nrk.no

Trodde du virkelig Varg spilte for fulle tribuner?

Kategorier: NRK-stoff & TV

Tommy Gabrielsen (Bendik Mauseth) scorer det avgjørende målet i sesongfinalen. Foto: NRK


Slik jobbet vi med visuelle effekter i Heimebane.
NB: Spoilere følger!

I sesongfinalen av «Heimebane» møtes Varg og Rosenborg for å slåss om Cup-pokalen. En av Vargs stjernespillere, Adrian (Axel Bøyum), har gått over til Rosenborg og det ser lenge mørkt ut for de blå utfordrerne fra Ulsteinvik.

Foran 28.000 tilskuere på Ullevaal stadion klarer Tommy å sette det avgjørende målet for Varg på overtid. Om spenningen og gledesrusen fra stadion smittet over til dere i sofakroken har vi bak produksjonen lykkes.

Men, tenkte du noen gang over at hele kampen ble spilt for tomme tribuner?

Supporterne du ser på tribunen reagere på langskudd, taklinger og scoringer er ekte mennesker, men de ble filmet i et studio hos NRK og lagt på i etterkant av innspillingen.

I finaleepisoden alene er det totalt 179 bilder der man har lagt inn ivrige supportere og i hele sesong to er det gjort rundt 600 effektbilder.

Det gjør årets sesong av Heimebane til en av produksjonene som i størst grad benytter seg av visuelle effekter i Norge.

NRK-serien er produsert av Motlys, og vi Stardust Effects hadde ansvaret for de visuelle effektene. Vi er et Oslo-basert VFX-studio som står for alle effektbildene i årets sesong. Nylig ble Heimebane også nominert til Gullruten for arbeidet med visuelle effekter.

I sesong én gjorde vi stadionbildene og NRK resten av de visuelle effektene. Du kan også lese Øyvind Vebergs artikkel fra i fjor om hvordan de brukte grønnskjerm for å filme mange av scenene hos fotballtrener Helena Mikkelsen (Ane Dahl Torp) i Ulsteinvik i Møre og Romsdal.

Ville vært umulig med statister

Med Ullevaals stadionkapasitet på 28.000, hadde det blitt fryktelig dyrt å fylle setene med publikummere under innspillingene. Dersom alle disse setene skulle blitt fylt med statister under innspillingen av åttende episode av Heimebane, ville det kostet omtrent 14 millioner per opptaksdag, kun i honorarer.

Aron Sajuran (Nivethan Senthurvasan) feirer for tom stadion. Foto: NRK

Denne summen ganget opp med ni opptaksdager på Ullevaal hadde tatt knekken på enhver produksjon i norsk målestokk.

Det ville derfor ikke vært mulig å fylle Ullevaal, og selv om produksjonen hadde pengene ville det vært en komplisert jobb å holde kontroll på så mange statister over ni dager.

Her kan du se flere klipp med og uten visuelle effekter:

Vi laget et publikumsverktøy spesialdesignet for Heimebane

For å filme Heimebane trengte vi et system som kunne fylle tribunene på en realistisk måte som ga fotorealistisk resultat, selv på nærbilder.

I dag er det vanligst å bruke datagenererte figurer for å gjenskape folkemasser, men vi ønsket heller å basere oss på video av ekte mennesker.

Det løste vi med å lage en spesialmodul i et populært 3D-program kalt Houdini.

Cluster, som er modulen vi har laget, baserer seg på et bibliotek av opptak vi gjorde av ekte mennesker.

For å lage et bibliotek av supportere, filmet vi i tre dager i et grønnskjermstudio. Totalt filmet vi 105 menn og kvinner med forskjellige klær, utstyr og oppførsel.

Slik var oppsettet da vi filmet supporterne enkeltvis:

Vi kledde dem opp med supportereffekter fra forskjellige fotballag og filmet situasjoner hvor de blant annet kikket på kampen, jublet for scoring, kjeftet på dommeren, og var skuffet over tapt målsjanse. Dette ble filmet i normal hastighet (25 fps) og i saktefilm (50 fps). Det samme ble gjort med supporterflaggene.

Alt ble filmet med en jevn lyssetting som base, slik at vi i etterarbeidet kunne lyssette om til å passe ulike tidspunkter på dagen og forskjellige værforhold som sol og overskyet.

Av dette laget vi et stort katalogisert bibliotek med tilskuere og flagg som vi matet inn i Cluster.

Disse ble siden hentet ut basert på forskjellige parametere som vi hadde valgt for stadionet. For eksempel hvor på tribunen Varg-supporterne skulle sitte, hvor mange av tilskuerne som skulle ha flagg og hvor mange prosent av setene som skulle være fylt.

Slik ser det ut når vi velger ut ulike sammensetninger på tribunen i 3D-animasjonsprogrammet Houdini:

I tillegg kunne vi bestemme hva tilskuerne til enhver tid skal gjøre – skal de sitte stille, se på mobilen, eller juble?

For at tilskuerne ikke skulle bli repetitive forskjøv vi når de ulike bevegelsene ble påbegynt. Noen reiser seg for å juble litt før, andre holder igjen. Det skal tross alt ikke se koreografert ut.

Slik ser supporter-biblioteket ut:

Vi laget 3D-modell av stadionene

For å få nøyaktige stadionbilder 3D-scannet vi Lerkendal og Ullevaal stadion med en punktscanner som brukes til landskapsmåling. Resultatet av scanningene er punktskyer som viser eksakte posisjoner på seter, rekkverk, reklameplakater og trappetrinn.

Vi brukte en laserscanner fra produsenten Leica til å kartlegge stadionene.

Dette gjorde at vi kunne legge inn alle posisjoner vi hadde behov for i en 3D-modell. Hvert sete fikk da sitt punkt, og vi kunne legge på supporter-modellene etter oppskriften vi hadde laget i Cluster.

Slik passer vi på at supporterne kommer på rett side av rekkverket (ikke noe å ta for gitt) og at alle de andre effektene vi har laget legger seg rett.

Vi hentet også ut data fra opptaksmaterialet som gjorde at vi automatisk kunne gjenskape samme dybdeskarphet og lukkerhastighet som ble brukt under opptakene. Det gjorde at kunne gjenskape akkurat hvor uskarpe supporterne ville vært om de faktisk ble filmet på ekte.

Mer tid til å fortelle en historie

Statister trenger instruksjoner og de må flyttes rundt etter hvilke kameravinkler man skal bruke. Å droppe dem gir regissøren og fotografen mer frihet under de intense innspillingsdagene.

Det er også mer materiale tilgjengelig for klipperne som skal sy sammen scenene. De trenger for eksempel ikke å tenke på hvordan statistene er lyssatt. Det gjøres digitalt i ettertid, noe som er spesielt viktig siden fotballkamper i Heimebane gjerne ble filmet over én til to uker under forskjellige lysforhold.

Alt dette skulle spille sømløst sammen som om det foregikk over to omganger på 45 minutter.

Automatisert nyhetsbrev fra NRKbeta

Få et ping i postkassa hver gang vi publiserer noe interessant om teknologi eller medier!

Effektene skal ikke være i fokus

Heimebane er først og fremst en dramaserie som skal lokke fram følelser og skape stemninger. Derfor har vi jobbet hardt for å gjøre 105 statister om til 28.000 troverdige tilskuere.

Effektene er ikke laget for å ta plass og fokus, men de er en viktig brikke i seriens historiefortelling og følelsesformidling.

Disse visuelle effektene bidrar til å gjøre scenene troverdige – om det er å fylle tribunene (som ellers ikke ville vært mulig) eller å gjøre været i stuevinduet akkurat rett.

Det gjør oss litt ukomfortable å fortelle om dette – da forsvinner kanskje noe av magien. Vi vil jo ikke at du skal studere effektene, men nyte historien som fortelles i Heimebane.

Slik jobbet vi med visuelle effekter da vi filmet stua til Helena Mikkelsen

17 kommentarer

    • Otto Thorbjørnsen (svar til Inge Wallumrød)

      Hei Inge,
      Takk for at du kommenterer. Det er godt å høre at det ikke spilte noen rolle, for da holder ikke effektene serien tilbake. Det har vært en stor glede å få jobbe på Heimebane med så utrolig dyktig cast og crew.

    • Det brasilianske flagget stammer fra Rosenborgs cupfinale i 2018 mot Godset, som symboliserer «Rosenborg Samba».

    • Magnar Storøy (svar til Vebjørn)

      Det same tenkte eg. At det måtte vere filma på ein stadion ein dag der var fotballkamp likevel. Veit at på tribunene på Høddvoll/Tangsrud/Ulsteinvik Arena, så var det blant anna leigt inn to lokale mannskor til å vere publikum. Naboen syng i eit av dei, og han hadde vore der og spelt inn scener i sesong 1 i alle fall.

    • Torbjørn Nymark (svar til Dag Bøe)

      Hei. (for ordensskyld, jeg jobbet på produksjonen for stardust effects)

      For å ikke begrense kameraoperatøren til å kun skyte bildene innenfor rammene av en greenscreen, men heller kunne bare skyte fritt og tenke på komposisjon (og fordi det er vanskeligere å se komposisjonselementer som linjene i stadion når det er en grønnskjerm som dekker alt, så valgte vi å ty til en teknikk som heter Rotoscoping.
      Den går enkelt og greit ut på at noen tegner en maske av hvert bilde (sort skal ikke bli med, hvitt blir med i bildet).
      Så alle skuespillere er rotoscopet, altså da klippet ut, bilde for bilde, og det inkluderer slikt som Ane Dahl torps blafrende blonde små hårstrå.
      Det gjorde også at vi kunne gjøre slike shots som oppløpet i episode 8 der vi ser ballen bli spilt over hele banen i saktefilm i et nesten 30 sekunder langt klipp.
      Som hadde vært umulig med greenscreen.

    • Dag Bøe (svar til Dag Bøe)

      Takker for svar! Jeg mistenkte også at det var rotoscoping, men jeg var bare nysgjerrig om dere brukte en annen teknikk som f.eks. et kamera med Z-depth 🙂

  1. Hvorfor bruke tid på å eksponere deg selv som fullstendig kunnskapsløs rundt ett tema, når du like fint kunne slettet kontoen din og latt det passere i stillhet? Hvorfor blir dette publisert? LinkedIn er utrolig nyttig dersom man vet hvordan man skal bruke det, og mange arbeidsgivere stiller det som absolutt krav at man har en profil.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Didrik)

      EDIT: Jeg tror du kommenterte på feil artikkel – regner med du skulle hit, men:
      Jeg lever greit med å være kunnskapsløs i dine øyne Didrik, så lenge det er såpass mange andre her som er fornøyd med at saken er skrevet. Vi kan ikke alle være enige om alt. Det hadde neppe tatt oss til et bedre sted.

      PS: Tips oss gjerne om arbeidsgivere som stiller som absolutt krav at man har profil på LinkedIn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.