nrk.no

Huawei kan ha fått nådestøtet – av storpolitikken

Kategorier: Kommentar & Mobil

A 3D printed Huawei logo is placed on glass above displayed EU and US flags in this illustration taken January 29, 2019.
Illustrasjon: Reuters/Dado Ruvic

Dette er en kommentar. Den bygger på skribentens egne analyser, meninger og vurderinger.

Kommentar: Konsekvensene kan bli store når en av verdens største mobilprodusenter havner i dragsuget til den pågående handelskrigen mellom USA og Kina.

I går: Huawei er en av Norge og Europas mestselgende mobilprodusenter og gjør seg klar til en storstilt lansering av en ny modell i London.

I dag: Store selskap som Google og Intel kutter båndene til Huawei, og forbrukerrådet mener kunder kan ha krav om å heve kjøpet.

Kan de reise seg fra dette?

Huaweis plan B – og mulige følger

Nattens utkastelse fra Googles operatisystem for mobiler, Android, kommer ikke helt overraskende på Huawei. De har jobbet i det stille med et alternativt operativsystem.

Skulle Huawei lykkes med sitt alternative operativsystem vil dette kunne få store konsekvenser.

Et scenario er en forsterkning av «det kinesiske nettet», hvor vi allerede ser tegn på en tre-deling av det globale internettet. Her stiller Europa, Kina og USA på hver sin kant, og ulik tilnærming til personvern og overvåkning.

Kinesiske aktører som Tencent (Wechat) og DJI har hatt suksess med teknologisk forskning og utvikling, så det er absolutt ikke utenkelig at Huawei også vil kunne lykkes godt med dette.

Blir systemet så bra at det kan danke ut dagens dominerende vestlige selskaper og konkurrere på egne premiss, vil det kunne få store konsekvenser for maktbalansen i teknologiverdnen.

Teknologiselskap som Facebook har allerede latt seg inspirere av det strengt overvåkede kinesiske nettet og altomfattende apper som Wechat, og samler stadig mer data og tilbyr flere tjenester samme sted. Denne utviklingen kan eskalere i konkurranse med kinesiske aktører.

Om konkurransen hardner til, er det neppe gitt at personvern, demokrati og menneskerettigheter står øverst på agendaen hos alle teknologiselskapene som kjemper om forbrukernes gunst.

Lang kamp

Huawei har vært i hardt vær over lengre tid. Allerede i august ble amerikanske statsansatte nektet å bruke mobiltelefoner og utstyr de har produsert. Anklager om spionasje, svindel og overvåkning har hengt over selskapet som før helgen ga norske myndigheter tilbudet om en «no-spy-agreement» i forbindelse med utbyggingen av det kommende 5G-nettet.

Situasjonen kunne knapt blitt verre for Huawei, men i natt falt altså bunnen ut. En rekke amerikanske teknologiselskap bryter alt samarbeid med selskapet etter President Trump signerte en ordre som truer med å svarteliste Huawei på to fronter: de skal verken få kjøpe deler fra eller selge produkter til det amerikanske markedet.

Nysgjerrig på teknologi?

Få beskjed i din innboks når NRKbeta publiserer nye artikler.

Bloomberg omtaler grepet som et «nuclear option» for å stagge Kinas vekst, med potensielt dramatiske konsekvenser for resten av verden. Huawei mister nå tilgangen til sentrale deler som brukes i deres datamaskiner og mobiltelefoner, og har kun tre måneders forsyninger av disse delene på lager. Det er ventet at avgjørelsen vil det påvirke utbyggingen av 5G-nettet over hele verden.

Konsekvensen for deg og meg

Anklager om, og beviser på, storstilt overvåkning har ikke hindret norske forbrukere fra å ta i bruk mobiltelefoner fra både Kina eller USA. Men om vi ikke bryr oss om overvåkning, er god funksjonalitet og brukervennlighet blitt et minstekrav, og det er dette Huawei nå rammes kraftig av.

Som en konsekvens av at Google har droppet det nære samarbeidet med Huawei, vil ikke Huaweis nye mobiler få tilgang til Googles egne apper og tjenester (som gmail, youtube, google maps og app butikken play store). Huawei blir nå henvist til Android Open Source Project (AOSP), som kun inneholder den åpne delen av Googles operativsystem, og får sikkerhetsoppdateringer senere.

Selv om Google i dag har bekreftet at eksisterende Huawei-telefoner fortsatt vil få tilgang til blant annet Googles app-butikk, er det ventet at bortfallet av Googles tjenester vil gi utslag på Huaweis framtidige salgstall i vesten og sette en effektiv stopper for selskapets internasjonale ambisjoner i framtiden.

«Huawei lå an til å bli verdens største mobilprodusent. Nå vil de slite med å selge telefoner i det hele tatt» skriver Vlad Savov i The Verge om nattens hendelse.

Med mindre de lykkes med sitt eget system kan altså et av verdens ledende mobilselskap falle helt bort fra det norske, europeiske og amerikanske markedet.

I dag har Telenor fjernet Huawei fra sin bestselger-liste, og det presenteres en advarsel til alle nye Huawei-kunder.

Da hjelper det lite å være testvinner.

Telenors nettside i formiddag (til venstre) og ettermiddag (til høyre). Skjermbilde: Telenor.no

71 kommentarer

    • Ståle Grut (NRK) (svar til Kyrre Sørensen)

      Du har nok rett, og min tittel ble noe bastant i en global kontekst. Kanskje denne episoden ender som en boost for Huawei, om Kina går all inn på eget OS. Huaweis eksisterende teknologi har som du sier fått mye skryt, og selskapet er en av verdens største investorer innen forskning og utvikling…

    • Vi skal ikke glemme at hjemmemarkedet er mellom fire og fem ganger så stort som hele USA. For hele Asia kan du ytterligere tredoble det.

      For en og to generasjoner siden ble nok det meste av elektronikk produsert Asia sendt til Vesten. I dag har Asia enorme hjemmemarkeder, og en stor del av befolkningen prioriterer elektroniske dingser svært høyt.

      I Asia gjør man overraskende ofte ting på sin egen måte, gjør andre teknologivalg, markedsfører helt andre egenskaper enn vi gjør i Vesten. Vi er ikke særlig flinke til å fange opp hint fra ikke-Vestlige kulturer, og tar for gitt at vår vestlige måte skal fungere også i Asia. Huawei er i en langt bedre situasjon til å forstå og oppfylle de asiatiske markedenes ønsker.

      Hvis Huawei går i en mer asiatisk retning, istedet for å tilfredsstille Vestens ønsker, kan det bidra til å erodere grunnlaget for vestlig markedsføring mot Asia.

      Når vi kjører hyper-intens markedsføring av vestlig stil produkter (selv om de gjerne er produsert i Asia!), og sier: Se, de kjøper! da kan det like gjerne være fordi det er det eneste alternativet som er hyper-intenst markedsført. Bryter USA handelsbånd mot Kina (som kan ha virkning langt utenfor Kina!) kan det være å bryte sine egne markedsmuligheter. Ikke på grunn av handelskrig, men fordi Asia selv kan utvikle alternativer som de foretrekker framfor de vestlige.

    • Kamerateknologien til Huawei du tenker på? Hvis så, så skiller det 3 poeng mellom P30 Pro og S10+ hos dxomark.com. Det er så likt at det ikke spiller noen rolle for folk flest hva de velger. Huawei har muligens det beste kameraet på stillbilder, men video er bedre på S10+ f.eks.

    • Kamerateknologien? Som uttrykk for ulike teknologivalg og markedsønsker?

      Jeg tenkte vel litt videre. Som at for femten år siden bare måtte koreansk ungdom (og i endel andre asiatiske land) ha mobil-TV. Det slo aldri an i Europa, tross intens markedsføring rundt fotball-VM 2005. Eller at Japan har et digitalradio-system som er ukjent både i USA og Europa. De hadde også et FM-bånd utenfor det vi brukte. India satset på DRM som digitalradio-teknologi – testet i Europa, men aldri akspetert.

      Dette er hard-teknologiske valg. For å ta en semi-teknologisk side: En film bør aldri fylle filmruta helt ut: Det kan være behov for ett tekstspor over bildet, et annet språk mot venstre kant, en tredje mot høyre kant, et fjerde og muligens et femte i bunnen av bildet. Disse 4-5 språkene kan benytte hvert sitt tegnsett.

      Eller litt «mykere» kulturelt: Ser du hva som selges på f.eks. dx.com, særlig rundt høytider, får en del av det deg til å gapskratte: Er det virkelig noen som kjøper slikt dill? Svaret er: Ja, det er det. En del av det er slik som vi asossierer med blonde trettenåringer, som plysj kattepus-snuter som stryker fram og tilbake over kinnet ditt, rosa fjærdusker, i det hele tatt: rosa, rosa, rosa…

      Jeg møter iblant tre-fire eldre thai-damer, i 60-70-års-alder: Det har stadig denne fascinasjonen for ungjente-rosa og tilsvarende «dill», som vi tenker at du vokser fra. Når vi blir voksne (menn) vil vil ha bil- og stereoanlegg-design som gir inntrykk av styrke og robusthet – asiater er langt mer fokusert på kaskader av blinkende lys, pastelltoner, …

      Jeg arbeidet i et konsulentfirma som arbeidet mye mot koreanske og japanske firmaer, og en av kollegaene mine lærte seg en del koreansk. Lite koreansk litteratur er oversatt til norsk, lite norsk litteratur til koreansk. Han mente at det skyldes at vi skriver bøker om helt ulike ting. Eller, om vi bekskriver det sammen fenomen, beskriver en koeraner aspekter som vi finner helt uinteressante, og det vi beskriver finner han helt uinteresant.

      Eller: Jeg fikk beskrevet forskjellen mellom en sannhet og en dyp sannhet i kinesisk kultur: En dyp sannhet har ikke én eneste tolking, den kan tolkes på mange ulike måter. Alle er riktige. Alle er verdifulle.

      Zillionvis av slike ting er totalt forskjellige i vestlig og asiatisk kultur (og «asiatisk kultur» kan være hundre ulike ting!). I det firmaet jeg jobbe i hadde vi en egen «reisehåndbok» som gikk inn på slike forhold for forhindre at de av oss som dro på visitt til kunder tråkket i baret. (Vi hadde en ner begrenset som alle måtte forholde seg til, når vi fikk asiatiske kunder som gjester.)

      Det å være var på, og kunne tilpasse seg, slike kulturelle krav og forventninger er ikke spesielt lett for vestlige programutviklere. (Herregud – det er vanskelig nok å få amerikanere til å forstå at det finnes flere bokstaver enn A til Z!)

      Det er her Huawei har en hestelenges forsprang på ethvert vestlig firma. Kan de levere løsninger der man tar hensyn til slike ting som vestens utviklere knapt har hørt om, da er sjansene store for at de vil ha et fortrinn i det asiatiske markedet. Et marked på fire og en halv milliard mennesker.

    • Meg Selvesen (svar til Kyrre Sørensen)

      Test #3.

      Alt «feil» utenom å bruke gammel OS og nettleser.

      Helt sikkert at jeg kan spores, men kjernen er at aldri blir noe sikkert. Så slutt å si noe digitalt hvis du ikke vil bli hørt av «feil» folk (hvem bestemmer du selv).

    • Tor-Jørgen Næss (svar til Kyrre Sørensen)

      Tja, jeg er ikke så sikker på at dette er slutten for Huaweis mobilsatsing. Dette er ikke noe Google heller ønsker så jeg tror at det vil komme en annen løsning. Jeg tipper vi kommer til å se en utvikling hvor Google tilpasser sin produksjon og utvikling, på den måten vil mer av den åpne kildekoden brukes av hvem som helst. Google har allerede satt i gang en forflytning av sikkerhetsoppdateringene sine. Det betyr at oppdateringer ville gå via Google Play-butikken fremover, i stedet for å oppdateres direkte av hver enkelt produsent. Det igjen betyr at det som tidligere var en integrert del av operativsystemet, blir flyttet ut til en separat, nedlastbar fil. Tar jeg ikke mye feil vil det samme kunne gjøres med Googles integrerte tjenester som Huawei ikke lenger får tilgang til
      Huawei vil da ikke være lisensholder, det er vi som brukere som da tar valget om vi ønsker å laste ned og installere Googles applikasjonsbutikk. Det er da vi som forbrukere som vil avgjøre om vi ønsker å ha det installert på telefonen.
      Huawei selger omtrent 200 millioner mobiler i året. Dette er ugunstig for både Google og Huawei, men kan bety en endring som uansett kan gavne oss som forbrukere uansett.

  1. Jon Aarheim

    Det trenger ikke være negativt å få tak i en telefon som er «ubundlet». Når jeg kjøper ny telefon bruker jeg mye tid på å renske ut apper jeg ikke trenger. Dette gjelder også noen av Google sine apper.

    Svar på denne kommentaren

    • Ola Hansen (svar til Anders N Hansen)

      Dette trenger ikke å være negativt. Litt konkurranse fra store makter kan være med på å bane frem mer forskning og ny teknologi.

    • De som klager er vel først og fremst oss i Vesten som ikke får de appene vi ønsker oss.

      Men så spørs det hvem vi retter vår misnøye mot: Mot Huawei/Kina, eller mot Trump og amerikanske aktører som danser etter hans pipe? Her kan det vel være store forskjeller mellom folk i USA og folk i Europa, men jeg tror ikke Trump har vurdert spesielt grundig hvordan den europeiske opinion vil reagere.

    • Pål Fjeld (svar til Per Stangeland)

      «Kina, som aldri har vært en agressiv nasjon» (sic!)

      Ehh…

      La meg bare nevne ett av utallige eksempler: Sør-Kina-havet. Google it (med mindre du bor i Kina, da).

    • Pål –
      Du burde kanskje trekke fram litt andre eksempler. Her er det snakk om øyer som er omstridte: Flere land hevder at øyene hører til deres land – kineserne også. De vil forsvare det de mener er deres land.

      Det ligger ikke i samme klasse som å sende napalmbomber til andre siden av jorda for å «frigjøre» et folk. Eller å minelegge andre lands fjorder. Eller i fremmede land å skyte ned småunger fra helikopter med unnskyldning om at «Hvis de tar med unger til krigsområder må de være forberedt på slikt».

      Å forsvare det land nasjonen regner som sitt er som om Norge skulle bli nødt til å forsvare Svalbard mot russisk overtagelse. Ville det stemple Norge som en agressiv nasjon? Hvis en fremmed makt har okkupert et folks landområde og tvunget dem vekk fra det, viser dette folket aggresjon når de prøver å gjenerobre sitt land?

      Hvis den ene siden seirer og tar «endelig» kontroll over omstridt land, da vil historien si at rettferdigheten har skjedd fyldest. Seierherren skriver historien, taperen var aggressoren. Så lenge vi ikke vet hvem som går av med seieren, velger vi å stemple våre motstandere som agressorer – men det kan vise seg å bli historisk feil.

      Kikker du f.eks. på en.wikipedia.org/wiki/Timeline_of_United_States_military_operations: Siden annen verdenskrig er det ikke der noen vesentlig andel disputter om hvilken nasjon et landområde tilhører, ikke mye balanse mellom to interessenter som gjør i prinsippet likeverdige krav på et område, tilsvarende Sør-Kina-havet, Svalbard (hypotetisk) eller i Midt-Østen. Det er derimot en lang rekke tilfeller av at en nasjon på egen hånd har gått ut med militære styrker til et annet land, enten for et ensidig angrep, eller for å sikre at et styre de ikke liker blir nedkjempet av opprørere.

      Det er viktig å legge merke til at oversikten i Wikipedia er skrevet av «oss» – det er ikke kommunistisk propaganda mot Vesten. De beskrivelser vi leser av kinesisk politikk er derimot sjelden skrevet av tilhengere av det kinesiske styresettet – det ville nok vært farget helt annerledes enn den fargingen vi ønsker gi beskrivelsen.

      Hvis du sitter med en liste over kinesiske militære aksjoner i fremmede land som tilsvarer Wikipedia-lista fra «vår» (USAs) side, så kom med den.

      Det regnes normalt ikke som aggresjon å forsvare det land man mener at historisk hører til nasjonen – selv ikke når det er andre som bestrider kravet.

      Naturligvis: Går man inn i et land og fortrenger befolkningen som har bodd der i tusen og eklærer at «Nå er dette vår nasjons land», da er det noe annet. Men i de aller fleste tilfeller er strid om nasjonalitet basert på en kontinuerlig historisk linje der flere nasjoner har mer eller mindre gode argumenter for sine krav, uttrykt ved folkegrupper hjemmehørende i det omstridte området.

    • kina er bare en gud gud stat og usa er bare et fucka sted, som om ikke amreika spionerer på andre land med satelitter, droner og andre ting. usa er også mye mer aggresive (viser altid sin militære styrke og er altid i krig).
      kina prøver bare å få en bedre økonomi.
      Amerikanerene vill bare bli «nr 1» så de presser alle de andre landene ned når de har en sjangse for å styrke sin økonomi

    • Ståle Grut (NRK) (svar til Ole Andreas Nordhaug)

      Hei Ole Andreas – jeg kan prøve i hvert fall 🙂 Huawei har etter sigende deler til å produsere maskiner i 3 måneder, fordi de hamstret i forkant av denne avgjørelsen, så på superkort sikt vil de i hvert fall kunne fortsette å produsere selve maskinene. I intervjuet med Die Welt som jeg siterer fra, sier toppsjefen følgende om OS (det blir maskinoversettingsspråk her):

      Die Welt: Tenker du på å bygge ditt eget operativsystem slik at smarttelefonene ikke er Google-baserte og datamaskiner ikke er Microsoft-avhengige?

      Yu: Vi har utarbeidet vårt eget operativsystem. Skulle det noen gang skje at vi ikke lenger kan bruke disse systemene, ville vi være forberedt. Det er vår plan B. Men selvfølgelig foretrekker vi å jobbe med økosystemene til Google og Microsoft.

      Welt | „Das ist technisch nicht möglich“

      Dette tyder på at de også ser for seg at de må gjøre større endringer på programvare. Om de likevel utvikler nytt mobil OS, er det naturlig å tro at dette kan skaleres opp til å funke på laptops også – eller kanskje de bygger videre på en eller annen Linux distro.

      Hardware-messig er det mer krevende å finne erstatninger på kort sikt, men med Kinas litt større ambisjoner, f.eks gjennom «Made in China 2025″-strategien er det ikke umulig at de også her begynner å utvikle egne komponenter som kan brukes i maskinene.

      Finn Jarle Kvalheim i Tek skriver litt mer utfyllende om maskinvare i sin kommentar, blant annet:

      Dermed må Huawei enten begynne å produsere maskinvare selv, eller kjøpe den fra noen andre. Det innebærer muligens et frierbrev til taiwanske Via som blant annet lager x86-prosessorer for det kinesiske markedet.Tek | Hva kan Huawei gjøre nå?

  2. Nicklas Avén

    Tänk om Huawei kunde se möjligheten att sponsra ooen source Android, eller göra ett annat.öppet system. Det vore fantastiskt. Att spyware som gmail mfl åker ut är väl inte något negativt. Med Huaweis ekonomiska muskler och kraften i open source så riskerar nog USA en backlash. Om Huawei kan agera utan styrning från några styrelsemakter så är det en logisk utveckling. Att visa total öppenhet, och på så vis vinna ett förtroende som ingen blr ha för vare sig google eller apple.

    Svar på denne kommentaren

  3. En klok mann sa en gang i tiden at det aldri er for seint å snu. Håper Kinas ledere tar dette til etterretning og fjerner loven om lovpålagt spionasje for selskaper, og ikke minst inngår en handelsavtale. Det er kun Kina som taper på dette.

    Svar på denne kommentaren

    • keal (svar til Kenneth)

      Det er litt smått ironisk at det brukes argumenter som «loven om lovpålagt spionasje for selskaper» når USAs beordrer amerikanske selskaper til å danse etter presidentens pipe. Det virker som det som skjer er omtrent det samme på begge sider!

      Vi skal heller ikke glemme at «loven om lovpålagt spionasje» er slik vi presenterer vår tolking av kinesiske myndigheter og jus slik vi ønsker at det skal framstå her i Vesten. Svært få av oss i Vesten har lest kinesiske lover, og enda færre kjenner til kinesisk lovtolking. (Vi kjenner knapt til de amerikanske lover som pålegger amerikanske firmaer å utlevere personopplysninger til myndighetene – de fleste kjenner ikke engang de norske lovene på det feltet!)

      Et eksempel på hvordan ting kan presenteres: Da jeg først kom til USA, fikk jeg høre skrekkhistorier om hvordan norske myndigheter dikterer markedsføring – det er straffbart å bruke superlativer (best, størst, …) i reklame. Det visste de, de hadde leste om slike saker i media.

      Jeg prøvde gang på gang å forklare at det ikke hadde med superlativer å gjøre, men med å komme med absolutte utsagt som ikke kunne underbygges. Hvis ditt produkt beviselig er best i test, størst, billigst, sterkest… da kan du vise til det. Men det gikk ikke inn hos amerikanerne: De var så absolutt sikre på at du ble kastet i fengsel om du bruke superlativer, at de konkrete eksemplene jeg kunne vise til ble ignorert.

      På tilsvarende måte er vi så hellig overbevist om at Huawei sender kopi av absolutt all datatrafikk til kinesiske spion-myndigheter at vi avviser blankt alt som peker i en annen retning, alle formelle avtaler og forsikringer om at slikt ikke skal skje, alle muligheter for å avsløre det om det skulle skje.

      Sjansene for at akkurat de samme dataene, og mere til, i langt tid har vært tilgjengelig for USAs myndigheter, og blir analysert, anser jeg som langt mer bekreftet og kjent. Og jeg tror USAs interesse av å bruke slik informasjon til å styre både USAs befolkning og europeiske befolkninger er betydelig mye større enn Kinas interesse.

      Det betyr selvsagt ikke at Kina ikke bryr seg om det som kommuniseres elektronisk. Men denne paniske skrekken for total masseovervåking av hele Vesten bare fordi de leverer en del nettverksutstyr er ekstremt overdrevet. Jeg ville tro at risikoen er langt større for at Cisco utgjør en større trussel i så måte – og de leverer ikke sine data til kinesiske myndigheter!

  4. Jon Sandvold

    Jada, det er vel så som så med personvern hos amerikanske foretak også. Den store forskjellen er imidlertid at Kina ikke er en alliert og heller ikke demokratisk. Det måtte komme før eller senere, Trump eller ei. Så kan android menigheten blåse av trusselen og finne egne løsninger. Det forandrer imidlertid ingenting for massene som helst vil ha ting sømløst og integrert, uten å måtte tenke på storpolitikk når de skal oppgradere telefonen.

    Svar på denne kommentaren

  5. Martin Kjenna

    Tja, med et hjemmemarked på 1mrd mennesker, fortsatt tilgang til mesteparten av asia, og relativt gode alternativer både på SW og HW tror jeg nok Huawei fremdeles vil være en betydelig aktør om 3-5 år.
    Dette vil nok svi mer for Intel og Google på litt sikt. For ikke å snakke Apple, Microsoft mfl; neste kinesiske trekk er vel rimelig åpenbart når vi først skal leke «øye for øye».

    Med mindre noen tar til fornuft.

    Svar på denne kommentaren

  6. Felix Haave

    Jeg er sjokkert over hvor mange i kommentarfeltet som støtter Kina i denne saken. Kina er et diktatur som har jukset og stjålet fra Vesten i en årrekke. Kina har hacket og stjålet åndsverk og nektet kinesiske selskaper å operere i Kina. Kina er gjennomkorrupt. Rettssystemet er diktert ovenfra og ned. Dette illustreres i at utenlandske foretak alltid taper i retten. Kinesere har svindlet vestlige investorer for titalls milliarder dollar. Kina har jukset hele tiden og det er på høy tid at USAs myndigheter reagerer. Til de som støtter Kina, regimet samarbeider med Nord Korea og samler alle borgerne i en database hvor du får tilgang til offentlig tjenester basert på hvor regimevennlig du er.

    Svar på denne kommentaren

    • H-Atzler (svar til Felix Haave)

      Enig merkelig at man vil kjøpe produkter fra Huawei, som er tuftet på stjålet teknologi. At vestlige firmaer har lagt ut all sin kunnskp til Kina slik at de kan starte parallell selskaper med samme programvare kun for raske penger er litt trist, var tidligere et firma i sør Kina som solgte HERICSSON mobiler med Apple logo på baksiden, fantastisk.
      Men bedre og evt å bli overvåket av en vestlig nasjon enn Kina, tror det er mindre risiko med det.

    • keal (svar til tommy)

      Du kunne vel sagt noe tilsvarende om japansk kameraindustri på 1960-tallet: Vi har ingen fordel av at Japan bygger seg opp til å bli verdens ypperste produsentland for så godt som alt som er av systemkameraer og i stor grad kompaktkameraer. Og video-kameraer.

      Canon, Nikon, Olympus, og for de som husker lenger tilbake: Minolta, Pentax, Ricoh, … Den utvikling og perfeksjonering disse firmaene sto for skulle blitt liggende hos Leica og Practica. At Japan tok over er regelrett tyveri av tekonologi! At de var dyktigere enn Vesten til å videreutvikle det de tok med seg herfra, enn det vi selv var, det er feil! De skulle ikke gjort det – vi skulle vært best.

      Kameraentusiaster burde klart seg med det som ble laget i Tyskland og lukket øynene for Japansk stjålet teknologi. (Det samme gjelder i og for seg også stereo-freaks og bilkjøpere: Vi har ikke hatt noen gevinst av Japan stjal den teknologien, heller.)

      Kina bør begrense seg til å levere hammere og sigder til Vesten!

  7. Ser det snakkes om at «Dermed må Huawei enten begynne å produsere maskinvare selv, eller kjøpe den fra noen andre.»

    Huawei har da sannelig sin egen produksjon av SoC og annet gjennom fullt eierskap av HiSilicon, det som benyttes i samtlige Huawei enheter.

    Svar på denne kommentaren

  8. Amund Totland

    Har Google, intel og andre teknologi selskaper produksjon i Kina?

    Her setter Trump amerikanske selskaper i en situasjon hvor de er veldig laglig til for hugg.

    Jeg ser for meg at det får mye større konsekvenser hvis kinesere slutter å produsere amerikansk hardwear.

    Svar på denne kommentaren

    • Kunne vært interessant om Huawei svarte med å stoppe absolutt alle leveranser til Vesten fra 1. juni, av alt fra nettverksutstyr til mobiler til PCer og annan elektronikk, og at de som en del av dette tiltaket også stenger all kundestøtte i Vesten og trekker alle sine folk hjem.

      Antagelig kunne de begrunne det med at de ikke har mulighet for å produsere utstyret, fordi Trumps eksportreguleringer hindrer tilgang på essensielle komponenter.

      Hvis de finner på noe slikt ville det mildt sagt stikke kjepper i hjulene for ganske mange pågående prosjekter, planlagte aktiviteter og for mange sluttbrukere.

      Effektene av noe slikt ville antagelig være adskillig større i Vesten enn i Kina.

    • Ingvald Johansen (svar til Amund Totland)

      USA skyter seg selv økonomisk i foten med handelskrigen sin. Nå er det kanskje ikke ønskelig for Kina å svare ved å skyte seg selv i foten. La amerikanerene ruinere seg selv og gradvis eliminere sin egen innflytelse på verdensmarkedet ved å gjøre dollaren og amerikanske produkter uattraktive. Kina kan fylle tomrommet etterhvert som USA visner bort og samtidig tjene penger på å eksportere til dem.

    • Det behøver ikke være negativt for selskapet…

      Kongsberg Våpenfabrikk, med over 4000 ansatte i en by på rundt 15000, ble plukke fra hverandre på grunnlag av amerikanske påstander om ulovlig eksport til asiatiske land. 3-4 år senere hadde Kongsberg rundt 60 nye teknologibedrifter, med hver sine aktiviteter spisset mot en eller annen spesialkompetanse. En bemerkelsesverdig stor andel av disse «KV-fragmentene» har klart seg svært godt i markedet. Det ble raskt alminnelig konsensus om at oppbrytingen av KV førte til en adskillig sunnere industri-struktur i byen, og hver enklet bedrift fikk mye større spillerom til å utvikle sin spesielle kompetanse.

      I betydelig grad var de 60 nyeetableringene avdelinger, grupper og prosjekter som allerede eksisterte i KV. Fagfolkene var på plass, kundekontaktene var på plass, markedsføringen (tildels med uforandret logo fra KV-tiden) var en direkte videreføring. Det var langt fra å starte opp 60 nyetableringer fra bunnen av.

      Det vil det heller ikke være dersom så skulle skje at Huawei skulle forsvinne fra markedet. Du vil se «nye» produkter fra «nye» firmaer, men det er laget av de samme menneskene som var på Huawei, fem tusen mann her, ti tusen der. De har den samme kompetansen, samme teknologiske vyene, samme kontaktene. Antagelig har de også delvis de samme produksjons-fasilitetene. Å gå rundt å tro at vi om et år (eller tre) har 180.000 arbeidsløse Huawei-ansatte er naivt!

      Uansett tror jeg slett ikke på at «om ett år er selskapet glemt». Det ville være et stort nederlag for Trump hvis kineserne trakk på skuldrene og sa «Greit, vi kan legge ned Huawei, vi, og gjøre akkurat det samme i seksti ulike selskaper med tett samarbeid. Var det noe mer du ville, Donald?»

      Det ville bli litt slik som det gamle ordet «Tenk om de laget en krig og ingen kom!»

    • Tror du er litt for rask med å felle dommen. Det er forskjell på å rette inn skytset og å vinne slaget. Og det er forskjell på å vinne et slag og vinne krigen.

      En vesentlig faktor er at vi på «vår» side har en opinion som er ekstremt splittet til tiltak som dette, både fordi mange ser på det som en ego-fokusert maktdemonstrasjon og fordi de ser at de selv taper på det, både for deres egne duppeditter og f.eks. forsinket utbygging av 5G-nettet. Vestlige underleverandører til Huawei mister leveranser. Mange vestlige mener at Trump går i fullstendig feil retning, og vil arbeide for en annen politikk i den grad de har mulighet for det.

      Jeg tviler sterkt på at det er en tilsvarende motstand i Kina, som krever at deres egne myndigheter må gjøre knefall for ethvert innfall fra Trump og danse etter hans pipe, bli hans lydige tjenere. De vet at de har et marked på godt over fire milliarder i Asia, og kan overleve tapet av et marked på tolvdelen av den størrelsen. De behersker fullt ut moderne teknologi. De har ingen grunn til å ikke stå sammen og verne sine interesser.

      Jeg tror Kina og Huawei står relativt støtt. Det er mye mer usikkert hva som skjer på USA-siden av krigen i tiden som kommer; situasjonen der er langt fra stabil. Og det ville være synd å si at Europa vil stå last og brast med Trump i alt han finner på. USA driver en sologang som kan føre til at den europeiske støtten svekkes ytterligere. Det er her i Vesten, og spesielt i USA, at situasjonen er høyst labil, og som risikerer de største skadene av handelskrigen.

    • Jonn Mero (svar til Reidar Kaarbø)

      Med Trump så vil det stadig mer bli USA 0.
      Å tro at USA er noe annet en verdens #1 terroristnasjon, godt hjulpet av EU, Norge og NATO, er å være godt godtroende. USA bringer bomber og elendighet, Kina bringer utvikling og samarbeid. Og ja, naturligvis er det kinesere i ledelsen og kinesiske arbeidere, men Kina er villig til å investere der grådige vestlige nasjoner ikke er villige når de ikke får et grovt utbytte på kort sikt.

  9. Jamil Dybwad

    Aftenposten er en av de få aktørene i verden som har fått Facebook direkte i tale – BRA! Det er meg så revnende likegyldig hvem som spionerer mest og best. Er det ingen som som blir småirritert over at Norge kommer EU, USA og Kina i forkjøpet med nesegrus lojalitet? For en bananrepublikk. Erna forbød norske instanser å teste tyske dieselbiler for utslipp, listen over unødige måter å legge seg flat på er uendelig lang. Man finnes ikke sjenert over å bli tatt med buksene nede av egne velgere – og egne velgere er mer opptatt av å ha sympatier og antipatier enn å sørge for at Norge står på egne ben – gjør som Trump anbefaler – hvert land må sette sine egne borgere først. Internasjonalt samarbeid er målet, men i en verden der de multinasjonale selskapene bestemmer og større nasjoner småkriger, må det gradvis bygges opp lov og rett. Jeg kjøpe min første Huawei-telefon på lørdag. Det er myndighetenes plikt å sørge for mine forbrukerrettigheter.

    Svar på denne kommentaren

  10. Torbjørn Sund

    Så vidt jeg vet er store deler av innmaten i iPhone produsert i Kina. Det kan kanskje ha en viss relevans både for diskusjonen om spionasje og om følger av handelskrig.

    Svar på denne kommentaren

  11. Lena Pedersen

    Ståle Grut, hvorfor passer overskriften på artikkelen så dårlig med innholdet i det du skriver? Tror du egentlig på overskriften? Hvis ikke, hvorfor ikke fremme et mer nyansert bilde av hva som kanskje (!) kommer til å skje? Hvorfor hiver journalister seg så ofte på samme bølge av meninger, det er vanskelig å finne forskjellige synspunkter om en sak i media. Alle er så hjertens enige, hvor kommer egentlig disse meningene fra?

    Svar på denne kommentaren

  12. Jens Martin Bendiksen

    Det kinesiske kommunistiske partiet har på 50 åt drept mellom 70-80 millioner mennesker, alle eierne i de store selskapene er medlemer av partiet. Kan man kjøpe aksjer i huawei nei det er kun Kinesere som jobber i selskapet som kan eie. De som vil ut må selge sin eier andel heller ikke de som jobber for Huawei i utlandet kan være medeiere i selskapet. Det at Kina kritiserer andre for å misbruke begrepet nasjonal sikkerhet er jo ganske rikt vi sankker om et land som sensurer Ole Brum og kaller Dalai Lama en terrorist for sin egen sikkerhet. Facebook Google har jo heller ikke tilgang til Kina.

    Svar på denne kommentaren

  13. walter mork

    kineserne stjeler all teknologi dem kann få tak i. Nå har USA satt ned foten. Jeg tror Kina blir satt 10 år tilbake, når USA tar tilbake sin teknologi og ikke selger den til kina, Bare se på posten . Må ha dyre forsendelser i norge (Det er over hele den vestlige verden) p,g,a at kina blir betegnet som ett U land, som det ikke er nu. dem kan sende varer nesten gratis til hele verden, som vi andre i vestlige land må betale for!

    Svar på denne kommentaren

    • Det finnes knapt noen teknologi som ikke er basert på tidligere teknologi som har blitt videreutviklet. Japans bilindustri er intet annet enn stjålet vestlig teknologi – kanskje vi burde satt foten ned, der også? Samme med kamera-industrien: Nikon, Canon, Olympus, Sony … Det er strengt tatt bare kloner av det Leica og Carl Zeiss produserte på 1950-tallet 🙂

      Du kan like gjerne si at Kina har lært av Vesten som at de har «stjålet». Da Vesten «oppdaget» japanske biler og kameraer og stereoforsterkere og … var det allerede langt forbi det punkt at de leverte kloner: De hadde videreutviklet det de hadde lært, i mange og avanserte retninger. Det er ingen tvil om at kineserne gjorde seg ferdig med den grunnleggende læringen for mange år siden: I dag har de selvstendig utviklet, og svært avansert teknologi.

      Hadde svitsjene til 5G-nettet, eller mobilene, vært ren «stjålet teknologi», rene kloner, da ville vi hatt et minimalt problem: Vi kunne bare kjøpe «originalproduktene» istedet. Det kan vi ikke – de finnes ikke, ikke noen som vinner i en konkurranse basert på funksjonalitet og kvalitet (med mindre vi legger inn «storpolitikk» i vurderingskriteriene).

      Vi kunne naturligvis prøve å stoppe japansk kameraindustri ved å reetablere Kodak og få dem til å begynne å levere avanserte SLR- og video-kameraer – det er jo bare stjålet teknologi fra oss, ikke sant? Enhver skjønner at noe slikt er totalt urealistisk drømmeri.

      Selv om vi ikke ønsker å innse det: Kinas teknologi har kommet så langt at det er tilsvarende urealistisk å tro at vi kan knekke Huawei og andre leverandører. Ikke minst fordi vår egen produksjon av «vestlige» produkter er svært avhengig av kinesisk produksjonskapasitet. Hvis Kina kaster iPhone-produksjon ut av landet vil det være et større slag for mobilbransjen enn at Huawei må lage sitt eget operativsystem for sine telefoner.

  14. Jan Johansen

    Jeg tror nok de kommer til å leve greit med dette. Regner med «silkeveiprosjektet» indirekte gir de mange millioner nye kunder om noen år uansett. Både asia, afrika og en bråte med østeropeiske land er tross alt i full gang.
    Det at USA er på krigsstien fordi de ikke tåler konkurransen, noe de selv har lagt til rette for, tror jeg de får svi for senere. Iaf om de vil konkurrere internasjonalt.
    De klager over at kina produserer for billig, utkonkurrer amerikanske selskaper, kjøper opp amerikanske/vestlige selskaper og eiendommer (noe mange har tjent fett på). Ganske likt det vesten selv har gjort i ørten år.
    Kina har også de senere årene brukt enorme summer på egen forskning og utvikling. Folk som påstår de lever på stjålet teknologi ser overhode ikke hele bildet. Det bor ikke en haug med idioter i Kina som ikke kan utrette noe fordi de ikke er et demokrati på lik linje med oss.
    Vi får håpe vi kommer til en tid der fakta blir første prio, og at journalister og politikere ikke lar følelsene styre hele tiden. Tviler på at det skjer.

    Svar på denne kommentaren

    • Jonn Mero (svar til Jan Johansen)

      Godt å se noen med fornuft. Om en ser på utviklingen i Kina der godt over 700 millioner er bragt ut av fattigdom, og sammenligner med USA der snart halve befolkningen er sendt inn i fattigdom, så er det vel ganske klart hvilket land som har en fremtid. Innen to år vil Europa bli rottene som forlater det synkende skipet USA, for det er for mange her som fortsatt tror USA er noe annet enn et stort problem.

  15. Richard Hartmann

    Jeg tror ikke dette handler like mye om handelskrigen som man vil la påskinne. Men Huawei er underlagt kinesiske staten. Kina har et lovverk der de når som helst kan forlange data som er lagret på og som strømmer gjennom kinesisk produsert elektronikk der det er mulig på noen måte å få tilgang. Huawei er altså en stor faktor i å bygge verdens største spion nettverk, og vi betaler for å være med å bygge det ut. Dette gjelder ikke bare mobiler og brett, men datamskiner, sentraler, servere, sendere, ja alt du kan tenke deg som behandler noen form av data. DET er det som er årsaken etter min mening at man nå vil kneble Kina. For som vi vet har jo Kina frihet og utnytter den til å aliere seg og å dele informasjon med hvem de ser som passende til enhver tid. Vi ser jo gang på gang at man finner bakdører osv som man lover tettes og så bare kringgår man dette på ulike vis og de er der fortsatt men med tilgang på andre måter. Og selv det som virker som helt uskyldig ufarlig og uinterressante data for oss, kan brukes i stordata sammenheng til å kartlegge med i mange ulike typer strategi, når det kommer både til økonomisk og militært feks..

    Svar på denne kommentaren

  16. Morten Simonsen

    Kineiske myndigheter støtter ikke den gjeldende verdensorden til tross for at de har nytt fantastisk godt av den. Den globale frihandel og med nærmest full tilgang til all nødvendig kunnskap har løftet en milliard kinesere opp fra fattigdom – selvsagt godt hjulpet av fornuftige kinesiske myndigheter. Det uklart i hvor stor grad Kina ønsker å omskrive den gjeldende verdensorden, men deres kollektive kultur og autoritære styresett er og blir en utfordring for en vestlig verdensorden. Alle dem som tenker «det beste/billigste vinner fram» er etter min mening naive, en kinesisk verdensorden vil være en trussel mot demokrati over hele verden og vil underminere menneskeverdet.

    Svar på denne kommentaren

    • Det amerikanske (og europeiske) næringsliv støtter ikke den kinesiske samfunnsordningen, til tross for at de har nytt utrolig godt av den, og gjør det i stadig økende grad. Mer og mer av vår industriproduksjon er slett ikke «vår» men utført av kinesiske slavearbeidere i «eksportsoner». Skulle vi tatt hjem all den produksjonen som foregår i Kina (og i enkelte andre asiatiske land, men kina dominerer mer og mer), ville det gitt vår økonomi et svært dramatisk tilbakeslag.

      Den som ikke har sett dokumentaren «The Yes Men» (imdb.com/title/tt0379593/) burde se den (og de som har sett den, burde se den en gang til!). Når de trekker på seg «gulldraktene»: Det er ikke noe forslag til en måte å styre/ordne produksjonen, men en allegorisk beskrivelse av hvordan det reelt er i eksport-sonene.

      The Yes Men går ekstremt langt i å underminere menneskeverdet uten at én eneste av næringslivslederne så mye som løfter på øyebrynet. Jeg er like bekymret for det som jeg er for at våre skrekkbilder av kollektivisme i et kollektivistisk samfunn skal ha noen sammenheng med realiteter.

  17. Geir Hammer

    Om det å spionere.
    Det er vel ingen stat som spionerer på andre mer enn USA? De spionerer til og med på sine egne. Et eksempel kan jo være den dama som fikk væpna politi på døra fordi hun hadde kjøpt / elle forsøkt å kjøpe en trykkoker på Internett…

    Svar på denne kommentaren

    • Du kan ikke kalle det spionasje hvis ansvaret for det er overlatt til kommersielle bedrifter. Da er det ikke myndighetene ansvarlig for det (selv om de kan kreve tilgang til informasjonen som er samlet inn).

      Du har det samme med krigshandlinger: Hvis en nasjon kjøper tjenester fra en kommersiell bedrift som utfører angrep, da kan ikke den kjøpende nasjonen stilles verken moralsk eller juridisk ansvarlig for brudd på internasjonal lov, anklager om terrorisme og krigsforbrytelser, som leiesoldatene utfører: Ansvaret ligger hos krigs-firmaet, ikke hos oppdragsgiver.

      Hadde myndigheter og politikere forsøk å kjøpe seg unna ansvaret for grove brudd på personvern, eller for krigsforbrytelser, utfør av offisielle myndigheter, ville det vært grov korrupsjon. Men vårt kapitalistike apparat tilbyr en mekanisme der myndighetene kan sørge for at det samme skjer, uten at de kan bli tatt for det.

      I betydelig grad kan de også la næringslivet selv ta hånd om «straffetiltak»: F.eks. hvis den som tilbyr deg et sted å lagre bildene dine spionerer på arkivet ditt og ikke aksepterer alle bildene, kan du bli kastet ut, nektet å bruke både fotoarkiv-tjenesten og en rekke andre tjenester. Det tillater myndighetene å ha svært liberale lover, i teorien, bare de har kommersielle bedrifter som i praksis kontrollerer så å si samtlige tilgjengelige tilbud til å praktisere noe helt annet.

      For en generasjon siden hadde vi i Norge en ganske sterk praktisering av lover som tilsa at du ikke kunne nekte å drive forretning med alle kunder, uten å ha en gyldig grunn for å nekte et kundeforhold. Spionasje på et fotoarkiv, eller f.eks. å begrense tillatte stillinger i leiligheten du leier ut, ville ikke være god nok grunn til å avvise en kunde. I vår tid er disse lovene sterkt svekket, særlig i tolkingen, og mange andre land har aldri hatt slik beskyttelse.

      Bare myndighetene holder næringslivet på sin side, fungerer det i stadig sterkere grad som myndighetenes forlengede arm i samfunns-«styringen» (/kontrollen). Den politikk en regjering fører må sees i lys av det: Mange tiltak for å gi næringslivet «større frihet» er i realiteten å overføre kontroll over samfunn og folk fra myndigheter til et makt-vennlig næringsliv. Det er ikke bestandig næringslivets kontroll gir den enkelte større reell frihet enn den frihet som er gitt av lovbestemmelser.

    • Vår holdning til personvern er ikke uttrykt ved direktiver og lover, men heller ved hva vi legger ut på Facebook og andre medier, «sosiale» og andre. Ikke hva kommersielle bedrifter offisielt har lov til å gjøre, men hva vi ser gjennom fingrene med av hva våre myndigheter gjør, både hvilken informasjon de samler inn (som ville vært totalt ulovlig for institusjoner i næringslivet) og hvilken rett de har til å bruke denne informasjonen. Det er skremmende nok hva lovene gir dem rett til, uten at vi reagerer, men enda mer skremmende i hvilken grad vi trekker på skuldrene når det avsløres at de går betydelig lenger enn hva loven tillater.

      Personvern og politikere bryr oss reelt langt nede på ryggen. Vi har dem som underholdning, forholder oss slett ikke til det som idealer og prinsipper. Vi lar det være som det er.

      I et TV-program for noen år siden ble en ung kinesisk kvinne spurt om hun ikke ville sette pris på om folket fikk velge sine ledere fritt, i frie demokratiske valg. Hun trakk på skuldrene: Njaaa… Å slippe en papirlapp ned i en boks hvert fjerde år? Det ville neppe bety særlig mye rent praktisk, i dagliglivet. Det ville nok bli en maktelite som ville styre i alle fall.

      I motstetning til hvordan vi har det i det demokratiske Vesten, lissom. Denne kvinnen hadde skjønt minst like mye av «demokratiske valg» som de fleste vestlige velgere. I motsetning til oss i Vesten våget hun å trekke konklusjonen: Det er så mye illusjon i såkalt frie demokratiske valg at den reelle verdien er ganske begrenset. Andre ting er mye viktigere enn en papirlapp hvert fjerde år.

      Det er naturligvis fordi hennes personlige ønsker og interesser er kinesiske, ikke amerikanske, og samsvarer i stor grad med slik det kinesiske samfunnet er. Hun har vokst opp i en kultur der samfunnsnytte har mye større vekt i forhold til egennytte, sammenlignet med i Vesten. Vekt på familie, lokalsamfunn, fellesskap gjennom arbeidsplassen, etablert kinesisk, ikke vestlig kultur…

      Jeg kjenner ikke kinesisk kultur, men dette er ting jeg ofte ser nevnt. Og er dine egne verdier ivaretatt, aksepterer du noen utvekster.

      Akkurat som hos oss. Har vi satset på individ-orientert kapitalisme, aksepterer vi (motstridende) at kapitalkrefter bygger ned norske øyer med vindkraft-turbiner. Vi aksepterer eksos og trafikkstøv og støyforurensing for «friheten» til å kjøre bil når vi vil – og til at samfunnskreftene etablerer bysamfunn med en struktur som tvinger deg til å ha bil. Vi har i alle år akseptert neddemming og tørrlegging av norske elver. (Husk Alta-aksjonen! vil noen rope. Ja, og se hva vårt samfunn som helhet sa om den, hva vi godtok til slutt.) Vi aksepterer skoleskytinger og narkotikabruk, at fracking ødelegger drikkevannet, at folk må reise i to dager for å føde barn, at 1,35 millioner mennesker drepes årlig i biltrafikken (I USA alene: over 100 drepte hver eneste dag). Vi konstruerer forklaringer på hvorfor det «må» være slik, og godtar dem. Gjennom «demokratiet» kunne vi valgt dem bort, men velger å beholde det slik det er.

      Vi burde akseptere at andre folk har andre ønsker med sine liv, at de aksepterer andre «bieffekter» enn hva vi aksepterer. Ingen nasjon blir ulykkelig selv om de berøves Cola eller GoT eller vestlig popmuikk. Eller iPhone.

  18. Jean Ødegård

    Jeg tok en kjapp runde i hjemmet og sjekket både telefoner og annet utstyr sine «made in»-merker.

    De som er mot kinesiske produkter burde ta seg en tilsvarende runde og sjekke elektronikken de har.

    For min del endte det opp med at samtlige telefoner (ja, også Apple), rutere, bordmikrofon, wifi-repeater – i grunn alle elektroniske produkter – er merket «made/assembled in China».

    Svar på denne kommentaren

  19. Frode Fredriksen

    Ser det er mange som tror at Kina vil overleve på et hjemmemarked. Vel, det er lite trolig siden kinesere flest er fattige og har knapt en telefon i landsbyen. Dem som bor i storbyene og er så heldig å ha arbeid vil neppe prioritere ny telefon når arbeidsledigheten vil gå oppover som følge av USAs straffetoll på kinaproduserte varer.

    MEN, det som er det verste er at Kina har et regime som ikke kan endres, noe flere tiår med diplomatisk påvirkning og tidligere historie klart viser.

    Snur man ethvert apparat man har kjøpt de siste tiår enten det nå er amerikansk, tysk eller fra andre land kan man banne på at det står Made in Kina på det.

    Europa, USA og Norge har over flerfoldige tiår finansiert et uforanderlig regime som bryter internasjonale handelsavtaler og menneskerett over en lav lest. De bruker også det som i vestlige land defineres som slave- og barnearbeid i tillegg til at de driver utstrakt sosial kontroll.

    Kina er et land man forlengs burde forby bedrifter å flagge ut til, men all handel med det regimestyrte landet burde vært sterkere politisk styrt. Dette viser næringslivets makt over politikere som påstår de er folkevalgte i et demokrati. Næringslivet er som kjent alltid på jakt etter lavere lønnsutgifter og driter langt i at dette har resultert i to nye kullkraftverk i uken over lengre tid. Samt at utslipp av kjemikalier og gasser ikke har vært regulert noengang i Kina. Dette har bidratt til enda billigere produksjon for dem som flagger ut. Og som resultat får vi varer med elendig kvalitet som ikke er reparasjonsbare. Folk gidder ikke engang reklamere på varene, de bare kjøper nytt. Dermed er folk også med på å finansiere et regime vi ikke liker å sammenligne oss med.

    Bergans of Norway er ett av de norske som har flagget ut restene av produksjonen de hadde i Norge. Findus flyr torsken sin til Kina hvor den blir behandlet og kommer tilbake som både frossentorsk og ferdigmat. Hvor mange ganger den har vært frosset og tint opp igjen er uvisst. Men det hele startet med amerikanske selskap og såvidt jeg husker var det med Nike engang tilbake i forrige millenium. Hvor mange selkap i amerika som flagget ut til Kina har jeg ikke peiling på, men det er ikke få.

    I dag er Kina den største produsenten av plast som ender opp i magen på fisker og pattedyr i havene. I Kina blir til og med varer av plast pakket i plast. På toppen av det hele har de nektet å ta imot plast de selv produserer til resirkulering…

    Svar på denne kommentaren

    • Hvis én av fire kinesere har tilstrekkelig økonomi til å kjøpe seg en mobil, da er hjemmemarkedet like stort som hele USA. Hvis én av fjorten asiater kan vurdere å kjøpe, da er det asiatiske markedet like stort som USA-markedet. Å bli etablert på det kinesiske, eller asiatiske, markedet er en ønskedrøm for et vestlig firma: Om du bare får én promille av Asias befolkning som kunder, er det like mange som den totale befolkningen i Norge!

      Din vurdering av det kinesiske markedet er nok 30-50 år foreldet. Du kan selvsagt vise til grupper med dårlig betalingsevne – men det kan du også i vestlige land: Tall fra 2010 viser at for indianere på reservater i USA hadde røfft regnet halvdelen av barnefamiliene inntekt under fattigdoms-grensen, som for en tobarnsfamilie lå på rundt 22 KUSD, under 200 KNOK (se en.wikipedia.org/wiki/Reservation_poverty) – og i USA behøver man slett ikke være indianer for å være fattig!

      Det ville vært interessant om vestlige bedrifter ikke trakk seg ut, men brått ble kastet ut av de kinesiske eksport-sonene. Det er i svært stor grad vestlige bedrifter som nyter godt av slavekontrakter og elendige arbeidsforhold. Skulle vi ta produksjonen hjem, og tilby vestlig stil lønnsnivå og arbeidsforhold, vill en del varer mangedobles i pris.

      Du har nok rett i at å endre Kinas kultur til å bli 100% vestligfisert, cola-elskende og fans av amerikansk underholdningsmusikk, vil ta mange tiår. Det vil neppe lykkes. Når de har en tusenårig tradisjon for kollektivistisk tankegang, har det liten hensikt å sende inn politiske misjonærer til å lære dem at de tar feil, og at det er mye bedre for dem om de istedet ser på Donald Trump som et ideal 🙂

      Du kan gjøre en liten forhånds-øving: Gå inn et åpen-kildekode programutviklings-miljø og fortell dem at deres «fra enhver etter evne, til enhver etter behov»- filosofi er grunnleggende kommunistisk, og må skrinlegges. Å gi enhver det han trenger rett opp i hendene er totalt passiviserende og ødeleggende! Initiativ og produktivitet stimuleres kun ved at enhver får kjempe for sitt eget alene, og kan beskytte alle sine rettigheter, sin intellektuelle kapital … Da kjemper du mot en tretti år gammel tradisjon, som dekker et svært lite felt og ganske få mennesker, ikke en tre tusen år gammel tradisjon som dekker alle aktiviteter i et samfunn på 1,4 milliarder mennesker.

      Eller du kan snakke med godt voksne jøder og Israel-venner og fortelle dem at kibbutz-bevegelsen fulgte samme prinsipper som sovjetiske kolkhoz-er, og se hvor mye gjenklang du får for det.

      Hvis du gjennomfører begge disse øvelsene med stor suksess, og får tilhørere fra disse miljøene med deg på det du hevder, da har du trolig gode nok kvalifikasjoner til å prøve deg som kapitalisme-misjonær i Kina.

    • Jean Ødegård (svar til Frode Fredriksen)

      Kina har faktisk en eksplosiv økning i velstående mennesker, og at «folk flest er fattige og bor i landsbyer» ser ikke ut til å være tilfelle per dags dato. Over halvparten av kinesere bor i byene.

      telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/china/9020486/Chinas-urban-population-exceeds-rural-for-first-ti…

      Landet ligger på andre plass i verden når man ser på antall millionærer, med 8% av verdens millionærer (over blant annet UK).

      en.wikipedia.org/wiki/Millionaire

    • Ta deg en tur til Kina! Se og lær! Det har faktisk skjedd mye i Kina siden forrige århundre, og bl.a. er 400 millioner mennesker løftet ut av fattigdom! Totalt sett har Kinesiske forbrukere en enorm kjøpekraft, og landet her noen av verdens største teknologiselskap og investerer enorme summer i teknologiutvikling!

  20. Er det ikke bare en fordel å slippe unna Google? De har kanskje gått litt ut på dato uansett?

    I tillegg har det jo vært null innovasjon i lang tid. Kanskje den økte konkurransen vil endre dette.

    Dette med «demokrati og menneskerettigheter» har forresten kommet mer i bakgrunnen de siste årene, til fordel for egeninteresse. Kanskje like greit, tidvis virket hele Norge som et hallelujakor av rallende idioter da messiaskomplekset var på sitt verste.

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hvilken avtale fikk norske myndigheter tilbud om fra Huawei?

Velg to av selskapene som har brutt samarbeidet med Huawei

Hva er Huaweis plan B?

Legg igjen en kommentar til Jamil Dybwad Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.