nrk.no

Skaper støy for å så tvil

Kategorier: Det sosiale nettet & Samfunn

Clint Watts, ekspert på påvirkningsoperasjoner, terrorisme og Russland Foto: Anders Hofseth NRKbeta 2019

Russiske troll ville brukt populistiske grupper i Norge for å splitte oss, mener Clint Watts, ekspert på russisk påvirkning.

Det presenteres stadig mer fakta om hvordan det amerikanske presidentvalget i 2016 ble påvirket av Russland. Men også europeiske valg har vært utsatt for tilsvarende operasjoner. Kan liknende ting skje i Norge?

– Russland bruker påvirkningsoperasjoner for å endre hele befolkningers standpunkt om russiske utenrikspolitiske mål, sier Clint Watts, tidligere spesialagent i FBI og ekspert på påvirkningsoperasjoner, terrorisme og Russland.

Målet med operasjonene er å splitte opp militære og politiske samarbeid på tvers av landegrenser, og å lamme enkeltlands evne til å fungere.

Watts er invitert til Norge for å snakke til journalister og norske mediebedrifter om «International Influence Operations – Destroying Democracies from the inside». Dagen i forkant har jeg fått en time med ham i en hotellobby for å bringe på det rene ikke bare hva som har skjedd i USA; men også hva Russland skulle ønske å oppnå i Europa og eventuelt Norge.

Moderne krigføring

– I tradisjonell cyber-krigføring er ideen å hacke fiendens kraftstasjon og skru den av. I påvirkningsoperasjoner overbeviser du ansatte om at det er en god idé å skru av kraftstasjonen, oppsummerer Watts når han skal forklare hvordan bildet har endret seg.

Et av hovedverktøyene som brukes for å påvirke befolkning er sosiale medier. De har utviklet seg til å bli standardplattformene for propaganda og påvirkning. Operasjonene de brukes til er både blitt mer innfløkte og mer skadelige enn da Watts startet med å se på hvordan IS brukte plattformene tidlig i vårt årtusen.

Forskningsteamet til Watts la først merke til Internet Research Agency – IRA, eller «de russiske trollene» som de gjerne kalles, da de begynte å drive påvirkningsoperasjoner rundt konflikten i Syria i 2014. Men de hadde antagelig startet så tidlig som i 2012 med påvirkning rundt Ukraina.

I 2016 så teamet hans hvordan trollene begynte å involvere seg i det amerikanske presidentvalget ved å prøve å skape konflikt mellom grupper i USA.

Handler ikke om høyre / venstre

Clint Watts på Fagdagen 2019, NRK
Foto Geir Børdalen, NRK

Fra scenen forteller Watts at noe som forvirrer mange, er at russiske påvirkningsoperasjoner har utnyttet grupper på både høyre- og venstresiden.

Men operasjonene tar ikke hensyn til høyre- og venstreakser i politikken, de spiller gjerne på begge lagene. De velger grupper som er i opposisjon til det etablerte samfunnet, frykter kontroll, har mistillit til institusjoner, stiller spørsmål ved fakta og forkaster ekspertise.

I 2016 satt det troll i St. Petersburg og arrangerte demonstrasjoner både for og mot islam utenfor en moské i Houston, Texas.

– De vil bli kvitt USA på verdensscenen. Oppnå at andre ikke ønsker å samarbeide med eller stole på USA. Det har de hatt stor suksess med, sier Watts.

De vil skape en avgrunn mellom folk

Når du ser at mange bot-kontoer er opptatt av et tema, så er de som regel der for å bygge opp under et splittende tema, forteller han. De hauser opp debatten og forsterker meningsforskjeller inntil det er en gigantisk avgrunn som nærmest ikke lar seg krysse.

– De skaper ikke sprekkene i samfunnet, men venter og ser hvor konfliktlinjene går i hvert land. Så heller de bensin på bålet og prøver å få hver side til å skyve seg lengre unna, snarere enn å komme sammen.

Ofte tar de en eksisterende historie – la oss si i Norge – og så lager de en omarbeidet versjon som passer med målene deres. Så kan sosiale medier-kontoer som ser norske ut og snakker norsk prøve å engasjere et norsk publikum rundt temaet, forklarer Watts, når jeg undrer over hvordan de arbeider.

Forskerne kaller dette wedge issues – splittende tema – noe som driver en kile inn i befolkningen og splitter den.

Illustrasjon: Joakim Nordström, NRK

Vil bryte opp EU og NATO

– I Europa er en oppbrytning av EU og NATO sentrale strategiske mål for Russland. Det gjør at de vil kunne møte landene enkeltvis, og da er styrkeforholdet et helt annet, både i forhandlinger og militært.

Flyktningkriser og innvandring har antagelig vært det største splittende temaet i Europa, sier han. Det spiller både på rase og økonomisk belastning.

Clint Watts setter opp maskinen mens NRKs Store Studio fylles opp
Mobilfoto Anders Hofseth, NRKbeta

Skape støy

En annen strategi som brukes er å skape støy med kommentarer. Gjentar det seg på ny og på ny, kan publikum begynne å tvile.

–Ved å vise at det er motstand til det du sier endrer de publikums oppfatning, forklarer han. Det kan se ut som du er utfordret hundre ganger, selv om det kanskje bare er én enkelt person som står bak.

Dette skyldes tildels The Nasty Effect, som gjør at du får mindre tillit til det du leser dersom forfatteren angripes i kommentarfeltet.

Hva med Norge?

Beliggenheten og nærheten til nordområdene gjør Norge til et potensielt strategisk viktig mål, mener Watts, og forteller at det som har skjedd i USA de siste årene er et godt eksempel på hvordan vi kan angripes:

– Måten de ville gjort det på, ville være å prøve å sette grupper som heller mot populisme opp mot de etablerte delene av samfunnet i Norge. Ideen er at hvert land har så store indre stridigheter at man ikke er i stand til å fokusere på ytre utfordringer.

Organiseringen

Det er president Putins stab som bestemmer målene, og så er det ulike avdelinger som har ansvar for ulike deler av operasjonene, forklarer Watts. I motsetning til i vestlige land og NATO, er det lite koordinasjon mellom de som utfører operasjonene. De jobber uavhengig mot sine mål inntil de får ordre om å stoppe. Dette gjør dem svært effektive.

Russlands president Vladimir Putin under møtet med Donald Trump i Helsinki.
Illustrasjon: Joakim Nordström, NRK; Foto: Grigory Dukor/Reuters

De siste årene har en rekke andre autoritære stater som Kina, Saudi-Arabia og Iran tatt i bruk tilsvarende metoder. I tillegg finner man det Watts kaller Trolling As A Service, som gjør at hvem som helst med nok penger kan kjøpe påvirkningstjenester.

Hvordan kan man oppdage en påvirkningsoperasjon?

Watts nevner endel eksempler fra russiske operasjoner han har observert som kan brukes for å avdekke påvirkningsoperasjoner:

  • De russiske statsmediene RT og Sputnik News skriver mye om et splittende tema i et land
  • Omarbeidede nyhetssaker dukker opp
  • Høy forsterkende aktivitet rundt temaet fra bot-kontoer
  • Kontoer som vanligvis snakker andre språk engasjerer seg plutselig (og ofte giftig) i et tema

Hva kan påvirkningsoperasjoner føre til?

– På kort sikt kan de påvirke utfallet av avstemninger der marginene er små. Se på Brexit, valget i USA, eller Frankrike. Disse valgene kunne faktisk vippes med en endring på bare en prosent. De skaper ikke de politiske bevegelsene, de hjelper bare den ene å bli litt sterkere enn de andre, sier Watts og fortsetter:

På litt lengre sikt kan de endre folks syn på ting.

Over lang tid kan de skape apati og få befolkningen til å miste troen på demokratiet og samfunnet slik det fungerer idag. Da er Russlands system like godt som ethvert annet.

Clint Watts forbereder seg til presentasjon hos NRK
Mobilfoto Anders Hofseth, NRKbeta

Denne saken bygger på en lengre samtale med Clint Watts. Ønsker du å fordype deg grundigere i hvordan påvirkningsoperasjoner virker, hva målene er, og hva det kan føre til, kan du lese den lange versjonen Nyttige idioter og medløpere: Slik virker russiske påvirkningsoperasjoner.

Vil du vite hvordan etterretningstjenestene i 11 vestlige land vurderer situasjonen fra europeisk perspektiv? Les kronikken Ti ting du bør vite om russisk påvirkning av politikk i Europa.

NRKbeta har forelagt den russiske ambassaden i Norge påstandene fra Watts. Etter at artikkelen ble publisert har vi fått følgende svar:

Vi tror at det ikke er passende å kommentere nye grunnløse påstander av amerikanske eksperter «på turné». Vi er sikre på at Norges folk fortjener sann informasjon og ingen spekulasjoner om hvordan «russisk innblanding» i Norge kunne se ut, som ikke fant og ikke kan finne sted.

Slike uttalelser noen dager i forkant av den viktige begivenheten i russisk-norske forhold – markeringen av 75-års jubileum av Den Røde Armeens befrielse av Nord-Norge med deltakelse av Russlands utenriksminister og Norges høyeste lederskap – i seg selv er et forsøk på å undergrave atmosfæren av feiringen og kan anses som et «påvirkningsforsøk». Det er beklagelig at statlig TV- og radioselskap bevisst får slike temaer i sving.