nrk.no

Ansiktsgjenkjenning: – Du burde være bekymret

Kategorier: Forbruker,Kommentar & Sikkerhet

Ansiktsgjenkjenning på flyplassen. Fotomontasje: MacKenzie Fegan / Helge Carlsen

Dette er en kommentar. Den bygger på skribentens egne analyser, meninger og vurderinger.

MacKenzie Fegan er i ferd med å gå om bord i et fly. Hun forventer at hun snart skal ta frem ombordstigningskortet, men det trenger hun ikke. Ved gaten blir ansiktet hennes scannet av et kamera. Vips, så er hun gjennom.

Min første passe naive reaksjon da jeg leste om dette var at jeg syntes det var strålende. Hun trengte ikke mobiltelefon eller ombordstigningskort! Ansiktet var nok. Gjenkjenningen har blitt sikker og teknologien fjerner friksjon og forsinkelse på enda et område.

Men hvordan vet de hvem jeg er?

Men, det er flere viktige spørsmål her. Og Fegan stiller flyselskapet JetBlue noen av dem. Hun lurer først og fremst på hvor JetBlue har fått tak i data om ansiktet hennes. Svaret fra dem er enkelt og greit: “Informasjonen kommer fra amerikanske sikkerhetsmyndigheters eksisterende system.”

Her har altså myndighetene i USA gitt ut biometriske data om ansiktet til alle passasjerene i et fly til et privat selskap.

Fegan forteller om hendelsen på Twitter og spør forbrukerrettighetsorganisasjonen Electronic Frontier Foundation (EFF) om hun bør være bekymret. De svarer rett ut at det bør hun være.

Det at noen kan identifisere deg på avstand uten at du vet at du nettopp ble identifisert åpner for ganske store muligheter for brudd på privatlivets fred og retten til å være anonym når du beveger deg i offentlig rom.

Du strør om deg med det mest private du har

Det litt fascinerende og samtidig skremmende her er at noe av det mest private du har også er noe av det du legger igjen nesten alle steder du beveger deg. Mulighet for å ta bilder av ansiktet ditt, fingeravtrykket ditt, og ikke minst den berømte koden som kalles DNA.

De to sistnevnte krever litt tid å samle inn, mens ansiktet ditt kan scannes umiddelbart. Og datamaskiner har gjort det ekstremt mye raskere og mer effektivt å finne akkurat deg i store databaser av mennesker.

Skremmende muligheter

Denne utviklingen har gjort at vi må se på overvåkning og identifisering med nye øyne. Før hadde vi lav oppløsning, bare gråtonebilder og lagring på videobånd. Nå har vi fargebilder i høy oppløsning, lagring på nett og enorme analysemuligheter ved hjelp av kunstig intelligens og bildegjenkjenning.

Overvåkning. Foto: Eirik Solheim / NRK

Der et kamera på et hustak tidligere bare kunne brukes til å få et oversiktsbilde kan man nå kjenne igjen ansikter, bilnummer og andre detaljer. Med kraftige teleobjektiv kan man avsløre selv den minste detalj.

Selskaper som har fått tillatelse til å sette opp overvåkningskamera får større og større ansvar. Når det så viser seg at vi ikke kan stole på at for eksempel grensemyndighetene i USA kun bruker dataene selv begynner dette å bli problematisk.

Kan vi stole på myndighetene?

Norge er et land preget av frihet og høy tillit til både myndigheter, politi og forsvar. Så det er heldigvis fjernt for oss å tenke at identifikasjonsdata vil bli brukt til å forfølge minoriteter eller nekte enkeltmennesker adgang til goder.

Demonstrasjon av ansiktsgjenkjenning på Global Mobile Internet Conference i Beijing. Foto: Damir Sagolj / Reuters

Kinas Zhima Credit gir innbyggerne en sosial poengsum basert på hvordan de oppfører seg. Der kan du risikere å bli fratatt goder som muligheten til å reise utenlands eller bare det å ta tog dersom din poengsum blir for lav.

Zhima Credit samler data om deg basert på blant annet hva du kjøper, hvor du beveger deg og hvilke venner du har. De eksperimenterer også med ansiktsgjenkjenning. Blant annet fordi du skal kunne betale kun basert på ansiktet ditt. Men veien er kort derfra til at ansiktet ditt kjennes igjen andre steder der du beveger deg. I 2017 skrev Mara Hvistendahl en grundig artikkel om Zhima Credit i Wired. Den er et skremmende innblikk i hvor langt det kan gå når data deles og brukes for å rangere borgere i et land. Og nå nylig tegnes et enda mer skremmende bilde i The Daily. Den daglige nyhetspodcasten til the New York Times.

Automatisert nyhetsbrev fra NRKbeta

Få et ping i postkassa hver gang vi publiserer noe interessant om teknologi eller medier!

Ja, du bør være bekymret

Kjernen i saken MacKenzie Fegan pekte på da hun ble scannet av JetBlue er deling på tvers uten samtykke. Dersom databaser med biometrisk informasjon som ansiktet ditt eller fingeravtrykket ditt blir delt på tvers av organisasjoner bak din rygg uten at du vet det, så mister du samtidig kontroll på hva du egentlig går med på når du lar deg identifisere.

Her er det stor forskjell på bruk og misbruk. Når jeg låser opp telefonen min med ansiktet mitt stoler jeg på at telefonleverandøren kun bruker ansiktet mitt til akkurat det. Og at jeg tydelig samtykker hver gang de spør om jeg vil bruke det til noe mer. For eksempel logge inn i bank-appen eller til betalingsløsninger.

Det blir fort misbruk dersom du blir kryss-sjekket mot politi, skattemyndigheter, bank, noen butikker og et flyselskap uten at du vet det når du går gjennom passkontrollen.

Om ikke vi syntes at det var irriterende nok å bli sporet og bombet med tilpasset reklame og mer eller mindre passende informasjon når vi beveger oss på nett, så kan en ukontrollert bruk av biometriske data føre til en liknende situasjon også når du ikke sitter foran tastaturet. Jeg tviler på at det er mange som ønsker seg dit.

48 kommentarer

  1. Just think about being arrested for protesting against the government because of the environment.
    Two months later you’re denied boarding because of your arrest.
    Where does this begin and end?

    Svar på denne kommentaren

    • Yngve (svar til Markandrew)

      Why leave it to an arrest, or physically being there? You’re denied boarding simply because the system has registered your sympathy with the protesters.

    • Frank Jr. Kreutzfeldt (svar til Markandrew)

      Well, if you protested on behalf of the environment, then maybe you shouldn’t by flying..? Hah.

    • Jan Hansen (svar til Markandrew)

      In that scenario, they don’t need your biometric data to stop you, so in actuality it’s a whole different matter than what the article relates to. They’ve already got your ID from when they arrested you.

  2. Lillian Ørndahl

    På tide å få på plass noen lover om salg/ videresending av persondata? Vi har kanskje noen her og der, men siden samfunnet nå er globalt, så må også lovverket være internasjonalt.
    Vil du ikke godta et slikt lovverk; så blir du utestengt av det gode selskap og alle som vil dra til det aktuelle landet, handle med det aktuelle landet eller ha kontakt med det aktuelle landet får svære ADVARSLER om at de nå går inn i et område UTEN skikkelig personvern.
    Ser ut til at USA ville vært nære toppen på den lista. Rett etter Kina og Russland.

    En ting er at etterretningsorganisasjoner samler informasjon; de skal jo beskytte samfunnet. Men at de samme organisasjonene SELGER informasjonen? Helt høl i huet. Ikke bare privatliv-overtramp men også som å skyte seg selv i foten, på et vis.
    Har NSA og CIA fått beskjed om at de må begynne å tjene penger eller bli lagt ned?

    Svar på denne kommentaren

    • Det er grunn til å tro at amerikanske myndigheter samarbeider tett med FaceBook, Google, MicroSoft og andre aktører om brukerdata.

      Anbefaler dokumentaren imdb.com/title/tt2084953/
      «Terms and conditions may apply» om nettopp dette samarbeidet.

      Der er indikasjoner på at tech-selskapene (som stort sett holder til i USA) får lov til å drive butikk med våre data, så lenge de gir myndighetene tilgang også…

      Ikke la dere lure av Zuckerbergs tilbud om regulering av Facebook; det kan like gjerne være for å sikre seg og selskapet mot søksmål og annet negativt; «Vi følger loven…»

      I tillegg vil lovregulering kunne gi selskapet flere verktøy til å fjerne uønsket innhold, og på denne måten «dyrke frem» data om riktige folk, altså gode kunder, mens politiske aktivister og andre med agenda på tvers av profitt kan filtreres bort.

      Mark Z har nok av penger til å drive lobbyvirksomhet,og ellers ressurser i massevis til å sikre seg at lovene blir til gode for Facebook og egen lommebok.

  3. Alle bør tenke seg om før bruker mobiltelefonen som bank, sosialt kjæledyr og fotoalbum.
    Flyplasser? Unngå å fly, for da sparer du miljøet for klimaødeleggelser — og kanskje forblir du ett hakk mer anonym i hverdagen din.

    Svar på denne kommentaren

    • Kjell Tidemann Bjønnes (svar til Kristoffer)

      Man sparer slett ikke miljøet ved å reise med et fly som går i oppsatt rute. Det flyet flyr likevel, selv om du ikke er med. Og flyet bruker selvsagt ikke mindre drivstoff om det er 100 kg lettere.
      Lar man være å ta et privatfly som ikke går i fast rute, da sparer man miljøet – men hvor mange er i den situasjonen …
      Enkeltpersoners fravær av å fly påvirker ikke miljøet. Ikke blir flyruten lagt ned, og motsatt blir det ikke flere fly i luften om jeg tar rutefly.
      Det må være ‘hundre’ personer i svært lang tid som lar være å ta samme flyrute, før et flyselskap vurderer å legge ned en ulønnsom rute. Men det skjer ikke.
      Å la være å fly kan gi noen naive en imaginær ‘godfølelse’, men det hjelper ikke på miljøet.
      Forøvrig har noen valgt å jobbe langt fra hjemmet sitt, og da må man ta fly, rutefly. For å ha lønnsinntekt og betale skatt.

    • Bjarte Hjelle (svar til Kristoffer)

      Jeg var tidlig ute, faktisk første dagen, man kunne registrere fingeravtrykket som boarding på Sola flyplass. Senere ble dette forbudt i Norge. Jeg lurer på hvor i systemet mitt fingeravtrykk er i dag. Eller er det slettet fra den da gjeldende databasen?

    • Kjell Tidemann Bjønnes (svar til Kristoffer)

      «Man sparer ikke miljøet ved å la være å fly med rutefly …». Jeg skrev feil.

    • Jan Hansen (svar til Kristoffer)

      I normale tilfeller er jo ikke det du nevner noe problem. Det er bare om det misbrukes. Slik er det med alt.

      Til Kjell Tidemann Bjønnes: Joda, du tenker at bare én person gjør dette. Men om flere unngår å fly, må flyselskapet etter hvert kutte ut noen av flygningene, i stedet for å gå med nesten tomme fly hele tiden. Etter din logikk skulle det ikke være noen grunn til å stemme ved valg heller, for det gjør jo ingen forskjell om _du_ stemmer eller ikke stemmer på et parti. Men mange bekker små gjør en stor å, som det heter.

    • Frode Madsen (svar til Kristoffer)

      Kjell Tidemann Bjønnes tror at flyene går selv om en velger å ikke fly. Det stemmer nok om en bare tenker på seg selv og sin egen flytur. Men hvis mange kutter ut flyturene sine vil etterspørselen gjøre at flyruter blir innstilt når de ikke er lønnsomme. 🙂

    • Johannes (svar til Kristoffer)

      Ja, Kjell, du tok feil. På flere måter. Én enkelt person sin beslutning påvirker ikke mye, men det skjer rett som det er at et fly blir kansellert fordi det er for få som har kjøpt billett. Eksempelvis mellom Bergen-Oslo kan passasjerene spres på de andre flyene som går før/etter og fylle dem opp.

      Personlige valg betyr noe – å hevde noe annet blir jo bare bortforklaringer.

  4. Dette er vel helt som ventet ut i fra populære bøker og filmers visjoner om framtida, og flertallets naive begeistring over teknologiske framskritt som har lav reell praktisk verdi for oss, mens høy og økende verdi for selskapene bak sosiale medier og andre aktører som kan ha økonomisk nytte (og for kontrollverktøy) av stadig mer treffsikker informasjon.

    Det er ingen som burde bli overrasket over delt informasjon om biometriske forhold, når vi i over et tiår har trykket OK, aksepter på selskapenes spørsmål etter opplysningenen om hva de samler inn og hvordan / hvor fritt de tenker bruke det.

    Frihet og personvern er ikke noe som ble fratatt oss, men som alle brukere av sosiale medier har gitt fra seg på våre alles vegne.

    Svar på denne kommentaren

  5. Har selv brukt en sånn i USA. Det skal nevnes at USA er en av landene i verden som IKKE har en generell lov som går på personvern (ala GDPR). Alt er enten regulert per myndighet (FAA, FBI, etc) eller på statlig nivå.

    Svar på denne kommentaren

  6. Kjetil Hustveit

    Noe av utfordringen er at det er svært vanskelig å se og forstå mulige konsekvenser av dette. En bekjent av meg var i Kina nettopp og fikk frastjålet mobilen sin. Politiet kunne via overvåkningskameraer og ansiktsgjenkjenning følge tyven som forsøkte å skjule sine spor gjennom å bytte flere taxier og tilslutt ende opp i en butikk for brukte mobiler. Kanskje praktisk der og da men implikasjonene er skremmende.

    Det later til at man har veldig lett for å ty til maktmidler og glemme at det man skal er å lage fungerende samfunn. Og i svært mange sammenhenger er det å hjelpe mennesker til å fungere sammen en bedre løsning enn å kontrollere dem med maktmidler.

    Tar man med i betraktningen at selskapene som utvikler disse teknologiene lever av overvåke oss, predikere vår oppførsel og styre oss i retning av å oppfylle deres kunders ønske er det ganske åpenbart at dette er noe vi – som i alle mennesker- må ta tak i og endre. For det er en løgn at tingenes tilstand må være slik, og det finnes heldigvis andre alternativer.

    Svar på denne kommentaren

  7. Ble dataene solgt? Eller var det selve gjenkjenningen som ble solgt – dvs. ble bildet sendt inn til sikkerhetsmyndighetene, som deretter kunne svare med hennes identitet.

    Hvis det siste var tilfelle, ville jo sikkerhetsmyndighetene kunne logge et nytt treff på hennes identitet til sine data om henne.

    Jeg er ikke sikker på om jeg liker det siste alternativet noe bedre.

    Svar på denne kommentaren

    • Steffen (svar til Håkon)

      Det siste skjer jo uansett om vi vil det eller ikke. Sikkerhetsmyndighetene i f.eks U.S.A. (Og mange andre selvfølgelig) på aller høyeste nivå samler inn hva de vil, når de vil, av alt som er tilgjengelig.. sånn har det nok alltid vært og sånn kommer det nok alltid til å være. Må nok bare glemme det eller lære å leve med det.

    • Håkon (svar til Thomad)

      Thomad, hvis du ønsker å kjøpe noe – ønsker du at selger skal ha tilgang til din økonomi og ditt kjøpsmønster, og en algoritme som beregner hvor mye du er villig til å betale?

      Eller hvis du ønsker å kjøpe en forsikring – ønsker du at selger skal ha tilgang til data som kan gi deg en dårligere deal?

      Eller hvis du ønsker å ta opp et lån, ønsker du at en algoritme skal vurdere din kredittverdighet, bl.a. basert på om du lader mobilen om natten (hvordan de nå kan vite det – og at du faktisk sover mens mobilen står til lading)?

      Det handler ikke om å ikke ha noe å skjule.

    • Ketilgro (svar til Thomad)

      Enig! George Orwell har skrevet en flott roman om hvor koselig det er i samfunn med maks sikkerhet for borgerne!

    • Pål (svar til Thomad)

      Som personvernombud er akkurat det den mest utbredte holdningen jeg møter på. Jeg pleier ofte å utfordre vedkommende på én av to måter.

      1. Ta frem mobilen din. Lås den opp og la den fremmede personen bak deg gå gjennom tekstmeldingene dine. Du får ikke se hva vedkommende åpner eller ikke åpner, og du får heller ingen informasjon om hva som skjer videre med opplysningene som fremkom.

      Selv om det ikke er noe inkriminerende der, kan jeg love deg at det vil være fryktelig ubehagelig.

      2. Send meg gjerne kredittkortnummeret ditt. Husk utløpsdato og CVC.

      Min teori er at å «ikke ha noe å skjule» knytter seg til straffbare forhold og at politiet ikke vil finne noe skummelt, men da ser man for snevert på det. Da har heller ikke jeg noe å skjule, men det er totalt uaktuelt å la deg lese tekstmeldingene mine, nærmest uansett hva som er formålet.

    • clown (svar til Thomad)

      herregud,er jo sånne som deg som fucker opp hele personvernet bare for de ikke forstår hvordan ting foregår. DE som har noe og skjule laster ned programmer+tar sine forhondsregler for å skjule seg videre (noe selvsagt de som bruker det som unnskyldning for overvåking vet.) Det går kun utover personvernet til folk som ikke har noe og skjule.men viss du liker å bli sporet opp kor enn du beveger deg kan du jo bare installere en bricke i huden og la resten få ha privatlivet sitt i fred,sheep.

    • Odd espen Christoffersen (svar til Thomad)

      Helt enig, jeg har ikke så mye å si, så jeg er imot ytringsfrihet.

    • Thomas R (svar til Thomad)

      «Ingenting å skjule» er et hult argument.

      Det blir som å argumentere for å ta bort ytringsfrihet fordi du ikke har noe kontroversielt å si.

      Alle har noe å skjule – eller kommer til å få behov for å holde noe hemmelig i løpet av livet.

      Tror de færreste av oss bruker offentlig toalett og lar døra stå åpen…

      Data kan også manipuleres og misbrukes. Kanskje får du ikke lenger rimelig forsikring, eller du kan miste sertifikatet fordi en algoritme avgjør at du er en fare for trafikken. Siste eksempel er veldig lett å argumentere for. Inntil man selv rammes…

      Tenk deg at du utsettes for en traumatisk hendelse, og går gjennom en depresjon. Dette rammer mange av oss, om ikke alle – minst en gang i løpet av livet. Vil du at dette skal offentliggjøres mens det står på?

      Min erfaring er at de som ønsker overvåkning enten har overvurdert nytten av det, eller undervurdert farene. Eller begge deler.

  8. Til Håkon: «Det handler ikke om å ikke ha noe å skjule», skriver du. Samtidig som du gir tre eksempler som sier det motsatte.

    Jo, jeg vil gjerne betale en lavere pris for innboforsikringen enn de som lader mobilen om natten når all statistikk viser at dette er svært farlig.

    Jo, jeg vil betale lavere forsikring enn de som lyver til selskapet «for å få en bedre deal».

    Og jeg vil absolutt ha en algoritme som vurderer betalingsvillighet ut fra kjøpsmønster. Jeg har det allerede i hjernen min og det har du og. Ser vi en kunde foran oss med merkevarer vet vi at vi kan ta en høyere pris. Ikke noe nytt der. Slike algoritmer er virkelig forbrukermakt!

    Svar på denne kommentaren

    • Håkon (svar til Jan)

      Vi er nok ikke enige om tolkningen av eksemplene.

      Og jeg verken skrev eller mente at man skulle lyve for å få en bedre deal.

      Mener du at det er ensbetydende med løgn å ikke la alle som vil samle inn absolutt all informasjon de måtte ønske om deg, og la en maskin trekke slutninger på bakgrunn av disse?

      Det er forøvrig ikke forbrukermakt at all makt ligger hos motparten, og ingen makt ligger hos forbrukeren.

  9. Hvordan kan vite at mine kritiske kommentarer til system og myndigheter ikke blir brukt mot meg ved en gitt anledning? Feks på en flyplass i USA. Alt jeg gjør på nett danner min profil og kan brukes uten begrunnelse.

    Svar på denne kommentaren

  10. «Norge er et land preget av frihet og høy tillit til både myndigheter, politi og forsvar. Så det er heldigvis fjernt for oss å tenke at identifikasjonsdata vil bli brukt til å forfølge minoriteter eller nekte enkeltmennesker adgang til goder.»

    Er det fjernt? Hva får deg til å tro at det ikke allerede skjer? Og hvorfor er det verre å forfølge minoriteter enn alle andre?

    Svar på denne kommentaren

    • Emil (svar til Tor)

      «hvorfor er det verre å forfølge minoriteter enn alle andre?»

      Vel i hovedsak så er det jo minoriteten som vil bli forfulgt, ikke majoriteten.
      Blir du forfulgt, er du automatisk en del av minoriteten.

  11. Jeg tenker at om myndighetene virkelig skal gjøre dette så er det jo enkelt for dem å få til funksjonaliteten uten å faktisk dele bildetataene til alle brukerstedene. Hva om f.eks myndighetene som sitter på bildetata og bildegjenkjenningsteknologi genererere en hash som unik ID per person basert på bildedata. Deretter kan bedrifter som vil søke opp personer basert på bilde sammenligne med denne hashen i stedet for sin egen database. Norsk politi sitter jo også på bilde av alle Nordmenn, så som du sier: forskjell på bruk og misbruk. Er dermed veldig viktig å legge opp til grunnleggende systemer som minimerer muligheten for missbruk!

    Svar på denne kommentaren

    • Stein Roald (svar til henriko)

      Virker ikke som at artikkelfortatteren vet hvordan slike systemer er bygd opp. Artikkelen er kun skrevet for å blåse storm i et vannglass.
      Selvsagt kan man lage slike systemer sikre. Og ja, vi trenger løsninger for å identifisere folk. Hvis du ikke har noe å skjule, så bør det være en smal sak å godta dette.
      Kriminelle har altfor lenge kunnet utnytte systemene. Systemer som ikke blir oppdatert pga vår skespsis for at personvernet skal bli rokket ved. I dag bruker vi pass for identifikasjon. Men når en tenker på hvor mange falske pass som florerer i verden, så trenger man ikke å være rakettforsker for å firstå at terroristene har slike falske pass tilgjengelig.
      Nei, våkne opp. Det er jo bare fint om slike systemer stopper en terrorist mer….

    • Håkon (svar til henriko)

      Svar til Stein Roald: Hva er i veien med å aktivt be en person om å legitimere seg, og deretter bruke de systemer man måtte ønske for å verifisere at identiteten er korrekt?

      Jeg oppfatter at dette er et av poengene med artikkelen.

      Dessuten, hvis ansiktsgjenkjenning (på avstand) er det som benyttes til å «identifisere» en person finnes det sikkert måter å forfalske eller lure systemet.

      Det er heller ikke opplagt at systemet kjenner identiteten til alle folk med skumle hensikter.

      Jeg er slett ikke overbevist om at mindre personvern er ensbetydende med mer sikkerhet.

  12. Når man søker om Visa til USA blir man spurt om hvor, hvor lenge og hva man tjenestegjorde som under førstegangstjeneste? Er det noe positivt for rettsikkerheten? USA får da kartlagt millioner sine ferdigheter? Hvorfor aksepterer norske myndigheter at slik informasjon kan gis ut/ spørres om på den amerikanske ambasaden i Norge?

    Svar på denne kommentaren

  13. Axel Hermanns

    Så forleden en film om nazistenes grusomheter under krigen og motstandskampen mot dem og tenker med skrekk og gru om nazistene hadde hatt tilgang til slik teknologi og databaser. Det hadde blitt lite motstand da….

    Svar på denne kommentaren

    • Jan Hansen (svar til Axel Hermanns)

      Det var ikke motstandsfolkene som vant krigen. Historikere mener faktisk at de gjorde vondt verre for lokalbefolkningen flere steder, mer enn de gjorde godt. F.eks. en motstandsgruppe brant ned en hel tønnefabrikk bare fordi tyskerne pleide å kjøpe tønner der. Veldig gøy for bedriftseier og arbeiderne tenker jeg. I en annen aksjon av samme gruppe ble et uskyldig og uvitende postbud drept da en brevbombe gikk av før budet hadde levert brevet til mottakeren, en mottaker som man forøvrig fant ut etter krigen at ikke var angiver som motstandsgruppen hadde trodd, så et uskyldig menneske ville blitt drept uansett.

      Nazistene klarte å gjøre mye galskap uten ansiktsgjenkjenning eller alskens annen teknologi likevel, som f.eks. å utrydde 6 millioner av en folkegruppe i landet sitt, basert på nøye utfylte papirregistre.

  14. Tom Gabrielsen

    Skal dette fungere slik tilhengerne av ansikts gjenkjennelse ønsker må regelverket skjerpes. Det må bli bli forbudt å anlegge/fjerne ansiktshår, botox i lepper og plastik kirurgi av nese/ører må opphøre. Det må etableres et korps kontrollører som jevnlig påser at man ikke bryter noen av disse forbudene. Og noen syntes at Orwille var paranoid…..

    Svar på denne kommentaren

  15. Ronny-André Bendiksen

    Igjen er det noen som sleiver rundt med den klassiske frasen «jeg har ingenting å skjule, derfor gjør det meg ingenting.»

    Hva med at du får dyrere helseforsikring fordi forsikringsselskapet ditt predikerer at du er homofil, og at sjansen for å bli banket opp på byen er større?

    Det handler ikke om å ikke ha noe å skjule, det handler om at du ikke har kontroll på din egen personinformasjon. Hvis du vet du blir overvåket, vil du uansett alltid tilpasse oppførselen din noe, og er du da EGENTLIG helt fri når du må endre oppførsel?

    Hvis du ikke har noe å skjule, kan du vel gå naken rundt i huset med alle gardinene fjernet? Eller ville du lusket deg litt ubemerksomt rundt under vinduskarmen hvis du må løpe mellom dusjen og garderoben for å hente undertøy?

    Svar på denne kommentaren

  16. Atle Beckmann

    Utifra første avsnitt i artikkelen og det jeg tror jeg forstår må dette flyselskapet ha en «live link» til databasen over ansikter som amerikanske sikkerhetsmyndigheter sitter på og antakelig putter nye ansikter inn i rimelig ofte. Jeg tviler på at flyselskapet har en lokal kopi for hvor ofte og når skal den i så fall oppdateres? Når folk har kjøpt billett?
    Og har de en direktetilgang/»live link» er vi nok nærmere «Kinesiske tilstander» enn vi tror, hvertfall vest i vesten. Det er vel terrornoia som har gitt dette flyselskapet en slik tilgang, men det er nok ikke lenge før andre transportbransjer samt f.eks. kjøpesentre også «må ha» slike tilganger, tror jeg.
    På med klovnenese, nisseskjegg og parykk når man går utendørs snart?.. 😉
    Mvh.

    Svar på denne kommentaren

    • Selvfølgelig har de en «live link» (kaller en tjeneste).

      Da får de samtidig lagt til ett nytt treff i databasen over hvor du har vært / hva du har gjort. Og lagt til ett nytt bilde av deg, slik at algoritmen som kjenner deg igjen blir enda bedre.

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hvilket flyselskap fløy MacKenzie Fegan med?

Hva heter den daglige nyhetspodcasten til New York Times?

Hvor fikk flyselskapet ansiktsdata fra?

Legg igjen en kommentar til Lillian Ørndahl Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.