nrk.no

På fagspråket kaller de det «CinematicFPV» – aldri før har kamera vært så tett på handlingen

Kategorier: Droner & Foto


En motorcross-utøver nærmer seg et hopp i voldsom hastighet. Kamera som følger ham ligger som klistret en liten meter bak hjelmen. I det motorsykkelen forlater hoppkanten, tar kameraet en runde rundt motorsykkelen, mens motorsykkelen gjør en back-flip.

Følelsen det gir meg som seer, av at tid og sted — og ikke minst gravitasjonen — er fullstendig opphevet, er fullkommen. På et tidspunkt lurer jeg faktisk på om det jeg akkurat har sett er grafikken fra et dataspill.

Instagramfeeden min, som brakte meg denne videoen, kan imidlertid fortelle meg at dette er en type dronevideo som på fagspråket kalles CinematicFPV.

Dronebilder i TV og film-produksjoner er etterhvert blitt så vanlig at vi ikke tenker over dem lengre. De er oftest rolige og storslagne bilder, som brukes til å etablere en ny scene i historien.

De sier noe om hvor man er, slik at seeren forstår at man har flyttet på seg i tid eller sted.

En foto-montasje av hvordan dronen følger motosykelisten gjennom luften. Foto: Jean-Francois Muguet / Red Bull Content Pool

Bildene fra en CinematicFPV-drone har på ingen måte dette formålet. Her handler det om å oppheve «tid og sted», og å kunne bevege seg helt fritt rundt i alle tre dimensjonene som virkeligheten vår består av – gjerne i hastigheter opp mot 200 km/t.

Der kraner, skinner, wirecam og vanlige droner de siste årene har gitt utvidede muligheter til å bevege kamera nesten dit man vil, åpner CinematicFPV for enda mer frihet og muligheter.

Denne videoen fra JohnnyFPV har etter hvert blitt en slags industristandard for hvor CinematicFPV-landet ligger i 2019:

Møt den nye sporten droneracing

For å forstå hvorfor disse bildene plutselig skyller inn over sosiale medier, må vi først ta en tur innom sporten droneracing.

Dronene som brukes til denne formen for foto, er nemlig racing-droner. Små, lette og veldig raske droner, som altså i utgangspunktet er laget for den relativt nye sporten droneracing.

I droneracing er det om å gjøre å komme seg raskest gjennom en bane med ulike porter og hindre. Etter en fellesstart, og X antall runder på banen, vinner førstemann over målstreken. Her styres dronen via et kamera i fronten, og piloten ser det samme som dronen ser, via et par briller – og kan styre dronen basert på dette videobildet.

Hele sendingen av konkurransen finner du på youtube.

Ved å montere et lite actionsport-kamera på dronene, er man i stand til å utnytte både hastigheten og manøvreringsevnen disse dronene har, og dermed skape bevegelser med kamera, man aldri tidligere har sett.

I internasjonalt farvann er det flere av pilotene fra den profesjonelle ligaen, The Drone Racing League, som har slått seg opp som profiler innen CinematicFPV. Her hjemme har blant annet en 21-åring fra Hokksund markert seg som en av de som skjønner både hvordan man flyr en racing-drone og samtidig produserer video med høy kvalitet.

– Det kreves fullt fokus, og man må vite hva man holder på med

André Larsen heter mannen som de siste månedene har utmerket seg på sosiale medier, med spektakulære videoer av denne typen fra Norge.

Mye oppmerksomhet ble det også da en av dronene hans styrtet i vannet under et dødsearrangement, men fortsatte å filme fisker og dødserne som dykket ned for å redde drone og kamera.

(Se hele videoen på Instagram)

– Jeg begynte litt smått med racingdroner høsten 2018, etter å ha holdt på med «vanlige droner» i noen år, sier 21-åringen om hvordan han fikk øynene opp for denne typen dronefoto.

Der vanlige droner nesten har blitt allemannseie i Norge, og er proppfulle av sensorer og elektronikk som gjør at de er svært enkle og fly, og nesten ikke krever ferdigheter lengre, er situasjonen en helt annen når det kommer til CinematicFPV-sjangeren.

André Larsen med FPV brillene på hodet. Foto: Privat
André Larsen med FPV brillene som brukes for å se det dronen ser på hodet. Foto: Privat

– Denne typen droner er mye mer akrobatiske og svært mye vanskeligere å fly enn den normale typen droner som f.eks DJI Mavic. Her kreves det fullt fokus, og man må alltid vite hva man holder på med. Man kan ikke slippe stikkene og la dronen sveve i lufta for seg selv her, fortsetter Larsen.

Planlegging av flyruten er viktig

Noe av det som også skiller disse små og raske dronene fra tradisjonelle film-droner, er flytiden. Der en moderne konsumerdrone i dag kan ha opp til 30 minutters flytid, er det sjelden droner som brukes til CinematicFPV, har mer enn 5-6 minutter i luften per batteri.

– Det er viktig for meg å gjennomgå ruten før jeg flyr den. Man har minimalt med tid når man først er i luften til å tenke ut hva og hvordan man skal filme, så dette må være planlagt på forhånd, sier André Larsen.

Muligheten til å fange video fra luften på denne måten, åpner også for nye og spennende oppdrag innen dronefotografiet:

– Det vanskeligste jeg har filmet var i sommer under «Sup & Stup-weekend», hvor jeg jobbet med Reinhartsen Media. Vi hadde en skaterampe på en flåte som vi dro ut på vannet med en skateboarder og en BMX-syklist som gjorde diverse triks. Jeg satt da under den flytende skaterampen og fløy dronen. Kombinasjonen av flytende skaterampe, skater og bølger, gjorde dette til en krevende jobb, sier Larsen.

Ikke bare actionsport

Selv om det er hos actionsportaktører som Red Bull man ser at CinematicFPV har fått fart, finnes det også allerede gode eksempler på bruk i mer tradisjonelle medier.

National Geographic-programmet «Hostile Planet» tilbrakte en måned i jungelen for å filme Kolibri, og hadde med seg en av verdens beste drone-racing-piloter, østerrikske Gabriel Koch, og hans CinematicFPV-droner.

Målet med dronebildene var å vise verden fra en Kolibris synsvinkel, når den flyr gjennom jungelen, mellom trær, lianer, blader og annen vegetasjon.

Timesvis i simulator

Når vi avsluttningsvis spør André Larsen om hvilke tips han vil gi til andre som ønsker å ta skrittet fra den «vanlige» dronen de fikk til jul, og over i CinematicFPV-verden, er rådene klare,

– Før man kan slå seg løs med denne typen droner, kreves det mye øvelse i form av simulator-trening på PC. Der kan du kræsje og holde på uten ødelegger dronen din på ordentlig, sier Larsen, som også selv må innrømme at det har blitt noen krasj opp gjennom.

Jeg begynte å fly racingdroner før jeg i det hele tatt visste at det fantes simulatorer for PC, så det har helt klart gått med noen droner, selv om det nærmeste jeg klarer å anslå av antall vel er «mange», sier Larsen, før han avslutter med en aldri så liten sikkerhetsoppfordring,

– En racingdrone er ikke et leketøy, og kan være farlig hvis man ikke vet hva man driver med. Her må man alltid ha fullt fokus og kontroll på hvor dronen befinner seg.

15 kommentarer

    • Tenkte det samme. Ikke kvalm akkurat, men blir fort sliten. Sånn akrobatikk, brå bevegelser og veksling mellom nær og fjernbilder, er best i små doser. Men sånn er det jo ofte når en ny gimmick blir introdusert, teknikken vil nok modnes.

    • Helt enig. Veldig slitsomt. Det er tydelig at dronene ikke styres av noen med erfaring med visuell fremstilling. Menneskehjernen, blikket og oppfatningen vår fungerer ikke 100% som et kamera. Dette gjelder tradisjonelle stillbilder, og det gjelder levende bilder.

      Dessverre synes jeg dette også gjelder endel dronefilming brukt i filmer og serier for tiden. Animasjoner er ofte bedre, her sitter noen og utformer bildene slik at de føles riktigere. Jeg håper de som filmer med droner snart kan lære av andres erfaringer.

  1. Det er mulig at fotomontasjen av motorsykkelhoppet var ment å illustrere hvordan dronen fulgte med på et hopp. Men det er ikke det samme hoppet som i videoklippet. Ble kvalm av å finne det ut…

    Svar på denne kommentaren

    • Marius Arnesen (NRK) (svar til Vegar B)

      Det er nok en helt korrekt analyse Vegard B.

      Hvis du ser hele bakomfilmen fra shooten, så ser du at de har gjort svært mange opptak og har veldig mange varianter av de ulike hoppene gjennom løypa.

      Så bildet er nok fra et av de andre forsøkene. Jeg vil tippe fra det som så best ut som illustrasjon, og ikke nødvendigvis funka like bra som video 😉

  2. Mattis E Hohmann

    Finnes mange spektakulære FPV videoer omkring, når det gjelder action sport kan man også få mye ut av små 360 kamera. Som nevnt i artikkelen innebærer FPV flyging stor risiko for kollisjon, og det bør da nevnes i slike artikler at det både i eksisterende og kommende felles EU regelverk finnes krav til maks høyde, hastighet, sikkerhetsavstander, mm. I nytt regelverk også krav til kompetanse gjennom kurs/eksamen.

    Svar på denne kommentaren

  3. «Brande» er et norsk ord som betyr stor person. «den Redbull-brandede hjelmen» klinger dessuten svært dårlig, slik det står på forsiden.

    Hva var tanken med å nevne merkenavnet i det hele tatt der? Er det synonymt med å være hipp og kul? Får sjornalisten innpass på selskapet sin juletrefest?

    For øvrig et greit intervju!

    Svar på denne kommentaren

  4. Det mest imponerende er hvor mange GoPro-kamera man må knuse pr. måned for slike bilder. Et annet problem ved nærkontaktsflyving er risikoen for at propellene enten skader utøvere eller sender dronen rett i fjellgrunnen. Man bør vurdere et ducted fan-system og TPU-cover på kamera for å begrense den verste støyten. Jeg savner for øvrig et lite HD/4K-kamera for fpv-bruk som ikke har eget batteri og dermed halve vekten, men det har ikke de store produsentene skjønt enda. Det kommer nok.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Wasim Zahid Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.