer seg seks ganger raskere enn sannheten på virale plattformer, uten kostnader for opphavsmannen.
Den store inntektskilden
Men selv om Infowars har tiltrukket seg et enormt YouTube-publikum er det ikke reklameinntekter fra YouTube som har vært hovedinntektsgrunnlaget til Jones:
I 2017 anslo New York Magazine at Jones over en toårsperiode fra 2015-2017 hadde håvet inn mellom 15 og 25 millioner dollar på å selge vidundermedisiner. Det er oppimot 100 millioner norske kroner i året. Vidundermedisinene viste seg å være grovt overprisede varianter over temaet kosttilskudd.
– Et publikum som tror på en opprørende konspirasjon kan godt tro på at de spesielle fiskeoljepillene til Alex Jones vil gi dem et par tommer ekstra også, ikke sant, sier Zeynep Tufekci til NRKbeta. Hun er en av verdens mest fremtredende forskere på hvordan teknologi påvirker samfunnet, og mener internett har gjort det lettere å spre konspirasjonsteorier.
Konspirasjonsteorier har eksistert i lang tid i nesten alle samfunn. Men de har ikke spredt seg på samme måten tidligere. Internett fjerner friksjonen.
Foto Anders Hofseth, NRK
Internett gjør det lettere å spre usanne teorier
Internettet gir ideer en infrastruktur for å spre seg, sier Tufekci:
– Det er litt som at virus sprer seg enklere om det finnes fly. Uten flyreiser ville pandemier vært mindre vanlige. På samme måten er det vanskeligere å spre en meningsløs teori uten en megafon, poengterer hun. Internett gir folk den megafonen.
Tufekci mener vi kan tenke på konspirasjonsteorier som vitenskapelig nysgjerrighet som har gått seg vill. Å stille spørsmål er sunt. Men om det ikke er noen bremser på denne interessen, kan det utvikle seg til noe usunt.
Illustrasjon via exoimperator CC BY-SA
Konspirasjoner som dyrker fiendebilder
Ikke alle konspirasjonsteorier er farlige. Bortsett fra at det kan fungere som inngangsport for å begynne å tro på farligere ting, så er det ikke nødvendigvis noe problem om folk tror romvesener bygget pyramidene, ifølge Tufekci.
– Det grunnleggende problemet er at mange usunne konspirasjonsteorier gjør en gruppe til syndebukker; jøder, muslimer. Det kan bidra til å gjøre folk til ekstremister. Om en konspirasjonsteori gjør deg til antisemitt, utgjør plutselig disse menneskene en trussel, og så rettferdiggjør det vold. Det er den virkelige trusselen.
Da PST gjennomgikk høyreekstremisme i sin Trusselvurdering for 2019, skrev de at norske myndigheter står sentralt i de høyrekstremes fiendebilde. Til grunn for dette fiendebildet ligger ulike konspirasjonsteorier om ikke-vestlige innvandrere, religionen islam, jøder og LHBT-miljøet.
Illustrasjon via exoimperator CC BY-SA
Hva kan man gjøre?
Tufekci mener teoriene finnes fordi de er den usunne versjonen av sunne instinkter: Nysgjerrighet og å utfordre autoriteter. Derfor tror hun ikke det vil nytte å si man ikke skal være nysgjerrige eller utfordre autoriteter.
– Det er en akse som går fra å granske noe som har et tydelig formål – som å tjene penger – og bevisst holdes skjult. Avdekker man at Volkswagen jukser for å skjule hvor mye dieselbilene deres slipper ut er det interessant. All ære til journalistene som avdekket dette. Men hvis det ikke finnes faktagrunnlag og skapes syndebukker, er det noe annet, sier Tufekci. Man må lære folk å forstå hvor skillelinjen går, og holde seg tett på fakta, fremfor syndebukk-versjonen.
Chemtrails-konspirasjonen går ut på at kondensstripene fly etterlater på himmelen egentlig er kjemikalier Myndighetene sprayer ut for å kontrollere befolkningen.
Chemtrails Conspiracy FACT av Lyn ingodsgarden CC-BY
Kroken på døren hos plattformene
Etter at Alex Jones i årevis hadde operert i strid med ulike sosiale mediers retningslinjer mot hatprat og oppfordringer til vold ble det til slutt nok selv for amerikanske plattformgiganter. Apple startet skredet, og utover sensommeren 2018 kastet de ham ut én etter én. Facebook, YouTube, Spotify, Vimeo, Pinterest, Mailchimp, LinkedIn, Twitter, Periscope… Og dermed mistet konspirasjonsteoriene hans (og antagelig også butikken) mye av rekkevidden.
– Forretningen hans går nok ikke like bra lenger, sier Zeynep Tufekci, og legger til:
– Når han ikke lenger har megafonen, så antar jeg han må gjøre det på gamlemåten og gå fra dør til dør på jakt etter godtroende mennesker. Det skalerer ikke på samme måten.
NRKbeta har lagt frem påstandene i saken for Alex Jones. Han har ikke svart på vår henvendelse.