Nærmere tusen kontoer stenges etter en «betydelig statsfinansiert informasjonsoperasjon».
Selv om Facebook og Twitter er blokkert i Kina, har det ikke hindret landets myndigheter i å ta tjenestene i bruk i forbindelse med demokratidemonstrasjonene i Hongkong.
De siste ukene har nemlig Facebook- og Twitterkontoer med opprinnelse i Kina spredt og videreformidlet innhold som framstiller demonstrasjonene i Hongkong som ekstreme og voldelige. Demonstrantene blir blant annet sammenlignet med IS-krigere og kakkerlakker i bilder og memer.
Reagerte mot Twitter
Amerikanske Maciej Cegłowski leder organisasjonen Tech Solidarity og befinner seg i Hongkong.
Søndag delte han et skjermbilde som som viser hvordan det statlige Kinesiske nyhetsbyrå kjøpte sponsede innlegg på Twitter i tiknytning til sentrale emneknagger. Innleggene fortalte om «eskalerende vold» og sosial uorden i Hongkong – en situasjonsbeskrivelse Cegłowski ikke kjente seg igjen i.
Every day I go out and see stuff with my own eyes, and then I go to report it on Twitter and see promoted tweets saying the opposite of what I saw. Twitter is taking money from Chinese propaganda outfits and running these promoted tweets against the top Hong Kong protest hashtags pic.twitter.com/6Wb0Km6GOb
— Pinboard (@Pinboard) August 17, 2019
– Det Kina gjør er åpenbart. Hvis disse fredlige og ekstremt selvdisiplinerte demonstrantene som nå har klar støtte blant majoriteten av Hongkongere kan diskrediteres, vil de være mye lettere å slå ned på, skrev Cegłowski og appelerte til ansatte i Twitter om å ta grep.
Offentliggjør data
I forbindelse med den russiske påvirkningsoperasjonen under det amerikanske presidentvalget i 2016 nektet først Facebook å offentliggjøre informasjon om de involverte kontoene og det som hadde blitt publisert, noe som gjorde det vanskelig for allmennheten og akademikere å forstå omfanget.
Først da selskapet måtte møte i høringer i den amerikanske kongressen snudde de og offentliggjorde nærmere 3000 annonser med koblinger til Russland.
Tirsdag valgte Twitter å være proaktive, og offentliggjorde en mengde data om 936 kontoer samt innholdet disse publiserte. Dette skal ha vært de mest aktive kontoene i et større «spammete» nettverk av nærmere 200.000 kontoer som Twitter også har blokkert.
Der Twitter fjerner nesten tusen kontoer, skriver Nathaniel Gleicher i Facebook at de fjerner syv sider, tre grupper og fem kontoer fordi de har vært «involvert i koordinert inautentisk oppførsel som del av et lite nettverk med opprinnelse i Kina med fokus på Hongkong».
Tar videre grep
Tirsdag ble det også klart at Twitter oppdaterer sine regler for reklamesalg. Tidligere har Twitter utestengt de russiske statsstyrte mediene RT og Sputnik, og nå rammes også Kina.
– Framover vil vi ikke akseptere annonser fra statskontrollerte nyhetsmedier, skriver selskapet på sin egen blogg.
Dette vil kun fjerne muligheten til å kjøpe annonser eller sponse innlegg, og de kan fortsatt bruke de øvrige delene av tjenesten.
De nye reglene vil ikke trå i kraft før om 30 dager, og Twitter presiserer at de ikke vil påvirke uavhengige allmennkringkastere som NRK og BBC.
– Dette berører Kinas internasjonale propagandakampanjer i høy grad, skriver Paul Mozuer som skriver om teknologi i Asia for New York Times. Mozuer peker også på at dette vil bety tapte million-inntekter for Twitter og legger et sterkere press på Facebook.
Selv om Facebook er blokkert i Kina, driver selskapet ifølge Mozuer opplæring og trening i bruk av tjenesten for kinesiske myndigheter og statlige medier. Annonsører basert i Kina utgjorde ti prosent av alt reklamesalg på Facebook i 2018.
Både Facebook og Twitter bekrefter at det er første gang de stanser en kinesisk desinformasjonskampanje, og selv om Facebook fortsatt tillater annonser fra statsfinansierte medier går de nå gjennom reglene for dette på nytt.
Jeg fant to feil:
offentliggjorde en mengde data 936 kontoer og innholdet de publiserte
fokus på Hongkong«.
Ellers takk for artikkelen. Bra at dere skriver om dette.
Tusen takk for korrektur! Litt rot i formateringen av lenker som bidro til begge feilene 🙁
I denne målestokken er de uavhengige.
Storting og regjering har da aldri bestemt hva NRK skal sende. De er finansiert av befolkningen direkte gjennom tv-lisensen (i nyere tid skatteseddelen) uten innblanding fra myndighetene. Staten hjelper litt med innkrevingen av finansieringen, men det er alt.
Veldig bra at dere skriver om dette. Synes det er viktig å vise problemene dette folket har når de kjemper for sine rettigheter mot en mye mye større statsmakt.
Når skal både twitter og facebook dømme hva som skjer i verden? Plutselig er de så interessert i «statligfinansierte» kontoer. Hvor har de bevis til det? Hva gjorde twitter og facebook når andre land foregikk demostrasjoner og protester med tusenvis amerikanske propaganda post på twitter og facebook? Twitter og Facebook er kommersielle selskap som har sine egne retningslinjer for å opperere. De har vært vanskelig å regulere/kontrollere hva de gjør når de opprerer på nettet uten landgrenser. De må jo respektere det finnes andre land, andre lover som gjelder i store deler av verden. Ikke bare USA. Det er også derfor de har blitt blokkert av de kinesiske myndighetene og en rekke andre land. Disse land har klare bevis at Twitter og Facebook ble brukt for å organisere protester, demostrasjoner, til og med terrorangrep. Tror dere naive nordmenn virkelig at Twitter og Facebook opprerer uavhengig av den amerikanske myndighetens interesse? Kan noen fortelle meg hva er egentlig forskjellen mellom de voldlige protester i Hong Kong og terrorangrep i europa? NRK har ikke engeng vist video der journalisten fra Kina ble banket opp av protesterne i Hong Kong flyplassen og hindrer redningspersonnel til å komme. Hvorfor det? Fordi den eneste journalisten fra NRK i hele Asia Kjersti Strømmen støtter protesterne og skriver kun ensidige reportasje. Jeg har venner som bor i Hong Kong og vitner til hvordan protesterne kastet bombe til politibetjente, ødela municipal kontor, brukte våpen/laser penn til å angripe politiet. NRK holder disse hemmelig. Får NRK finansielle støtt fra det hvite huset? Jeg trodde dere er nøytral. Men i denne saken gjør NRK en skam. Dere tror dere støtter demokratiet, men når dere støtter voldlige demostrasjoner i navnet til demokratiet prøver dere å ødelegge et annet land. Demokrati er ikke det beste systemet i verden og aldri vil være. Det er bare en ny våpen for vestlige land til å kolonisere andre land. Irak, Egypt, Lybia, Syria.. dere lærer aldri feilen. NRK har vært med mye på det. Bravo!
Enig med deg.
Hei Wei
Du tar definitivt opp interessante problemstillinger. Media er som du sier ikke objektivt, og det er vanskelig å finne ut hva som er sannheten, da også sannheten kan være subjektiv.
Ved forrige presidentvalg i USA så vi resultatet av både «FAKE NEWS», amerikansk innblanding, og russisk innblanding.
De amerikanske Main Stream Media-husene har åpenbare politiske agendaer, og de har mistet sitt fotfeste i befolkningen.
Derfor ble det en motreaksjon blant velgerne, som gjorde at de to mest ytterliggående konkurrentene ble de mest populære, henholdsvis Donald Trump og Bernie Sanders.
Hverken FOX, CNN, CNBC, NY Times, eller Washington Post likte noen av disse kandidatene eller deres stridstemaer, men de hadde dyp støtte i folket.
Så da Donald Trump begynte å rope «FAKE NEWS» fikk det grobunn i folket.
Ikke fordi det Donald Trump kom med av uttalelser var sanne, eller at han snakket mer sant enn media, men fordi velgerne i USA er lei medias konstante forvrengning av nyhetsbildet slik at det skal passe et på forhånd bestemt narrativ.
Dette ble ikke bedre av russisk innblanding, innblanding fra WikiLeaks, og av en FBI-etterforskning som gikk etter den republikanske kandidaten, men som samtidig bagatelliserte den demokratiske kandidatens uforsvarlige håndtering av sensitivt materiale.
Har media i USA lært? Nei.
På «venstresiden» fortsetter de å favorisere det politisk korrekte (i dette tilfellet Joe Biden), de
overser og forvrenger den som har bredest støtte i befolkningen (Bernie Sanders), og de kaller Donald Trump og alle som stemmer på ham for tullinger.
Slik borer de hull i sin egen troverdighet, og mister sitt fotfeste.
Det samme skjer på «høyresiden.»
De danner et vrengebilde av virkeligheten som få kjenner seg igjen i, og som åpner for at folk leter etter svar andre steder.
Begge sider gjør at splittelsen blant befolkningen blir større.
I Norge skjer det samme.
Norsk media undergraver sin dekning av Donald Trump, ved å ha ensidige vinklinger som åpner for sterke motreaksjoner.
De tegner et ensidig bilde av Trump som bare en tulling, bare en løgner, bare en gal mann.
Dette gjør bare Trump sterkere.
Eksemplifisert ved hans planlagte besøk til Danmark.
Trump fikk det som han ville, fordi media bet på kroken.
Trump vinklet dette som at det viktigste under møtet var at han ville kjøpe Grønland.
Pressen vinklet det som at dette er nok et tegn på at Trump er gal, man kan ikke dra rundt i verden å prøve å kjøpe opp land liksom.
At minst en tidligere og høyst respektert amerikansk president har prøvd det samme, ble bare en fotnote.
At USA allerede har en strategisk meget viktig militærbase der, likeså.
At Danmark har latt USA ulovlig lagre atomvåpen der, knapt nok nevnt.
Så i stedet for å fortelle om USAs tilknytning til Grønland, hvorfor et amerikansk oppkjøp av Grønland kunne begunstiget begge parter, og hvorfor det definitivt kunne være bra for USA, så ble Trump fremstilt som en gal mann med en gal plan, og internett-GIF-en ble er gyllent Trump Tower photoshoppet på et karrig grønlandsk landskap.
At den egentlige grunnen til at Trump ikke ville komme til Danmark kan være noe helt annet, som for eksempel at han er redd for at Barrack Obama skal trekke flere mennesker når han besøker Danmark ikke mye senere enn Trump’s panlagte besøk, forsvinner i sanden (Trump bruker de fleste anledninger til å snakke om hvor enormt mange mennesker han trekker til sine opptog.)
Når det kommer til norsk dekning av demonstrasjonene i Honk Kong, så er det et vanskelig tema.
Norsk dekning av Kina baserer seg på en holdning om at vi i Norge har verdens beste samfunn, og at alle alternativer til den norske modellen er feil metode.
Som Nordmenn er vi totalt fjernet fra virkeligheten de fleste andre må forholde seg til.
Vi går rundt med «kjøttskam» og «flyskam» fordi vi burde spist mindre kjøtt og flydd mindre for å redde verden med mindre CO2-utslipp.
Samtidig som vi ikke viser snev av «Olje-skam», «Våpen-skam», eller «Libya-skam», selv om oljeindustrien pumper ut CO2, selv om norskproduserte våpen blir brukt i forferdelige kriger, og selv om vi har deltatt i internasjonale operasjoner som den i Libya, som har forårsaket at et helt samfunn kollapset, og en enorm humanitær krise har oppstått. Der vi nekter å ta imot vår del av flyktningene denne situasjonen har skapt og skaper.
Norske journalister drar ut i verden med norske briller, og rapporterer tilbake om hvor mye verre alt er i andre land enn i Norge.
Om de gjør det i USA, i Midtøsten, eller i Kina, så gjør de det med en på forhånd fundamentert agenda, og stort sett uten å sette sakene i et historisk perspektiv.
(Forhold fks i USA, i Midtøsten og i Kina bygger på flere hundre, og flere tusen år gammel historie. Og hvite Europeere er de som har lagt mye av grunnlaget for at verden i dag bærer preg av store forskjeller og dype splittelser.)
Økonomien hos mediehusene har blitt dårligere, som gjør at færre korrespondenter skal dekke større områder, og de skal produsere flere saker.
Det er også færre medier som sender ut korrespondenter, så flere medier baserer seg på samme journalister og kilder.
Da man dekker denonstrasjonene i Hong Kong, så skal man beskrive et bilde som gir den som ser eller leser en best mulig forståelse av saken.
I Hong Kong’s tilfelle består det selvfølgelig av å finne ut:
Hvorfor de demonstrerer?
Hvordan de demonstrerer?
Hva slags bakgrunn de har for å demonstrere?
Hvem som demonstrerer?
Og hvem i befolkningen som støtter de som demonstrerer?
På samme måte må man danne et bilde av «motparten», i dette tilfellet de kinesiske myndighetene, og de i Hong Kong som ikke deler synet til demonstrantene.
Hva vil de?
Hvorfor vil de det?
Hva er den historiske bakgrunnen for å ha dekning for deres ønsker?
Ligger det noen avtaler til grunn, eller noen enigheter eller uenigheter som har betydning for saken?
Hvordan forholder myndighetene seg til menneskerettighetene?
Når det gjelder hendelser under demonstrasjonene så må de også dekkes med kritisk blikk.
Hva skjedde?
Hvorfor skjedde det?
Og hvem stod bak det som skjedde?
(I dette tilfellet, hvis det har vært for eksempel en voldelig episode, så må man finne ut av om det var en av de ekte demonstrantene som stod bak, og om det var systemisk eller en enkelthendelse, eller om det var en voldelig person som bruker demonstrasjonen som unnskyldning for å utøve vold, eller om det var en «false flag» operasjon, der en representant fra motparten har gjort det for å skape tvil, kritikk og splittelse rundt demonstrasjonen. Man må også finne ut av hvordan forskjellige parter bruker reelle eller fiktive episoder, slik denne saken omhandler.)
Når det gjelder Kina, så er det ingen tvil om at det kinesiske styresettet har sine fordeler.
Kina er ekstremt handlekraftige, og gjennomfører forandringer og reformer mye raskere og mye tydeligere enn det vestlige demokratier klarer.
Et eksempel er den voldsomme utbyggingen av infrastruktur.
Men man kan sette store spørsmålstegn ved hvordan Kina opptrer i forhold gjeldende for eksempel menneskerettigheter generelt, ytringsfrihet spesielt, og når det gjelder pressefrihet.
(De samme spørsmålene kan rettes mot USA, og de er også gjeldende Norge, spesielt i tilfeller der Norge er del av internasjonale militære operasjoner.)
Samtidig så kan man ikke se bort i fra hva kinesisk handlekraft skaper av verdier for Kina.
Så det er bra at du retter et kritisk søkelys mot vestlig og norsk presse.
Men jeg har noen grunnleggende spørsmål du kan svare på om du ønsker, og svarene dine vil fortelle meg litt om hva ditt grunnleggende fundament er for dine meninger. For du er også subjektiv:
– Vil du ha en kritisk presse?
– Vil du at pressen beskriver alle sider av den enkelte saken?
– Vil du ha ytringsfrihet?
– Vil du at hvert land skal følge lover og regler når det kommer til de internasjonale menneskerettighetene?
Takker for oppmerksomheten.
Hei
Tusen takk for et godt skrevet innlegg med konstruktive argumenter og spørsmål. Du har skrevet mye av det jeg hadde lyst til å si. Hadde nrk skrevet Hong-Kong saken som du skisset hadde jeg ikke vært så sint på de.
Men jeg vil gjerne svare på dine spørsmål:
1. Kritisk presse: selvfølgelig ja, det bør alle samfunn ha. Det finnes også kritisk presse i Kina. Det er ikke bra når et flerkulturelt samfunn har bare en stemme. Når det er sagt må vi også bli enig om hva kritisk presse betyr. Å kalle sin president en drittsekk, å påpeke hva regjeringen ikke har gjort bra uten å tenke hvorfor man ikke er fornøyd med denne regningen, uten å gi konstruktive forslag, det etter min mening ikke kan kalles kritisk. Men det er hva de fleste medier og politiker gjør i dag dessverre.
2. Pressen, hvis den er uavhengig av regjeringen eller politiske partier, skal beskrive alle sider av den enkelte saken. Det er plikten til pressen. Men hverken de kinesiske medier eller vestlige/norske medier har gjort nok. De kinesiske medier med et sensur system kan blokkere innholdet staten ikke ønsker folk til å vite. Men de vestlige/norske medier sender/mater publikum kun det innholdet de vil man skal vite. Det finnes selvfølgelig uavhengig presse både i Norge og i Kina som prøver å finne ut alle sider av saken men stemmen fra slik presse er altfor lav. Folk flest vil lese kun hva de har lyst til å se, ikke hva realiteten er. Med sosiale medier og AI læring av hva folk foretrekker å se blir sannsynligheten av forstå noe som helst skikkelig veldig liten. Det er et fenomen i hele verden.
3. Ytringsfrihet er som demokrati, begge begrep er skapt med gode hensikten og er veldig fristende. Men man må også innrømme at det ikke er feilfritt å utføre det. Det kommer en pris på å utføre det og ofte blir det utnyttet av folk med vonde hensikten. Det er ikke kult å tro man kan si hva man vil uten å tenke på hva resultatet kan bli. Som du vet finnes det sensur i kinesiske medier. Dette er ikke bare fordi regjeringen ikke vil se kritikken fra publikum. Sensirsystemet er først og fremst skapt for å beskytte folk som kan være utsatt for ofrer til ytringsfriheten. For eksempel, ytringer med diskriminerende syn på folk som har annen regilion. Myndighetene vil ikke slike ytringer skaper uro mellom folkegrupper i landet og føre til alvorlige konsekvenser. Dette er akkurat prisen på ytringsfriheten som vestlige land måtte ta i mot.
4. Det samme gjelder menneskerettighetene. Jeg smtror ikke det finnes en felles forståelse eller definisjon på hva det innebærer. Loven om menneskerettighetene i forskjellige land har forskjellige tolkninger og løsninger. I stedet for å krangle om alle land burde ha samme definisjon på menneskerettighetene,synes jeg er det bedre å ha mer respekt for hverandre. Lære hvorfor slike lover og regler er forskjellige og hvordan man kan lære hverandre fra både det gode og onde for å strekke felles forståelse av menneskerettighetene til samme retningen. Når en person mener han har flere «menneskerettigheter» enn en annen person, vær takknemlig, ta godt vare på det og ikke misbruk det. Ikke ta alt med gitt at alle bør absolutt ha samme forståelse og nyte samme grad av denne rettigheten.
For å konkludere, vil jeg si at alt som ikke er materiale vil aldri ha en universell forståelse for. Det er derfor det er så enkelt å krangle/diskutere om et begrep. Men det er viktig at gjennom diskusjoner er målet å samle folket, finne felles forståelse, ikke bygg enda mer på fordommer og lag hat mellom folket.
Hei igjen Wei.
Takker for et fullstendig og oppriktig svar på mine spørsmål.
Jeg forstår også at det ut i fra et norskt perspektiv kan være vanskelig å forstå Kina og kinesere.
Kina har en mange tusen år gammel historie.
Kina består av et enormt landområde, nesten 30 ganger større enn Norge, med en enorm variasjon i både topografi og klima.
Kina har en enorm befolkning, nesten 250 ganger større enn Norge, og en befolkning som består av en enorm mengde forskjellige menneskegrupper.
Kina er delt inn i mange regioner, som er minst like forskjellige i kultur, bakgrunn og språk som befolkningen og landene i Europa.
Når man med norske øyne generaliserer Kina, blir det på samme måte som når amerikanere uttaler seg om Europa som det skulle være ett land, eller som da Nordmenn gir en generell karakteristikk av USA og amerikanere, uten å ta høyde for at de enkelte statene er svært forskjellige, og at befolkningen inneholder mange forskjellige grupperinger med mange forskjellige bakgrunner.
I Norge er det skepsis mot Kina og kinesere. Vi er kritiske til det kinesiske styresettet.
Vi er kritiske til hvordan de kinesiske styresmaktene utøver sin politiske makt.
Og vi er kritiske til hva som er Kinas langsiktige plan.
Noe av skepsisen og kritikken er det begrunnelse for.
Men ikke uten å sette utviklingen av det moderne Kina i et historisk perspektiv, og ikke uten å rette søkelys mot vestens dobbeltmoral.
Det moderne Kina oppstod på mange måter som en motreaksjon til hvordan Europeiske kolonimakter og Japan hadde behandlet Kina i en tid da den Kinesiske stat var svært sårbar.
Det vil si at hvite Europeere, og i senere tid også Amerikanere, akkurat som i Midtøsten, bærer en stor del av ansvaret for hvordan Kina har utviklet seg i moderne tid.
Vi må derfor også forstå den kinesiske skepsis ovenfor hensiktene til den vestlige verden.
Vi må derfor forstå hvorfor Kina viser motstand mot å slippe til amerikanske kommunikasjons-plattformer som Facebook og Twitter (spesielt siden USA selv har så dårlig kontroll over disse at de lar en fremmed stat utnytte dem til å påvirke sine egne politiske valg.)
Du har også helt rett når det gjelder hvordan AI og forskjellige aktører former innholdet på slike plattformer.
Nordmenn generelt er meget naive når det kommer til for eksempel å forstå at Facebook ikke er et uskyldig medium, men et kapitalistisk system som tar i bruk avansert teknologi som gjør brukeren mer attraktiv for annonsører, og som er med på å forme brukerens politiske oppfatninger og forståelse av eget land og resten av verden.
At Kina er skeptiske til den vestlige verdens teknologi og baktanker har jeg full forståelse for.
For det er et uomtvistelig faktum at vi i den vestlige verden i løpet av de siste 200-300 årene har påført Kina mer skade enn det Kina har påført oss.
Når vi viser Kina både berettiget og uberettiget skepsis.
Når vi gir Kina både berettiget og uberettiget kritikk.
Så kan vi ikke gjøre det uten å ta vår egen dobbeltmoral med i bildet.
Artikkelforfatter Ståle Gruth og Anders Hofseth fra NRK som kommenterer i dette kommentarfeltet er høyst antagelig en del av denne dobbeltmoralen, slik jeg selv er.
Det vil si at vi for eksempel er kritiske til Kina, og arbeidsforholdene til Kinesere, samtidig som vi kjøper produkter som for eksempel mobiltelefoner og datautstyr fra Apple, som er produsert i Kina under de samme arbeidsforholdene som vi kritiserer.
Vi er kritiske til Kinas oppkjøp og allianser i forskjellige Afrikanske land, og tenker at Kina har onde hensikter, uten å tenke på at Afrika er nok et kontinent vi i den vestlige verden har ødelagt gjennom kolonisering og slavehandel.
Vi er kritiske til Kinas holdning ovenfor Taiwan, uten å sette oss inn i at det er en naturlig årsak til at Kina ønsker å tilbakeføre Taiwan til Kina.
Og vi er kritiske til Kinas holdning ovenfor Hong Kong, uten å sette Hong Kong i et historisk, kinesisk perspektiv.
Vår kritikk kan være berettiget, men jeg forstår at den fra et kinesisk perspektiv blir provoserende, siden vi unngår å se det store bildet, og unngår å se vår egen historie og våre egne handlinger i det samme perspektivet.
Personlig er jeg for et fortsatt selvstyre i Hong Kong, og jeg er for at Taiwan skal beholde sin suverenitet.
Men jeg har forståelse for at man fra er kinesisk synspunkt kan ha andre meninger enn mine.
Jeg er også for at Kina skal overholde FNs Verdenserklæring om Menneskerettigheter og dens 30 artikler, noe Kina har skrevet under på at de skal gjøre.
Men jeg har forståelse for at artikkel 19 angående ytringsfrihet kan by på utfordringer å etterleve.
Dette fordi vi i Norge også har utfordringer med hvor vi skal sette grensene for ytringsfrihet.
I Norge har vi det vi kaller ytringsfrihet. Men ytringsfriheten kommer ikke uten at den som ytrer seg kan bli stilt ansvarlig for sine ytringer.
I Norge er enkeltpersoners ytringer underlagt paragrafene 183, 185, 263, 264, 266, og 267 i Norges Lover. Samt er de underlagt den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 og 10, som blir håndhevet av den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
I grove trekk kan vi si at vi ikke har lov til å oppfordre til ulovlige handlinger.
Vi har ikke lov til å komme med trusler.
Vi har ikke lov til å komme med hatefulle ytringer ovenfor minoriteter.
Vi har ikke lov til å krenke privatlivets fred eller utvise hensynsløs adferd.
Men nøyaktig hvor grensene går er vanskelig å vite, selv for politiet og domstolene.
Så selv om vår kritikk av forhold i Kina kan være berettiget, så er det også berettiget at Kina kan kritisere forhold i Norge.
Hvorfor er det for eksempel ulovlig i Norge å ytre seg hatefullt mot en minoritet, men mer lovlig for en med minoritetsbakgrunn å ytre seg hatefullt mot en nordmann som ikke tilhører en minoritet?
Og hvorfor er det så skummelt å føre en debatt rundt dette i Norge?
Og hvordan former ønske om å være politisk korrekt den offentlige debatten i Norge?
Vi kritiserer kinesisk sensur, samtidig går norske politikere offentlig ut og oppfordrer til boikott av nettsider som har et meningsinnhold de selv ikke er enige i. Er ikke dette en form for sensur?
Vi er nok ikke enige i alt Wei, men jeg forstår din skepsis mot det vestlige, og den er berettiget, på samme måte som deler av den vestlige skepsisen mot Kina også kan være det.
Den vestlige verdens propaganda-maskineri synes jeg selv best beskrives med følgende anekdote:
– Jeg spør deg Wei om vi skal løpe om kapp over en distanse på 100 meter, for å kåre hvem av oss som er raskest.
Klar, ferdig, gå! Vi er i gang og løper.
Til min store overraskelse er det du som tar ledelsen, og ledelsen din øker. Men når vi passerer 70 meter begynner jeg å ta innpå. Det virker som du er bedre på sprint, men jeg har bedre utholdenhet.
Når vi passerer 90 meter ser jeg at du kommer til å nå 100 metersmerket først. Så rett før du går i mål så roper jeg at konkurransen nå er å løpe fortest til 200 meter. Du blir skuffet, men fortsetter å løpe. Vi kommer til 200 meter, jeg er først i mål, og erklærer meg som vinneren.
Det var nøyaktig dette som skjedde i romkappløpet mellom USA og Russland.
Den opprinnelige «konkurransen» var å få et menneske opp i verdensrommet, og tilbake.
Russland vant konkurransen.
Men USA gjorde da om reglene, og bestemte at konkurransen egentlig var å få den første mannen på månen og tilbake.
Denne konkurransen vant USA, og de erklærte seg som vinnere av romkappløpet.
Om russerne er enige i at det var USA som vant er jeg veldig usikker på.
Hei igjen
Jeg likte din anekdote om 100 meters løp. Det er nok det som har skjedd og skjer. I realiteten er dette målt av tiden med 2000 – 5000 år i total lengde. Ingen har levd så lenge for å se historien og utvilkingen i et bilde. Da krever vi som kun lever mindre enn 100 års tid å være mer respektfulle, ydmyke.
Selv om det er et parti som leder i kina, betyr heller ikke det ikke finnes uenigheter i styringen. Akkurat som flerpartissamfunnet i europa, finnes det flere interesser i samme partiet i kina og de tar makten etter hverandre. Men alt foregår under en langsiktig plan som er gunstig for hele landet. Jeg kan gi noen eksempler til deg. Når Greta Thunberg streiker for klima, og CO2 utslipp per kapital i norge og sverige er lannnngt høyere enn det i kina. Finnes det ikke kritikk fra kina mot nordmenn/svensker i klimaendringen. I stedet finnes det tusenvis forsker i kina som prøver å stoppe ørken strekker seg mer i vest kina. De har utforsket flere metoder siden 1970s og funnet en metode som er svært effektiv som bidro til at det ble mulig å konstrurere jernbane gjennom ørken. De har tranformert ca. 18,600 kv. km land fra ørken til skogen. Nå er denne metoden også brukt i midtøsten og nordafrika. Hele planen startet i slutten av 1970s tallet og skal være minst 70 år.
Selv om mer enn 90% av befolkningen i kina er Han, er det en lang historie i kina med hvordan folk med forskjellige religion, etniske grupper leve i fred med hverandre. Feks i all universiteter i kina er det påkvred å ha minst en halal kantine i universitetet. Mens i norge finnes det ingen. Jeg ble sjokkert å høre fra en norsk advokat en gang hun nevnte en sak i oslo der bedriften ikke kunne tilby en av sine ansatte muligheten for vegetar mat. Dommen avgjorde at bedriften må ta tak i det basert på at det kan være diskriminering i arbeidslivet. Advokaten som ga kurs til meg skjønte ikke hvorfor diskrimineringen er i bildet i denne avgjørelsen. Jeg fortalt henne at det finnes mange årsaker man spiser vegetar mat. Det kan være helse, religion, osv. Hvis man er vegetar pga religionen sin, er det selvfølgelig en diskriminering hvis kantinen på jobb ikke tilbyr vegetar mat. Advokaten spurte meg hvilken religion forbyr folk til å spise kjøtt.. Jeg ble sjokkert.
Jeg har full forståelsen om at det finnes skepsis mot kinas utviklingen i senere år i alle fronter. MEN hvor skepsisen kommer fra er et stort spørsmåltegn. Det er altså dette jeg ville påpeke ut i denne debatten.
Så mitt råd til de som fortsatt har skepsis mot kina og kinesere er å reise dit, gjerne i en lang periode, lær språket deres, se og oppleve landet når man bor der. I steden for å kritisere med et veldig svakt grunnlag. Jeg har bodd mer enn 20 år i kina, og snart 20 år i norge og kan fortsatt ikke si jeg har nok forståelse i norske politikken til å kritisere. Hvorfor sitter det så mange bak skjermen som aldri har vært i kina, aldri skjønt et ord i kinesisk å kritisere et land som de ikke har noen peiling på. Ikke vær Greta Thunberg som kun sier tomme ord. Vær som de forskene som setter seg inn i arbeidet.
Hei igjen Wei, og takk for nok en innsiktsfull kommentar.
Du nevner et viktig ord, og det er et ord vi alle må forholde oss til hvis vi skal prøve å forstå og lære av hverandre: Ydmykhet.
Som at det er lettere å finne feil hos andres barn enn egne, og lettere å komme med råd når det gjelder andre foreldres barneoppdragelse enn å se sin egen i et kritisk lys, så gjelder det samme med andre land og kulturer.
Selv har jeg vært mye ute og reist, men levd livet mitt i Norge, og jeg lærer noe nytt om Norge og norsk utvikling hver eneste dag.
Selv når det gjelder et lite land som Norge er det vanskelig å komme med generelle karakteristikker, fordi lokale forhold kan være så forskjellige.
Når det gjelder et stort rike som Kina, så blir det nærmest umulig, for vi snakker om en vesentlig del av verdens befolkning, og en vesentlig del av verdens landmasse.
I Norge etter den andre verdenskrig så rådet det en «politisk borgerkrig.» Og den gav utfall med enorme konsekvenser for vårt moderne Norge, og vårt syn på, og tilhørighet til verden.
Russiske kommunister frigjorde Nord-Norge fra Tyskerne. En del av motstandsbevegelsen i Norge under krigen var kommunister. Så kommunismen hadde stor grobunn i Norge.
Det ble derfor kjempet en enorm maktkamp frontene i mellom, for å sikre styringen av Norge.
Arbeiderpartiet hadde majoriteten i den norske militærorganisasjonen Milorg, og for å tilkjempe seg makten allierte de seg med blant annet USA.
I maktkampens hete undergravet de viktigheten av de kommunistiske motstandsmenn og kvinner, noe ikke de norske myndigheter sa unnskyld for før i helt moderne tid.
Siden Milorg stod bak operasjoner på land, så jobbet de hardt med etterkrigspropaganda for å understreke viktigheten av denne.
Samtidig så jobbet de for å undergrave viktigheten av innsatsen til våre sjømenn og kvinner, de såkalte krigsseilerne.
Norge hadde ved utbruddet av den andre verdenskrig verdens fjerde største handelsflåte.
Der de som bodde på land i Norge selv kunne velge om de ville delta i motstandskampen eller ikke, ble de norske sjømenn beordret i tjeneste.
Under fanen Nortraship, sørget over 30.000 norske sjømenn for det som var den desidert største og viktigste norske innsatsen under krigen: transport av materiell. Og det med store tap, oppofringer, og senskader.
På grunn av det politiske spillet i Norge etter krigen så ble denne innsatsen oversett og systematisk neglisjert.
De av krigsseilerne som fikk sin oppreisning fikk den ikke før mange år etter krigen, og mange fikk den aldri.
Den samme skjebnen led Norsdsjø-dykkerne som var en vesentlig del av suksessen bak det norske oljeeventyret.
Den politiske maktkampen i Norge etter krigen, der Arbeiderpartiet både kjempet mot de konservative kreftene og mot kommunistene, fikk voldsomme konsekvenser.
Det ble blant annet igangsatt en vesentlig overvåking av norske borgere man mistenkte hadde kommunistiske bånd.
Denne overvåkingen skjedde i tett samarbeid med USA. Og den var i aller høyeste grad lovstridig.
Samarbeidet med USA gikk så langt at Arbeiderpartiet, med amerikansk hjelp, til og med avlyttet egne lokaler for å avsløre kommunistiske sympatisører i eget parti.
Samarbeidet med USA er fortsatt sterkt. Og det var vel senest i år at en «hendelse» avdekket av E-tjenesten ble videreformidlet til amerikansk etterretning før den ble videreformidlet i relevante norske kanaler.
USA, den ledende nasjonen i NATO, vår ledende allierte militærmakt, og den ledende kritikeren av Kina og kinesiske forhold, leder selv på statistikker de dømmer Kina etter:
– USA har det høyeste antallet fengslede i verden. Innenfor en gitt demografisk aldersgruppe sitter 1 av 9 voksne svarte amerikanere i fengsel.
– USA har totalt cirka 2 millioner fengslede borgere. Dette er 500.000 fler enn i Kina, selv om Kina har fem ganger så mange innbyggere.
– Fengslede i USA blir fratatt sin stemmerett. Å kalle det noe annet enn politisk motivert fengsling er derfor sterkt misvisende.
– USA driver tvangsarbeid i sine fengsler, som rett og slett er en videreføring av slaveriet. De tvinger sine fengslede til å jobbe så og si gratis, og de som nekter blir sendt på isolat. Og jobbene de gjør er samlebåndsjobber, ofte forholdsvis avanserte oppgaver, og firmaene som kjøper tjenestene og derfor får en billig arbeidsstyrke som ikke kan streike, og som er fratatt alle rettigheter, inkluderer IBM, Boeing, Motorola, Microsoft, AT&T, Wireless, Texas Instrument, Dell, Compaq, Honeywell, Hewlett-Packard, Nortel, Lucent Technologies, 3Com, Intel, Northern Telecom, TWA, Nordstrom’s, Revlon, Macy’s, Pierre Cardin, Target Stores, og flere av USA’s største foretak.
– USA driver også en utstrakt overvåking av egen befolkning, og det har ved flere tilfeller blitt avdekket at de nasjonale sikkerhetsmyndigheter har gått langt utenfor sin jurisdiksjon.
– USA påberoper seg å ha en høyere grad av ytringsfrihet enn både Europeiske land og Kina, blant annet fordi de ikke har noen lov mot hatefulle ytringer, men jeg er sterkt tvilende til den påstanden.
– USA er ledende nasjon i NATO, der de jobber for et økt finansielt bidrag fra sine allierte. Dette under ly av at NATO da skal bli sterkere rustet, og at det er urettferdig at USA skal stå for en så stor del av den økonomiske byrden.
Derfor vil USA at hvert NATO-land bidrar med minimum 2% av sitt Brutto Nasjonal Produkt.
Dette har selvfølgelig også med at de ønsker at NATO-land skal kjøpe mer amerikanske våpen, for å øke sin egen eksport, og sine egne inntekter. Dette styrkes av at en gitt andel av disse midlene må brukes til innkjøp av materiell.
– NATO med USA i spissen presser seg stadig østover. Dette mot Russlands innsigelser.
I vesten blir vær Russiske og Kinesiske øvelse eller våpenutvikling sett på som en aggresjon, mens man ser på egne øvelser som Trident Juncture, der man mobiliserer en stor, internasjonal NATO-styrke i et land med grense til Russland, kun som preventive.
– USA, med og uten NATO, går også hardt til verks for å destabilisere områder som Midtøsten og Latin-Amerika, men kritiserer andre (inkludert Russland og Kina) som blander seg inn i internasjonale forhold.
Om USA er bedre enn Kina, eller om Kina er bedre enn USA? Jeg personlig vet ikke nok til å trekke en slutning.
Men jeg vet i hvert fall nok til å kunne hevde at utviklingen i USA går i negativ retning.
Og fra mitt perspektiv ser det ut som om utviklingen i Kina går i positiv retning.
Du nevner klima-debatten.
Jeg er ikke enig med deg i at initiativtakere som Greta Thunberg ikke har en funksjon. Hun er bidragsytende til å rette fokus mot vår tids viktigste utfordring.
Men jeg er enig med deg at det krever mer enn ord, og at Kinesiske myndigheter virker å ta denne utfordringen på alvor.
Den amerikanske presidenten har uttalt at klimakrisen ikke er reell, samtidig som han bryter opp og bygger ned forskningsmiljøer og instanser som monitorerer klimaet, og som skal beskytte flora og fauna.
Det er en underrapportering når det gjelder kinesiske miljøtiltak, og en overrapportering av en del vestlige.
Den norske debatten blir vrengt til å passe det norske narrativet og den norske samvittigheten.
Vi vil kjøre dyre og store EL-biler med store batteripakker, men vi vil ikke begrense oljeutvinningen.
Jeg er selv glad for å være født og oppvokst i Norge, så selv om jeg er kritisk til en del av den vestlige propagandaen, og en del vestlige holdninger til resten av verden, så synes jeg det norske samfunnet bygger på gode verdier, og har mange gode sider. Men vi har også forbedringspotensiale.
Men jeg forstår også at man i andre land og andre kulturer tenker anderledes. Og at det kan være bakenforliggende årsaker til at det er tilfelle.
Du nevner minoriteter i Kina.
Det stort sett eneste bildet vi i Norge får se er at kinesiske myndigheter har integreringsleire.
Jeg er like i mot dem som jeg er imot fangeleiren på Guantanamo-basen.
Men vi får ikke høre eller se universiteter med halal-servering, eller hvordan kinesiske myndigheter har prøvd å hjelpe flere av sine nærmere 60 minoriteter med blant annet å utvikle sitt eget skriftspråk.
I Norge stjal vi områder fra vår urbefolkning samene, og vi indoktrinere dem mot sin vilje i vårt samfunn og vår kultur.
Samer opplever fortsatt å bli diskriminert i Norge, men det passer seg liksom ikke å ta opp i det som på papiret skal være verdens beste land.
Så igjen, jeg forstår din frustrasjon.
Selv håper jeg på et godt samarbeid mellom Kina og Norge i fremtiden, og jeg håper at det jeg mener å se, at Kina blir et mer åpent samfunn, er riktig.
For vår «allierte» i vest går definitivt ikke i den retningen, så hvis ikke en stor politisk omveltning skjer i USA så må vi kanskje se mot andre horisonter?
Hei
Takk for et input av norsk historie som jeg tror mange nordmenn også mangler. Det var veldig lærerikt for meg å lese og ikke minst danne ny forståelse for hvorfor nordmenn og norske medier ser på verden som de gjør i dag. Jeg vet ikke hva du jobber med men det virker som du kjenner mye til norske og internasjonale lover, historier og utvikling i hele verden. Det er første gangen jeg diskuterer med en som har både forståelse til problemstillingen og respekt for andre. Jeg er også helt enig med oppfatningen til USAs posisjon i dagens situasjon. Håper vår diskusjon her kan tilbringe nye perspektiver og fellesforståelser som jeg ikke ser i NRKs reportasjer om Kina.
God helg!
Hei igjen Wei
Jeg takker deg tilbake for at du tar deg tid til å svare reflektert, utfyllende, og respektfullt.
Angående det jeg skriver, også når det gjelder norsk historie, så vil jeg understreke at dette er min subjektive sammenstilling av historiske fakta, og rører kun ved en veldig liten del av det som har gjort Norge til det det er i dag, på godt og vondt.
Min ydmykhet når det gjelder det å forstå Kina, eller noe annet land, bunner i at jeg synes oppgaven med å forstå mitt eget land Norge er meget komplisert, selv om jeg er født og oppvokst her, og snakker og skriver språket.
Oppgaven da med å få et fullstendig bilde av et rike med over én milliard innbyggere kan da ikke fylle en med annet enn respekt og ydmykhet.
Men av det lille jeg forstår – eller tror jeg forstår – av Kina, så er det et ord som beskriver det sterkest: Handlekraft.
Jeg kan ikke annet enn å ha dyp respekt ovenfor Kinas enorme handlekraft, og den er sterkt undervurdert og underrapportert i Norge og Vesten.
På 1980-tallet laget Nordmannen Erik Diesen reisebrev fra hele verden.
Jeg mener å huske at han var i Kina flere ganger, og er helt sikker på at han var der i 1989.
Selv om ingen ting er perfekt, synes jeg Diesens fortellerstemme står seg godt den dag i dag, da den er informativ, uten å bli for politisk.
Her kan du se hans rapportering fra Kina i 1989, og det hadde vært veldig interessant å høre dine kommentarer rundt hva Diesen beskriver:
tv.nrk.no/serie/gjensyn-paa-fjernsyn/1990/FUHA98003100/avspiller
Ser man Peking, eller Beijing, sin utvikling fra 1989 til i dag, kan man i hvert fall ikke være uten beundring over den nevnte handlekraften. Selv om det sikkert er kinesere som ønsker seg tilbake til den tiden dette reisebrevet beskriver.
Noe av det lille jeg forstår av Østen og Kina, ble åpnet for meg da en japansk forretningsmann forklarte meg om japansk forretnings-struktur. Det som gjorde det sterkeste inntrykket var da han beskrev «oppbygnings-fasen».
I Vesten regner vi ofte den tøffeste tiden til et firma i oppbygning etter tre til fem år, da man må balansere vekst, investeringer, og kontantstrøm, slik at man ikke vokser fortere – både i kunder og ansatte – enn at man klarer å fylle på med kontanter til de løpende utgiftene, slik at man får mellom-finansiert til man får inn inntektene.
Den japanske mannen forklarte det japanske perspektivet med: «Da man bygger opp er firma er det de første 400 årene som er tøffest. Klarer man seg gjennom de, så har man et solid fundament.»
For meg, med mitt korte, vestlige tidsperspektiv, så traff det meg midt i brystet.
Jeg vet at Kina og Japan er svært forskjellige, og har en betent historie, så det er ikke min mening å fornærme deg ved å bringe på banen en japansk historie. Det er kun fordi at den for min forståelse ble viktig.
Du sier noe der. NRK har mistet den nøytrale rollen for lenge siden. Finanserte av borgerne i norge men sender hva de synes er rett til folket og skjuler andre siden av saken.
USA/UK har endelig vist sin virkelig intensjon med Faceboon og Twitter — spre propaganda fra USA og UK, steng ut Russland, Kina og alle land som ikke er enige med de. Norge har vært en offre til det i mange år.
Wei, hvordan kan du dokumentere at NRK har mistet sin nøytrale rolle?
Hei Roy, først, det finnes ingen «nøytral» media i verden. Alt man leser/ser fra media er propaganda i en viss grad. Så det er feil å hevde noen er nøytral.
For det andre, hadde NRK vært nøytral som de mener å være burde de skrive en sak fra ulike vinkler. Feks «yellow jacket» protest i Frankrike, hva protester krever og hva de har gjort. Skriver mann om hvor mange av protesterne har blitt angripet av politiet, må de også dekke hvor mange politifolk ble angripet av protesterne. Det samme gjelder protesten i Hong Kong. Men du kan søke opp i NRK arkivet om hvordan NRK har omtalt disse sakene. Det er en tydelig ligning NRK prøver å innplante til leserne.
I norge og de fleste landene i verden har mediene blitt kontrollert av den venstre siden i mange år. De hyller for «demokrati», «menneskerettighet», «klima og miljø», «likestilling». Det er kult å støtte disse verdiene. Folk med andre meninger blir latterliggjort og kalt navn på feks «rasist», «ekstremhøyre», «diktatur», osv. Mediene skriver hva de mener er riktig, ikke nødvendigvis om saken eller hva folk flest mener om det. Da kom Facebook og Twitter i veien for å enda påvirke hvordan folk tenker. Når mediene og sosiale mediene har monopol på hva folk flest leser er det utrolig enkelt å manipulere folk i politisk valg, organisering av protester og demostrasjoner. Dette er kjempe farlig og det er også derfor mange medier ble kalt for å lage fake news. På en måte synes jeg dette er bra at folk begynner å våkne opp, ikke stole på hva de leser i aviser og på tv. NRK bør derfor skape egen finansierling ikke fra borgerne. De har ikke rett til å tvinge hva NRK mener er rett til publikum.
Veldig oppegående disse kineserene hehe, klem LMH
Hei Lars Martin
Ja, kinesere er veldig oppegående.
De er et intelligent folk som i flere hundre år hadde den mest avanserte sivilisasjonen i verden.
I løpet av de siste tiårene har de utført reformer som er uten sidestykke i den vestlige verden.
De igangsetter og gjennomfører enorme prosjekter, eksemplifisert ved deres gigantiske utbygging av infrastruktur.
Kina driver også systematisk oppkjøp og alliansebygging på det Afrikanske kontinent, for å sikre seg blant annet råvaretilgang.
Kina driver også en systematisk «brain drain» operasjon der de tiltrekker seg vestlig kompetanse ved å tilby bedre vilkår enn det disse hodene får i Europa og USA.
Et beskrivende eksempel er den kinesiske bilindustrien der blant annet BYTON har tiltrukket seg mange av de beste ingeniørene og utviklerne fra USA og Europa ved blant annet å hente inn ledere, ingeniører, og designere fra Tesla og BMW sitt i-program.
Dette samtidig som de i rekordfart bygger opp verdensbyer som i de neste tiårene vil få større og større betydning for verdenssamfunnet og verdensøkonomien.
Så er det en ting man ikke skal gjøre, så er det å undervurdere kineserne.
Vår vurdering av Kina i dag mye beslektet med slik vi så på Japan på 1960/70-tallet: Produktene derfra begynte å bli av «tolerabel» kvalitet, men… Nei, kameraene kunne aldri måle seg med Leica, og Kodak hadde fast grep om familie-kamera-markedet. Blikkboksene fra japanske bilprodusenter var ikke sammenlignbare med skikkelige/i> biler fra Ford og Citroen og Volkswagen og Volvo. Japanske transistor-radioer var kanskje greie nok for ungdom på badestranda, men skikkelig lytting, eller TV-titting, i hjemmet krevde en Grundig, Philips eller Tandberg.
Plutselig var det ikke slik lenger. Det skjedde naturligvis ikke plutselig, men Europa hadde lukket øynene i årevis, og da de åpnet dem var det «plutselig» endret. I dag ser vi samme latterliggjøring av kinesiske produkter som vi så for femti år siden av japanske, samme trangen til å avskrive / ignorere hva som skjer. Risikoen for at vi blir tatt på senga er svært stor.
En ting er endret siden Japan tok over kameraer, biler og lyd/bilde-elektronikk: Det vi tenker på som «vestlige» merker, blir ikke produsert i Vesten – fabrikkene ligger allerede i Asia, og nyter godt av billig arbeidskraft, minimale krav til arbeidsmiljø og miljø osv.
Hva skjer hvis handelskrigen USA/Kina eskalerer, og Kina svarer med å kaste ut samtlige amerikanske produsenter i kinesiske «eksportsoner»? Det ville lamme f.eks. Apple, Nike og en lang rekke andre produsenter av elektronikk, sportsklær og mange andre produktgrupper. USA har små muligheter for å raskt bygge opp tilsvarende produksjons-fasiliteter. Når de (etter betydelig tid) får det på plass, er kostnadene betydelig høyere enn de var i Kina. I mellomtiden har Kina hatt gode muligheter for å erobre betydelige deler av dette markedet, ikke minst fordi de har frigort fra tidligere amerikansk-eide fabrikker et betydelig antall arbeidere som kjenner oppgavene godt.
Jeg er litt overrasket over at eksport-sonene ikke har kommet opp i handelskrigen mellom Kina og USA. Grunnen er trolig at det er et ekstremt sterkt virkemiddel som kinesiske myndigheter vil ha i bakhånd hvis handelskrigen blir virkelig hard. Antagelig er mange amerikanske industriledere livredde for en slik trussel. Hvis den kommer, blir jeg ikke overrasket om dem blir møtt med militære virkemidler – selv om det slett ikke kan tvinge eksportsonene tilbake under kontroll av USAs økonomi.
I denne sammenhengen: De som ikke har sett dokumentaren «The Yes Men» (om det første, «originale» prosjektet) anbefales ubetinget å se den!
Hei Keal
Først Japan, slik du beskriver.
Så Sør-Korea, med lik utvikling.
Nå Kina.
Forskjellen er at vi nå er langt mindre skeptiske.
Det tok Sør-Korea langt færre år enn Japan å slå gjennom etter at de begynte å satse.
Huawei har allerede et bredt fotfeste, både i det profesjonelle og private markedet.
Bilindustrien er på vei.
Forskjellen mellom Japan, Sør-Korea og Kina, er at en vesentlig omdreining av den kinesiske industrien vil påvirke verden i langt større grad, da vi snakker om et rike med en vesentlig del av verdens befolkning.
Kina trenger omstilling og vrkst fordi de på bakgrunn av sin ett-barns politikk (delvis etter vestlig press) står foran tidenes eldre-boom – altså et misforhold mellom antall eldre (foreldre som må tas vare på) og antall barn som skal ta vare på dem.
Og når ting først skjer i Kina, så skjer det fort.
Hei, Wei
Jeg er fullstendig klar over at NRK ikke er 100% nøytrale. Det er jo tross alt skrevet av mennesker, og ingen er objektive uansett hvor mye de prøver.
Men – det er forskjell på NRK og et statsstyrt mediehus i Kina eller Russland, der alt siles av staten.
Jeg veit ikke hvor du er fra, men det begynner å lukte litt her…
Hei Roy
Kan du fortelle meg om du snakker kinesisk eller russisk? Hvor fikk du dømme det kinesiske medier og russiske medier skriver representerer statens interesse? Er ikke Russland et demokrati? Hvorfor legger du Russland og Kina i samme siden?
Hvorfor lurer du på hvor jeg kommer fra? Skal du dømme hva jeg har skrevet utifra hvor jeg kommer fra? Betyr det at om man er norsk skal man ikke ha annen meninger enn norske statlige mediet?
Litt faktapåfyll i debatten her:
Ifølge Demokratiindeksen er både Kina og Russland diktaturer, og svært langt nede på listen.
Russland er nr. 144 av 167 land med en score på 2,94.
Kina er nr 130 med en score på 3,32.
(Norge scoret til sammenlikning 9,87 av 10)
Kina scorer enda lavere enn Russland på borgerrettigheter og pluralisme, men noe bedre på om «myndighetene virker» og politisk kultur.
Kina har ligget på grovt sett samme nivå de siste 10 årene, Russland er i jevn nedoverbakke (interaktiv grafikk)
Og for å svare på ditt spørsmål: I motsetning til i mange diktaturer kan man ha andre meninger enn statlige medier i Norge. Men å operere uten faktagrunnlag eller med «egne fakta» flyr ikke alltid like godt.
Her er en liste over noen folk som har eller har hatt problemer med å være uenige med den kinesiske staten. Den russiske listen er slått sammen med den sovjetiske, så den er litt mer uoversiktlig, men vi ser jo også noen drap og drapsforsøk med jevne mellomrom. Jeg har ikke klart å finne en tilsvarende liste for Norge sånn på rappen.
Hehe endelig kom en som jobber i NRK med enda mer propaganda «fakta». Så si meg hvorfor skriver dere ikke om den andre siden av saken når det gjelder protester og data breach. Jeg har også fakta til deg, i det høyt scoret demokratiske landet Norge finnes det noen av de verste angrepet noen sivile. Nemlig Anders Breivik og Philip Manshaus akkurat fordi de ikke tåler andre som tenker annerledes.
Jeg har skrevet i dette innlegget att demokrati er ikke det beste og meste effektive system i verden. Hvorfor kan ikke dere i NRK tåle andre land har andre styreform enn Norge? Hva har deres demokrati bidratt til verden bortsett fra to super mordre? Hvorfor tror du du kan avgjøre hva er det beste for folk flest i et annet land uten å kunne språket deres, uten å kjenne til kulturen eller historien.
Når demokrati ikke er fasiten så dine fakta sier ingenting.
Hvis du synes det er bedre å leve i et samfunn med begrensede rettigheter for borgerne, og som styres av en liten elite som fengsler folk som mener noe annet enn dem, så er det fritt frem å foretrekke det. Du får til og med lov til å skrive om det her ustraffet og usensurert.
Hvordan tenker du en tilsvarende kritikk av styreformen i Kina ville blitt mottatt hos CCTV? Hvordan tenker du kritikeren ville blitt behandlet?
Helt enig med deg Wei! NRK lager mye tull i det siste dessverre…
Jeg synes ikke det finnes en bedre form. Det er opp til hvert enkelt land til å finne ut. Jeg dømmer heller ikke diktatur som du gjør. Det er et annet system som de fleste land i verden har hatt på hundrevis av årer. Demokrati, derimot har ikke hatt mer enn 100 års erfaring i å styre et land. Jeg er ikke hjernevasket som dere i NRK av ekstremvenstre verdier som hyller for demokrati og friheten, ser ned på andre som støtter andre styreform. Hva du kaller for demokrati og frihet ikke nødvendigvis passer til alle. Du står for hva du synes er rett er helt greit for meg. Men når du gjennem et statlig media tvinger publikum hva du synes er rett luktes akkurat som en ekstrem muslim som tvinger folk med andre tro til å tro på Allah.
Du har ikke svart på et eneste spørsmål fra meg så kommer jeg ikke til å svare deg heller.