nrk.no

Slik prøvde Brasils president å sverte Norge med en feilaktig video av blodige hvaldrap

Kategorier: Analyse, Journalistikk & Langlesning

Tre bildeutsnitt over hverandre. Bilder fra en havn full av båter. Fargede ringer viser de samme fartøyenes posisjon i de ulike bildene. Også en mobil sementkran kan sees i bakgrunnen.
Illustrasjon: NRKbeta/Andrija Ilic/Blue Planet Society

Vi kan slå fast at videoen Jair Bolsonaro delte viser hvalfangst på Færøyene, ikke Norge.

Det skapte en rekke medieoppslag denne uken da Brasils president langet ut mot blodige, norske hvaldrap i en video på Twitter. Det var ganske åpenbart at videoen ikke var fra Norge, men norske medier, tok en rekke forbehold da de omtalte saken:

  • «Etter alt å dømme» skrev Dagbladet
  • «mest sannsynlig stammer fra Færøyene» skrev VG
  • «stammer etter alt å dømme fra Færøyene» skrev NTB og Aftenposten
  • «synes å stamme fra» meldte Nettavisen
  • «Etter alt å dømme» skrev P4
  • «trolig på Færøyene» skrev Startsiden
  • «trolig fra Færøyene» skrev NRK før saken ble oppdatert

Vi fjerner herved all tvil, og slår fast at videoen Bolsonaro delte var fra Færøyene.

Hvordan? La oss ta en titt.

Bakgrunnen

La oss kjapt gå gjennom bakgrunnen for hvorfor dette skjedde. Akkurat nå går bildene av branner i regnskogen i Amazonas verden rundt.

Bolsonaro har lenge jobbet for å åpne Amazonas for blant annet mer jordbruk og gruvedrift. På grunn av dette har flere land stoppet den økonomiske støtten til bevaring av regnskogen – blant dem Tyskland og Norge.

15. august stoppet Norge donasjonene til tiltak mot avskoging i Brasil, etter at Bolsonaro hadde gjort flere endringer i hvordan pengene kunne brukes. I en kommentar til pressen, sa Bolsonaro:

Er ikke Norge det landet som dreper hval der oppe på Nordpolen?

Jair Bolsonaro til journalister | Reuters

Selv om det er stemmer at Norge fortsatt praktiserer hvalfangst, skulle Brasils president senere vise fram flere feilaktige eksempler på norsk hvalfangst, i et forsøk på å underbygge denne påstanden.

Den 19. august deler nemlig Bolsonaro en video til sine nærmere 5 millioner følgere på Twitter:

Videoen inneholder et nyhetsinnslag i studio som kuttes brått, før den røde teksten «Norge, 29/05/2019» vises. Så vises scener av hval som blir slaktet for hånd gjennom både video og bilder. Videoen har lav oppløsning og en rekke vannmerker.

Videoklippene

Åpningsklippet er et klipp fra en nyhetssending. Det kommer fra Brasils «Dagsrevyen», Jornal Nacional, og vi ser nyhetsankeret William Bonner som snakker om de nevnte kuttene i norsk bistand til Amazonas.

To nærmest identiske bilder fra  en nyhetssending. En mann i dress snakker til kamera, med en blå bakgrunn. Bildet til venstre er i lav oppløsning, bildet til høyre er i høy oppløsning.
Venstre: Skjermbilde fra videoen delt av Bolsonaro. Høyre: Bilde av en Jornal Nacional-sending (via DCM)

Så blir nyhetssendingen avbrutt, og teksten «Noruega 29/05/2019» – altså Norge 29. mai 2019 – vises.

Sort bakgrunn, rød tekst. Øverst står det Noruega med store bokstaver. Under står datoen 29 mai 2019.
Skjermbilde fra videoen delt av Bolsonaro

Så begynner sangen «My Immortal» av Evanescence å spille, og video av hvaldrap på en strand vises.

Svært dårlig oppløst bilde, hvor mange mennesker står på en strand hvor havet er farget rødt. En søppelkasse kan skimtes til venstre i bildet, samt en  logo med dødningehode over en Trefork
Skjermbilde fra videoen delt av Bolsonaro

Videoen stammer fra denne videoen, delt på Twitter av @RuaMorador, som ble publisert dagen etter Bolsonaros kommentar om Norge. Her må vi gi skryt til Dagbladet som fant fram til videoen tidlig.

Vannmerket «Morador De Rua» er svært synlig i nedre høyre hjørne. Det samme vannmerket går igjen i flere andre videoer denne brukeren har delt, noe som gjør at vi med høy sannsynlighet kan slå fast at dette er opprinnelsen til videoen Bolsonaro har delt.

Tidligere har vi også sett USAs president Donald Trump dele videoer som støttespillere har laget, så dette er ikke et nytt fenomen blant statsledere som benytter tjenesten aktivt.

Videoen har også en uskarp dødningehode-logo i nedre høyre hjørne, samt teksten «Sea Shepherd UK/Triangle News» øverst i høyre hjørne. Triangle News er et britisk nyhetsbyrå, og Sea Shepherd UK er en miljøorganisasjon som har jobbet mye med å vise fram tradisjonelle «Grindadráp» (drap av grindhval) på Færøyene.

På Sea Shepherds Youtube-profil, ligger det en rekke videoer av Grindadráp. En av videoene har tittelen «Grindadráp at Sandavágur in the Faroe Islands — 30th July 2018«, og side ved side med Bolsonaros video, ser vi at det er den samme. Forskjellen er at vi nå kan se omgivelsene i langt større detalj fordi vi har originalkilden i høy oppløsning, i motsetning til Bolsonaros video som er komprimert og uskarp.

To bilder i en montasje. Som bildet over er det mange mennesker som står på en strand hvor havet er farget rødt av blod. Bildet til venstre har svært lav oppløsning. Bildet til høyre har høy oppløsning og tydelige detaljer som gjør det mulig å skjeldne mennesker og en søppelkasse i bildet.
Venstre: Video delt av Bolsonaro Høyre: Den originale videoen delt av Sea Shepherd UK

Videobeskrivelsen fra Sea Shepherd UK slår fast at:

Dette uredigerte opptaket er fra grindadráp i Sandavágur den 30. Juli 2018 hvor 135 langfinnede grindhvaler ble drept.

Det finnes mange Grindadráp-videoer på nettet, og mange av dem er filmet på Sandagerð som ligger nært hovedstaden Tórshavn. I dette tilfellet er videoen, som teksten sier, filmet på Sandavágur som ligger på en annen øy.

En montasje med to bilder. Et kornete utsnitt av en video med en rekke hus. Det andre bildet viser samme husrekke fra en annen vinkel med høyere kvalitet, og piler indikerer de ulike husene.
Bygninger på stranden i Sea Shepherd UK-videoen stemmer overens med bilder fra Google Street View.

Sea Shepherd UK publiserte senere en uttalelse på Facebook-siden sin hvor de sier at Bolsonaro har brukt deres opptak for å «på falskt grunnlag angripe Norge, etter at Norge stoppet utbetalingene til et Amazonasfond». Organisasjonen bekreftet også dette til den tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung.

I det samme Facebook-innlegget opplyser de om at:

Det var grindadráp jakt på Færøyene på datoen:
29. mai på Sandágerði (Tórshavn) – 145 langfinnede grindhvaler
29. mai på Skálabotnur — syv hvitsidede stillehavsdelfiner

Bildene

Videoen Bolsonaro delte går så over til å vise en rekke ukrediterte bilder med Ken Burns-effekten. De fleste bildene er tatt av Andrija Ilic, en fotograf basert i hovedstaden Tórshavn, som tidligere har dokumentert hvaldrapene.

Ilics bilder som brukes i videoen er tatt 29. mai 2019 (noe som stemmer overens med datoen i starten av videoen) og er distribuert via nyhetsbyrået AFP. Bildeserien kan sees i artikler hos blant annet Metro og The Sun.

De andre bildene som er brukt i videoen har @RuaMorador høyst sannsynlig funnet via Twitter-kontoen til organisasjonen Blue Planet Society. De delte bildene, men kunne ikke tilby mer informasjon til NRKbeta enn at de var tatt av lokale medier.

Ved hjelp av et litt kreativt reversert bildesøk fant vi det som med høy sannsynlighet er kilden: en lokal nyhetssak publisert av Tori Nilsen som viser et bildegalleri publisert 12. Mai 2019. Tittelen lyder ca «40 hval drept i dag».

Måten Twitter beskjærer og viser de to bildene i tweeten under er identisk med hvordan de to bildene framstår i videoen. Begge tweetene er publisert 29. mai, men det er altså kun ett av bildene som er tatt på denne datoen.

I en annen lokal nyhetssak (og denne fra Daily Mail) fra 11. september 2018 finner vi at bildet til høyre er tatt i Hvalvík av Artur Johansen

Til tross for at vi ikke har klart å finne originalkilden, er bildet til venstre i tweeten tatt 29. mai 2019, noe som framgår av at fartøy og ikke-permanente objekter i bildet er synlig også på bildene tatt av Andrija Ilic den 29. mai.

Tre bildeutsnitt over hverandre. Bilder fra en havn full av båter. Fargede ringer viser de samme fartøyenes posisjon i de ulike bildene. Også en mobil sementkran kan sees i bakgrunnen.
Fartøy og ikke-permanente objekter stemmer overens i bilder fra Andrija Ilic og bildet delt av Blue Planet Society. Illustrasjon: NRKbeta/Andrija Ilic/Blue Planet Society

Her er en oversikt over alle bildene brukt i videoen sammenstilt med originalen og fotografen:

Venstre: Skjermbilder av bildene i videoen delt av Bolsonaro. Høyre: Originale bilder med kreditering

Alle bildene, bortsett fra Tori Nilsens og Artur Johansens kan spores til Sandagerð den 29. mai 2019, gjennom Ilics bilder eller ved å studere geografiske elementer i bildene:

  1. De karakteristiske Y-formede kranene i Tórshavn havn som sees til høyre er synlig i flere av bildene.
  2. Bilde fra Google Earth som viser en strand og innsjø, med blant annet kranene på Tórshavns havn synlige til høyre i bildet.
    Foto: Google Earth
  3. Fra motsatt side av bukten vises det lokale akvariet og andre strukturer i de andre bildene.
    Bilde av en bukt i Tórshavn, hvor vi ser sjøen og et akvarie og annen bebyggelse på andre siden av stranden.
    Foto: Google Earth

    Dermed kan vi konkludere med at videoen delt av Brasils president Jair Bolsonaro som hevder den er filmet i Norge 29. mai i år faktisk inneholder:

    • En video filmet på Sandavágur, Færøyene 30. juli 2018
    • Flere bilder tatt på Sandagerð, Færøyene 29. mai 2019
    • Arkivfoto fra lokale medier tatt på Færøyene tidligere enn 29. mai 2019

    Selv om Norge fortsatt praktiserer hvalfangst, dokumenterer ikke videoen delt av Jair Bolsonaro dette.

    Vi vil fortsatt finne kilden til bildet delt av Blue Planet Society, som vi kun har tid og stedfestet. Kan du hjelpe oss? Skriv i kommentarfeltet eller send en mail til stale.grut [æ] nrk.no.

    Edit: NRKs sak lagt til i eksemplene fra norske medier i toppen av saken kl 10:19.
    Edit 2: Endret fra «Pilothval» til «Grindhval» kl 10:30 (HT Bjarne)

17 kommentarer

  1. Det er jo dessverre sant at Norge er en av de få nasjonene som dreper hvaler. Norge er også hovedårsaken til at de fleste hvalarter er utrydningstruet. Færøyene har gjort en liten brøkdel av hva norge har gjort for å ødelegge hvalbestanden i hele verden. Vi kan tåle å ta litt kritikk for dette.

    Vi har også hogget ned alt av regnskogen i Norge for lenge siden, ødelagt de fleste laksestammer med dammer, og utryddet ulv, og alt av rovdyr i landet.

    Svar på denne kommentaren

    • Det var svært til negativitet her da …

      Norge foretar en strengt regulert hvalfangst på svært få arter med en (vistnok) bærekraftig stamme. Det finnes ikke belegg for å påstå at denne hvalfangsten fører til at de fleste hvalarter er utryddingstruet, med mindre du tenker på den utstrakte hvalfangsten verden rundt før verden gikk sammen med et forbud. Vi kan derimot helt klart ta kritikk for denne nedslakten, selv om den skjedde i en periode hvor vi ikke helt forsto at hvalbestandene ikke var uendelig store.

      Det blir uansett veldig merkelig å rettferdiggjøre nedhogst av regnskogen på grunn av hvalfangst. Sakene har ingen ting med hverandre å gjøre.

  2. Fakta: Norge bedriver hvalfangst.

    Fakta: Norge baserer sin økonomi på oljeutvinning, og en fortsatt utvinning og bruk av fossile brensler.

    Fakta: Equinor selv sier Brasil er et kjerneområde for pågående og fremtidig olje-utvinning.

    Fakta: Norge er involvert i flere oljeprosjekter som det kan stilles spørsmål rundt, dette i land som Nigeria, Angola, Øst Timor, etc.

    Fakta: Norges «image» i Mellom- og Sør-Amerika er ikke så «rent» og «freds-elskende» som vi liker å tro. Det er for eksempel stor divergens mellom hvordan viktigheten av Norges rolle i fredsprosessen i Guatemala fremstilles i Norge, og hvordan den fremstilles i Guatemala og Mellom- og Sør-Amerika.
    Demonstrasjonene ved Konge-besøket i Chile i år, der demonstrantene demonstrerte mot norsk oppdrettsnæring i landet, skal ikke undergraves.

    Fakta: Brasil er en av de største importørene av fisk fra Norge. Så selv om vi kan slå oss på brystet fordi vi har støttet regnskog-fondet, så må også dette sees i sammenheng med Brasil som en viktig eksport-nasjon for Norge, og et viktig land i Norges nåværende og fremtidige olje-utvinning.

    Dessverre gir denne norske dobbeltmoralen den «Trump-aktige» presidenten i Brasil mer enn nok til å undergrave Norges selverklærte «miljø-image.»

    Når det kommer til å skape kredibilitet, for å være en sterk stemme i den internasjonale miljødebatten, må vi feie for egen dør først.

    Vi kan ikke tjene oss styrtrike på å utvinne olje i eget og egne land og farvann, med de utslippene det medfører og den risikoen det innebærer for flora og fauna, for så samtidig å kreve at nasjoner som Brasil skal stoppe utvinningen av sine egne råmaterialer fordi det er miljøfiendtlig.

    Ja, det selges mye EL-biler i Norge.
    Ja, vi produserer mye ren energi i form av vannkraft.
    Nei, vi er ikke en miljø-nasjon.

    Vi tjener pengene på noe av det mest forurensede som går an.
    Vi som befolkningen har et forbruk som er langt utover hva som er bærekraftig.

    Da kan ikke vårt fokus kun bli på hva den brasilianske presidenten riktig hevder angående norsk hvalfangst (ved å fraskrive oss et ansvar fordi han bruker feil bilder), men bør være på hvorfor denne typen politikere plutselig ser en så enorm fremgang, og pressen og sosiale mediers rolle i dette.

    Trump, Bolsonaro, Johnson, Farage, Modi, Morrison, Duterte, Salvini, Erdoğan, Orbán er noen av navnene. Putin bør også nevnes (men i samme kontekst bør det sies at hans intelligens og kunnskap går utenpå de fleste, om ikke alle andre på denne listen.)

    Et fellestrekk er at de underbygger for oligarker. Der fåtallet skal eie, og flertallet skal leie. Og der staten skal dekonstueres slik at den begunstiger de rike.

    NRK Beta byr på mye interessant lesning fordi dere ofte går dypere, og har en mer nerdete tilnærming, noe jeg personlig setter pris på. Men ikke gå i fella når det gjelder å løpe andres ærender. Prøv å se enda et hakk dypere.
    Det viktige her er ikke om bildene var fra Grønland, men hvorfor den impulsive Twitter-meldingen skrevet på et folkelig språk, uten diplomatisk vinkling og filtrering, får sånn gjennomslagskraft. Føler folk en større nærhet til slike politikere som er mer som dem – både i handlinger, holdninger og kunnskapsnivå? Eller hva er det?

    Svar på denne kommentaren

    • Thomas R (svar til SxS)

      Veldig god kommentar.

      Video’en er ikke fra Norge, men vi har mange svin på skogen, og skjeletter i skapet.

    • SxS (svar til SxS)

      Hei Thomas R
      Det gjøres mye bra i Norge, og vi som bor her bør føle ydmykhet overfor hvor godt et velferdssamfunn vi har.

      Men samtidig mener i hvertfall jeg at vi også bør være ydmyke når det gjelder å uttale oss for kritisk angående andre nasjoner, når det er så lett å «ta oss» på de samme punktene.

      Det er virkelig krise at Regnskogen brenner. Og det er riktig at verdenssamfunnet bruker både gulrot og pisk for å stanse og reversere prosessen.

      Men vi faller for eget knep når vi samtidig ikke gjør mer med våre egne «skjeletter i skapet», slik du omtaler dem.

      Hvalfangst: Dette VET vi 100% sikkert er et tema av sterk følelsesmessig karakter, som lett kan bli brukt i mot oss.

      Det er sterke organisasjoner med stor dragkraft i den internasjonale miljødebatten som kjemper hardt mot hvalfangst.
      Hvorfor insisterer vi da på å fortsette med det?

      Det er jo ikke sånn at hvalfangst er av avgjørende betydning for Norge hverken da det kommer til råvaretilgang, kultur eller økonomi?

      Hvis ikke vi en gang kan stoppe hvalfangst, hvorfor skal Brasil slutte å ekspandere sine jordbruksarealer?

  3. Det kan i parentes nevnes at mye av det som deles av influensere ikke er fra Brasil. Jeg har blant annet sett bilder av en forbrent orangutan. Forskjellen er hvor desinformasjon kommer fra.

    Svar på denne kommentaren

    • Dette er et meget godt poeng. Med slik desinformasjon fra mange involverte parter, så er det lett for en «Trump-type» å ta brodden ut av en hver debatt ved å rope «FAKE NEWS», fordi mye av mediebildet (og i den moderne verden består det også av influencere på sosiale medier) er det nettopp mye falske nyheter/påstander.

      Det er kanskje noen som lurer på hvorfor du nevner en forbrent orangutang?
      Til de, så er altså orangutanger ikke hjemmehørende i Brasil (eller noe annet sted på det Sør- Mellom- og Nord-Amerikanske kontinent, annet enn i dyreparker. De få ville orangutangene som er igjen hører hjemme i Sørøst-Asia.)

  4. sten. glasshuss. splint. bjelke. uten synd. første sten. etc ad nauseam.

    den dagen dere selv utøver sann og god journalistikk, og ikke tenderer i retning av kampanjesjornalisme, kan dere få lov å anklage andre. inntil det, så tar jo faktisk.no og PFU seg av dere i NRK jevnt og trutt.

    Svar på denne kommentaren

    • Gunnar Grytås (svar til Wei)

      Denne saka blir som å dokumentere at verda er rund. Ein telefon til landsstyret på Færøyane ville ha stadfesta at dette er grindefangst slik den tradisjonelt går føre seg, heilt ulik den som skjer i Noreg og Island. I alle desse landa er fangsten regulert og skjer heilt åpent. At ingen større redaksjonar har kunnskap og innsikt til å skille «skitt og kanel» tyder på for dårleg allmenn kunnskap.

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hvor er videoen filmet?

Hva heter hovedstaden på Færøyene?

Hvem har delt videoen?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.