nrk.no

Nerdene til unnsetning: Slik sørger du for vann til hagen i sommer

Kategorier: Automasjon, Gadgets & Smarthjem

Automatisert vanning av hagen. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
Automatisert vanning av hagen. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

Lite visste jeg, at fjorårets sommer skulle måtte stå i vanningens tegn. Eller kanskje aller mest i vanningsforbudets tegn egentlig, noe som jo medførte at jeg måtte vanne med omhu for å holde tomater i live, og gressplenen grønn.

Du lurer kanskje allerede nå på hva en sak om om vanning har å gjøre på NRKbeta – «NRKs sandkasse for teknologi og medier», så vi tar det først som sist:

Jeg synes jo egentlig at hagearbeid generelt, og vanning spesielt, er dørgende kjedelig. I min verden betyr det derfor at det må automatiseres. Og automatisering betyr jo, som alle vet, at man får dykke ned i en nerdete og deilig verden hvor PEM-rør, møter vannspredere og kraner, og ikke minst arduino-datamaskiner, hjemmeautomasjon, solenoid-ventiler og linjer med deilig velfungerende programmeringskode.

NRKbeta + Hage = <3

Dette er altså historien om hvordan du skal slippe å bli vanne-gnomen i nabolaget, og samtidig får kose deg med datamaskiner og føre timer på familiens «hage-budsjett».

Vanning av plantekasse. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta 2019 (CC 4.0 BY SA)
Vanning av plantekasse. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta 2019 (CC 4.0 BY SA)

Veien er målet – men det må du ikke si til noen.

Som alltid i livet er det viktig med et mål. Mitt var at jeg skulle kunne reise fra huset så lenge som sommmerferien krever, uten at verken naboer eller familie måtte trå til for å redde blomsterpottene eller gressplenen som omslutter huset.

Jeg måtte altså stable på beina et vanningssystem, som enten tok høyde for hvor tørt det var i jorden gjennom dagen, eller vannet på tid.

I første omgang gikk jeg for tidsbestemt vanning. Start enkelt, så kan du jo bare bygge deg inn i himmelen. Det kommer alltids en ny tørke-sommer, som noen sikkert bruker å si.

Det er også ca her i planleggingen av prosjektet at det kan være lurt å holde kjeft om et par småting både til ektefeller, foresatte og andre pårørende.

  • Tidsstyrings-enheter av vannkranen finnes for noen hundrelapper på både Internettet, Claes og Biltema.
  • Det er strengt tatt ikke sååååå mye jobb å vanne de fordømte krukkene, og de fleste av oss har naboer eller andre som gladelig bidrar for en flaske pinne-vin og tilsvarende motytelse når de i sin tur reiser bort.
  • Selveste kongen av hagevanning – Gardena – fører et vanningssystem som både er online og lar seg styres av en app til rundt 4.000,-

Alt dette er selvsagt underordnet, og noe vi absolutt ikke er tjent med å plage andre med. For her er det veien som er målet. Og den veien går via egenskrevet datakode, og små datamaskiner. Enten resten av husholdningen vil det eller ikke.

Dette trenger du

Det absolutt fineste med hjemmeautomasjon-prosjekter, er at de kan skaleres inn i himmelen. Eller bare være en liten fis i vinduskarmen din.

Så også med hagevanning.

Utstyrlista trenger ikke bli kjempelang, men et par småting trenger man, og det er jo uansett relativt tilfredstillende å få tilbringe noen timer på AliExpress.com og tilsvarende i de sene nattetimer.

Vannrør

PEM-rør. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta 2019 (CC 4.0 BY SA)
PEM-rør. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta 2019 (CC 4.0 BY SA)

Nokså innlysende kanskje, men man må altså ha vann fram til pottene man skal vanne. Dette kan selvsagt løses ved å bruke vanlige hageslanger, men jeg valgte å legge opp en litt mer permanent løsning, som også tåler frost, og kan ligge gjennom vinteren.

Valget falt på såkalte PE-rør. Her finnes det et rikholdig utvalg, men de fleste VVS-butikker ser ut til å selge dem under navnet PEM, PE eller PEX. Dett er relativt harde og solide plastrør som finnes i ulike dimensjoner og lengder, og som enkelt kan splittes og termineres i kraner og annet VVS-stæsj man måtte foretrekke.

Disse trakk jeg så under terrassebordene mine, og vips så hadde jeg vann fram til to kraner på terrassen i umiddelbar nærhet til pottene.

Siden jeg skulle ha vanning av både krukker og plen, ble en tredje «vannkurs» lagt opp til vannsprederne som skulle holde plenen våt og grønn gjennom sommeren.

Diverse kraner og splitter

PEM-rør kommer med en mengde overganger, splitter og kraner. Her er det bare å velge å vrake hos nasjonenes mange VVS-butikker. Vær obs på at det er veldig få som har alt av dimensjoner, og at det kan være lurt å standardisere opplegget ditt på én dimensjon og holde seg til den.

Jeg endte opp med 20 mm PEM-slanger fra Megaflis, kraner fra Oslo VVS-senter og diverse koblinger fra BilligVVS, men her er det bare fantasien og utvalget hos din lokale dealer som setter begrensningene.

Solenoid ventiler

For å kunne la datamaskinen skru vannet av og på trenger man en solenoid-ventil. Dette er rett og slett en elektronisk styrt vann-ventil.

En vannmåler og en solenoid-ventil. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
En vannmåler og en solenoid-ventil. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

Disse finnes i ulike fasonger, materialer og prisklasser. Etter litt prøving og feiling, endte jeg opp med disse i metall fra Alibaba.

Funksjonaliteten til disse er svært enkel. 12 volt inn betyr at de åpner seg og slipper gjennom vann. Fravær av spenning, betyr at de lukker seg og stenger vannet. De kan altså ikke brukes til å regulere mengden vann, men er rene av og på brytere.

Mini-datamaskin

En tidlig prototype av selvvanningsprosjektet. Merk at dette er en tidlig test, som på ingen måte inneholder utstyr beregnet for utendørsbruk eller kontakt med vann. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no 2018 (CC)
En tidlig prototype av selvvanningsprosjektet. Merk at dette er en tidlig test, som på ingen måte inneholder utstyr beregnet for utendørsbruk eller kontakt med vann. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no 2018 (CC)

For å styre solenoid-ventilene og holde styr på logikken rundt når det vannes, trenger man en hjerne.

Jeg gikk for en liten datamaskin av typen Particle Photon, en slags kommersiell variant av en Arduino, hvor all kode og oppdatering skjer via et web-grensesnitt. Her kan man selvsagt bruke hvilken som helst Arduino, eller annen datamaskin som man foretrekker, så lenge den kan styre et relé.

Particle Photon på breadboardet i en tidlig test. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta (CC) 2018
Particle Photon på breadboardet i en tidlig test. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta (CC) 2018

Dryppvanningssystem

For å få vann i alle krukkene trenger man det som kalles et «dryppvanningssystem». Dette høres både dyrt og vanskelig ut, men er egentlig både billig og veldig enkelt.

Et dryppvanningssystem består av en rull med tynn gummislange, en mengde T-ledd og små dyser. Gummislangen klipper du så opp i riktige lengder, splitter den med T-leddene og fester på dyser på endene, slik at du til slutt har matchet antall dyser med antall potter som skal vannes.

Dryppvanningsutstyr. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta 2019 (CC 4.0 BY SA)
Dryppvanningsutstyr. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta 2019 (CC 4.0 BY SA)

Så er det bare å feste dysene oppe i pottene, og teste om det hele fungerer ved å sette på vannet.

Det finnes en rekke forskjellige dyser med litt ulik funksjonalitet. Jeg har testet litt forskjellig, men en hovedregel er at det er lurt å ha dyser som har plugg slik at man kan sette dem rett i jorda i potta. Det er også en fordel hvis det er mulig å skru dem helt igjen, slik at man kan stenge vannet, og på samme måte også kan regulere om de skal slippe ut mye eller lite vann.

…og koble sammen herligheten

Når du har fått selve rør-og vanndelen av systemet opp å stå, er det på tide å koble inn solenoidventilen mellom kranen og slangen som går videre til pottene/plenen.

Jeg valgte å ha min Particle Photon og solenoidventilene så nær utekranen som mulig, slik at strekket med vannslange hvor trykket står på konstant, er kortest mulig.

En bonus med denne plasseringen er at om noe skulle ryke, det være seg solenoidventiler eller koblinger, vil vannet bare flomme ned i dreneringen på parkeringsplassen min, og ikke legge hele nabolaget under vann.

Brytere for manuell start og stopp. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta 2019 (CC 4.0 BY SA)
Brytere for manuell start og stopp. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta 2019 (CC 4.0 BY SA)
Automatisert vanning av hagen. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
Automatisert vanning av hagen. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

Jeg har også 3D-printet en holder til både Photon, releer og solenoidventiler, slik at hele pakka kan henge pent og pyntelig på veggen, delvis under tak.

Selve koden og logikken

Koden jeg har skrevet her er ganske enkel. Jeg bruker smarthub-en Homey for å holde styr på når det skal vannes. Det være seg på tid, eller på bakgrunn av sensorer i jorda.

Dryppvannings-flow i Homey. Foto: Marius Arnesen 2019
Dryppvannings-flow i Homey. Foto: Marius Arnesen 2019

Homey snakker med Particle Photon via en protokoll som heter MQTT, og Homey blir dermed mitt grensesnitt inn mot vanningen, hvor jeg kan justere tider og lengde på vanning. All logikk rundt når det er lov å vanne, hvor lenge det skal vannes og om det er tørt nok til å vannes, styres fra såkalte flows i Homey, men kunne likesågodt vært fra hvor som helst, siden det bare mates kommandoer inn til Photon via MQTT. I fjor var det datovanning i Oslo, noe som gjorde at jeg i Homey-logikken, måtte legge inn at den kun skulle starte vanning på oddetalls-dager.

Photonen blir dermed egentlig bare en litt dum datamaskin som får beskjed om den skal skru av eller på en av solenoid-ventilene eller ikke.

Men her er det selvsagt endeløse muligheter, og det som gjør at veien fram til målet selvsagt kan vare så mange sommere som vi selv måtte ønske.

Nerdene vinner alltid. Også i hagen 🙂

God hagesommer folkens.

15 kommentarer

  1. En kamerat bygde datastyrt vanning, med fuktsensorer og 12V-pumper fra to 30-liter vannbøtter, i 1985-86. Så tanken er ikke ny! Avlingen var tomat og agurk, som drikker hemningsløst, så det var ikke nødvendig med noen milliliter-presisjon i utmålingen.

    Husker jeg rett var CPUen en 8051, programkoden i en EEPROM, og i tillegg krevdes en flerkanals A/D-brikke for fuktsensorene og en demuxer for å styre motorene. Fire komponenter loddet på minste størrelsen breadboard … Noe mer primitivt enn dagens apper og smarthus-system – men det fungerte!

    Forøvrig: Sjekk opp vannprisen i din kommune! Trondheim er midt på treet, med 1326 kr/år fastavgift + 28,55 kr/kbm, dvs. totalt med forbruk på 200 kbm: 35,18 kr/kbm. (Med andre ord: Når du tar en dusj, koster vannet mer enn strømmen til oppvarming – 30 kWt/kbm for 30 graders oppvarming.) I mange kommuner er vannet betraktelig dyrere, men vi tenker ikke over det når det bare er en av flere poster på de kommunale avgiftene!

    Får du tak i en sisterne / tank der du kan samle opp noen kbm regnvann fra taket, er den neppe spart inn på vannregningen det første året, heller ikke det tredje. Men får du tak i brukt, og har dyrt vann, tar det ikke lang tid! Dessuten: Blir det tørke og hagevannings-restriksjoenr kan du likevel redde avlingen i kjøkkenhagen. (Jeg fikk skriftlig fra Trondheim Kommune at restriksjoner ikke kan gjøres gjeldenede for regnvann jeg selv har samlet opp i sisterne.)

    Svar på denne kommentaren

  2. jeg har gjort akkurat det samme med chilli planter. Arduino, fuktmåler og vanntanker. Kom opp noen hundrelapper men systemet er omtrent selvgående. Fyller tanken med vann to ganger pr avling. Så her kan man også reise bort og komme hjem til haugevis med chilli 🙂

    Svar på denne kommentaren

  3. Er det montert filter før solenoidene? Det hender seg at kommunale vannanlegg må fikses på, og da blir vannet skittent, noe som kan føre til at små rusk setter seg i solenoidene, slik at de ikke lukker seg helt.

    Svar på denne kommentaren

    • Det er ikke montert egne filtre før solenoiden her, og jeg husker faktisk ikke om de solenoidene jeg bruker her har innebygget et lite metallfilter.

      Noen av de jeg har testet har hatt det, og det er nok en god ide ja 🙂

    • Du skyter nok i tåka her.

      Å dyrke matvekster og andre planter i drivhus tar langt bedre vare på fuktigheten enn dyrking på friland. Dryppvanning sørger for at det kommer vann der det er behov for det, og bare der. (Det kan bli enda mindre sløsing om dryppingen gjøres med en peforert slange, rett ned på planterøttene der det står planter og ikke ellers.) Vil du i det hele tatt dyrke matplanter, får du det neppe vesentlig mer vann-effektivt enn med et opplegg som dette.

      Setter du opp en skikkelig sisterne under takrenna, slik at regnet havner i dyrkings-jorda istedetfor å tømmes ut i kloakken, kan du holde plantene grønne store deler av sommeren uten å tappe en liter vann fra vannforsyningen.

      For plenens del: Om du regelmessig dynker den med vann, synker ihvertfall ikke grunnvannstanden der – tvert om!

      Den eneste bekymringen vi kunne ha var om drikkevanns-kildene våre tørker ut grunnen. Men det vi «beslaglegger» fra naturen til å gå inn i drikkevanns-løpet er en forsvinnende liten del i forhold til de millioner av kubikkmeter vi «unndrar» naturen i våre kraftbassenger, og fører det gjennom rør og fjelltunneler ned til elkraft-turbinene, istedetfor at det kunne sildre nedover fjellsidene, myrene, sand- og jord-lagene. Vi er så stolte av vår fantastiske rene kraft at ingen våger å reise noen kritisk røst mot det «vanntyveriet» fra naturen!

      Hvis du begynner å telle vann i enkelt-litere: Er du som nordmenn flest, bruker du i hjemmet mellom 100 og 200 liter vann per dag per person. Det meste går til vanntoalettet og i den daglige dusjen. Selv om du bruker «kranvann» til dryppvanningen, gir det ingen dramatisk økning i volumet.

      Det ville nok monne adskillig mer om du erstattet vannklosettet med en gammeldags utedo. (Bruk gjødsla i hagen – det er ingenting i veien for det! Spa opp torva i en ring rundt frukttrærne, 30 cm dypt og 3-4 m tversover, fyll gjødsla i grøfta og legg torva tilbake. En venn av meg som gjorde det hadde byens frodigste frukttrær!)

      Annet tiltak: Skill ut grå kloakk, evt. bare vann fra dusjen, og bruk det til å vanne hagen. Da slipper du å ta mer vann fra naturen enn du allerede gjør, du reduserer kloakk-volumet, og hagen kan vannes selv i tørkeperioder. For den daglige dusjen ville du vel aldri gi avkall på for å redde grunnvannet, ville du vel?

      Det sies at alle monner drar – men noen av monnene drar med forsvinnende lite kraft. Det finnes også en gammel talemåte om å «spare på skillingen og la daleren gå». Hvis du mener å spare miljø og natur ved å ikke dyrke egne tomater og agurker i drivhus med dryppvanning, men istedet kjører bilen ned på Rema for å kjøpe grønnsaker dyrket på friland og trolig fraktet hundrevis av kilometer, da kunne nok et totalt miljø-regnestykke gi et skuffende resultat.

      Å dyrke egne grønnsaker og andre matvekster på denne måten er nok langt bedre for miljøet enn Rema-tilbudet. Høyst sannsynligvis også om du ser på vannforbruket spesielt.

    • Hei Dag.

      PEM-rørene og metallkranene er det eneste jeg har latt stå ute om vinteren.

      Alt av Solenoid-ventiler, elektronikk og dryppvanningsdeler har jeg koblet ned i vinter, da jeg nekter å tro at noe av det tåler frost spesielt godt gitt, så her er nok svaret: Ikke frostsikkert.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.