nrk.no

Gigantene rasler med sablene, strømmekrigen har offisielt begynt

Kategorier: Analyse, Plattformer & Streaming

Apples toppsjef Tim Cook presenterer strømmesatsningene deres av Apple TV. Foto av Noah Berger / AFP

Analyse: Netflix og Apple vil vinne tv-tiden vår, men på ulike måter. Hva betyr det for oss i Norge?

Apples gullgruve har vært å selge iPhone, men de siste årene har salgstallene ligget flatt. I slutten av mars presenterte Apple en serie nye abonnementstjenester og en ny vei framover for selskapet.

Strategien er nå å selge abonnementer for nyheter, tv, og spill. I tillegg kommer også et kredittkort i titan.

For nordmenn vil den største nyheten være at Apple nå offisielt har meldt seg inn i kampen om hvem som blir din foretrukne plattform for tv-titting.

I motsatt hjørne i ringen har de velkjente konkurrenter som Netflix, Disney, Amazon, HBO, og lokale konkurrenter. Her i lille Norge er for eksempel TV 2, NRK, og kabelselskapene bittesmå utfordrere.

Slik ser strømmelandskapet ut

I dag er Netflix videostrømmetjenesten med flest abonnementer i Europa og USA. De bruker enorme summer på innhold og har en digital løsning konkurrentene kopierer.

Bare i 2019 er det forventet at Netflix vil bruke 130 milliarder kroner på innhold. Det har gitt avkastning: En undersøkelse gjort av analyseselskapet Kagan viser at Netflix alene tok 52 prosent av omsetningen for abonnementsbaserte strømmetjenester i 18 europeiske land.

Den posisjonen utfordres nå av at flere aktører har sagt opp sine innholdsavtaler med Netflix, og investerer mer i sine egne tjenester.

HBO, som står bak blant annet Game of Thrones, har angivelig fått marsjordre om å lage mer innhold. Det kan ødelegge for selskapets rykte for å kun lage serier av høy kvalitet, men gjøre konkurransen om innholdsskaperne langt tøffere.

Disney varsler at de skal lansere tjenesten Disney Plus i løpet av høsten. Først til et amerikansk publikum (12. november), deretter internasjonalt. Strømmetjenesten skal koste 7 dollar i måneden, ifølge Recode. Få selskaper kan skryte av en like omfattende portefølje – innholdsarkivet strekker seg tilbake til 1920-tallet og de har sterke merkevarer som Star Wars og Pixar.

Men ifølge ScreenRant er det uvisst hvor lenge den internasjonale utrullingen vil bli forsinket fordi Disney må la innholdsavtaler utløpe og produsere nok lokalt innhold i enkelte regioner. For eksempel er det et krav at strømmetjenester må produsere 30 prosent av innholdet i EU for å ha en tilstedeværelse der.

I tillegg kommer det flere lokale konkurrenter som prøver å etablere sine egne portaler: I Storbritannia prøver for eksempel BBC og ITV å stable noe på beina.

Siden flere av strømmetjenestene kun er annonsert er det mange detaljer som ennå mangler. Men kort kan det virke som selskapene har valgt ulike strategier for å samarbeide – noe som vil avgjør om du i fremtiden vil abonnere på mange strømmetjenester eller noen få:

Netflix som ligger helt til venstre har valgt en strategi hvor de ikke inngår tette partnerskap med noen – de ønsker å eie innholdet og utstillingvinduet.

I motsatt ende har man kabelselskaper som gjerne vil være et utstillingsvindu med andres innhold. De samarbeider i høy grad med selskaper som TV 2 og HBO Nordic om å få on demand-innhold inn i sine tjenester. Det er forskjellige måter å gjøre dette, men kabelleverandøren Altibox tilbyr for eksempel HBO Nordic som en valgfri innholdspakke.

Innholdsselskaper som NRK, Discovery (eier Dplay), og Amazon er mer tilbakeholdne med å dele sitt innhold på denne måten, men tillater som oftest det som kalles «lenking». Det er en praksis hvor en smart-tv-bruker kan velge å se Heimebane i utstillingsvinduet til en kabelleverandør, men avspillingen av serien flyttes over til NRKs app.

I tillegg kommer det en tredje vei som Apple prøver seg på – de ønsker å levere eget originalt innhold og være et utstillingsvindu for flere aktører.

Apples metode

Der det tradisjonelt har vært vanlig at et selskap lager et produkt eller en tjeneste, har det blitt vanligere blant digitale selskaper å tjene penger på å kontrollere egne plattformer.

Internettgigantene Facebook, Amazon, Google, og Apple styrer alle sine egne markedsplasser. Der Facebook og Google selger annonser mot sine brukere, får Apple en prosentsum av å selge brukerne apper i AppStore og innhold i Apple TV.

For Apple spiller deres markedsplasser en viktig rolle i hvordan de kan etablere sin strømmetjeneste. I mai vil Apple oppdatere tv-appen sin for tv-ene de selger, og i høst vil Mac få en lignende oppdatering.

Peter Kafka skriver i Recode at «den nye tv-appen skal bli tv-guide og utstillingsvindu for abonnementstjenester som HBO, Showtime, og Starz».

På toppen vil selskapet tilby strømmepakken Apple TV Plus med innhold fra stjerner som Oprah, Reese Witherspoon, og Steven Spielberg.

Strategien minner mye om hvordan Apple på kort tid bygget opp Apple Music til å bli en reell konkurrent til Spotify på musikkstrømming, og ifølge nettstedet Statista hadde Apple Music over 50 millioner brukere mot Spotifys 96 millioner ved utgangen av 2018.

Det er ennå flere ubesvarte spørsmål om hvordan det hele vil se ut og hvor mye det vil koste. Tom Dotan i The Information mener Apple TV ser uferdig ut, og Bloombergs Shirva Ovide skriver at lanseringen ikke lovet godt for Apples overgang til å leve av digitale tjenester.

Automatisert nyhetsbrev fra NRKbeta

Få et ping i postkassa hver gang vi publiserer noe interessant om teknologi eller medier!

Hva skjer i Norge?

I Norge har det tradisjonelt vært kabelselskapene som har solgt ulike kanal- og strømmepakker, men landskapet har de siste årene blitt mer komplekst.

Netflix inngår for eksempel ikke avtaler med noen av dem, YouTube (eid av Google) har tatt en betydelig del av unges skjermtid, og flere av dem som leverer innhold har fått sine egne strømmetjenester (TV 2 Sumo, NRK TV, Viaplay).

Denne utviklingen har fått noen til å spå at vi vil «drukne i abonnementstjenester».

For å forklare hvordan de henger sammen har vi laget en oversikt over hvilke selskaper som gjør hva. Om et selskap er i en sirkel konkurrerer de i segmentet og et selskap kan være flere i sirkler:

Apples nye storsatsning og produkter som Strim (Riks TV) og strømmeportalen til Canal Digital er et veddemål om at vi egentlig ikke orker alle disse valgene, men ønsker ett sted med nok interessant innhold.

– Vårt fortrinn er at vi vet hva folk vil ha i Norge, sier kommunikasjonsdirektør Tormod Sandstø i Canal Digital til meg, etter Apples presentasjon.

Det samme budskapet gjentar Strim-sjef Rune Åsprang som mener «det vil være mye norsk og nordisk innhold som ikke passer inn i de store internasjonale plattformene».

Ifølge kommentator Todd VanDerWerff i Vox er det mer sannsynlig at flere av strømmetjenestene og utstillingsvinduene vil inngå samarbeid. Fremtiden er de tradisjonelle tv-pakkene, bare med mer valgbart innhold. Allerede i dag får mange nordmenn HBO gjennom sin kabelpakke.

Modellen til Apple er derfor ekstra interessant ved at de vil la andre selskaper levere sine innholdspakker på toppen av deres plattform.

Sett med norske øyne bidrar Apple til å fragmentere medielandskapet og gi flere muligheter for lokale aktører til å trives i sprekkene mellom de internasjonale gigantene.

38 kommentarer

  1. Eneste virkelig effekten er økning av pirat aktivitet. Den gikk betraktelig ned når NEtflix dominerte, nettopp fordi folk kunne endelig betale for en tjeneste å få det meste. Nå når man er tilbake til en håndfull tjenester som hver krever betalt for noe man en gang fikk under en tjeneste, så vil folk skaffe innholdet på alternative måter.

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Rune,

      Det som også er sannsynlig er at flere tjenester vil «bundles» sammen til en.

      F.eks. at du gjennom Telenor/Get/Strim får HBO Nordic, Amazon Prime, TV 2 Sumo.

  2. The Watcher of TVs

    Det er som om jeg skulle betale TV-lisens til syv forskjellige kanaler for å få med meg alle programmer jeg ønsker å se. Det vil aldri være aktuelt. Betale 700 kroner++ måneden for å få dekket alle programmer jeg ønsker å se?

    Svar på denne kommentaren

    • Det er det som synes å gå artikkelforfatteren hus forbi: At vi er på vei tilbake til Kabel-tv modellen. Bare at alt er blitt dyrere og bindingstiden er borte/kortere. Velger man å knytte seg til Apples tjeneste er det tvilsomt at man også tar seg råd til andre abbonementer (i usa som eksempel). Når Apple eller Disney bruker enorme summer på å produsere innhold er det fordi de vil ha dette tilbake med avkastning fra oss som brukere. De lager pakker av innhold og fremstiller det som en god deal for oss, men i virkeligheten er det for å selge oss mer innhold enn vi trenger og gjøre det vanskeligere for uavhengige aktører.

  3. Jeg håper at nasjonale innholdsprodusenter i Europa (NRK, BBC, SVT etc.) går sammen og gjør europeiske film- og serieproduksjoner tilgjengelig i hvert sitt marked. Veldig mye bra som er og har vært tilgjengelig via NRK TV de siste årene!

    Svar på denne kommentaren

  4. Hei!

    Takk for fin oversikt!

    AT&T-eide WarnerMedia bør nevnes. De eier HBO og lanserer egen global strømmetjeneste (hva skjer da med HBO Nordic på sikt?).

    Og hvorfor Amazon glemt? De er i 200 land og satser stort på europeisk innhold – bl.a for å imøtekomme EU. Ruller de ut hele «Amazon Prime-pakken» i europeiske land vil de tilby en totalpakke som blir slagkraftig da den består i både skyløsning og nettbutikk.

    Apple har utvist en vaklende treghet i en årrekke og ligger langt bak mtp innhold og handlekraft. Tar de igjen forspranget? Får de ikke med seg TimeWarner, Disney, Netflix og Amazon blir det tøft å klare seg uten det mest populære innholdet. Netflix har sagt nei, de ønsker kontroll på egen brukerdata og akter ikke til å dele den med Apple.

    Youtube har de siste ukene tråkket på bremsen og ser ut til å gå i en annen retning med kansellering av en rekke serier.

    Mvh
    Vidar

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Amazon er ikke helt glemt!

      De er nevnt flere steder i artikkelen + i den første figuren. I den andre figuren tok jeg dem ikke med, men det er kanskje en glippe fra min side.

      De ville vært i den røde ringen.

      Jeg er usikker på hvor store Amazon er på strømming i Norge, kjenner du til tall her?

    • Lokale Amazon-tall vet jeg dessverre ikke om.

      Det jeg vet er at Amazon giret opp PR-satsingen sin i Norgie i betydelig grad fra ifjor sommer og Amazon Studios nye sjef Jennifer Salke begynner å sette sitt preg (hun kom inn etter et metoo-år i Amazon som forsinket prosessen med sjefer som forsvant ut døren. Hun har styrt satsingen mer i retning innhold som treffer de større massene)

      Av populært innhold er det fortsatt for nisjepreg (først og fremst American Gods på seriefronten, men de har det populære programmet The Grand Tour).

      Men pengebruken på innhold er høy og når innhold med et bredere nedslagsfelt, som eksempelvis Ringene Herre-serien, ankommer vil det nok se annerledes ut.

      I år bruker Amazon anslagsvis 6 milliarder dollar (Netflix 15 milliarder). Tall for Apple er til sammenligning 1 milliard.

      Legg ved gigantene NBCUniversal, Disney (og Disney-eide Hulu) og WarnerMedia er det et sent selskap å komme til for Apple. Stemmer rapportene om at Youtube nå går en annen retning (de hadde 40 serier på vei) vitner det litt om hvor krevende dette er.

      Da er ikke de asiatiske gigantene nevnt. Hvor de står om ti år er også uvisst.

      Det er lett å forstå hvorfor EU satt igang med restriksjoner for å imøtekomme de mange gigantene.

      Netflix på sin side har vist liten bekymring over de nye konkurrentene. Reed Hastings uttalte vel at de var mer bekymret for konkurransen fra Fortnite 🙂

  5. 1 fremtid, 1 app

    Nå trenger vi at Hubii Network blir ferdig med utviklingen så vi kan få alt på et sted. Dess flere streaming- og musikktjenester, dess mer vil folket ønske noe som kan samle alt i ett

    Svar på denne kommentaren

  6. Verdien av strømming var nettopp at man slapp å abonnere på «pakker» der man måtte betale for mye dritt man ikke var interessert i for å få de kanalene man ønsket. Suksessen av strømming stammer direkte fra at folk avviste hele forretningsideen til kabel-, satellitt-, og Riks-TV. Når strømmetjenestene nå kopierer forretningmodellen til TV så har det ikke lenger noen verdi.

    Svar på denne kommentaren

  7. Strømmetjenestene har en tre-fire store fordeler fremfor lineær tv, og det er:
    – slipper reklame
    – se når du vil
    – å filtrere vekk de 90% av innholdet som er søppel.
    – og den viktigste; man unngår sammenstimingen som følge av at på lineær tv sendes det beste innholdet på samme tid. Forståelig, men et problem.

    Strømmetjenestene vil etterhvert treffe et metningspunkt mht antall abb, så en samling i få abb som har flere tilbydere vil tvinge seg frem.

    Det er strengt tatt ikke fordelene ved strømming som skaper endringene, det er lineær tv´s ballongaktige vekst i antall kanaler for å få størst mulig reklameflate. En kan si at lineær tv samlet har skutt seg selv i begge føttene.

    Akkurat nå er lineær tv som et lemenår, og etter lemenår kollapser bestanden.

    Svar på denne kommentaren

  8. Ser du nevner disse bundle-pakkene hele tiden, og at du nevner kanalpakkene som noen tilbyr.

    Hvis tjenestene på sikt tilbyr sine tjenester som en del av større bundle-pakker, så blir det jo så og si det samme som har vært til nå. Mye samlet i en og samme pakke. Selskapene går bare en vanvittig lang omvei for å komme dit.

    Apropos Get så tilbyr de HBO til hele 40 poeng. Det er nesten hele startpakka. Og faktisk 10 poeng mer enn Start 30 som Get også tilbyr til mange borettslag. Så for en som er normalt interessert i det som går på tv, så er det nesten ikke mulig å ha HBO i tillegg, med mindre du aktivt tar bort og erstatter en stor andel kanaler fra tid til annen. En annen løsning er å betale for ekstra poeng, for å få HBO, som betyr at du faktisk må betale for HBO.

    Det kan godt være at bundles er befriende, men ikke nå.. og ikke på en stund. Det vil fremdeles bli svært svært dyrt å ha alt, men om det er så nødvendig å ha alt er en annen sak.

    Jeg har Amazon, Sumo, Viaplay, Dplay, Netflix. Jeg kommer til å si opp i alle fall halvparten av disse. Jeg orker ikke å være med på hysteriet lenger, for det er så inn i granskauen dyrt.

    Jeg tror det er mange som meg, som syns det er dyrt, og resultatet på sikt blir da at piratkopiering øker igjen. Jeg tror at bransjen gjør seg selv en bjørnetjeneste når alle nå lager egne tjenester.

    Svar på denne kommentaren

    • Dag Håkon (svar til Stig)

      Helt enig med deg, og litt forundret over at artikkelen ikke tar med seg dette poenget.

      Det Netflix gjorde bra, var å få et bredt utvalg ett sted.

      Fortsatt er det slik at f.eks. Doctor Who entusiaster i Norge tvinges til ulovligheter. Det er ikke engang mulig om man betaler nær sagt hva det skulle være for det, men tilgjengelig på øyeblikk via pirattjenester.

      Jeg har brukt mange, mange timer på å prøve å registrere meg i BBC sine forskjellige betalte strømmetjenester (avvises etter gjennomført handel pga geografi) samt Amazon (tilsvarende – du må registrere deg med abb.for å få beskjed om at de ikke kan sende til din region) og brukt mange timer på å søke etter dr Who kommersielt tilgjengelig på nett. Alt uten å lykkes fordi de vil beholde muligheten til å selge noe på egen plattform «en gang i fremtiden», hvor Netflix sitt tilbud av denne grunn ligger mange år bak.

    • Amazon (Prime) er jo så dårlig at det er en gru jeg hadde dette pga reklame fri Twich men det har de nå kuttet ut så da er Amazon helt uten intresse og det eneste som kan sees på der er Jack Ryan og The Grand Tour resten av serier osv er av middelmådig karrakter det meste er flere år gamle serier og filmer som ikke har noen interesse i det hele tatt!

  9. Vi har sett på Gets besynderlige bundletilnærming, og gitt opp. Bundling og tvangskanalpakker er nettopp den vonde fortiden vi vil bort fra. At Disney velger å trekke seg ut av Netflix betyr bare at vi mister deres innhold – å betale for enda en stream er uaktuelt ved siden av Netflix, HBONordic og Amazon Prime.
    Fortsatt tåpelig at vi ikke kan kjøpe/leie TV-serier i løsvekt her på berget (Blockbusters løsning er helt på trynet).
    Forøvrig er vel NRKs løsning i dette helt irrelevant, all den tid alle nå skal tvinges til å betale for noe mange ikke vil ha. Det finnes naturligvis ingen grunn til at ikke NRK kan distribueres til de som vil betale, mens vi andre kan slippe.

    Svar på denne kommentaren

    • keal (svar til Lurk)

      Radiolisensen ble kuttet ut da det ble dyrere å innkassere den enn beløpet man fikk inn. Skulle det vært noen tilsvarende «lisens»-avgift for å benytte NRKbeta-tjenesten ville det garantert ende opp tilsvarende: Innkreving ville koste mer enn inntekten. Så kommentarspalten vil nok bestå som en gratis tjeneste.

      Jeg har selv aldri betalt «NRK-lisens» (har aldri hatt TV), men har likevel ingenting imot at jeg fra neste år bidrar til at vi har kommersielt uavhengige, reklamefrie kanaler. Det synes jeg hører med blant samfunnets basis-tjenester, på nivå med helsevesen, skole og veier.

      Forøvrig: Formelt sett har kringkastingsavgiften ikke gått til NRK på et par generasjoner. Den har gått i statskassa, helt uavhengig av NRK. Stortinget har bevilget støtte til NRK fra statskassa, men at grunnbeløpet «tilfeldigvis» er det samme som staten samler inn i kringkastingslisens er bare en tradisjon; det har aldri vært gitt av noen lov eller forordning.

      NRK vil fortsette å få støtte fra statskassa, som før. Vi vil fortsette å betale en avgift til statskassa, som før. Det er bare innkrevingsmåten, og regler om hvem som skal betale hvor mye, som har blitt litt justert. Den politiske seieren for lisens-motstanderne ligger i at navnet blir endret – men at det har vært kalt «NRK-lisens» har jo strengt tatt vært direkte misvisende i alle år, så et navneskifte er vel og bra!

    • keal (svar til Lurk)

      For alle praktiske formål har du rett. Jeg snakket om det prinsipielle.

      Det har betydning f.eks. hvis du bor på steder der det er helt umulig å ta inn NRK, men du kan ta inn andre kanaler. Stortinget (sic!) pålegger en avgift for å inneha en mottaker for kringkastet TV, ikke for å kunne ta inn NRK. NRK kan ikke ta betalt for noe du ikke kan ta inn, men staten kan ta en avgift for å inneha en mottaker. (Jeg mener dette ble prøvet for retten for noen år siden: Seeren fikk ikke medhold, med begrunnelse at kringkastings-avgiften ikke er knyttet til NRK.)

      NRK har fått delegert jobben med både innkreving av avgiften og enklete andre forhold rundt den. Formelt sett er det en «konsulentjobb» NRK gjør for staten. De krever inn kringkastingsavgiften på vegne av staten.

      Du finner ingen juridisk gjeldende formulering som sier at kringkastings-avgiften betales til NRK, selv om den innkreves av NRK. Stortinget gir hvert år en basis-støtte til NRK på så og så mange milliarder, og NRK står med lua i hånda og sier «tusen takk». Så sier Stortinget at «for å få de pengene vi har bevilget, får dere jobben med å innkassere den statlige kringkastingsavgiften på statens vegne – der har dere pengene vi gir dere».

      Så ja, pengene «går direkte». Men det er fordi staten har sagt at «Beløpet vi bevilger til dere finner dere der«. Formelt sett er det fortsatt staten som mottar kringkastingsavgiften, selv om pengene i praksis ikke tar veien om statskassa.

      I alle «normaltilfeller» er forskjellen mikroskopisk mellom en statlig kringkastingsavgift og en «NRK-avgift». I grensetilfeller (som at du ikke kan motta NRK-sendinger) kommer forskjellen fram, og illustrerer at avgiften er statlig, ikke en NRK-avgift.

      Om du liker det eller ikke.

    • Martin –
      For ordinær eter-kringkasting vet ingen hvem som lytter/ser på hva. Kjøper du en DVD/BD i butikk og betaler kontant vet ingen hvem som ser filmen. Kjøper du i nettbutikk, eller betaler elektronisk, kan det i prinsipp spores hvem som kjøpte filmen, men ikke hvem som ser på den (det kan f.eks. være en gave).

      Laster du ned filmer og andre programmer fra NRK, kan i prinsippet ISPen din avsløre at det var du som var tildelt ip-adressen som ble benyttet. Da må NRK gå til politiet, og få det behandlet som en kriminalsak. Når NRK legger ut filmer slik at de er offentlig tilgjengelige, skal det mye til for å få blandet politiet inn i det når noen benytter seg av tilbudet!

      Sporings-firmaene følger nøye med på om du ser en film i ett strekk, eller tar kortere eller lengre pauser. De er særlig interessert om du ser en film flere ganger (slik jeg ofte gjør). Med film på DVD/BD eller nedlastet har de ingen mulighet for slik sporing.

      Men fremfor alt: Når rettighetshaverne tar en film eller et program ut av katalogen, kan jeg fortsette å se det så lenge som jeg vil hvis det befinner seg på ei skive i bokhylla mi eller er nedlastet til harddisken min.

    • Bjørn (svar til Bjørn)

      Svar til Marti:

      For å overvåke TV-titteres fjernsynsvaner ved bruk av bakkenett eller satellitt, må også et utsignal benyttes. Det er enveiskommunikasjon fra sender til TV-mottaker, mens med strømming går signaler begge veier som alt internettbasert.

      Så kan aktører benytte denne toveiskommunikasjonen til å overvåke enkeltbrukere eller grupper, og f.eks sende personlig målrettede reklame.

  10. Å følge en god serie er ok bruk av tid, men ingenting slår å ikke se TV-serier og filmer.

    Dokumentarer, nyheter, aktuelt og naturprogrammer, ja. Resten finnes det mye bedre måter å bruke tiden på.

    Svar på denne kommentaren

    • «Ingenting slår å ikke se TV-serier og filmer»…

      Uten TV og striming mangler jeg muligheten for å vurdere den store buketten av striming-serier som aldri tar slutt, men mistenker at du er inne på noe: Serier blir gjerne «serieprodusert», i odiøs betydning. Graden av serieproduksjon varierer garantert mellom dem, men mine venner som reklamerer for ulike serier viser aldri til annet enn handling – spør jeg om hvilke idealer, tanker, moral og ide-konflikter som formidles, blir de flakkende i blikket og gjentar hvem som slåss mot hvem; hvilke idealer som står bak dem er helt diffust. Eller rettere sagt: Uten interesse.

      Men å si at det gjelder film generelt er å gå altfor langt! Jeg har en lang rekke filmer i mine hyller (og på min harddisk) som definitivt er verd tiden, som jeg har sett både to og tre ganger, og ser dem gjerne sammen med venner på nytt. Filmer som reiser konflikter, som stiller spørsmål, som formidler andre kulturer, andre syn. Filmer som får deg til å tenke på nytt, på en annen måte. Det finnes massevis av dem, der ute i filmhistorien!

      Jeg har intet «savn» av TV og striming-serier – jeg bare har fullt opp av virkelig gode filmer i hyllene som jeg enten ikke har rukket å se enda, eller gjerne ser på nytt. Så hva skal jeg med TV og striming?

  11. Finnes det noe alternativ hvor jeg får tilgang til VH-1 Classic som stream?

    Jeg ser så å si ikke på serier og foretrekker å kjøpe filmene mine på Blu-ray/DVD/VHS, men jeg kunne tenkt meg tilgang til VH-1 Classic 24/7 uten å skaffe meg kabel-TV e.l.

    Svar på denne kommentaren

  12. Jeg håper BBC kan få til en Europeisk avtale om å strømme deres bibliotek.. Har netflix og Prime, men de hadde blitt glemt i lang tid hvis jeg kunne få seriene og ikke minst talkshows som 8 out of ten cats, mock the week, wilty mm

    Svar på denne kommentaren

    • Hvis du følger med på NRKs arkiv ser du at BBC er ekstremt påholdne med å gi tilgang til sine filmer. For en del programserier (typisk: naturprogrammer) får ikke NRK lov til å la hver episode ligge ute mer enn en håndfull dager – iblant ikke engang helt fram til neste episode sendes.

      Da tror jeg det skal en liten revolusjon til for at BBC skal generelt åpne sine arkiver for en strime-tjeneste. Jeg tror ikke du bør holde pusten mens du venter på at det skal skje, for å si det sånn.

    • Hvis BBC generelt legger ut alt de har av natur og vitenskap til striming, er det jo svært positivt! Jeg har svært stor respekt for BBCs produksjoner.

      Men la oss se tjenesten etablert før vi gjør noen endelige vurderinger av den. Blir «alt» tilgjengelig, eller bare et utvalg? Blir alle programmene permanent tilgjengelig, eller kan de bli tatt ut av katalogen etter en periode? Mange striming-tjenester har fjernet tilbud fra sin katalog; du er slett ikke garantert at alt som noensinne har vært tilgjengelig er tilgjengelig i dag, eller om ti år.

      NRK har, for en del tidligere produksjoner (du behøver ikke gå mange år tilbake) hatt et sterkt ønske om å legge dem ut «Alltid tilgjengelig». Men de er produsert på oppdrag av frittstående produksjons-selskaper som vil sikre økonomiske interesser. Kontrakten fra den gang gir ikke NRK rett til å legge ut programmene permanent. I noen tilfeller har NRK klart å forhandle fram nye avtaler, i andre tilfeller ikke.

      Det gjelder ikke bare produksjons-selskaper, men også f.eks. skuespillere som fikk honorar bestemt ut fra at produksjonen skulle vises x ganger, ikke mer. Når den så blir tilgjengelig «ubegrenset» krever skuespillerne etterbetaling av et høyere honorar. Tilsvarende for komponister og musikere, forfattere og alle andre involverte.

      Jeg tar for gitt at BBC er i samme situasjon: Produksjons-selskaper, skuespillere og andre aktører aksepterer ikke blindt at deres bidrag skal brukes langt utenfor det som var forutsetningen da de fikk sitt honorar. NRK har i mange år ført en langvarig dragkamp med f.eks. skuespillerforbundet om revidering av kontrakter. BBC er sikkert i samme prosessen, men de har flere internasjonale stjerner (for å ta natur-siden: David Attenborough som primær-eksempel – programmene med ham får bare ligge noen få dager på NRK!), og der er nok forhandlingene ganske mye tøffere.

      Jeg stoler ikke på at alle forhandlingene er gjennomført og alt er på plass med «Alltid tilgjengelig» før jeg ser at det faktisk er tilfelle (f.eks. for Attenboroughs programmer) før jeg ser det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.