nrk.no

Har gitt 2500 nei: Erik Bugge mener du er maktesløs mot markedsførerne

Kategori: Samfunn

Erik Bugge foran et oppslag av nettportalen Your Online Choices. Et navn han mener er misvisende. Foto: Martin Gundersen


Ett år etter – hvordan står det til med personvernet?

25. mai 2018 er en historisk milepæl for europeisk personvern. Da trådte et nytt og omfattende lovverk kalt GDPR i kraft. Noen måneder senere, 20. juli, ble GDPR innlemmet i norsk lov.

Samtidig med denne lovendringen startet Erik Bugge å takke nei til samtykkemeldingene på alskens nettsteder han kom over.

Han anslår å ha takket nei til å la seg spore av markedsførere omtrent 2500 ganger, eller 7 slike hver dag. Og siden han ikke har takket ja spør nettsidene han igjen, og igjen om et ja.

Montasje av samtykkeskjemaer.

Likevel mener han seg ikke hørt – fortsatt oppgir kun 27 prosent av registrerte aktører innen personaliserte annonser i Norge at han har sagt nei. Hele 34 prosent oppgir at han har samtykket til sporing, noe han selv nekter for.

Hele 56 prosent av selskapene som oppga å ha vært i kontakt med Bugge (71 av 116) mente at han hadde gitt sitt samtykke til sporing.

Bugge har brukt plattformen Your Online Choices til å sjekke hvorvidt han har samtykket til å la markedsførere samle inn data om han og gi ham personaliserte annonser. På deres nettsider står bransjeorganisasjonene INMA og IAB oppført med kontaktinformasjon.

Gammel portal, men ingen erstatter

Camilla Grund ved INMA Norge forteller at denne plattformen er drevet av European Interactive Digital Advertising Alliance (EDAA), ikke INMA eller IAB.

– Det er ingen initiativer på å bruke dette i Norge nå. Kort fortalt er dette en eldre løsning, som har sin opprinnelse fra USA, sier Grund.

Camilla Grund. Foto: Martin Gundersen

På spørsmål om det finnes en ny portal, tjeneste, eller oversikt som oppfyller samme funksjon – et sted å se og velge sine samtykker – oppgir Grund at det ikke er planlagt.

Det begrunner hun med at en slik løsning ikke vil være «tilstrekkelig for å etterleve dagens lovverk» eller fungere med dagens økosystem.

Det nye rammeverket IAB og INMA arbeider med er rettet inn mot aktørene i økosystemet, ikke nettbrukerne.

Rammeverket kalt Transparency and Consent Framework (TCF) baserer seg på at nettbrukere kun forholder seg til dem de gir samtykke til (typisk nettsideeieren). Et eventuelt samtykke formidles videre til de andre aktørene i økosystemet – typisk annonseplattformer og markedsførere.

Kontekst, ikke persondata

Erik Bugge er en part i kampen om annonsemarkedets fremtid. Som sjef for Kobler, et lite firma innen det som kalles kontekstuell annonsering, ønsker han at dagens dominerende modell erstattes med en som ikke krever personlig data for å fungere.

Kobler bruker heller søkemotorteknologi til å putte mediehusenes artikler i ulike kategorier. Annonsørene velger dermed hvilket type innhold de vil vises sammen med.

Det kan for eksempel være at DNB vil vise annonser for huslån ved siden av artikler om boligutbygging, interiør, og sparing.

Annonsøren får vite hvor mange som ser og trykker på annonsene, men har ingen unike ID-er på nettbrukere eller benytter personaliserte interesseprofiler.

– Dette sprang egentlig ut av at vi jobbe med søk på stortinget.no og at vi var enige om at dagens ordning som bygger på at samtykke deles videre til ukjente aktører ikke fungerer, sier Bugge.

Han er helt sikker på at det i dag er norske annonsører som benytter informasjon som er ulovlig samlet inn.

– Eksperimentet mitt viser at privatliv på nett er kun for dem som har noe å skjule. Jeg tror det må komme store bøter mot annonsørene for at selve økosystemet skal bli bedre.

Automatisert nyhetsbrev fra NRKbeta

Få et ping i postkassa hver gang vi publiserer noe interessant om teknologi eller medier!

Uenighet under samme tak

Tilfeldigheter skal ha det til at Koblers og INMAs kontorer er i samme bygg, 500 meter øst for Slottet.

I etasjen under Koblers kontor forsvarer Camilla Grund markedsførernes praksis.

– Det er viktig for oss at våre medlemmer kan drive forsvarlig og innenfor lovverket, sier hun, og legger til at alle er invitert inn i arbeidet med å forbedre dagens versjon av rammeverk. Også Erik Bugge.

Grund argumenterer for at versjon to av TCF-rammeverket, som nå er ute på høring, vil gi forbrukere mer innsyn og kontroll. Det vil blant annet være mulig i enkelte tilfeller å «protestere» mot at dine persondata behandles.

Vi har hatt personvernlover i Norge siden 90-tallet. De har vært ganske like GDPR …

– For markedsføringsbransjen er det likevel nokså nytt å forholde seg til den. Det var ingen av de norske aktørene som startet med personalisert reklame, sier Grund, og fortsetter:

– Det var amerikanske aktører som introduserte dette og gjerne uten hensyn på europeiske personvernlover. Det har skapt et press fordi de ikke har forholdt seg til norsk lov.

Om ikke annet kan Grund og Bugge være enige i akkurat dette – at pionerene innen moderne annonseteknologi aldri elsket europeiske personvernlover.

Les også: Norges største helsenettsted på sporingstoppen

41 kommentarer

  1. Daniel Olai Danielsen

    Hvis reklamen jeg får servert ikke er personlig tilpasset, hvilken interesse har jeg av å se på den, eller å bruke resurser på å vise den? Det er fullstendig uinteressant å se reklame for huslån jeg uansett ikke kan få, men jeg kunne fort trykket meg inn på en annonse for den nye dingsen jeg har kikket på som nå er på salg hos Elkjøp.

    Nå blir det uansett lite reklame her med uBlock Origin og PiHole, men upersonlig innhold virker som en merkelig vei å gå fremover.

    Svar på denne kommentaren

    • Ikke uenig med deg om at personlig tilpasset reklame kan være mer interessant for mange, men det er jo et valg som hver enkelt bør få. I dag risikerer du å gi ditt ja til 116 aktører du ikke aner hvem er eller hva og hvordan de kommer til å bruke disse dataene om deg.

      Du har jo også tatt et aktivt valg ved å blokkere reklamen?

    • Bjørnar Munkerud (svar til Daniel Olai Danielsen)

      Man veit ikke alltid hva man kan komme til å være interessert i. Og å velge ja til personaliserings betyr ikke at alt vil være av interesse for en selv. Og de som reklamerer har uansett ikke interesse av å tjene den som ser reklamen, kun av å tjene mest mulig på selg av det de reklamerer for.

      Og så er det jo selvsagt mye mer komplekst, da mange ikke liker å dele informasjon om nettvanene sine osv.

    • Jeg er ikke sikker på at det finnes noen god måte å distribuere annonser på lenger. Siden vi i våre dager blir teppebombet med reklame absolutt over alt bruker flere og flere av oss heller store ressurser på å unngå reklame.

      Personaliserte annonser er heller ikke tingen. Veldig mange finner personaliserte annonser creepy. Å jo mer treffsikre de er jo mer creepy føles det. Dessuten feiler de ofte stort. Du kan bruke fem minutter på å søke opp, bestille og betale for et produkt for så og bli forfulgt av dette produktet, som du altså har kjøpt, i dagevis.

      Kontekstuelle annonser er ikke alltid like heldig heller. Jeg ryddet i dropboxen min i går og der lå det et skjermskudd jeg tok for en stund siden av en artikkel om en stor brann som etterlot fire familier husløse. Midt i artikkelen var en annonse for Trivago…

      Reklamebransjen, og i stor grad kundene deres, er i den bizarre situasjonen at der er avhengig av å pushe et produkt absolutt ingen vil ha. Vi ønsker det i så liten grad at vi må ha lover og regler for å beskytte oss. Men disse lovene må også utformes slik at vi egentlig ikke kan beskytte oss helt.

      (beklager at dette kanskje ble litt off topic)

    • Kåre Hitland (svar til Daniel Olai Danielsen)

      Husk at hensikten med reklame alltid er å manipulere deg til å kjøpe noe du strengt tatt ikke har bruk for og som du klarer deg helt fint uten. Av denne grunn svarer jeg aldri på markedsundersøkelser i tillegg til at jeg alltid takker nei til tilpasset reklame. Jeg ser ingen grunn til å forsyne markedsføringsselskapene med informasjon om meg selv, som gjør det letter for dem å manipulere meg.

      Hugs også at veien til å få boliglån går gjennom å spare opp egenkapital. Denne egenkapitalen sparer du opp krone for krone ved å ikke svi av pengene dine på dingser fra Elkjøp eller hva det nå måtte være reklamen forsøker å få deg til å kjøpe.

    • Tina: Veldig mange finner personaliserte annonser creepy. Å jo mer treffsikre de er jo mer creepy føles det. Dessuten feiler de ofte stort.

      Min personlige erfaring: Over lang tid (tror det var et år eller to) presenterte amazon.com for meg masse homse-film med «Dette vil du sikkert like!» Jeg hadde kjøpt en hel stabel med DVDer, og det var flere måneder etter kjøpet at jeg første gang spilte av en svart-hvitt italiensk «kunstfilm» fra tidlig 60-tall, basert på gammel mytologi med halvguder som ikke alltid bar så mye klær, for å si det sånn.

      Det var jo greit å oppdage hvor Amazon hadde fått forestillingene sine fra. Her i landet er det ingen krise om du blir tatt for å være homo, uanset om det stemmer eller ikke – i Norge idag er det vel mer stigmatiserende å være kritisk til homofili enn å være åpen for det! Men i mange andre kulturer (jeg ser ingen grunn til å spesielt nevne kirkemiljøer i USA) kan det å bli stemplet som homo i verste fall være totalt ødeleggende for både ditt sosiale liv, yrkesliv og det meste annet.

      For meg var det ikke snakk om at andre sendte meg reklame for sine produkter. Det var kun som «anbefalinger» som kom fram når jeg logget meg inn på amazon.com. Det kunne vært problematisk nok hvis det bak ryggen min hadde stått en homofob fundamentalist-kristen og sett meg logge inn.

    • Daniel: Hvis reklamen jeg får servert ikke er personlig tilpasset, hvilken interesse har jeg av å se på den, eller å bruke resurser på å vise den?

      Noen ganger kan du ha litt gøy med det. Jeg fikk en gang et tilbud om regelmessig klipping av plenen min … fra et servicefirma i USA. Jeg sendte et «helt seriøst» svar der jeg signalerte min interesse, og ba om opplysninger om hvorvidt de ville ta med seg gressklipper selv fram og tilbake over dammen, eller hvilke krav de stilte til oppbevaringsplass her, hvilket ansvar jeg ville ha for ettersyn av maskinen hver vår, osv.

      Jeg fikk aldri noe svar på min henvendelse, merkelig nok 🙂

    • Erik Storm (svar til Vidar Lehmann)

      Det som er verre enn persontilpasset reklame er irrelevante annonser. Jeg vil heller se et godt tilbud på noe jeg (kanskje) trenger, enn noe som er fullstendig feil og aldri aktuelt. Så er det balansen mellom annonser og annet innhold som også er viktig.

  2. Karsten V. Johansen

    All reklame er komplett og aldeles uinteressant. Av den enkle grunn som vi alle vet: det er løgn. Reklame er sløsing med energi og arbeid til et helt og aldeles meningsløst formål. Det medfører enorme klimagassutslipp og dermed, basert på hva langt over nittifem pst. av vitenskapelige undersøkelser gjennom snart fem årtier viser: farlige klimaendringer og farlig havforsuring, som ikke minst allerede nå truer den globale matvareforsyningen, helsen og hele naturgrunnlaget for sivilisasjonen på grunn av destabiliseringen av økosystemer verden rundt. Dette trues også av reklamen mer direkte, fordi flommen av reklameinnpakning fører til kolossale mengder av plastsøppel som allerede nå har spredd seg som mikroplast til cellevevet i organismer på så fjerne steder som de største havdyp og inne i Antarktis.

    At så få tenker over dette av over sju milliarder mennesker sier meg at sannsynligheten for at homo sapiens vil overleve de neste årtier er raskt minkende og allerede meget liten.

    Svar på denne kommentaren

    • Du kjøper likevel massevis av produkter. Du jo kjøpe ihvertfall deler av maten din (selv hvis du har kjøkkenhage). Hvis du ikke skal provosere omgivelsene for mye, kjøper du f.eks. såpe, shampoo etc. I et land med vårt klima er du ganske avhengig av å kjøpe en del klær (hvis du ikke er sauebonde og vet å spinne ditt eget garn og veve dine egne tøyer).

      Hva bestemmer hva du kjøper? Selv om du stenger ute den direkte, eksplisitte reklamen, påvirkes du f.eks. av hva dine venner kjøper. Du ser hva som er «vanlig» klesdrakt for din gruppe i filmer og andre media. Du leser «ikke-kommersielle» matoppskrifter på nettet, som får deg til å kjøpe ingrediensene. Du leser blogger fra folk som får betalt for å omtale ulike produkter i positive ordelag. Du går i butikken, og ser utstilte varer. Du ser reklameplakater utenfor REMA …

      Antagelig lever du et liv omtrent som de fleste andre, kjøper omtent like mye som dem. Selv om du hevder at du selv bestemmer hva du vil kjøpe, ender du opp med røfft regnet det samme penge/materialforbruket uansett. Kanskje kjøpemønsteret ditt er diktert av andre faktorer enn den aller mest eksplisitte reklamen, men det er illusorisk å tro at det kun er bestemt av dine egne absolutt frie valg, og at disse valgene dine overhodet ikke er påvirket av signaler / press / manipulasjon utenfra.

      Det kan hende at du er en type som blant venner er kjent for å bruke klær til de er slitt i filler. Kjøre bil som du har hatt i 15-20 år, men helst sykle eller gå til fots om det er mulig. Ha lagt ut det meste av hagen til grønnsakdyrking og bærbusker. Mobil som er åtte år gammel. … etc. etc.

      De fleste som hevder seg å stenge ute reklame ender likevel opp med et forbruksmønster som bare har symbolske avvik fra hvordan det ville vært med reklamen.

    • Så sant! Reklame får oss til å kjøpe masse dritt vi egentlig ikke behøver. Det er mye bedre hvis vi oppsøker produktanmeldelser selv hvis det er noe vi har behov for.

    • Keal: «De fleste som hevder seg å stenge ute reklame ender likevel opp med et forbruksmønster som bare har symbolske avvik fra hvordan det ville vært med reklamen.»

      Påstår du ikke da at i praksis virker reklamen ikke? Da er det vel litt underlig at markedsføring og reklame er så stor industri?

    • Kanskje tvert om: Reklame virker, om du vil eller ikke. Du skal være svært så prinisippfast om du skal klare å isolere deg fra reklamepresset.

      Hvis du sperrer ute den eksplisitte, åpenbare reklamen på nettsidene, så er det bare en ørliten del av reklametrykket. Du har andre former for direkte betalt reklame, som «produktplassering» i filmer og reportasjer og trykte media etc. DU har blinkende lysreklamer på gata, i butikkene etc. Du har lekre utstillinger i kjøpesentra og butikkvinduer.

      Og alt det indirekte: Du ser hvordan dine venner går kledd, hva de kjøper av mat og drikke, hører dem diskutere ulike serier på ulike strime-tjenester, du vet hvilken musikk de hører på. Du ønsker å delta i samtalen, ha felles opplevelser, og da kjøper du lignende klær, spiser og drikker mye av det samme, abonnerer på de samme tjenester, hører på samme musikk.

      Du leser lissom-nøytrale tester av alt fra elbiler til rødviner, både i det som fortsatt finnes av papir-media og på nettet. Naturligvis påvirkes kjøpevanene dine. Nettbutikker som Amazon og andre pleier å være flinke til å foreslå: Du vil kanskje like denne? … de kan være forbausende flinke til å gjette. Og du kjøper.

      Enhver direkte eller indirekte (f.eks. dine venners forbruk) oppfordring til å kjøpe noe er en form for reklame. Og det virker.

      Jeg ser på meg selv: Jeg trenger ikke kjøpe mer musikk så lenge jeg lever: Jeg har flere tusen album, og de er ikke utspilte. Ny-kjøpet mitt er 5-10 album i året. Jeg trenger ikke kjøpe en eneste film: Det står minst hundre u-sette filmer i hylla. Antallet uleste bøker er langt høyere. Men når jeg ikke kjøper dagens musikk, kan jeg ikke følge med i musikk-diskusjonene på jobben. Jeg har ikke noe striming-abonnement, og kjenner f.eks. GoT bare indirekte gjennom venners kommentarer. Flere venner/kollegaer er svært opptatt av fantasy-litteratur; det står så mange av «mine» bøker foran i køen at det vil ta mange år før jeg mener noe om fantasy. Ved å ikke kjøpe musikk, filmer og bøker som mine venner blir jeg isolert, kan ikke delta i sosialt liv.

      Tilsvarende for masse annet: Når jeg ikke prioriterer opp f.eks. å gå på kinofilmer mens ekstrem-hypen er på topp, men ser filmene tre år senere (fordi jeg fant en BD-skive til 39 kr i en billig-kasse…) da er den totalt uinteressant for mine venner. Sports-fantomene kan ikke gi deg tips til bomulls-anorakk eller lærstøvler; det er 1900-talls. Jeg kjøpte meg bil «i det stille»: Fordi jeg ofte drar på virkelig lange turer godt utenfor allfarvei, langt vekk fra ethvert ladepunkt, kunne jeg ikke diskutere bilvalg med kollegaer som er totalt fokusert på dagens intense elbil-hype, og du må virkelig stålsette deg om du vil gå inn i samtalen med en oppriktig mening om at du rett og slett ikke har lyst på noen Tesla.

      Jeg tror det var Coca-Cola som var først ute i Norge med «livsstils-reklame»: Se på alle disse lykkelige menneskene, unge, sporty og brune av sola. Vil du ikke være som dem? Se, de drikker alle Coca-Cola! …

      Tesla har klart å få gjennom noe tilsvarende. «Alle vet» at du kan sole deg i skinnet fra en Tesla. «Alle vet» at med en iPhone har du en virkelig mobil. Begge firmaene har klart å bygge opp en menighet av kjøpere som klarer å formidle en overbærende spott overfor dem som går rundt med mindreverdige produkter.

      Du klarer ikke sperre ute verken iPhone-menigheten eller Tesla-menigheten fra dagliglivet ditt; de er der som konstante, levende reklameplakater. Når forbruksmønsteret er så likt for selv de som tror at de stenger ute reklamen med en adblock-plugin, er det fordi f.eks. disse reklame-menighetene er utrolig effektive. Jo mer du prøver å isolere deg fra dem, jo større blir den sosiale prisen du må betale.

      Selv er jeg så gammel at jeg kan trekke på skuldrene og si «Oh well, det er ungdommens film / musikk / klær / mat / … og «klare meg» med det jeg (i hovedsak) valgte/kjøpte for 10, 20 og 30 år siden. Jeg har forståelse for at dagens unge er avhengige av å være med i tiden, kjøpe alt det som man forventes å kjøpe i dag, alt det både direkte og indirekte reklame oppfordrer til.

      Hadde jeg vært mellom 15 og 30 år i dag ville jeg hatt mye mindre frihet til å vende kjøpepresset ryggen en hva jeg kan tillate meg i dag. Naturligvis blir jeg av ungdommen stemplet som forstokket og gammeldags som ikke vil følge med i tiden, men jeg trekker på skuldrene, sier «Hva så?» og har mer enn nok av penger. Ikke fordi det kommer spesielt mye mer inn men fordi det går adskillig mindre ut på ting som i mitt liv ikke ville ha tilstrekkelig verdi til å forsvare kjøpet.

  3. Reidar Kaarbø

    GDPR er blitt en eneste stor vits, slik som ofte skjer når politikere vil gi folket rettigheter uten å ville gi dem rettigheter. Nå er det enkelt å trykke «JA», men latterlig vanskelig å trykke «NEI», og det er bevisst. Noen sider fungerer ikke engang uten et «JA».

    Det skulle selvfølgelig vært omvendt: At default innstillinger alltid var NEI til sporing og datalagring og at folk måtte aktivt si JA dersom de ønsket det.

    Vi hadde samme problemet med reklame i postkassen: Man måtte aktivt gjøre noe for å slippe å få uadressert reklame.

    Slik går det når politikerne motarbeidet folket og ikke har sansen for verdier.

    Svar på denne kommentaren

    • Veldig enig med deg på noen punkter, Geir. På annen side er det ikke regelverket det er noe galt med, men orket det er for oss brukere å ta opp kampen mot de mange aktørene som ikke følger det. Ifølge ordningen skal det være like lett å trekke tilbake samtykke som det er å gi det. I tillegg skal selvfølgelig et samtykke være aktivt, altså at man selv initierer det. Men! GDPR er nå bare ett år, så det blir spennende å se utviklingen som følger de neste par årene.

  4. Det verste er de som rett og slett blokkerer tilgangen til nettstedet hvis du ikke godtar sporing. Feks ved at GDPR-«varslet» sperrer hele siden. De tolker GDPR slik at hvis du bruker nettstedet har du eksplisitt godtatt at de sporer deg. Verstingene er selvsagt Amerikanske sider, men Schibsted (VG, Aftenposten m.fl.) er en av de verste her til lands.

    Men med noen små utvidelser til nettleseren, «Cookie Autodelete», «I don’t care about cookies» (og selvsagt «uBlock Origin»), unngås det meste av dette tullet. Cookies fra nettsteder du ikke eksplisitt godtar fra slettes et par sekunder etter fanen lukkes, og dermed kan man ikke spores, unntatt evt på evt IP-addresse som endres med jevne mellomrom uansett.

    GDPR er ment å beskytte oss forbrukere, ikke til å låse ute alle som ikke godtar sporing. Et godt nettsted skal være brukbart selv uten å godta noen sporings-cookies.

    Svar på denne kommentaren

    • Berit (svar til Stian)

      Kan jeg spørre hvordan jeg kan stille inn cookie autodelete Osv? Jeg blir så irritert av å måtte svare ja på disse spm, jeg har ingen interesse av å bli overvåker av ulike nettsider!

    • Reidar Kaarbø (svar til Stian)

      Ja, i begynnelsen satte jeg «nei» på alt, men etter mange tastetrykk og håpløse sider, har jeg gitt opp. Nå tar jeg et enkelt «ja» og gir f***

    • Stian (svar til Stian)

      Berit: Søk på «Cookie Autodelete» og de andre jeg nevner på Chrome Store/Firefox Extensions. Deretter kan du legge til domener du vil godta cookies fra, alle andre blir slettet.

      Jeg får ikke lenket til dem for da forsvinner kommentar i spam-filteret. Bruker du Safari/Edge er det lite valg jeg kjenner til. Og det blir uansett litt teknisk, dessverre, slik er det i dag. Slike ting begynner å bli mer standard i de fleste nettlesere heldigvis, siste oppdaterte Firefox inneholder mye bra.

    • Må jeg? (svar til Stian)

      Jeg har flere «profiler» i Firefox, en der jeg forblir på logget, en med jobb ting og 2 som sletter alt når de blir lukket.
      Ganske greit, kan svare ja og så blir alt slettet.

  5. Man kan gjøre det til vane å slette alle cookies med jamne mellomrom – ihvertfall de «uønskede».

    Problemet er at selv med GDPR er det hundrevis av dem, om du rydder f.eks. en gang i uka. Ja, jeg kunne slette alle, ukritisk. Men da går alle de «snille» med i samme dragsuget, og jeg må logge inn på nytt, spesifisere adresser på nytt osv.

    Jeg velger å beholde cookies for noen få nettsteder, og slette resten regelmessig. Det er likevel så mye plunder at jeg har lett for å utsette det slik at det blir mye plunder. Jeg skulle ønske at nettleserne lot meg få sette opp en liste med «beskyttede» cookies, og at jeg kunne si «Slett resten!». Ingen av de nettleserne jeg har installert tilbyr det.

    Svar på denne kommentaren

    • Stian (svar til keal)

      Du trenger ikke gjøre det manuellt – søk på «Cookie Autodelete» på Chrome Store/Firefox extensions. Bruker du Safari/Edge er det lite valg jeg kjenner til 🙂

  6. Victoria Amundsen

    Problemet med mange nettsider er at de gjør det utrolig komplisert å finne ut hvordan man kan slå av personalisert reklame. Har opplevd flere ganger at de sender deg i sirkel eller bruker ord og uttrykk som forvirrer. Tror mange sier ja bare for å slippe å ta en runde som kan ta flere minutter ekstra (spesielt hvis man har det travelt).

    Personlig er jeg ikke interessert i reklame som er «tilpasset» meg, da dette ofte er basert på søkehistorikk. Det som er viktig er at man skal kunne ta et valg enkelt, uansett om man vil ha det eller ikke (noe som på en del sider er umulig!).

    Svar på denne kommentaren

  7. VikingIVesterled

    Peronaliserte reklamer feiler fordi de baserer seg på historiske data av hva du har browset men har ingen peiling på hva du faktisk har anskaffet så fortsetter å vise hva du allerede har kjøpt. Eksempel; Har du nettop kjøpt nye dekk til bilen er du ikke interesert i å kjøpe dem igjen, men jeg garanterer at hvor du enn browser vil bli fullt av reklamer for bildekk.

    Svar på denne kommentaren

  8. Kamuf Larsen

    Det liggger på bordet forarbeid og utkast til lovforslag om behandling av data (Databehandlingsloven). Jf GDPR art 30 må alle som behandler data ha en behandlingsoversikt, problemet er at der er ingen format krav, eller detaljkrav. Rapportering av og kontroll med behandling av data må endres, mer likt annen innrapportering skjer ellers i samfunnet. Vi har lover og regler for mye, men ingen for behandling av data. Og ikke et direktorat eller en etat. – noe å tenke på!

    Svar på denne kommentaren

  9. Jeg kjenner ikke GDPR spesielt, men det er forhåpentligvis et krav der om at de som sender reklame til f.eks. meg også må ha et slags sjekkbart sertifikat på at de har fått tillatelse til dette fra meg. Og om man får reklame fra noen men ikke har gitt slik tilatelse til, så må man kunne melde inn dette et passelig sted, og om de ikke kan vise fram noe slikt sertifikat så må det jo gis bøter som svir. Om vi ikke har et slikt system, vil selvfølgelig ingen ta reglene alvorlig.

    Hvordan et slikt sertifikatsystem kan utformes er jo en interessant oppgave, men slike systemer må jo finnes allerede. Når man f.eks. klikker på at man vil abonnere på et blad, så må jo bladet etterpå ha noe slags bevis på at jeg har klikket på dette, slik at de kan vise fram dette beviset på forespørsel. Hva slags bevis brukes i slike tilfeller?

    Svar på denne kommentaren

  10. Lars Nygård

    Disse lovene er laget av folk som ikke forstår teknologien. At du spores velger du når du aktivt velger å bruke et spesifikt program med visse innstillinger. Krev heller at alle nettlesere som standard skal ha inkognito modus og avslått alt av informasjonskapsler og strings. Så må alle aktivt velge om de skal spores.

    Svar på denne kommentaren

  11. Hvis du vil kan du gjøre det som er mest beskyttende for deg selv; Gå i butikker og betal med papir og metall -penger, ikke bruk bankkort og ikke gi bort tlf-nr for å lette garantiansvar men ta vare på kvittering, ikke bruk internett uten en sikker VPN. Mest viktig; aldri si din mening på nett, og hvis du gjør, gjør det kun på nettsteder som tillater juks som falskt navn og e-postadresse (slik som her), dog, dem har jo ip’en din, men norske nettsteder (de fleste) kan egentlig ikke bruke den informasjonen uten rettskjennelse.
    Personvern er i disse tider noe du må tenke på selv, ingen lov vil beskytte deg fullstendig.
    Valget er enkelt, men å følge det er ikke enkelt.
    Det kunne vært enkelt hvis alle gjorde det samme (brukte sikker vpn, betalte cash og ikke sa en dri** om hva vi mente online), men i bunn og grunn, vi har fått det som vi ville, «I Agree» har blitt det vi velger.
    Vi gidder ikke bry oss, til stor tilfredstillelse for salgsfolk, som egentlig bare gjør sin jobb.
    Hvis alle handlet på butikken «på hjørnet», ville den fremdeles vært der. Det gjør vi ikke, og derfor har vi fått det vi har «ønsket». Forbrukerens makt har et problem, alle velger det de tror er billig. Joda, nå er det billig, hvor lenge var Adam i paradis?

    Svar på denne kommentaren

  12. Tommy Sæther

    Det var da en særdeles klønete måte å gjøre det på – jeg har installert plugins som tar seg av og blokkerer alt dette. Det var kun Microsoft jeg fikk opp, resten av aktørene listet hos Your Online Choices aner ikke en gang at jeg eksisterer.

    Dette er noe jeg er godt fornøyd med.

    Svar på denne kommentaren

    • Samme her, kun Microsoft, antar fordi jeg er logget inn på Hotmail/Live.com. Resten får status «technical difficulties» så vet ikke om den siden i det hele tatt fungerer som den skal…

  13. Lars Nygård

    Målrettet reklame er veldig bra. De av oss som har vært på nett fra starten husker kanskje hvor irriterende det var med reklame før en eneste norsk bedrift reklamerte på nett.

    Vel å merke så er målrettet reklame greit så lenge forbrukeren vet at den er målrettet.
    Sporing er og «big data» gjør nettet som verktøy bedre. Problemet er at de fleste ikke forstår at ved å klikke eller søke på noe mens du spores, så publisere dette til din offentlige profil. Hver gang du klikker på en overskrift, gir du en slags demokratisk stemme til hva slags innhold du ønske på nett. Skal du søke eller lese om noe som du ikke vil ha i din profil, ikke send ut informasjon om hvem du er. Bruk inkognito modus, VPN, eller sur fra en egen anonym VM gjennom TOR. Du bestemmer selv hvor paranoid du vil eller trenger å være.

    Det som er verre er skjult markedsføring man ikke er klar over. Et horribelt eksempel er Coop. Der får man hver måned tilsendt rabattkuponger hvis man er medlem. Det mange ikke er klar over er at hva slags kuponger du får er tilpasset hva du har handlet. Jeg får andre tilbud enn mine foreldre, og stort sett på varer jeg bruker å kjøpe. Når man ikke er klar over det tenker man:«så flaks at jeg fikk tilbud på akkurat den yoghurten jeg liker.» hvis man er klar over at det er tilpasset tenker man:«Hmn, kanskje jeg kjøper den yoghurten litt for ofte.»

    Svar på denne kommentaren

  14. Ørvar Sigfusson

    Samme som med EU/EØS avtalen.
    Den Norske nasjonen sier nei takk to ganger sen er det Bruntland og Støre som tar avgjørelsen med og snike Norge inn bakveien…. ikke noe nytt her… mange Nei men ett ja rekker godt

    Svar på denne kommentaren

  15. Problemet vil ikke stoppe før myndighetene regulerer strengere. For eksempel at det blir forbudt å samle inn informasjon som strengt tatt ikke er nødvendig for nettsidens funksjon, eller som må aktivt samtykkes til.

    Og hvorfor skal myndighetene akseptere at kommersielle interesser skal få samle inn informasjon for markedsføringsformål? Jeg syns det er vanskelig å forsvare at det gir noen merverdi for samfunnet at annonsører skal få vite alt mulig for oss.

    På mobiltelefon er det mange apper som trenger lokaliseringsdata for å fungere optimalt – men betyr det at appleverandørene bør få lagre slik informasjon?

    Svar på denne kommentaren

    • keal (svar til OH)

      To problemer: Å avgrense «nettsidens funksjon», og hvordan man skal forholde seg til hva tilbyderen har fått brukerene til å tro at de ønsker seg.

      FB er et typisk eksempel. De har lykkes i å få folk til å «ønske» å kunne registrere i databasen deres hva de spiste til middag, hvor de har tenkt å reise på ferie, hvor stor minstejenta har blitt – se på dette bildet! Da ligger det i databasen, fordi folk «ønsker» det, ikke fordi FB har «samlet det inn».

      Jeg hadde en diskusjon med en kamerat med en sønn i slutten av tenårene: Min kamerat berømmet nett-tjenesten som gjorde at når sønnen var på sykkeltur rundt Jonsvannet søndag formiddag, kunne de på PCen følge med på hvor langt han var kommet, og se at han kanskje var blitt litt forsinket slik at de kunne holde igjen søndagsmiddagen litt…

      Jeg protesterte: Om jeg var sønnen, ville jeg absolutt ikke at mamma og pappa, langt oppå Byåsen, skulle følge med på om jeg stoppet for å slå lens. Eller kunne komme med spørsmål om hva som hadde tatt meg så lang tid der hvor det bare er ett hus og familien som bor der har en tenåringsdatter.

      Men min kamerat insisterte på at både han og sønnen mente det var helt fantastisk å ha muligheten for å kunne følge hveranderes bevegelser i fine detaljer.

      Om vi er villige til å levere slike data inn til en tjeneste, kan vi ikke etterpå anklage dem for å faktisk lagre disse dataene. Vi kan naturligvis kreve at de lagrer dem uten selv å se på dem (med FB har vi i brukeravtalen eksplisitt gitt fra oss slik kontroll). Men når vi er så «slepphendte» med informasjon om oss selv – som vi i praksis er – da fanger bordet. Eller som man sier på nynorsk, YAFI-YGI. You Asked For It – You Got It.

      Så: Skal vi kreve av myndighetene at vi får forbud mot å frivillig gi ubegrensede detaljer om våre dagligliv til kommersielle tjenester?

    • OH (svar til OH)

      til keal:

      Hovedproblemet slik jeg ser det er at vi i realiteten ikke får velge. Vi får ofte valget om å bruke en tjeneste – og la dem samle inn masse data om oss – eller ikke å bruke denne tjenesten.

      Det høres kanskje ikke ut som et problem, men når Facebook er noe man ikke egentlig kan velge bort om man er en del av et samfunn og skal få med seg idrettslagets dugnader, informasjon om lokale kulturaktiviteter etc. Ofte bruker de kun Facebook som kanal – da er Facebooks datahungrige atferd noe som burde vært regulert. De nyter godt av «monopolstatus» og bør sånn sett kunne reguleres til ikke å samle inn data på samme måte.

      Eller sørge for at data slettes. Kanskje GPS-data fra den sykkelturen kun skal være en live-visning og deretter automatisk slettes?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.