nrk.no

Oobah Butler bruker nettet for å tukle med virkeligheten

Kategorier: Langlesning, Nettkultur & Samfunn

En ung mann med bleket hår står på en scene med en presentasjons-fjernkontroll i hånden. Han har på svart genser. Bak han vises det fram et enormt skjermbilde fra en slags nyhetssending. Det er av han selv sittende i et TV-studio hos britiske ITV, med teksten "Ble topplistet" synlig.
Oobah Butler står på scenen under en konferanse i Norge Foto: Ståle Grut / NRKbeta

På internett var Butlers restaurant den beste i London. I virkeligheten var historien en helt annen.

Den 19. november 2017 dumper nok en beskjed ned i innboksen til skribent og luring Oobah Butler. Det er en av mange svært like meldinger. Akkurat dette er en reservasjon for seks personer med følgende tekst:

“Mat- og vinelskere fra Norge, håper å besøke Storbritannias beste restaurant.”

Det er titusenvis av resturanter i London, og et femtitalls med minst én Michelin-stjerne, men disse nordmennene er en del av en raskt voksende gruppe mennesker som har fått øynene opp for restauranten “The Shed at Dulwitch” sør i London.

Forespørslene tiltar i styrke når restauranten til slutt havner helt øverst på listen av Londons beste restauranter hos et av verdens største reisenettsted, Tripadvisor.

Meldinger med reservasjoner eller mulige samarbeid kommer på løpende bånd. Kunder ringer ned telefonen, det kommer ustanselig forespørsler om nye reservasjoner på mail og PR-byråer tar kontakt for å få en bit av kaka.

Alle som en får det samme svaret, alltid: “Dessverre er vi fullbooket”. Det rare er at å ikke få tak i bord, bare øker interessen.

Det de ikke vet er at restauranten ikke eksisterer i virkeligheten. Det er en falsk oppføring på Tripadvisor med tilhørende nettside, alt i regi av Butler.

Hjemmesiden viser ikke en meny, men «stemninger» – med tilhørende lekre bilder av ulike måltider. I ettertid viser det seg at maten egentlig består av motorolje, barberskum, blekemiddel og Butlers egne føtter.

Et skjermbilde av en fotomontasje av to bilder. Det øverste viser en lekker matrett med egg og skinke med garnityr. Det neste bildet har et større utsnitt av samme scene, men den viser at skinken egentlig er en fot som hviler på talerknen.
«Så zoomer vi ut»: Et av mange bilder som avslører hvordan Butler egentlig satte sammen menyen Skjermbilde: Vice

Til tross for at Tripadvisor skryter av et avansert system for å verifisere at innholdet som presenteres hos dem er ekte, er topp-restauranten i London altså oppspinn fra ende til annen. Det hele er gjennomført av Butler, en skribent i tjueåra som bor i et innredet uthus i en hage litt utenfor London sentrum.

Oobah Butler står på scenen, foran et bilde av en dårlig stelt bakhage med noen gamle møbler og et slitt dukkehus.
Butler foran et bilde av boligen sin – et innredet uthus i Dulwich – inspirasjonen til «The shed at Dulwich» Foto: Ståle Grut / NRKbeta

En videodokumentar om stuntet har for lengst gått viralt, og nå har Oobah Butler gjort det til sin merkevare å utnytte internett for å lure andre.

Men hvem er Oobah Butler – og hva er målet med all luringen?

Alltid på vakt

“Han er en veldig travel fyr, men er det aktuelt for deg å gjøre intervjuet med ham i taxien på vei ut til Gardermoen, umiddelbart etter foredraget på torsdag?”

Dette er beskjeden fra vår kontakt i en større markedsføringskonferanse utenfor Oslo, og det lover ikke bra.

Tanken på å tilbringe en halvtime i en bil med den notoriske luringen, uten mulighet for å avbryte intervjuet, høres ikke umiddelbart forlokkende ut. Listen av folk Butler har lurt begynner å vokse. Det føles overhengende sannsynlig å bli den neste journalisten på listen, blant kolleger fra Storbritannia, India, Ungarn og Australia.

Noen dager i forveien har den danske avisen Politikens utsendte reporter og fotograf beskrevet “en ikke uanseelig mengde nervøsitet” i forkant av møtet med Butler i London. Nå er det NRKbetas tur. I en bil i høy hastighet på E6.

Jeg frykter det verste når Butler tar fram mobilen og begynner å filme noe som i formen virker som en klassisk oppdatering av en travelvlog. Jeg setter opp et fårete glis, løfter hånden med en peace-hilsen, og tenker at Butler i hvert fall spurte først. Det ville vel ikke noen som er ute etter å vippe deg av pinnen gjøre? Så forsvinner mobilen, og Butler retter oppmerksomheten mot NRKbeta.

“Det er synd, et rom fullt av folk som virker veldig kule og engasjerte, og så bare stikker jeg”, sier Oobah, som nettopp har holdt foredrag for hundrevis av markedsførere og mediefolk.

Ryggmargsrefleksen om å ta alt med en klype salt består, selv om frykten for å bli lurt akkurat i taxien begynner å slippe taket.

Gonzo-journalist

Alle som surfer seg gjennom en anselig mengde content i løpet av en dag har nok fått med seg en av Butlers mange videoer. I en av dem lurer Butler seg inn på moteuka i Paris, kun utrustet med et billig jeansmerke funnet på et gatemarked. I en annen brytes eldgamle lover rett foran nesa på politiet, som det å ha på seg rustning i det britiske parlamentet.

Videoen som for alvor gjorde Butler berømt var som nevnt “How to Become TripAdvisor’s #1 Fake Restaurant”, der fiktive “The Shed at Dulwich” havner på toppen av Tripadvisor liste over de beste restaurantene i London.

Det eneste Butler behøvde var et telefonnummer og medsammensvorne som kunne skrive falske anmeldelser. Alle kan tenke tanken, men Butler gikk metodisk til verks. Familie og venner ble satt i arbeid, og fikk detaljerte instrukser om hva anmeldelsene skulle og ikke skulle inneholde.

“Måten jeg jobber med ideer er å snakke sammen med folk til den kan oppsummeres som én setning. Når du har ideen i den formen må du fortelle den til folk som ikke har noen interesse for det du driver med. Da får du ekte reaksjoner på hva ideen er. Det kommer fra en av mine tidligere jobber, da jeg skrev clickbait-artikler. Du må ramme inn hver idé du har på den enkleste måten, helt til folk begynner å bry seg.”

Skal vi tro Butler hadde opplegget blitt avslørt med en gang om anmelderne hadde de fått frie tøyler. Overdrivelser eller forsøk på morsomheter blir lett gjennomskuet. Butler ville male opp akkurat hva stedet var, slik at anmeldelsene var konsekvente i beskrivelsen av menyen, hvor vanskelig det var å få bord og at det hele hadde vært en ganske merkelig opplevelse.

“Bare én dum anmeldelse kunne vært nok til å ødelegge det” sier Butler.

Til slutt havnet restauranten på førsteplass, og Butler bestemte seg for å blåse liv i det falske bildet som var malt gjennom anmeldelsene på Tripadvisor. Hele reisen, og den ene kvelden den holdt åpen er dokumentert både skriftlig og i videoform. Blogger Jason Kottke har stilt spørsmål ved rekkefølgen ting skjedde i Butlers gjengivning av The Shed-historien, og videoen fra moteuka i Paris er ifølge Butler kun en gjengivelse av noe som skjedde uten kameraer tilstede.

Dét til side er videoene uansett et komisk bilde på hvor stor kløften kan være mellom noe «ekte» på internett og noe ekte i den virkelige verden.

Nærbilde av Oobah Butler med sitt karakteristiske blekede hår.
Oobah Butler Foto: Ståle Grut / NRKbeta

Internett som generasjonskløft

Internett har vært en sentral del av stuntene, og Butler deler internett-publikummet inn i tre:

  • De under tjueto som er «helt internett».
  • De under tredve som fikk internett da barndommen begynte å ta slutt og er «delvis internett».
  • De over førti som vokste opp «før internett».

Generasjon-Z er på en måte aliens i den virkelige verden, som er oppdratt av internettet. Folk som er eldre, generasjonene som kom før oss, er aliens på nettet – også har du oss som er et sted midt imellom.”

Ved å ha et bein plantet i den virkelige verden og én dypt i nettet, sier 27-årige Butler at sin generasjon har en noe mer kritisk distanse til nettet enn både de eldre og yngre.

“Vi vokste opp med internett, men hadde det ikke så lenge, så vi skjønner latterligheten av det litt mer. Du snakker internett flytende, men ser også hvor sykt teit, morsomt og rart noen av tingene og prinsippene er.”

Det er i dette samspillet mellom internett og vår fysiske virkelighet at Butler opererer.

“Helt ærlig, noe av det morsomste jeg vet er å putte verdiene fra internett-verdenen inn i den virkelige verden og bare se hvordan det spiller ut i en virkelig kontekst”.

Først ble internett lurt – så mediene

Etter videoen fra The Shed fulgte voldsom medieoppmerksomhet, og Butler lot ikke sjansen gå fra seg.

I en lang rekke TV og radio-intervjuer ble dobbeltgjengere av Butler sendt ut, tilsynelatende for å sjekke hvor lite mediene brydde seg om hvem de faktisk intervjuet. Men, dobbeltgjengere er å ta litt hardt i. Personene er tydelig forskjellige, bortsett fra Butlers karakteristiske bleke hår og sorte klær.

Det ser komisk ut når store medier i Storbritannia og Australia går på limpinnen, og intervjuer Butlers bror som for anledningen bare har barbert skjegget og bleket håret. Selv norske Joakim, som ikke ligner nevneverdig på Butler tok imot en nettmarkedsføringspris og levere takketalen for den uten problem.

Samfunnskritikk?

Butler har omtalt prosjektene både som eksperimenter og “pranks”, alltid servert med en stor dose selvskryt. Men er det samfunnskritikk, elementer av svindel, eller en større mening bak dem også?

“Jeg er forsiktig med å sette merkelapper på det, for folks tolkninger er alltid mye mer interessante enn hva min tolkning er. All den tolkningen ville blitt dempet og mindre interessant om jeg hadde stått fram med min tolkning av hva dette er.”

Butler har i det siste prøvd å utvikle stuntene til en egen metode, og utgitt den mellom to permer i boka “How to bullsh*t your way to number 1”. Blant lærdommene kan vi lese at det er lurt å spandere på seg litt parfyme om morgenen fordi “Hvis du lukter som en vellykket person, vil suksessen følge etter.”

Lyshårede Oobah Butler er på vei ut av en sort taxi med åpen bakdør.
Oobah Butler på vei ut av taxien Foto: Ståle Grut / NRKbeta

Butler er hemmelighetsfull om kommende prosjekter, men jobber tilsynelatende med noe. At verden nå har sørget for en taxitur langs E6 med en norsk journalist i baksetet er tilsynelatende bare en bonus.

“Min favoritt-følelse er når jeg er ute av førersetet på et prosjekt og virkeligheten har tatt over styringa og jeg ikke aner hvor vi skal, og jeg gjør ting jeg ikke vil gjøre – men det er her verden tar denne ideen nå, så da må jeg bare henge meg fast.”

17 kommentarer

  1. Er dette noe nytt? Jeg fyller 60 om noen måneder. Jeg prøvde internett i 1987, da var jeg 27 år gammel. Jeg skaffet meg internett hjemme samme år. Jeg hadde epostadresse gjennom jobben fra 1985. Men jeg var ikke noe særlig på nettet før Netscape Navigator kom i 1994. Fra da av gikk jeg på nettet hver dag, og der har jeg vært siden, med unntak på en pause for fire år siden, der jeg skulle gjøre et poeng av at man kunne leve et liv uten nett, da var borte fra nettet i 6 mnd

    Svar på denne kommentaren

    • Anna Jenssen (svar til Per)

      Ser ikke helt hva du mener at ikke er nytt. Leser egentlig bare kommentaren din som selvskryt av hvor lenge du har vært på nettet. Ja, du er mer erfaren enn mange andre på din alder. Men var poenget ditt at andre folk også holdt på sånn i gamle dager?

    • Ørn Trettavbyen (svar til Per)

      Nettopp. Ser Anna, i svar til deg, ikke skjønte dette.

      Den gamle garde, som i de opprinnelige netizens, er nok langt mer «internett» enn de som kanskje ble født lenge etter at nettet var igang. Jo yngre folk er jo mer «mobiltelefon» og «siste chat app» er de.

      De gamle netizene derimot kjenner gjerne til nettet på en lang dypere måte, og har vært brukere av tjenester og protokoller som de yngre ikke aner at eksisterer. M.a.o. det er en god sjanse for at disse er langt mer bevisste og kritiske brukere av nettet. Jeg tror det å vokse opp uten nettet har vært en stor fordel i så henseende – ikke vokse opp med at nettet er noe som bare er der, inni telefonen du har fått av foreldrene dine.

      Denne artikkelen er vel et godt eksempel på hva den yngre garde synes er kult (personen det gjelder lager en karriere av internett pranks…), sammen med rosa-blogging, publisering av hverandres nakenbilder, nettmobbing osv.. De unge s.k. «teknologibevisste» har ikke nødvendigvis så veldig bevisst og ansvarlig holdning til teknologi.

    • keal (svar til Per)

      Det er mye sant i det Ørn skriver.

      Mange yngre er ikke klar over er at det var et internett lenge før WWW og nettlesere. Vi gamliser diskuterte så busta føyk på debattforumet «Usenet» (også kjent som NetNews). Vi lastet ned hundrevis av open-source-programmer med ftp, først og fremst fra http://ftp.funet.fi, men de fleste universiteter med respekt for seg selv hadde en ftp-base (f.eks. http://ftp.uio.no var ganske bra). På 80- og 90-tallet var «Instant messaging» gjerne IRC (Internet Relay Chat) – heller ikke det er noen ny funksjon.

      Internet eksisterte mange år før WWW. Enda før Internet var tilgjengelig for sivile (det var opprinnelig et prosjekt i regi av USAs forsvar) hadde vi diskusjonsfora og open-source-baser på «bullletin boards» som vi ringte opp med modem, overførte det som var nytt, og la på røret – telefon var dyrt på den tiden, så vi skrev våre bidrag og lese andres bidrag uten å holde telefonlinja åpen.

      At datanett kom med WWW er positivt feil. Rett nok ble nettet «for alle» først på 90-tallet. Før det var det for spesielt interesserte (men det var ikke SÅ spesielt!), og de brukte det yrkesmessig: Datapak, Norges første kommersielle pakksvitsjede datanett, ble åpnet i 1984; prøvetjenesten Norpak hadde vært i drift siden 1976.

      Jeg underviste datakommunikasjon i noen år fra 1990: Mange studenter fortalte da at de søkte seg til ingeniør-utdanning fordi det ville gi dem tilgang til Internett. De som var 20 år gamle studenter i 1990 fyller femti neste år. De var så opptatt av nettet at de lot det påvirke hvilket studium de valgte.

      Å gi inntrykk av at folk over 40 vokste opp «før internett» vitner om en viss historieløshet. Selv koblet jeg meg opp over telenett mot en datamaskin med chatte-tjenester og debattforum første gang i 1975; det er 44 år siden.

      De første årene var ikke TCP/IP men andre protokoller: Det er en teknisk detalj. Mange andre tekniske detaljer var ulike. Om vi diskuterer underliggende teknologi er det riktig at linjehastiget var lavere, skjermene hadde færre farger (farger???) etc. ect. Men funksjonene nettet fylte, med debattfora, chat, informasjonsinnhenting, open-source kodebaser, epost, … – det har vært tilgjengelig i universitetsmiljø siden tidlig 80-tall og for folk flest fra 1990 – da dagens førtiåringer var rundt ti år gamle. De har vokst opp med det.

    • Ann Iren (svar til Per)

      Hva er poenget ditt? Annet enn å si at du er så gammel at du husker da Internett kom?

    • Raymond (svar til Per)

      Poenget er vel å vise at en del unge har en misoppfatning om at de er de som er nettgenerasjonen, og at eldre er dinosaurer og kunnskapsløse om Internett. Mange tror nok dette er noe som kom etter årtusenskiftet.
      Jeg er over 60, og det irriterer meg faktisk litt når jeg blir plassert i bås som en som er for gammel til å vite noe om internett. Sannheten er jo at jeg var på nett før dagens 30-åringer ble født.
      Men rett skal være rett. Det er mange på min alder som først kom på nett da det virkelig hadde tatt av, utover på 2000-tallet. Men de er der.
      Forskjellen nå er at alle i dagens generasjon er på nett i en eller annen form. Og det er jo blitt litt lettere enn det var. Gi en fireåring en iPad, og han/hun fikser ganske mye.
      Men å hevde at dagens 60-70 åringer er nettanalfabeter og uten netterfaring er historie- og kunnskapsløst.

    • Katrine (svar til Per)

      Kult at du har kjent internett så lenge, men jeg tror nok du misforstår kjernen i saken. Ja, det er lettere å lure folk gjennom internett, og nettopp derfor må man være kritisk til informasjon som flyter rundt på nettet. Dette her handler om kildebruk og ikke internett. For hvordan ellers kan du forklare at den eldre garden er mye flinkere til å dele «fake news»?

  2. Alt han gjorde i restaurantspøken var å utnytte et system folk har tillit til og så gjøre narr av de samme folkene. Hva er det store ved det? Hva er overraskende ved at når du får mange til å lyve for deg vil mange tro på det?

    Men én ting skal han ha: han har greid å bløffe seg til å bli #1.

    Svar på denne kommentaren

    • Christoffer (svar til Andreas)

      Har blitt skuffet mange ganger av å følge anbefalinger fra Tripadvisor om hvor å spise når jeg er på reise.

      Interessant å se hvor lett det er å manipulere systemet, men det forundrer meg egentlig ikke.

      Etter en dårlig opplevelse har jeg stilt meg selv spørsmålet, «hvor mange av disse anmeldelsene er egentlig falske».

      Med en markant økning i robotiserte twitter kontoer, youtube videoer automatisk generert av et system for å skaffe klikk, propaganda i alle mulige former, så er det bare snakk om tid før disse systemene selges i så stor skala at online anmeldelser og ratingsystemer ikke lenger kan stoles på for å oppnå høyere salgsinntekter.

    • Tina (svar til Andreas)

      Strengt tatt viste han ikke annet at man med løgn og bedrag kan lure et system som er 100% basert på tillit og ærlighet.

      Revelusjonerende…

    • Det skyldes nok en litt upresis gjengivelse av et litt krøkkete sitat, men helt presist refererte Butler til «vår generasjon» under intervjuet og vi er begge oppunder 30 år. Rundt 30 blir nok riktigere.

  3. Jon Sandvold

    Alltid morsomt og nesten litt søtt når kidsa utforsker verden og tror de har snublet over revolusjonerende kunnskap. «En prank må være gjennomført og konsekvent for å fungere». Nei, sier du det…
    En annen ting småen: Internett har ingen egne verdier. Det er kun et verktøy som kan brukes og misbrukes.

    Svar på denne kommentaren

  4. Denne var ekstremt avslørende for hvor mye makt media egentlig har.

    Man lurer ofte hvordan media i det hele tatt tør å kjøre på med de mest bisarre og farligste historiene en kan tenke seg, men de vet altså at det spiller ikke noen rolle for folk vil tro på det til slutt.

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hvor ble Butler intervjuet av NRKbeta?

Hvor kommer Oobah Butler fra?

Hvor høyt ble resturanten rangert i London av Tripadvisor?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.