nrk.no

Nå jobber Zuckerbergs tidligere mentor for å bryte opp Facebook

Kategori: Samfunn

Roger McNamee intervjuet på scenen under SXSW av Wired-redaktør Nicholas Thompson. Foto: Martin Gundersen / NRKbeta CC-BY-SA 4.0

(SXSW): Ifølge Roger McNamee klønte Facebook det til for seg selv, og i prosessen kastet de lys over en industri som tjener penger på å forutsi din oppførsel.

I Facebooks spede barndom møttes Mark Zuckerberg og Roger McNamee: Den ene en 22 år gammel universitetsavhopper, den andre en dreven Silicon Valley-investor som hadde rundet 50.

Møtet startet et årelangt mentorskap som etter hvert surnet. Eller som McNamee beskriver det: Han så noe alvorlig galt og prøvde å fortelle vennene sine i Facebook om det, men mislyktes.

– I tre måneder forsøkte jeg å overtale dem, sier McNamee, på en av hovedscenene under teknologikonferansen South by Southwest.

Han intervjues av Wired-redaktør Nicholas Thompson om hvorfor han prøver å bryte opp noe han var med på å skape.

Siden 2017 har McNamee vært en av frontfigurene i en stadig mer populær bevegelse som kritiserer sosiale medier og den enorme makten et fåtall amerikanske teknologiselskaper har fått.

Våre data, deres fortjeneste

I boken «Zucked: Waking Up to the Facebook Catastrophe» tar han et oppgjør med hvordan Facebook hver dag får mer informasjon om oss. Informasjon de bruker til å selge oss personaliserte annonser som skal påvirke oss til å ta andre valg om hva vi kjøper, hvor mye vi skal betale for det, og av hvem.

– At det å kunne forutsi folk oppførsel har blitt den mest profitable businessen uten at vi har blitt klar over det bør skremme oss alle, sier han til NRKbeta, etter han var på scenen.

Der fortalte han en fullsatt sal at:
– Facebook har vært klønete, og de har blitt tatt på fersken.

De gjentatte avsløringene om hvordan Facebook villig delte data med utviklere (Cambridge Analytica), kjøpte en VPN-leverandør for å overvåke internettbruk (Onavo), og lar vaksinasjonsmotstandere spre budskapet sitt har, ifølge McNamee, synliggjort en forretningsmodell som få kjenner til.

En forretningsmodell som også Google, Amazon, og Microsoft benytter seg av.

– Google viste at det var mulig å samle alt mulig av data. Som for eksempel helsedata, lokasjonsdata, og nettsurfing, sier McNamee, som mener Facebook lot seg inspirere.

Overvåkningskapitalisme

Harvard-professor Shoshana Zuboff har siden 2006 jobbet med å forstå det hun kaller overvåkningskapitalisme.

– I overvåkningskapitalismen er produktene og tjenestene ikke det som utveksles av verdi. De er kun lokkematen, skriver Zuboff, i boken «The Age of the Surveillance Capitalism».

Der argumenterer hun for at en rekke selskaper kjøper og selger data om hva mennesker vil gjøre i fremtiden.

Zuboff skriver også at hun er bekymret for at en oppsplitting av Google og Facebook vil gjøre at flere selskaper kaster seg inn i ringen.

Bryt opp Facebook!

McNamee mener Facebook må overtales til å velge bort forretningsmodellen helt, og at den beste måten å gjøre det er å foreslå tvungen oppsplitting av selskapet.

I det siste har han hatt en rekke møter med politikere og byråkrater i USA om hvordan det kan se ut.

Fredag i forrige uke publiserte blant annet presidentutfordrer Elizabeth Warren et konkret forslag på hvordan Facebook, Google, og Amazon kunne brytes opp.

McNamee oppgir til NRKbeta at han har vært i kontakt med Warrens team, og beskriver forslaget som «helt briljant».

Automatisert nyhetsbrev fra NRKbeta

Få et ping i postkassa hver gang vi publiserer noe interessant om teknologi eller medier!

– Dagens situasjon er ikke bærekraftig. Teknologigigantene har utnyttet mangelen på reguleringer på en måte som skader folkehelsen, demokratiet, personvern, og innovasjon, sier McNamee til NRKbeta.

– Det hjelper å ha en utfordring som krysser partilinjene. Her er det ikke snakk om venstreside eller høyreside, men om hva som er rett og galt.

Kan dette bli en sak flere politikere vil utnytte for å sanke stemmer?

– Jeg håper begge sider vil utnytte dette, sier en optimistisk McNamee, som mener republikanerne er spesielt åpne for tiltak som kan styrke konkurransen i markedet.

Fremover har han planlagt en rekke møter og lovet fra scenen at han ville hjelpe hver eneste politiker som tar kontakt.

Men hva tenker den tidligere mentoren om Mark Zuckerbergs nylig publiserte visjon om å gjøre mer på personvern?

– Han foreslår å ende-til-ende-kryptere meldinger, men det løser én prosent av problemene jeg beskriver, sier McNamee fra scenen.

– Det som virkelig bekymrer meg på slutten av dagen, det er verdiene som ikke omtales i manifestet hans – å ikke gå ut av overvåkningsbusinessen, men fortsette å invadere mine privatsfærer.

6 kommentarer

  1. Det farlige er at Facebook nå har blitt politisk og driver med aktiv sensur. De gjør det i det skjulte med såkalt ‘shadow banning’ eller ‘deboosting’ som de selv kaller det.

    Mange har følt effekten av dette så ikke akkurat ukjent, men her varsles det rett fra innsiden: projectveritas. com/2019/02/27/facebook-insider-leaks-docs/

    Svar på denne kommentaren

    • Martin Gundersen (NRK) (svar til Tellef)

      Hei Tellef, jeg forstår at du er bekymret for sensur. Husk at Facebook er et privateid selskap som driver en privat plattform.

      Facebook, og andre plattformer, har alltid hatt retningslinjer og regler for hvilket innhold som er lov.

    • Tellef (svar til Tellef)

      Her er det snakk om politisk sensur. Les hva varsleren sier.

      Men det har ligget i kortene lenge at vi var på vei dit. Det virker som en evighet siden vår egen Aftenposten utfordret Facebook og fikk vite at den ikke drev med politisk redigering en.unesco.org/courier/julho-setembro-2017/aftenposten-versus-facebook-triggering-crucial-debate, til Facebook fikk skylda for ‘grusomhetene’ Trump og Brexit, med påfølgende kampanje til å politisere Facebook med bla. Cambridge Analytica -saken og generelt rundt ‘fake news’ -kampanjen.

      Når Zuckerberg fikk føle det på kroppen og svettet på ’tiltalebenken’ under senatshøring ble det virkelig fart i sakene og nå er Facebook blitt et verktøy i den politiske tjeneste. Zuckerberg har nå sagt han har dempet politiske saker generelt, men det er selvfølgelig mye mer omfattende og spesifikt enn det. Med fantaster som Nick Clegg ansatt som head of global affairs og nå denne første varslersaken, er det klart at Facebook er nærmest blitt et orwelliansk kontrollapparat som nærmest driver med Kina-lignende ‘social credit system’ og definerer hva som er ‘riktige nyheter’.

    • Tellef (svar til Tellef)

      Facebooks head of Global Affairs, EU-fanatikeren Clegg har sammen med EU / Macron planen klar for hvordan Facebook kan påvirke valget i kommende EU-valget, og det er akkurat som forespådd, grøss:

      politico.eu/article/nick-clegg-facebook-its-time-to-write-the-rules/

    • keal (svar til Tellef)

      Argumentet «Dette er et privat selskap så de gjør hva de vil, bare de ikke blir tatt i lovbrudd» har i flere tiår har blitt brukt for å overlate sensuren til private i tilfeller det er politisk følsomt å la offentlige myndigheter og lovparagrafer stå for sensuren.

      Når 99% (tildels 100%, det kommer an på hvilke aspekter du ser på) av alle muligheter for å formidle informasjon reguleres av private kapitalkrefter, og disse er så godt som totalt samstemte om hva som tjener eller ikke tjener deres interesser, da er det for alle praktiske formål likeverdig med offentlig sensur.

      Hadde det eksistert et sammenlignbart offentlig tilbud uten sensur, da ville saken vært en annen. Men det finnes ikke for digital kommuniksjon.

      Vi har det på en del andre felter: Vi tolererer at fundamentalist-kristne får drive egne skoler der de sensurerer informasjon elevene, deres barn, får tilgang til; vi har fullgod tilgang til offentlige skoler uten forkynnelse. En stor andel av lokalradioene er forkynner-radioer, men selv om det også er en viss forkynning på NRK er prosentandelen svært lav, og det legger ingen begrensing på formidling av alternative livssyn. Statens vegvesen overlater ikke essensielle veiforbindelser til privat utbygging og drift, med en erklæring om at når veien er privat må naturligvis eieren kunne nekte dieselbiler å kjøre på den, selv om det er eneste mulighet for å komme seg fra bygda til byen; vi har offentlige veier uten slike begrensinger mellom all befolkningssentra.

      Vi kunne gjennomført prinsippet med at «tjenesten leveres av private, så da må de kunne legge vilkårlig begrensinger på bruken» også på andre felter. Jeg leier ut en hybel eller leilighet, men krever at det på soverommet kun skal praktiseres misjonær-stilling; mitt livssyn anser alt annet for å være å fornedre mennesket til dyrenes nivå. Eller: Jeg har en datter med cøliaki, og for å gi henne moralsk støtte, aksepteres ikke mat som inneholder gluten i leiligheten jeg eier.

      For en del år siden ble Molde kirke viden kjent da de åpnet for jazzfestival-konserter – men på betingelse av at det kun ble spilt på akustiske instrumenter, ikke elektriske. Vi har tradisjonelt vært uhyre tolerante for religiøse «begrunnelser» for at noe er uhellig, men ville vi sett med samme velvilje på et privat konsertlokale, kanskje det eneste aktuelle i bygda/byen for en verdenskjent gruppe som ønsker å gi en konsert, nektet elektriske instrumenter, så konserten må avlyses fordi eieren ikke liker el-gitarer?

      Hva om Posten nektet å levere brev som inneholder kjærlighetserklæringer? Da måtte de ta seg selv rett til å lese brevene – men hva er det FB gjør?

      Hvor går grensene for hvem som har rett til å sensurere etter sine egne ideer, fordi de ikke er «offentlige»? Kan et AS der staten eier alle aksjene utøve privat sensur? Hva om staten eier en andel av aksjene? Hva med en privat stiftelse – kan de drive sensur ut fra egne interesser?

      NRK er pr idag et statseid AS, Telenor er delvis statseid, og det har vært foreslått på høyt politisk nivå å omgjøre NRK til en stiftelse. På hvilket punkt slår retten til privat sensur etter egne moralske og politiske oppfatninger inn?

      Hvis «noen» tok over alle dagens trykte medier, bokhandlere og aviskiosker, og innførte en streng sensur, men erklærte: «Du skal få lov til å starte ditt eget forlag og din egen avis, og vi vil ikke sensurere den, men naturligvis vil vi heller ikke selge dine bøkene i bokhandlene som er under vår kontroll, eller selge avisene i aviskioskene som er under vår kontroll. Du kan prøve å bygge opp ditt eget bokhandler-nettverk og aviskiosk-nettverk, men det blir kun for dine bøker og aviser, vi vil kun selge gjennom våre egne» … Hvis «noen» var staten, da ville vi skrike opp i protest. Hvis «noen» er FB og Google og andre gigant-kapitaler, da trekker vi på skuldrene og sier «de må få bestemme over det som er deres».

      Det spiller ingen vesentlig rolle at staten er én enhet, mens FB og Google er to. At de er to kan gjøre det enda vanskeligere å trenge seg inn med alternative vinklinger og syn. Sensuren er i alt overveiende grad styrt av samme typer interesser hos dem begge, samt i floraen av mindre firmaer som trenger seg inn der det er en ørliten glippe mellom det «de store» driver med.

      Hvis det oppstår initiativer for å omgå den private sensuren – Tor-nettverket er vel det mest prominente eksempelet – brukes utrolig store ressurser på å stemple hele teknologien som gjennomgående kriminelt basert; enhver som benytter seg av den har selv skyld i å bli mistenkt for å drive med narkotikasalg, barneporno og planlegging av internasjonal terrorisme. Er du ikke villig til å la ditt liv sensureres av FB og Google, da er du en suspekt person!

      Det er synd at hovedtyngden av innsats fra mer frihetlige krefter i så stor grad har vært rettet mot lovbrudd, f.eks. Pirate Bay og ignorering av lovbestemte retter til ditt eget åndsverk. Hadde innsatsen istedet vært rettet mot utvikling av en usensuret (og ikke-kommersiell) FB-lignende tjeneste, Google-tjenestene, sky-lagringtjenester, ende-til-ende-kryptert telefoni- og meldingstjenester og denslags, da ville de fått min fulle støtte (og de bidrag jeg kunne gi).

      Jeg ser minimalt som peker i den retningen. Om jeg lufter det, er som regel reaksjonen av type «Tilbyr ikke Google en kryptert tjeneste – kan du ikke bruke den?» Med andre ord: Hele problemstillingen har gått inn det ene øret og ut det andre. Ofte rister jeg bare deprimert på hodet: Javel, da er det vel slik vi vil ha det, da.

    • Fredrik Weisethaunet (svar til Tellef)

      @Martin Gundersen:

      Det er litt overraskende å se noen i NRK betas redaksjon ta så lett på at så enorme selskaper som Facebook har fått defacto fullmakt til å regulere offentlig debatt, omtrent i hele verden.

      At de har mulighet til å sensurere innhold er selvsagt ikke noe nytt, men å statuere det som faktum som svar på at noen problematiserer det, synes jeg blir for enkelt. Enormt mye av den offentlige samtalen foregår i dag på sosiale medier, faktisk i så stor utbredelse at presidenten i USA har twitter som en av sine viktigste kommunikasjonsverktøy. Her hjemme er sosiale medier blitt svært sentralt i kampen om velgerne, både i valg og mellom valg.

      Det er derfor mer enn legitimt å stille spørsmålstegn ved hvorvidt det er greit at et utenlandsk selskap med en ganske annerledes kultur skal få så stor definisjonsmakt over hva som er greit og ikke greit å si i en norsk, offentlig kontekst. Bildet av jenta fra Vietnam er et godt eksempel, hvor selv vår egen statsminister tok bladet fra munnen.

      Spørsmålet er hvorvidt nettsteder av en viss størrelse etterhvert bør defineres som offentlig rom (noe det gjør når det er snakk om straffbare ytringer) også for de som drifter disse sidene. Ytringsfriheten bør gjelde også her, og det er et legitimt krav å stille det å kreve innsyn i hvordan Facebook sorterer innhold.

      Det samme gjelder også Google. På hver sin måte har disse to selskapene enormt stor makt over hvilken informasjon vi får presentert, jeg må innrømme at jeg er ukomfortabel med omfanget av denne makten.

      Selv om Facebook er en privat plattform, så er innholdet på Facebook både skapt av brukerne, og de blir gjort tilgjengelig for offentligheten som sådan. Det er på høy tid at lovgivende myndigheter faktisk anerkjenner det, og sikrer både gjennomsiktighet og rettigheter i tråd med de gjeldende menneskerettigheter. Husk at forståelsen av hva ytringsfrihet innebærer er ganske forskjellig fra Norge til USA. I USA står arbeidsgiver langt friere til å si opp noen for å ha sagt eller ytret noe de ikke ønsker at skal forbindes med dem, noe som i Norge med få unntak er ulovlig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.