I mars 1989 foreslo ingeniører ved CERN en revolusjonerende nettleser under paraplyen WorldWideWeb. Nå kan du prøve den selv.
Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning (CERN) er hjemmet til enorme partikkelakseleratorer og noen av de viktigste milepælene i det moderne internett.
For å minnes den første nettleseren som benyttet HyperText har CERN lagt ut en versjon av nettleseren som er forgjengeren til internett slik vi kjenner det i dag.
Her kan du navigere blant sider, trykke på lenker, og flytte på vinduer.
Mye er som vi kjenner det i dag, bare at det visuelle uttrykket er svart/grått/hvitt og at man må dobbelttrykke på lenker for å komme til en ny side.
Det var først Engadget som omtalte saken, og du kan prøve nettleseren selv på CERN sine sider.
Om du først kommer deg til internett anno 1990, da nettleseren ble «lansert», bør du trykke på «Internet News» hvor du kan finne forum for prat, filosofi, naturvitenskap, og diverse påfunn.
Dessverre fører lenkene til forumene og mange av undersidene til en ødelagt forbindelse, men sånn er nå internett.
Var dette kult?
Få et ping i postkassa hver gang vi publiserer noe interessant om teknologi eller medier!
Jeg ikke bare brukte «Gopher» i 1990, men underviste i oppbygging av Gopher-protokollen.
Da HTTP kom på den tiden var det ingen revolusjonerende endring: Du kunne legge ved en datablokk med forespørselen – greit nok, det kunne nok være nyttig.
Data du hentet med Gopher kunne være både dokumenter, filer, og linker – du kunne få en liste av linker og surfe fra den ene Gopher-tjenesten til den andre for å se hva som lå der, og hoppe videre derfra. Du hentet enten et dokument (i ett av et antall formater), ei fil, eller ei liste med linker, men ideen var fullt etablert, om å hoppe rundt ettersom linkene pekte, og hente ulike slag informasjon / dokumenter som det var linket til.
Brukergrensesnittet var skjerm-orientert, selv om det vanlige var ikke-grafiske skjermer på 25*80 tegn. Du brukte piltastene for å navigere i skjermbildet til f.eks. tredje linken i lista, og trykket CR for å følge den til et dokumentet, ei fil eller sufe til en annen Gopher-side, gjerne på en annen Gopher-tjener, eller annen slags tjener. Funksjonelt sett var det ganske likt med dagens pek og klikk.
Med HTML kunne man flette inn tekst rundt og innimellom linkene, som forklaring og kommentar, det var jo flott. En fin utvidelse til Gopher.
Forskjellene på protokollnivå mellom Gopher og HTTP+HTML var så beskjedne at ingen av oss kunne drømme om hvilken enorm virkning WWW skulle få på måten vi bruker Internett. Det var jo bare fletting av linker og tekst, noe som var «kjekt å ha muligheten for», pluss at du kunne legge ved ekstra data i forespørselen.
Web var helt udramatisk sett fra et teknisk synspukt, bare en utvidelse av kjente teknikker. Det revolusjonerende var hvordan det ble tatt i bruk. Selvsagt var det betinget av noen små tekniske utvidelser, som fletting av tekst og linker, men det var en teknisk trivialitet. Å sende inn data med forespørselen var også en teknisk trivialitet (og dessuten lite brukt i de første årene).
All ære til de som utviklet WWW – men der de virkelig viste sin dyktighet var ikke først og fremst på det tekniske, men på markedsføringen. De fikk solgt ideene til «mannen i gata», og fikk utviklerne av nettsteder til å benytte seg av mulighetene til å tilby informasjon på en måte som vakte allmenn interesse.
I dag har det kommet så mye til – dels som utvidet innhold som ligger utenfor HTML, dels at det aktiveres helt andre protolloer enn HTTP, og både HTTP og HTML har blitt utvidet og modernisert – men i forbausende liten grad: Det aller meste av utvidelsene ligger i andre standarder. Møter du Gopher i dag, er det vanskelig å fatte at det bare var beskjedne tekniske forskjeller mellom Gopher og WWW da WWW først kom ut. Det er kanskje lettere å akseptere om du besøker 1990-utgaven av WWW: Det ser heller ikke ut som den moderne utgaven av internettet!