nrk.no

«Europas GPS» har ikke fungert siden fredag

Kategori: Teknologi og forbruker

En satellitt i forgrunnen med jorden i bakgrunnen
En av Galileos satellitter i bane. Illustrasjon: ESA-P. Carril

EUs satellittnavigasjonssystem Galileo har store problemer. I Norge er konsekvensene få.

BBC melder at Galileo har vært nede siden fredag, og i skrivende stund er problemene fortsatt ikke løst.

På status-nettsiden for de 26 satellittene vises samtlige som utilgjengelige:

Et rutenett med informasjon om en rekke satelitter, hvor status-kolollen beskriver dem som enten "NOT USABLE" eller "TESTING".
STATUS: Galileo-systemets status-side viser samtlige satelitter som «ikke brukbare», «ikke tilgjengelige» eller «i test» Skjermbilde: European GNSS Service Centre

European GNSS Agency sendte ifølge BBC ut et varsel på torsdag om at Galileos signaler kunne bli upålitelige, og en ny oppdatering natt til fredag om at tjenesten var ute av drift inntil videre. Kun søk og rednings-delen (SAR) av systemet skal fungere som normalt.

Byrået skriver i en pressemelding at problemene er tilknyttet «teknisk hendelse» relatert til infrastruktur på bakken, at det jobbes med å finne årsaken og løse problemet.

Bransjebladet Inside GNSS siterer en anonym kilde på at problemet kan ligge ved en såkalt PTF (precise timing facility) i Italia som har påvirket hele systemet.

Opplysningene er ikke bekreftet, men et av Galileos to kontrollsenter ligger i Fucino Space Centre øst for Roma.

Ikke i full drift før 2020

Galileo-systemet begynte å levere signaler i 2016 etter mange års planlegging. Det er et prestisjeprosjekt i EU, og ment som et sivilt alternativ til de militære systemene GPS, GLONASS og Beidou fra henholdsvis USA, Russland og Kina.

Dette er ikke første gang Galileo opplever uforklarlige problemer. I 2017 skrev NRK om hvordan de avanserte atomurene ombord i Galileos satellitter hadde begynte å svikte. Hver satellitt har fire slike ur, men trenger kun ett for å fungere. Feilen som førte til svikten ble identifisert etter et halvt år.

Små konsekvenser i Norge

Norsk romsenter ivaretar den norske deltagelsen i Galileo-programmet.

Steinar Thomsen er avdelingsdirektør for satellittnavigasjon hos norsk romsenter, og sier til NRKbeta at nedetiden per nå ikke vil få store konsekvenser i Norge, og at systemet kun tilbyr «innledende tjenester» til de som utvikler produkter med Galileo-støtte.

– Systemet er planlagt fullstendig operativt innen 2020. Nå drives det testing og utvikling, og man har ikke gått ut med strenge tjenestegarantier.

Smilende mann ser rett i kamera, han har på seg skjorte og dressjakke.
AVDELINGSDIREKTØR: Steinar Thomsen ved Norsk romsenter. Foto: Stig Jarnes

– På de fleste mottakere, enten det er smarttelefon eller båtnavigasjon, kommer Galileo inn som et ekstra system i tillegg til GPS og GLONASS. Man vil ikke merke forskjell med mindre man er i et byområde hvor det er mye skjerming, fordi man er avhengig av fri sikt til minimum fire satellitter, sier Thomsen til NRKbeta.

– Dersom signalene som sendes fra satellittene inneholder ugyldige data for navigasjonsformål vil det sendes beskjed om det til mottakerne. På den måten vil man sikre at ikke mottakerne bruker ugyldige data og beregner feil posisjon.

Allerede utbredt

Systemet fins på en lang rekke mobiltelefoner og dingser, og du kan sjekke hvilke her. Mange mobiltelefoner støtter i dag flere navigasjonssystem, og vil falle tilbake på GPS eller GLONASS om Galileo ikke er tilgjengelig.

Tre mobiltelefoner ligger ved siden av hverandre og viser ulike skjermer med satellittinformasjon. Den nærmeste en visualisering av jordkloden med punkter som representerer satellitter, de andre viser tabeller og andre data fra det som ser ut som samme app.
MOBIL: Galileo i bruk på en mobiltelefon. Foto: ESA–G. Porter (CC BY-SA 3.0 IGO)

Galileo skal være presist ned til en meter eller mindre, og til neste år skal ytterligere to satellitter skytes opp. Målet har vært å legge til rette for satellittnavigasjon i ulike deler av europeisk industri, og Norges deltagelse sikret bedre dekning i Nordområdene enn det som opprinnelig var planlagt.

I november publiserte Samferdselsdepartementet sin strategi for å ta i bruk PNT-system (posisjon, navigasjon og tid) som Galileo, for å styrke samfunnssikkerheten.

Har du brukt Galileo eller merket noe til at systemet er nede?

12 kommentarer

  1. Har ikke merket noe til problemene med Galileo, men det skermmer meg at Samferdselsdepartementet vil «ta i bruk PNT-system (posisjon, navigasjon og tid) som Galileo, for å styrke samfunnssikkerheten.»

    Vi trenger pålitelige bakkebaserte systemer som kan ta over når Sattelittbaserte GNS systemer blir satt ut av spill f. eks av kraftig solvind eller gamaglimt. Her ville Enhanced Loran C vært et suverent alternativ, men Norge har bestemt at våre stasjoner skal rives og ikke oppgraderes for å inngå i et backup system for sattelittene. Jeg er spent på hvor lenge det går før vi får utfall av GNSS som har store konsekvenser for industri og samferdsel, og hva samferdselsdepartementet da gør…

    Svar på denne kommentaren

    • keal (svar til Ebbe)

      Selvsagt bør vi stille krav til myndighetene, og Loran burde vært beholdt/oppgradert.

      Men jeg er mest sjokkert over hvilken gambling privatpersoner driver med, f.eks. når de vandrer i fjellet: Kompass er en antikvarisk innretning, kart på papir er noe som det dessverre ikke ble tid til å ta utskrift av. (Dessuten har unge mennesker av i dag null peiling på å lese et kart.) Om mobil-batteriet er flatt, har en av vandrerne et hatt med solceller på bremmen, da er det problemet løst. Om det ikke er mobildekning langt inn på fjellvidda, da er det Telenors feil, ikke deres egen.

      Sånn er det med det meste, enten det gjelder kommunikasjon, forsyninger av mat, vann, drivstoff eller oppvarming: Vi er uhyre flinke til å anklage myndighetene for ikke å ha tatt de nødvendige forholdsregler, slik at vi selv kan slippe å gjøre det…

      Når både GPS, Gallileo, Beidou,GLONASS og Glasnost svikter, da er det greit å ha en stabel kartblad og et godt gammeldags kompass tilgjengelig. Når strømforsyningen bryter sammen i den verste sprengkulda er det greit å ha en vedovn, og en propan stråleovn tilgjengelig. Når vannforsyningen bryter sammen er det greit å ha en regnvann-sisterne for å få spylt toalettet, en rad med forseglede flasker med drikkevann, og en kald pils i kjøleskapet – slik at man slipper å kritisere myndighetene for å ikke ha sørget for det.

    • Simon W. Hall (svar til Ebbe)

      Alle radiobserte signaler kan forstyrres dersom man har en kraftig nok sender.

      Med min «Hack RF One» greatscottgadgets.com/hackrf/one/
      Kan jeg overvåke eller forstyrre alle radiosignaler mellon 1MHz til 6GHz.

      Spiller ingen rolle om signalet kommer fra verdensrommet eller en antenne på land.

      Jeg har skissert løsninger på dette problemet tidligere, og er enig med deg at Loran ikke burde vært lagt ned.

      twitter.com/motionthings/status/1094931084612169730
      twitter.com/motionthings/status/1094888983195193345

      Men faktum er at alle radiosignaler kan forstyrres/jammes med en sterk nok sender.

    • Erik S (svar til Ebbe)

      til Simon W. Hall
      Din «Hack RF One» er forbudt og straffbar å bruke….
      enig i at Norge burde ha Enhanced Loran C.

    • keal (svar til Ebbe)

      Nå opererer jo Loran på frekvenser langt under 1 MHz, så «Hack RF One» klarer nok ikke å slå ut Loran.

      Uansett er det betydelig vanskeligere å slå ut lavfrekvens-sendere, om du ikke bruker enormt kraftige sendere og svært store antenneinstallasjoner. Du kan skape lokale forstyrrelser i et begrenset område, men systemet fortsetter å fungere overalt ellers. Når du slår av støysenderen din er alt tilbake til det normale. Det er ikke som når en enorm EMP eller partikkelstorm faktisk ødelegger elektronikken i satellittene.

  2. Kristoffer Stork

    Var på besøk på ESA i 2012 og da var Galileo i fokus. De hadde da store utfordringer med elektronikken siden de hadde gått bort fra blyholdig til en blyfri loddeprosess. ‘Tin wiskers’ tok livet av komponenter rett som det var.

    Mitt inntrykk: politikk fremfor fornuft.

    Svar på denne kommentaren

  3. Nye IoT tjenester for posisjonering av gods, containere og annet materiell av verdi fordrer GPS systemer i kombinasjon med landbasert teknologi. LoRaWAN og mobilsystemer som NB og LTE-M må bygges ytterligere ut når vi drømmer om førerløse biler, hvor både bakke- og sattellitt baserte systemer fungerer i sømløs symbiose.

    Svar på denne kommentaren

  4. Det kan kanskje være grunn til å se på forutsetningen for strategien til Samferdselsdepartementet, «På rett sted til rett tid: Nasjonal strategi for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse» som er lenket til artikkelne på nytt etter en slik hendelse.

    I 5.1.1 «Feil i GNSS systeminfrastruktur» legges det til grunn:

    «Bakkesegmentet er derfor avgjørende for å kontinuerlig følge med på satellittenes status
    og signaler, slik at korreksjoner kan gjøres når det måtte være nødvendig. For å forebygge
    at teknisk svikt i bakkesegmentet fører til feilsituasjoner, er det bygget inn en stor grad av
    redundans i funksjonaliteten. Sannsynligheten for at teknisk svikt i bakkesegmentet skal
    påvirke signalleveransen fra en hel satellittkonstellasjon ansees derfor for å være svært lav.»

    Nå påpekes det jo fra romsenterhold at dette ikke er så betydningsfult fordi de driver med «testing og utvikling, og man har ikke gått ut med strenge tjenestegarantier». Men det tyder vel på at sannsynlighetsbedømmelsen til departementet er feil, i det minste på dette punktet, så hva er andre mulige (eller sannsynlige) feil i forutsetningene for strategien …. ?

    Svar på denne kommentaren

  5. Jens Hoxmark

    Det er meget betenkelig at ESAs norske kontor, Norsk Romsenter, ikke går ut med nøyaktig og tillitsvekkende informasjon om hva den egentlige grunnen er. Hver enkelt satellitt er egentlig en autonom enhet som hver for seg vil fungere selv uten oppdatering fra bakkesegmentet, men her synes samtlige satellitter å ha blitt satt i passiv modus av bakkekontroll-senteret. Hva er det som skjer?!Se MGEX sine sider for mer info på noe sikt. mgex.igs.org/analysis/index.php

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hva heter det europeiske satellittnavigasjonssystemet?

Hvilken del av Galileos system kan fortsatt brukes?

Når skal systemet være i full drift?

Legg igjen en kommentar til Christian Rambech Dahl Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.