nrk.no

NRK Luftfoto fyller fem år

Kategorier: Droner, Foto & NRK

To menn står ved siden av en offroad-bil, med en drone mellom seg, plassert på bilen.
NRKs luftfotoavdeling er med på mange spesielle opptak. Her er Jon Krosby og Espen Willander på opptak for «Sjette gir» i 2018. Foto: Frida Xiang

I år er det fem år siden NRK opprettet en egen avdeling for luftfoto ved hjelp av droner, og enda flere år siden NRK faktisk begynte med å sette kamera på hjemmesnekrede, flyvende farkoster og å bruke bildene i TV-produksjon.

I 2014 fortalte vi om opprettelsen, og avsluttet artikkelen med å spørre leder for avdelingen, Reidar Otto Johnsen, hvordan drone-verden for NRK ville se ut om fem år.

— Like interessant, enda sikrere og enda lettere tilgjengelig, også for de mindre nyhetsredaksjonene, sa Johnsen den gang — men har det slått til?

En mann sitter bøyd over en drone, som han jobber med å feste propeller på.
Droner brukes i alle fall til mer avanserte opptak enn før: Jon Krosby forbereder dagens opptak av ærfugl ved hjelp av drone i Saltstraumen tidligere i år. Foto: Sindre Skrede/NRK

Spåmannen svarer

Fem år senere ligger kontoret fortsatt på samme sted på Marienlyst. Reidar Otto Johnsen er fortsatt sjef, og logoen er den samme. Derimot er teknikken som står rundt oss vesentlig forskjellig og langt mindre hjemmesnekret enn sist.

Dessuten er kaffemaskinen oppgradert.

— Det vi tilbyr i dag er mye, mye sikrere og tryggere enn før. Utstyret er bedre, vi har mye mindre mekanisk trøbbel og vi har fått mye mer erfaring i løpet av de siste fem årene. Jeg vil påstå at spådommen min fra fem år tilbake har slått til, sier Johnsen, så beskjedent han kan.

— Erfaringsgrunnlaget vårt er jo også mye større, og vi er mer obs på hva vi kan gjøre og hvordan vi bør løse oppdragene vi får, legger Jon Krosby til.

Krosby har vært med helt fra begynnelsen med dronefoto for TV-produksjoner i NRK, og fungerer i dag som sjefspilot i avdelingen. Det betyr at han har medansvar for opplæring, rutiner og godkjenning av de ulike oppdragene pilotene rundt omkring i NRK driver med.

Jon Krosby og Reidar Otto Johnsen holder hver sin drone: Krosby siste skrik fra produsenten DJI, Johnsen NRKs første - hjemmelagede- drone.
Jon Krosby og Reidar Otto Johnsen med hver sin generasjon drone: Krosby med DJIs Inspire 2, som NRK bruker til svært mange av sine produksjoner, og Johnsen med NRKs aller første drone fra 2010.

Det er langt flere piloter og droneoperatører i NRK i dag enn for fem år siden. Den gang var miljøet forholdsvis lite, og kun lokalisert på Marienlyst i Oslo.

Nå er det droneoperatører i hvert av NRKs distrikter. Det betyr at man raskt kan få bilder fra luften ved en nyhetshendelse og at TV-produksjoner kan benytte en lokal pilot om de trenger foto fra luften.

Distriktskontorene har stort sett mindre maskiner som kan opereres av én pilot og én «spotter»: en person som følger med på omgivelsene og dronen og bistår piloten i å fly trygt og sikkert.

— Vi har større forståelse for hva vi driver med internt, men har også fått et Luftfartstilsyn som har peiling, og som gir oss veldig mye fornuftig hjelp og råd. Siden forrige artikkel har vi fått et regelverk som faktisk er tilpasset oss, og som gjør det både lettere og mye sikrere for oss å operere, forteller Johnsen.

Reidar Otto Johnsen holder opp et blad med tittelen «Siste skup», hvor hovedoppslaget er «Urokråke» - «Luftfartøyet som setter etikk, jus og sikkerhet på prøve».
«Luftfartøyet som setter etikk, jus og sikkerhet på prøve» — en artikkel fra 2012 levner liten tvil om hva droner ble oppfattet som dengang, også i journalistkretser. Foto: Sindre Skrede/NRK

Han holder opp et nummer av «Siste skup», fra 2012, med bilde av en drone på forsiden med tittelen «Urokråke». «Luftfartøyet som setter etikk, jus og sikkerhet på prøve».

— Slik ble vi oppfattet: som en kuriositet og potensielt problem. Den holdningen er en helt annen nå, sier han.

— Droner har blitt mer vanlige, og folk er ikke så skeptiske mer. Vi møter stor forståelse der vi skal fly, og setter sikkerheten foran alt. Jeg føler vi har svært få uhell og lite tap av utstyr, sier Krosby.

En mann står på dekket av en båt, ikledd tørrdrakt, hjelm, visir og tykke hansker, mens han tar i mot en drone som er på vei inn for landing.
Sikkerheten er viktig, også ved bruk av droner: hjelm med visir og tykke hansker brukes når en skal ta i mot en drone som skal lande på en liten båt. Foto: Amund Lie

Integrert del av historiefortellingen

Også i produksjonsmiljøene har holdningen til droner endret seg. Der man i starten ofte brukte dronebilder som en effekt og «wow»-faktor, er bildene i dag i større grad en del av historiefortellingen.

En av de første til å ta i bruk dronebilder som del av en fortelling i NRK var Gry Kårstad i serien «Status Norge». I 2013 brukte hun dronebilder i en fortelling om hjemmesykepleien i Nittedal.

— Jeg ville vise hvilke avstander de ansatte i hjemmesykepleien må tilbakelegge hver dag, og da var dronebilder helt uvurderlige. Vi kunne vise det hele ovenfra, og skape et helt annet perspektiv, forteller Kårstad.

En kvinne tar en selfie med tre personer i bakgrunnen: to i gule vester som markerer at de jobber med dronefoto.
Kårstad mener dronebilder må tenkes på som noe annet enn bare effektbilder, men integreres som en del av historien. Her er hun på luftfoto-opptak med Jon Stabell Sauge, Gregard Pallotta fra NRK og medvirkende Arnlaug Paulseth under en innspilling i Holmenkollen. Selfie: Gry Kårstad

— Dronebilder gir oversikt, viser avstander og forhold mellom ting på en helt unik måte. Det er et veldig viktig ledd i en historiefortelling, sier hun.

Tilsynet er fornøyd

Fungerende seksjonssjef for ubemannet luftfart ved Luftfartstilsynet, Kjell-Sture Johansen, forteller at det har vært en ekstrem vekst i antallet registrerte operatører av ubemannede luftfartøy de siste fem årene.

— Film og foto er en stor del av operatørene i bransjen, men det skjer også en profesjonalisering i andre segmenter, for eksempel frakt av gods og mennesker, sier han.

Portrettfoto av Kjell-Sture Johansen/Luftfartstilsynet
Fungerende seksjonssef for ubemannet luftfart ved Luftfartstilsynet, Kjell-Sture Johansen. Foto: Luftfartstilsynet

Der Luftfartstilsynet for få år siden hadde én ansatt til å ta seg av etatens arbeid med ubemannet luftfart, er det i dag fem. I løpet av året blir det syv.

— Dette er et prioritert område for oss. Vi jobber mye med godkjenning og veiledning av operatører, både norske og utenlandske. I tillegg behandler vi rapporter om uønskede hendelser, og vi jobber med å implementere nye regler, forteller Johansen.

Selv om det har blitt stadig flere rapporter om uønskede hendelser de siste årene, tror Johansen dette først og fremst henger sammen med den økte mengden operatører. Spesielt hendelser i nærheten av flyplasser ser Luftfartstilsynet svært alvorlig på.

— Vi ønsker at folk skal fly innenfor etablerte lover og regler. Derfor fokuserer vi på å veilede, og få folk til å følge reglene. På den annen side skal vi også føre tilsyn, og kommer til å gjennomføre flere kontroller i løpet av året, forteller Johansen.

En fiskebåt med trål sees ovenfra. Den ligger på et flatt hav, midt på natten. Trålen er snurpet sammen, og det ligger en hale av fiskeolje etter båten. Sjøen er delvis opplyst av båtens lamper, og ser grønn, lilla og blå ut.
Bilde av MS «Arnøyfjord» på sildefiske i Kvænangen, november 2018, tatt med DJI Inspire 2 og DJI X7. Foto: Sindre Skrede og Jon Krosby

Spesielle oppdrag

Tilbake på NRK Luftfotos kontor på Marienlyst blir diskusjonen livlig når vi spør hva som er de mest spesielle drone-oppdragene de har hatt.

Sommerbåten, Monsen minutt for minutt, Reinflytting, Hagen min, Mammon 2, P3 Gull, og NRKs bruk av droner i vintersport nevnes.

— Kreativ bruk av drone trenger ikke være at man flyr farlig eller halsbrekkende, men det gjelder å bruke bildene på den riktige, kreative måten! Bildene kan løfte programmet — pun intended! sier han.

De er dog begge enige om at sluttbildet i dramaserien «Kampen for tilværelsen» er særlig spesielt.

Animasjonen viser en mann som ser ut av et vindu, mens kameraet sakte går bakover og oppover, og fortsetter langt oppover i luften i én tagning.
Siste scene i «Kampen for tilværelsen»: tatt med drone i én tagning.

Bildet var nesten helt umulig å få til på tradisjonelt vis. Selv om dronene er stabile og holder seg noenlunde i ro, ville det blitt alt for ustabilt å holde dronen i gang utenfor vinduet, slik regissøren ønsket.

En løsning ville vært å ta bildet som en kombinasjon av et kamera på en lang stang, eller en «kran», og et helikopter eller en drone. Det vil si at kameraet ville blitt løftet oppover fra vinduet og opp i luften, før en ville klippet til et filmstrekk tatt med drone som begynte i omtrent kran-kameraets høyde og fortsatte videre oppover.

Det ville medført et klipp i filmen, som ville vært vanskelig eller umulig å skjule.

Bildet viser en stor drone montert på en kamerakran. Dronen og kranen peker inn mot et vindu på et bolighus.
Løsningen ble å bygge en egen «kran» tilpasset dronen: dronen ble plassert på en lang arm på en spesialbygget plattform. Armen ble hevet, og i det armen var på sitt høyeste tok dronen av og fløy oppover. Resultatet ble en jevn bevegelse, og alt fra nærbilde inn et vindu til et vakkert utsiktsbilde fra høyt oppe i luften i én tagning. Foto: Jon Krosby/NRK

— Det er et typisk eksempel på kreativ bruk av droner i NRK. Det var et nervepirrende opptak, forteller Jon Krosby, som var pilot den aktuelle dagen.

— Det var mye som ikke fungerte og teknikk som ikke spilte på lag, helt til aller siste tagning på dagen før solen gikk ned og vi mistet lyset — da satt det! sier han.

Rivende teknisk utvikling

I taket på luftfoto-kontoret henger en hjemmesnekret drone fra det Jon Krosby kaller «salatbollegenerasjoen». «Bestefarsdronen» er den første dronen som ble bygget for NRK, av Petter Olden og Jon Krosby for ti år siden.

En mann er bøyd over en eldre generasjons drone, og løfter av en plastbolle som har beskyttet elektronikken mot slag og støt.
Salatbolle-navnet kommer rett og slett av at elektronikken som styrer dronen er beskyttet av en salatbolle. I dette tilfellet fra IKEA. Foto: Sindre Skrede/NRK

I dag er det helt andre maskiner i bruk, og det er langt mellom de hjemmelagede løsningene. Den største dronen NRK har er en Freefly Alta 8, mens det ellers går i droner fra produsenten DJI. I hovedsak brukes DJI Phantom 4 Pro på distriktskontorene og i nyhetsarbeid, men også Mavic 2 blir brukt til dette.

Av større maskiner bruker NRK Inspire 2.

— Inspire 2 er en kjempebra maskin, sier Krosby.

— Alternativet er en drone fra Lockheed Martin til 700 000 kroner. DJI er bra greier, men vi skulle gjerne sett litt mer konkurranse, sier han.

— Det har skjedd mye på den tekniske fronten på fem år, på godt og vondt. Vi vet at droneleverandørene ofte bruker oss som betatestere uten at vi er klar over det: noen ganger kjøper vi «wishware» som ikke holder det produsenten lover. I dag er DJI nesten enerådende på markedet for små og mellomstore droner: De lager mye bra, men det er få reelle alternativer, sier Johnsen.

To personer i scooterdresser står i et snødekt landskap på Svalbard. Person 1 følger med på person 2 som har en fjernkontroll i hendene og flyr drone.
Også på Svalbard har NRK fløyet droner. Det kan være utfordrende på grunn av kulden, men også magnetiske forstyrrelser. Her flyr Odd Arne Olderbakk en Phantom 4, mens Yosef Wolde-Mariam følger med. Foto: Hanne Cecilia Aass/NRK

Krystallkulen

Da vi ber operativ leder og sjefspiloten om nok en gang å skue fem år frem i tid, blir diskusjonen livlig.

— Vi har bare sett begynnelsen på den teknologiske utviklingen. Kamerakvaliteten vil bli bedre, batteriene vil bli bedre og stabiliteten vil bli bedre. Men den virkelige revolusjonen kommer nok på autonomi-fronten: at vi kan styre droner som flyr langt borte fra oss selv, sier Krosby.

Johnsen nikker enig.

— Og stabiliteten blir bedre, og det vil bli færre uhell. Et system for sikker integrasjon av droner sammen med bemannet luftfart er jo allerede på vei, og her har vi nok bare sett begynnelsen, sier han.

3 kommentarer

  1. Anders Birkenes

    I «Ikke gjør dette hjemme» hadde dere også en imponerende sekvens der dronen fløy inn mot huset for så å bli tatt i mot og brukt som håndholdt kamera inne i huset. Omtrent det motsatte av det dere gjorde i «Kampen for tilværelsen».

    Svar på denne kommentaren

  2. Julian Silden Langlo

    Bra å sjå at sikkerhetstiltak blir skikkeleg brukt rundt droner i NRK. Hadde vore interessant å sett sikkerhetshandboka dykkar, den er nok hakket over dei gjengse amatørrutiner.

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hva heter lederen av NRKs luftfotoavdeling?

Hva menes med «salatbollegenerasjonen»?

Hva heter den største dronen NRK opererer i dag?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.