nrk.no

Undersøkelse: 75% av nordmenn vil det skal bli vanskeligere å samle inn persondata

Kategorier: Nettjenester & Samfunn

Mats Bjerke Larsen (21) studerer digital økonomi og ledelse ved UiO har ikke troen på at det vil bli vanskeligere å samle inn data om ham. Det har han ikke et problem med, gitt at han blir informert. Foto: Martin Gundersen


Forskere kaller det personvernparadokset – vi vil ha mindre overvåkning, men alle piler peker mot at vi spores stadig mer.

Det florerer digitale profiler av oss i den digitale verdenen. Hva vi kjøper, hvilke nettsider vi besøker, hvor vi er, og hva vi interesserer oss for samles av globale og nasjonale aktører.

Noen ganger kan denne typen informasjon også si noe om sensitive personopplysninger som psykiske problemer eller avsløre personlighetstrekk.

I en nylig publisert rapport i regi av Norsk Regnesentral (NR) svarer nordmenn på hva de synes om denne dataprofileringen. Rapporten er en del av forskningsprosjektet Alert, et samarbeid mellom NTNU, UiB, NR, og Forbrukerrådet.

Der oppgir flertallet at de vil ha mindre sporing og at de ikke kjenner rettighetene sine, men et mindretall oppgir at de gladelig gir bort alt av persondata.

Nordmenn stiller seg også tvilende til at selskapene trenger alle dataene om oss, og 89% i undersøkelsen mener tjenester ikke må ha rett til å dele data med en tredjepart.

– Folk blir mer skeptiske

Førsteamanuensis Petter Bae Brandtzæg ved UiO har i en årrekke forsket på personvern for Sintef Digital. I hans verden har gapet mellom hva vi vil og hva vi gjør fått et navn – personvernparadokset.

Petter Bae Brandtzæg. Foto: Privat

– Vi bruker internett til absolutt alt. Vi bruker det på jobb, i privatlivet, og vi handler der. Samtidig sier vi at vi er bekymret for personvernet på internett, men setter oss overhodet ikke inn i bruker- og personvernsbetingelsene på nett. Disse aksepterer vi i «blinde». Det er personvernparadokset i et nøtteskall, sier Brandtzæg.

I 2018 trådte det i kraft nye personvernlover i Norge og EU. Kort sagt gir de nordmenn flere rettigheter og store bøter til aktører som bryter loven, men folk flest har ikke fått med seg hva den innebærer.

Men Brandtzæg ser likevel noen positive trekk i undersøkelsen:

– Jeg tenker i hvert fall at vi kan trekke en slutning om at folk blir mer skeptisk.

Hvorfor lages disse digitale profilene?

Påskuddet for digitale profiler er ofte å kunne gi oss «mer tilpassede annonser» eller å «gjøre tjenesten bedre».

– Det overveldende svaret er at flertallet mener at det har gått for langt. De mener at selskaper vet for mye, sier seniorforsker Ingvar Tjøstheim, ved NR.

Han har tolket to spørreundersøkelser som prøver å trekke ut hva nordmenn mener, og hva de gjør.

Ingvar Tjøstheim ved NR. Foto: Martin Gundersen

Hvordan forklarer du gapet mellom hva vi sier, og hvordan verden er?

– Vi vet jo hvem som har makt i denne verdenen – Google, Facebook, Microsoft. Det er en maktubalanse mellom vanlige folk og selskapene. Vi trenger tjenestene de tilbyr og da gjør vi en avveiing for å få tak i de som er viktige for oss. Vi oppretter en bruker selv om vi synes det er irriterende, og mange godtar vilkårene fordi de ellers blir tilbudt dårligere tjenester.

Karina Ospina (20) og Ashwin Rajeswaran (21) ønsker det skal bli vanskeligere å samle inn data om dem. – Det er skummelt, sier Rajeswaran, om hvor lite som skal til for at data lagres. Foto: Martin Gundersen

Aftenposten har omtalte deler av undersøkelsen, og der kommer det frem at en minoritet bryr seg svært lite om egne data.

På spørsmål om de NR kunne få alle data lagret om dem på Facebook svarte 26 prosent ja.

– De er et mindretall på mellom 20-30 prosent. Det er de som har nesten ingen terskel på å dele data. De sier ja hver gang, og de er sårbar fordi de utsettes mer for phishing og id-tyveri enn resten av samfunnet. Og de deler mer nakenbilder, sier Tjøstheim.

Gruppen vi snakker om er ikke uventet unge menn.

Overvåkningens opprinnelse

Harvard-professor Shoshana Zuboff tar i sin nyeste bok fatt på hvordan en ny type kapitalisme vokser frem. Hun kaller det «overvåkningskapitalisme», og trekker linjene tilbake til Googles da spede begynnelse.

For mens hele Silicon Valley lå med brukket rygg etter at internett-økonomien imploderte på tidlig 2000-tallet reiste Google et annonseimperium bygget på internettbrukernes persondata.

Flere selskaper har siden kastet seg på trenden, og noen av de mest verdifulle selskapene i verden er nå basert på å bruke dataene våre.

Hvilke rettigheter har du?
Personopplysningsloven, også kalt GDPR, ble innført i Norge i 2018. Loven stiller strengere krav til at selskaper skal ha lov til å behandle persondata. Det får selskapene ofte gjennom et informert samtykke, men det finnes også andre måter som «berettiget interesse».
Du har krav på:

  • Å vite hvilke personopplysninger noen lagrer om deg.
  • – At eventuelt feilaktige opplysninger korrigeres.
  • – At personopplysninger slettes (om det ikke er gode grunner for det motsatte).

De fleste store bedrifter har nå portaler for å bruke disse rettighetene, men du finner også et skjema (norsk) på Datatilsynets sider nettsider.

Les rapporten i sin helhet

5 kommentarer

  1. Finnes det en nettside som viser folk hvor mye informasjon som deles når en nettside spør om tilgang til Facebook-data?

    Jeg er litt opptatt av dette og jeg vet ikke. Folk som ikke er opptatt av dette, har garantert ingen kunnskap om hvor mye data som ligger der, så må være en grei måte å gjøre folk oppmerksom på hva som deles.

    Svar på denne kommentaren

    • Willy Bjørnsen (svar til Frank)

      Det enkleste er å unngå å bruke Facebook. Jeg slettet min profil etter turbulensen under valget i USA og klarer meg fint uten Facebook.

  2. Svein E Ødegård

    Etter at GDPR trådte i kraft, har du krav på å få informasjon om dine data fra alle nettsteder. Mange, som Facebook, har en egen link der du kan få lastet ned hva som er registrert på/om deg. Andre kan være mer tungvinte, da må du gjerne sende en forespørsel om å få dette. Men de er like fullt pliktige til å utlevere det du spør om…

    Svar på denne kommentaren

  3. «Folk flest» vil jo at noen skal ha tilgang til masse data om dem. Når jeg forteller at jeg aktivt avviser både FB og Flicker og alle de andre, får jeg stadig reaksjoner som jeg i mitt stille sinn oversetter til «Jammen… hvordan kan da vennene dine vite hva du spiste til middag i dag?» En av mine venner kunne ikke skjønne mine motforestillinger mot at han kunne kontinuerlig følge sin halvvoksne sønn på sykkeltur, og visste på forhånd at gutten ikke hadde sjans til å rekke avtalt søndagsmiddag, så den ble utsatt et kvarter. Tenk så praktisk!

    Nei! skriker jeg. At pappa og mamma skal kunne observere på skjermen at jeg har hoppet av sykkelen for å slå lens … Nei takk! Denne gutten har jo frivillig gitt tilgang til denne informasjonen, men jeg tror ikke han har sett det fra den vinkelen.

    Mer hverdagslig: For 30 år siden kunne folk nå deg på telefonen bare når du var hjemme. Prisen du betaler for å alltid være tilgjengelig er at myndighetene kan spore deg overalt hvor du beveger deg med få meters presisjon. Er det helt kurant for deg? Les «1984» på nytt!

    Mange blir svært forbauset når de blir gitt oppmerksom på hvor mange andre enn den tiltenkte målgruppen som får tilgang til dataene. Og hva informasjonen kan brukes til. «Æ» betyr ikke bare at du får rabatt på det du kjøper mest, men at Rema kjenner hele forbruksmønsteret ditt: Hvilken tannpasta du foretrekker, hvor mye øl du drikker, hvor mye kjøtt du spiser. Ikke alt er helt personlig, det kan være for familien, men likevel vet Rema svært mye om privatlivet ditt, ut fra ditt forbruksmønster.

    Vi velger rabatt framfor personvern. Vi velger å gi fra oss opplysninger om oss selv for å få opplysninger om andre. Vi ønsker å føle at vi får noe ikke andre får, enten det er informasjon, spesielle rabatter og tilbud eller individuell oppmerksomhet. Vi tenker ikke over at «tilbud for deg spesielt» er uttrykk for at «Vi vet akkurat hvordan vi skal få deg til å bruke mer penger hos oss«. At «kundetilpasset» er et annet ord for «maksimal profitt». Vi føler oss beæret, ikke utnyttet.

    Grunnlinje: Vi ønsker det selv. Vi får aldri bukt med informasjonsinnsamlingen så lenge vi selv ønsker alt det vi ser på som «positive» effekter, fra rabatter til detaljinfo om våre venner. Å tro at vi skal kunne fjerne «uønskede» effekter og beholde alle ønskede, er lovlig naivt. Rema kan ikke gi deg rabatt på det du kjøper mest uten å registrere hva du kjøper mest, og da de vite om alt du kjøper!

    Gi avkall på fordelene. Da slipper du også unna ulempene. … Nei, i dagens samfunn kan du ikke slippe unna all slags sporing. Men om du vil, kan du redusere det til en ganske liten brøkdel.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til keal Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.