nrk.no

– Jeg levde for The Gathering i tiden på videregående

Kategori: Nerder

Henning Pedersen skjærer ut deler til byggesettene sine med laserkutter. Foto: Eirik Solheim / NRK

Serien «Eirik møter nerd». Det kan være ensomt og vanskelig å ha spesielle lidenskaper og interesser utenom det vanlige. Men det kan også være en fordel. I denne artikkelserien møter jeg nerder som forteller sine historier og gir råd og motivasjon til likesinnede. Tidligere har jeg møtt spilldesigner og møbelsnekker Kim Daniel Arthur og programledernerd Selda Ekiz.

En fin vårdag for 10 år siden stod jeg på en slette i Maridalen utenfor Oslo for å teste mine nyeste droner. Plutselig hører jeg en ukjent summing og oppdager en merkelig farkost i luften foran meg.

Den er noe av det rareste jeg har sett. Dronen var bygget av aluminiumsprofiler og så ut som en krabbe. Jeg så meg rundt og fant til slutt føreren av det flygende vesenet. En fyr med bart som så ut som om han nettopp hadde kommet reisende i en tidsmaskin fra 70-tallet.

Han heter Henning Pedersen og vi fikk en lang prat der ute på sletten den dagen. Etter det har jeg fulgt med på denne underlige fyren som tidligere kalte seg RetroMcSmart mange steder på internett.

Nå er jeg på vei til en næringspark på Skullerud i Oslo for å få en skikkelig prat med retrosmartingen. Siden sist har han blant annet kommet seg inn i Guinness rekordbok.

I et kontorfellesskap på Skullerud i Oslo finner du MakeKit, selskapet til Henning Pedersen. Foto: Eirik Solheim / NRK

Henning har gjort hobbyen sin til levebrød. Han designer pedagogiske byggesett for bruk i opplæring.

Oppfinneren

Jeg finner ham på et verksted der han trykker på knapper på en maskin som begynner å bråke. Plutselig lukter det brent i rommet og jeg ser laserstråler og stikkflammer inne i maskinen.

En kraftig laser skjærer ut modeller i tre. Foto: Eirik Solheim / NRK

Det er en laserkutter som skjærer ut deler til et dronebyggesett. Delene er små, lette, og lekre. Langt fra den store krabben som fløy gjennom luften i Maridalen.

Henning forklarer entusiastisk. Både om nåtid og fortid.

– Jeg var syv år og min mor hadde mistet et smykke bak fryseboksen. Den var umulig å dra frem, så jeg laget en innretning av et kosteskaft med spesialtilpassede biter av tape i enden. Med den fikk jeg fisket opp smykket. Mor ble kjempeglad og jeg husker dette som min første oppfinnelse.

Henning Pedersen har bygget og laget oppfinnelser så lenge han kan huske. Foto: privat

Han vokste opp i Enebakk, et tettsted utenfor Oslo. Der brukte han store deler av barndommen på å bygge og plukke fra hverandre ting.

En av Hennings oppfinnelser fra barndommen. Dette er selvfølgelig en nøtteknekker. Foto: privat

Da andre barn spilte fotball eller løp på ski satt Henning inne og lærte seg å lodde, bygge elektroniske kretser og designe nye oppfinnelser.

– Det ble veldig mye ting over alt. Men så fikk jeg datamaskin. Da ble jeg helt oppslukt av den. Det ble ryddigere på rommet, og jeg flyttet skapertrangen over til dataverden.

Retroelskende Henning gikk for Commodore Amiga. Utpå nittitallet hadde de fleste gått over til windowsbaserte maskiner. Men Henning fortsatte med Amiga og programmerte den i ren maskinkode. Det gir deg effektiv kode og tilgang til datamaskinens indre systemer, men er et vanskelig og tidkrevende språk å bruke.

Teknologi og kreativitet

Henning skjønte etter hvert at hans lidenskap var godt plantet i skjæringspunktet mellom teknologi og kreativitet. Der både høyre og venstre hjernehalvdel får boltre seg. Men det kan fort bli litt ensomt å leve ut sine sære lidenskaper. Spesielt i ungdomstiden.

Det passer Henning bra å ha kontor der den gamle Tandbergfabrikken lå. I inngangspartiet viser den historisk interesserte nerden stolt frem klenodier fra en svunnen tid. Foto: Eirik Solheim / NRK

Meningsløs videregående

På ungdomsskolen begynte han å programmere demoer. Det er små dataprogram hvor poenget er å vise hva du kan og imponere mest mulig. De er vanligvis svært visuelle og fylt med både animasjon, grafikk og lyd.

En lykkelig 11-åring i seriøs spillmaskin. Foto: privat

Det ble mange timer foran maskinen. Da de jevnaldrende begynte å interessere seg for både fester og det annet kjønn ble unge Henning sittende hjemme og programmere. Vennene tok lappen og utvidet horisonten ved å kjøre rundt, mens Henning fant sine venner gjennom et sprakende modem koblet til datamaskinen og telefonen.

– Alle årene på videregående var ganske meningsløse. Jeg ville bare programmere. Så jeg fikk ikke gjort så mye lekser og fikk ikke spesielt bra karakterer.

Levde for The Gathering

Henning brukte modemet for å koble seg opp mot det som var den tidens internett: såkalte bulletin board systems. Der fant han venner som han senere møtte på forskjellige datatreff. Det største av dem alle var The Gathering i Vikingskipet på Hamar hver påske.

– Jeg levde for The Gathering i tiden på videregående. Det var der jeg fikk vist frem hva jeg kunne og truffet miljøet mitt.

På datatreff i Porsgrunn i 1997. Henning i midten, i rød t-skjorte. Foto: Nina-Høegh Larsen

Selv i russetiden tilbrakte han mest tid med venner han hadde truffet i datamiljøet.

Ingeniørstudiet som foreldrene hadde anbefalt ble vanskelig fordi Henning hadde for dårlige karakterer. At han hadde drevet med noe av det vanskeligste og mest komplekse du kan gjøre innen programmering hvert ledige minutt de siste tre årene ga ikke avkastning på vitnemålet fra videregående.

Han begynte på Buskerud Folkehøgskole. Der traff han en medelev som drev med videoeffektverktøyet After Effects. Henning så fort at hans egen maskinkodeprogrammering var lite hensiktsmessig. Vennen laget fine visuelle løsninger mye fortere enn det Henning klarte å programmere det samme fra grunnen av.

– Ingen ble imponert av at mine ting var laget på en mye vanskeligere måte.

På folkehøyskolen tok Henning opp kamera og mer tradisjonelle effektverktøy og redigering.

Etter endt militærtjeneste gikk ferden ut i mediebransjen. Henning laget musikkvideoer og kortfilmer til lav betaling. Men etter hvert også bedre betalte oppdrag, engasjement i NRK og til slutt stilling som leder av filmavdelingen i et konsulentselskap.

Det er i denne perioden at ønsket om å få kameraet til å fly dukker opp. Den nevenyttige og oppfinnsomme karen får øynene opp for en rivende utvikling innen små elektriske droner. Han bestemmer seg for å bygge noe som kan løfte små kamera slik at han kan filme fra luften.

Siden den gang har Henning bygget utallige droner. Store og små. Den største var så kraftig at den endte i Guinness Rekordbok for å ha gjort verdens tyngste løft med drone.

Gjengen bak det såkalte «megakopteret» etter vellykket løft og godkjent Guinness-rekord. Henning nede til høyre med radio for styring av farkosten i hendene.

Men det er de små farkostene som nå er en del av levebrødet.

– Jeg begynte å holde kurs i dronebygging. Og utviklet egne byggesett for bruk i kursene. Det endte med at vi nå har et selskap som utvikler og selger pedagogiske byggesett.

Steinar Holøs og Henning Pedersen

Han driver selskapet sammen med minst like entusiastiske Steinar Holøs.

– Henning er lidenskapelig opptatt av å skape. Den indre gløden for å bygge, kode og lære nye ting har han ikke mistet gjennom mange år i skolen og arbeidslivet. Og han er rolig i stressende situasjoner. Det er en viktig egenskap i vår bransje, sier Steinar.

Byggesettprototyper og en av favorittdingsene til Henning. En klassisk Tandberg-høyttaler i perfekt futuristisk 70-tallsdesign. Henning har modifisert den med både forsterker og bluetooth slik at den kan spille musikk fra mer moderne innretninger. Foto: Eirik Solheim / NRK

Noen uker etter intervjuet står jeg på elektroavdelingen på et loppemarked og sorterer lopper. Der dukker det opp en defekt underlig radio med båndspiller. Den ser ut som hjelmen til en romfarer. Jeg sender et bilde av den til Henning og skriver: “Denne står det vel ditt navn på?”.

En nerd med lidenskap for retro space design må ha denne. Foto: Eirik Solheim / NRK

Henning befinner seg på andre siden av byen, men kort tid etter er han på plass og blir den lykkelige eieren av en blytung men lekker FM-radio med åttespors kassettspiller.

Allerede dagen etter har han skaffet seg et åttesporsbånd, plukket fra hverandre og reparert spilleren. I prosessen har han også åpnet åttesporsbåndet for å studere nøyaktig hvordan det fungerer. Jeg blir fôret med bilder og forklaringer på hva som var galt med spilleren og lærer i samme slengen nøyaktig hvordan disse gamle båndene fungerer.

Henning Pedersen. Foto: Eirik Solheim / NRK

Det slår meg at denne hendelsen oppsummerer Henning godt. Lidenskapen for design, teknisk uredd og sikker på at han kan fikse det meste, og sist men ikke minst et ønske om å formidle, tenne entusiasme og lære videre det han kan.

Henning viser at det er bra å holde på sære interesser og lidenskaper, gjennom både ensomhet og tider som kan virke meningsløse.

I dag får han utløp for sin lidenskap i yrkeslivet, og ett oppdrag er han ekstra fornøyd med:

– De hadde ikke programmeringsfag på videregående der jeg gikk. Men nå har jeg solgt dronebyggesett til den skolen. Så de som går der i dag har det sikkert morsommere enn meg!

Kom gjerne med innspill til nerder vi kan intervjue i denne serien. Send forslag på mail til eirik.solheim@nrk.no

10 kommentarer

  1. Michal Bergseth

    Amiga gjorde noe med mange. I Norge blir bruken sett på noe som veldig snodig. Men fakta er at Commodore Computers Norge hadde et kjempe fotfeste.

    Du fant Amiga maskiner på kinoer, Microsoft brukte dem til reklame, kjøpesentre brukte dem og ikke minst TV bransjen. NRK og TV2 brukte Amiga til teksting og grafikk produksjon.

    Da Commodore gikk konkurs i 1994 så var det som om noen slo av en bryter i Norge. For mens det tok ganske lang tid for andre land å skifte over til PC bruk. Så ble Amiga miljøet i Norge halvert på bare 2-3 år. Da gikk Amiga brukere fra å være akseptert til å være folk med sære interesser. I Sverige, vårt kjære naboland så gikk overgangen mye tregere. Mens det i Tyskland og Polen hadde minimal effekt. Kanskje pga folketallene i disse landene var langt større.

    Det å være på The Gathering mellom 1993 og 1996 var total forandring. Man kan se Dagsrevyen klipp fra 1992 og 1993 der de fleste bruker Amiga. Når jeg kom til TG i 1995 så hadde mange av Amiga brukerne blitt til PC brukere.

    I dag lever Amiga interessen bedre enn noen sinne. Det er så mye aktivitet. Folk utvikler spill og programvare. Det lages kort som gir selv en Amiga 1000 mye kjappere kraft. Nye grafikk kort utvikles og det er store events slik som Amiga34 i Neuss, Tyskland. Lenke, http://www.amiga34.de/WB.html

    For meg så har Amiga gjort meg til en person som har veldig stor interesse for design og kunst. Ikke bare det. Musikken som den produserer er unik. Det er gøy å se at Henning fikk gjort det han ville. Når du kan leve av det man virkelig brenner for. Så er det en fantastisk følelse. Da gir man også veldig mye mer av seg selv.

    Og ja.. TG var mye RedKick og søvnløse netter. Men det var også der jeg ble inspirert til å drive på med kunst, tegning og animasjon. Det var der jeg traff andre som også likte Amiga og PC.

    Svar på denne kommentaren

  2. Torgrim Johansen

    Jeg har fremdeles 6 Amigamaskiner og masse utstyr som jeg ikke klarer å kvitte meg med av ren nostalgi. Brukte maskinen til «alt» og den multitasker jo lenge før PC. Takk for fin artikkel om en dyktig kar!

    Svar på denne kommentaren

    • Ingen grunn til å la Amigaene støve ned. Ettersom de som vokste opp på 2. halvdel ab 80- og 2. halvdel av 90-tallet har kommet i nostalgialderen er det blitt fart på Amigamiljøet igjen, med svært aktive forumer og Facebookgrupper, masse software en kan laste ned og tilbehør en kan kjøpe for å gjøre dem brukbare igjen, og ulike retro events rundt omkring.

    • Steinar Holøs (svar til Ole Barlien)

      Veldig gøy å se at det å følge interessen funker.
      Du finner dronene på makekit.no og i nettbutikken der.

      Husk å skrive deg på nyhetsbrevet for de siste nyhetene og beste tilbudene.

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hvor vokste Henning Pedersen opp?

Hvor gikk henning på folkehøyskole?

Hvilken datamaskin hadde Henning?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.