nrk.no

Forslag til ny e-lov: – 400 sider med gode intensjoner

Kategorier: Nettjuss,Samfunn & Sikkerhet

Etterretningstjenesten ønsker tilgang til elektronisk informasjon som kommuniseres i fiberoptiske kabler inn og ut av Norge Illustrasjon: Ståle Grut / NASA / Forsvaret

Forskningssjef i Sintef er kritisk til hvordan Forsvarsdepartementet har kommet frem til høringsnotatet som kan tillate Etterretningstjenesten å overvåke digital kommunikasjon som går inn og ut av Norge.

– Spørsmålet som burde vært stilt, er «hvordan bør Etterretningstjenesten operere i det digitale rom». Med forslaget om digitalt grenseforsvar, har man hoppet bukk over behovsutredningen til flere aktører enn Etterretningstjenesten, sier Maria Bartnes.

Hun er forskningssjef i Sintef og sier prosessen med å vedta en ny lov for Etterretningstjenesten har startet i feil ende.

Maria Bartnes. Foto: Sintef

Hun mener man har startet for snevert og brukt et gammelt tankesett – at Etterretningstjenesten gjør akkurat det samme gamle, bare digitalt.

– Det blir som å gå fra å jobbe med papir til PDF-dokumenter, men uten å ta inn over seg hvilke muligheter som teknologien gir.

Enkelt forklart er stridens kjerne om den nye e-loven, som nå er på høring, det som kalles «digitalt grenseforsvar».

Det går ut på at Etterretningstjenesten etter godkjennelse fra en domstol kan overvåke metadata og innholdsdata som krysser landegrensen.

Hva vil det bety for deg?

Siden mye nettrafikk passerer landegrensen vil det bety at mye av dine nettvaner lagres i opptil 18 måneder. Det skjer fordi mange skytjenester og populære nettsider har servere i utlandet.

Kommentator i Adresseavisen, Morten Langfeldt Dahlback, mener «overvåkningssamfunnet banker på døren» og formann i FpU, Bjørn-Kristian Svendsrud, sier det minner om «sovjetiske tilstander».

Kort om forslaget til ny etterretningslov:
Forslag til ny lov for Etterretningstjenesten er nå ute på høring. Et av forslagene er å innføre det som kalles digitalt grenseforsvar (DGF), som er å lagre all data som krysser Norges grenser. Siden internett er tett sammenvevd vil skyløsninger og kommunikasjon mellom nordmenn også berøres.

DGF ble heftig diskutert i 2017 da det ble utredet av Lysne II-utvalget. Kritikerne var bekymret for personvernet til norske borgere, at det ville skape en nedkjølingseffekt, og at det kunne misbrukes av myndighetene.

Forsvarsdepartementet skriver i høringsnotatet de nå har lagt ut at de har utredet alternativer som er mindre personverninngripende, men at de ikke ble vurdert som gode nok for Etterretningstjenesten.

For å kunne søke i metadata og innholdsdata må Etterretningstjenesten få tillatelse fra en ordinær domstol. Da skal de kunne gjøre søk i opptil to ledd fra personen de fikk tillatelse til å overvåke.

Metadata, data om beskriver annen data, kan lagres opptil 18 måneder. En domstol må forhåndsgodkjenne lagring av innholdsdata.

Bartnes beskriver helhetsinntrykket fra høringsnotatet som «400 sider med gode intensjoner» med forbehold om at hun ikke har lest notatet i sin helhet.

– Det er et åpent spørsmål hvor godt dette vil fungere i praksis, over tid, og under skiftende politisk press, sier hun.

Deler ikke bekymringen

NRKbeta har forelagt Forsvarsdepartementet Bartnes innsigelser mot prosessen og høringsnotatet. Via en pressekontakt svarer forsvarsminister Frank Bakke-Jensen at regjeringen har brukt flere år på å få et nytt regelverk for Etterretningstjenesten.

Bakke-Jensen mener det er en utfordring at man ikke diskuterer selve loven, men løfter fram en generell bekymring for at Norge blir et overvåkingssamfunn.

Hva er deres kommentar til kritikken om at dere ikke har tatt innover dere mulighetene og begrensningene digitalisering gir?

– Bartnes sitt poeng illustrerer hvorfor det er behov for en ny lov innenfor dette feltet. Digitaliseringen går svært fort og tar stadig nye former. Denne utviklingen gir nye muligheter, men den gjør oss også mer sårbar.

Han deler derfor ikke bekymringene om at loven er sårbar for misbruk:
– Den nye loven har meget strenge grensedragninger og kontrollmekanismer. Det er derfor ingenting i selve loven som skulle bidra til en slik bekymring.

Et lite tilbakeblikk

For å forstå situasjonen i dag kan det være greit å spole tilbake noen år.

I 2016 ble Lysne II-utvalget satt ned for å «utrede sentrale problemstillinger knyttet til E-tjenestens mulige tilgang til elektronisk informasjon som kommuniseres i fiberoptiske kabler inn og ut av Norge». Altså ikke en overordnet utredning slik som Bartnes ønsker seg.

Utvalget kom enstemmig frem til at man anbefalte å innføre digitalt grenseforsvar, noe som førte til langvarig debatt.

Teknologer og jurister var bekymret for de rettslige sikkerhetsmekanismene og hvordan det teknisk skulle gjennomføres, noe NRKbeta i sin tid omtalte i detalj.

Datatilsynet mente da at digitalt grenseforsvar var i strid med menneskerettighetene og Grunnloven fordi det grep for mye inn i nordmenns privatliv.

Flere etterspurte da, og senere, en mer grundig utredning som også så på andre alternativer enn DGF. I høringsnotatet er det diskutert ulike alternativer, men det er ikke gjort en bredere utredning med utgangspunkt i andre parters behov enn Etterretningstjenesten.

Uheldig debatt

Tidligere i høst gikk direktør for Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, kraftig ut mot forsvarsministeren. Han mente ministeren forsuret debatten ved å argumentere for at en ny e-lov ville være bra for personvernet.

Bartnes mener på sin side at innspill og forslag ikke blir hørt:
– Forsvarsdepartementet sier det har vært en debatt, men motinnlegg har blitt møtt med en type argumentasjon som tyder på at de ikke ønsker debatten likevel, sier Bartnes, som mener man kunne vært mer ærlige om argumentene for DGF.

Ifølge Bartnes kan det se ut til at det har vært viktig for norske myndigheter «å være med på leken» etter hvert som andre nasjoner har innført lignende systemer.

– Om det er slike argumenter som ligger til grunn er det ikke sikkert at vi hadde trengt å ha den samme debatten. De fleste forstår at Norge har et behov for å delta i et militært etterretningsfellesskap, men det blir noe rart i hele prosessen om man argumenterer annerledes i offentligheten.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Forsvarsminister Bakke-Jensen mener på sin side de har vært svært opptatt av balansen mellom samfunnets behov for sikkerhet og nordmenns personvern.

– Regjeringen har sendt ut forslaget på bred høring, så jeg kan forsikre Bartnes om at vi ønsker synspunkter og forslag til enda bedre løsninger, sier Bakke-Jensen, som mener de har kommunisert «svært åpent om behovet for en ny lov».

– Jeg kan forsikre Bartnes om at behovet for lover og regler på dette feltet også i Norge er helt reelt, sier Bakke-Jensen, og sikter til at «nesten samtlige land det er naturlig å sammenlikne oss med har gjort dette for lenge siden».

23 kommentarer

  1. Kan noen fortelle meg hvordan dette skiller seg fra DLD? Hva blir ikke lagret her som ble kjent ulovlig ved DLD?

    Holder det å endre metode og retorikken?

    Jeg føler meg ganske trygg på at forsvarssjefen vet mer om de digitale muligheter som dette gir enn det han gir uttrykk for.

    Så hvor mye personvern er vi villige til å ofre for «det digitale grenseforsvar»?

    Ifølge forsvarssjefens nytale er det ingenting å ofre – det ingir ingen tillit.

    Ubåtkapteinen kunne ikke’se den grense under vann». Denne ordningen er tilsvarende grenseløs.

    «Stol på meg» argumentet er avhengig av tillit som vel forsvant ved Solbergs og Kolbergs hjertevarme forsvar av DLD som altså strider mot menneskerettighetene.

    Er dette en omkamp?

    Svar på denne kommentaren

    • Jamil Dybwad (svar til Viking60)

      Enig. Dessuten synes jeg vi bør se til de to store som allerede i lang tid har hatt tilgang på de dataene det er snakk om, National Security Agency, NSA og Government Communications Headquarters (GCHQ). De har enorme resurser av datakraft, maskinvare og kunstig intelligens. Hva har kommet ut av dette? Ifølge Snowdon driver de også med industrispionasje. Men har de skapt noen nytte, har de funnet terrorister? Våre helsedata har havnet i India. Sannsynligheten for at dataene havner på avveie, tror jeg er større enn sannsynligheten for at de kommer til nytte. Vi er ikke engstelige sjenerte, vi synes bare guttklubben skal skaffe seg et liv, gjøre nytte for seg. Dra til NSA og GCHQ, lær og spioner på oss derfra i stedet for å lage hjemmesnekret leketøy. Det skjer rimeligvis allerede, og det får holde.

    • Håvard Pedersen (svar til Viking60)

      Slik jeg har skjønt det er den reelle forskjellen hvordan disse dataene aksesseres. I det nye forslaget må man ha en rettskjennelse før man får gjøre søk, og da kun søke på det kjennelsen tillater.

      At man må ha en organisasjon som drifter denne basen og derfor har full tilgang uten tilgangslogger ser jeg ikke problematisert et eneste sted…

  2. Pelle Danielsen

    Hva er egentlig problemet? Hvis datatrafikken går over grensen så ser jo andre etteretningstjenester på innholdet. Ref. FRA-loven i Sverige no.wikipedia.org/wiki/FRA-loven Og det er ikke bare etteretningstjenester som kikker…..

    Slik internet teknologien nå engang er så må man ta som forutsetning av det er _mange_ som titter på hva som sendes og ta sine forhåndsregler deretter. Dvs. kryptering m.m.

    Jeg hadde blitt mye mer bekymret om de hadde foreslått å forby/begrense kryptering.

    Get Real.

    Pelle

    Svar på denne kommentaren

    • Mattis Hyrve (svar til Pelle Danielsen)

      Burde ikke norge da gå fram som ett godt eksempel å ikke gjøre det? Bare fordi alle andre gjør noe må ikke Norge gjøre det samme…

    • De nevner jo faktisk mulighetene for å stoppe krypterte ting. Ikke nødvendigvis forby, men stoppe det.

      »
      Det Føyen påpeker er at Forsvarsdepartementets høringsnotat tilsynelatende går lenger enn Lysne II-utvalget hva gjelder i hvilken grad operatørene skal kunne pålegges å hjelpe E-tjenesten med å omgå kryptering. Spesielt viser han til at høringsnotatet inkluderer alle operatører i tilretteleggingsplikten, og ikke bare de som har utstyr direkte koblet til den kabelen som krysser grensen.
      »

      digi.no/artikler/kommentar-lysne-ii-digitalt-grenseforsvar-og-kryptering/453915

  3. Det meste av datatrafikk gjør vel og vil vel uansett passere grensen da den Norske regjering og da spesielt KRF, bestemte seg for å fjerne mulighetene til å være konkurransedyktige i dataindustrien fra 01.01.2019.

    Det blir nok ikke flere servere i Norge av det, så her får etterretningstjenesten full kontroll over datatrafikken til det Norske folk.

    Svar på denne kommentaren

    • Pelle Danielsen. (svar til Isildur1)

      Nettopp. Og da kikker bla. den svenske E-tjenesten på trafikken over grensen med FRA-loven i hånd.

      Nå må publikum skjønne at internet er som å sende postkort. Vil du holde noe hemmelig må du kryptere… Eller bruke en annen kommunikasjonskanal.

      Pelle

    • Så hvorfor klarer ikke «vi overvåkede» å få lagt mer press på bruk av kryptering? Det burde vært helt standard, gjennomført 100%.

      Staten utsteder førerkort, pass og etterhvert ID-kort. Vi burde kreve en tilsvarende tjeneste for å utstede X.509-sertifikater for bruk i kryptering og autentisering – vel å merke slik at du ikke får utlevert en privat nøkkel (med mindre du ønsker selv at myndighetene skulle lage en for deg), men at du kommer med den offentlige nøkkelen og beholder den private privat (sic!). Myndighetene burde tilby en sluttbruker-vennlig nøkkel-generator (tilsvarende den som følger PGP) og sjekke identitet etc. like grundig som ved tildeling av pass, så jeg forventer en tilsvarende pris – om de bare ville tilby tjenesten!

      Men det ser ut til at krypering er for tungvint for de aller fleste Ola Nordmenn. Reelt er det ikke verre enn at du får en sertifikatfil fra utstederen som må dobbeltklikkes for installasjon; det er alt. Men selv det er visst for mye.

      All epost burde vært ende-til-ende kryptert. Alle telefonsamtaler. Alle chat-type tjenester. Alle meldinger mellom myndigheter og enkeltborgere.

      Enhver nettaktør som ruter trafikk fra en norsk node til en annen norsk node, som kan komme til å ta veien ut av Norge og inn igjen burde ved lov være forpliktet til å kryptere trafikken på linken på en slik måte at det maskerer andre aktører, både endepunkter og mellommenn (f.eks. epost-tilbydere).

      Når man foreslår noe slikt, trekker Ola Nordmann på skulderen med et ‘Det er jo flere og flere nettsteder som bruker HTTPS, da er vel krypering ivaretatt, er det ikke?’ Nei, det er det absolutt ikke! Vi må få folk til å forstå hva kryptering er og hvordan det brukes, og vi må stille krav til systemene om støtte for det. Det er det knapt noen som gjør i dag. Det møte stort set med et «jaja» – youtube.com/watch?v=FBhghdq3a6k

  4. Jon-Jon Vinkenes

    Lite glad i denne loven og denne typen lovgivning, men slik det ser ut på nettet i dag. Så ser jeg få alternativer til mer overvåkning. Ikke minst presedensen fra utlandet. Skal norsk etternetting henge etter?

    Det virke litt som at «katta er ute av sekken» angående overvåkning. Nå er det lite å gjøre annet enn å sørge for at det finnes måter å ta igjen på om man oppdager at man har blitt overvåket for mye. Da selve kikkingen internasjonalt er et faktum. Og man heller må fokusere på måter å slå tilbake på.

    Kanskje man kunne slettet informasjon som man finner ut er harmløs?

    Svar på denne kommentaren

    • Nikolai Dragnes (svar til Jon-Jon Vinkenes)

      Alternativet til overvåkning er et fritt demokratisk samfunn som respekterer menneskerettighetene til folket, og ikke en stat og et militære som bruker kontroll og makt mot hele befolkningen.

      E-tjenesten/Militæret har som grunnleggende juridisk prinsipp å ikke ha nordmenn som målskiver, men med det «Digitale Grenseforsvaret» (snakk om 1984 newspeak for øvrig) blir nettopp alle nordmenn målskivene for militæret, det er en klar autoritær og antidemokratisk endring av militærets oppgave i Norge. En slik invaderingen av privatlivets fred gjennom masseovervåkning fra militærets side er et alvorlig brudd med Grunnloven og Menneskerettighetene av både Stortingen og militæret om vedtatt.

      Det er som om man i 1980-årene skulle ha fotografert, lagret, målt, veid hvor til og fra hvem alle brev, postkort og pakker gikk, i tillegg til å lagre hvem som snakket med hvem i alle telefonsamtaler og hvor lenge de snakket. I tillegg ville de stoppeklokket hva alle leste av og i aviser, bøker, tidsskrifter osv. I tillegg ville de ha lagret våre banktransaksjoner, kjøp og salg etc.

      Skjønner norske politikere og militæret at det er dette overvåkningsregime de er i ferd med å innføre eller er de komplett idioter?

      PST har allerede alle mulige virkemidler som spaning, telefon-, data- og romavlytting. Virkemidler de ikke hadde for bare et par tiår siden. Det er med andre ord mer enn nok av virkemidler allerede.

      Å lagre alles nettaktivitet vil ha null effekt på virkelige fiender og er irrelevant for etterforskning for annet enn å allerede stadfeste hva som har skjedd, alle kan kryptere og bruke VPN med få tasteklikk nå for tiden.

      Det eneste de vil oppnå med dette er å undertrykke hele Norge og vel også øke bruken av kryptering og VPN og dermed gjøre PST sitt arbeid vanskeligere.

  5. Direktør for Datatilsynet, Bjørn Erik Thon har kanskje det beste poenget så langt, og jeg ønsker å legge til: Hvem skal kontrollere etteretningstjenesten, og i tilfelle brudd på f.eks. GDPR, hvem betaler boten?

    Svaret er jo meget enkel å komme frem til, ingen kontrollerer og du og jeg betaler om de gjør noe ulovlig eller feil.

    Det er skummelt når myndighetene får nei til DLD, for så forsøke med enda bredere virksomhet for å overvåke alle borgerne i Norge. Vil dette si at de kan bare forsøke i det uendelige til vi gir opp og bare går med på å la oss overvåke uten grunn?

    Hvilken gevinst har andre land hatt av overvåkningen? Kan de vise oss tall på antall mennesker de overvåker og mistenkeligjør, kontra hvor mange som gjør noe som er farlig for rikets sikkerhet? Bruker terrorister ol. bare usikrede nett og kommuniserer kun åpent?

    Svar på denne kommentaren

  6. Kjetil Kjernsmo

    Det er nettopp i slike uttalelser det blir galt:

    «Forsvarsminister Bakke-Jensen mener på sin side de har vært svært opptatt av balansen mellom samfunnets behov for sikkerhet og nordmenns personvern.»

    Samfunnet består av nordmenn (som gjerne kan ha en bred og kongelig definisjon), og det er nordmenns sikkerhet som er viktig. Du kan ikke svekke sikkerheten til nordmenn for å styrke sikkerheten til samfunnet. Samfunnet består av dem du skal sikre. Å ha en abstrakt klasse av ting som skal beskyttes på bekostning av hva du konkret skal beskytte vil bære fryktelig galt av sted. Du må rett og slett forstå hva det er du skal beskytte og hvorfor.

    Du skal til syvende og sist beskytte nordmenn.

    Svar på denne kommentaren

  7. Høres ut som DLD 2.0, de autoritære sosialdemokratene på Stortinget, røde som blå gjør alt de kan for å undertrykke nordmenn og innskrenke våre friheter. På tide at nordmenn snart reiser seg og kaster tyrannene fra makten.

    Svar på denne kommentaren

  8. «Siden mye nettrafikk passerer landegrensen vil det bety at mye av dine nettvaner lagres i opptil 18 måneder.»

    Hvor vil de lagres?

    Hos NSA i USA og/eller i Jeff Bezos kommende anlegg i nord? Var det ikke i Alta han var som «turist» med familien sist vinter?

    Svar på denne kommentaren

    • Per Fidy (svar til Per Fidy)

      Jeg tok kanskje feil. Jeg leste nettopp om Jeff Bezos. Den biologiske faren hans var Ted Jorgensen fra Chicago. (Død mars 2015). Slekt fra Finnmark? Det kan ha vært andre grunner til at Mr. Bezos reiste til Alta med familien sin.

  9. Nikolai Dragnes

    Blir jo veldig enkelt da for en fremmed makt å bare kopiere dette «18-måneders» lageret av nordmenns økonomi, virksomheter, tanker og følelser.

    Ellers skjønner jo tydeligvis disse idiotene svært lite av hvordan internett virker. Å lagre alle nordmenns nettaktivitetet i 18-måneder vil på *ingen* måte forhindre cyberangrep, angrepene kommer fra utlandet gjennom VPN’er og gjerne også gjennom hackete maskiner, så et lager av nordmenns nettaktivitet er totalt irrelevant for å forhindre dette.

    Det eneste man oppnår er å undertrykke Norge, og det er vel egentlig den virkelige intensjonen til militæret her?

    Svar på denne kommentaren

  10. Kjetil Hustveit

    Jeg tror at personvern ikke kommer til å bli løst på en god måte før det håndteres av en nøytral plattform forvaltet av en selveiende organisasjon som selv ikke har en kommersiell interesse i persondataene.

    Forsvarsminister, politikere og næringslivsaktører har et «scope» som ikke omfavner det større bildet. Vi som er innbyggere i landet bør tenke godt igjennom hva betyr dette for meg, hva vil dette bety for vår digitale fremtid, hvordan kan vi gjøre dette på en god måte for deg og meg?
    Dessverre bryr den store majoriteten seg lite om disse tingene – og det hadde vært greit om man hadde en løsning som passet på deres eget beste, men det har vi ikke.
    Det vil nok være mulig å løse dette uten at det blir et krav fra massene, men det kommer til å ta tid dessverre.

    Både som innbyggere i en nasjon og som innbyggere på en planet hvor det blir stadig trangere trenger vi løsninger som ivaretar oss som mennesker og jeg håper fler blir med og kjemper for det.

    Svar på denne kommentaren

  11. For å parasitere Sir Humphrey Appleby; En stat setter seg aldri ned og finner ut hva ressurser man trenger og så innhenter disse ressursene, tvert i mot, man tilegner seg til en hver tid så mye ressurser man klarer og så finner man ut i ettertid hva man kan bruke disse ressursene til. Sikkert like relevant for dataopplysninger som skattepenger 😉

    Svar på denne kommentaren

  12. «For å kunne søke i metadata og innholdsdata må Etterretningstjenesten få tillatelse fra en ordinær domstol. Da skal de kunne gjøre søk i opptil to ledd fra personen de fikk tillatelse til å overvåke.»

    Hva er et «ledd» her? Hvor langt kommer man på to ledd? Det er sikkert bare ett ledd fra meg til ektefellen min eller til foreldrene mine, men hvor mange ledd er det til svogeren min som jeg også er venn med? Er det ett ledd eller er det tre (kona sin søster sin ektemann)?

    Er jeg ett ledd unna han som sitter i kassa i butikken jeg pleier å handle i? Alle med samme arbeidgiver (for mange er det flere tusen mennesker bare der)? De 73 i en diger gruppesamtale på et populært nettsamfunn? Han som eier bilen jeg rygget på på parkeringsplassen i fjor vår?

    Tror man kommer ganske langt på to «ledd» hvis man vil.

    Svar på denne kommentaren

    • De kan avlytte deg om de har en begrunnelse for det (jeg sier ikke at den i praksis behøver å være særlig god…). I tillegg kan de avlytte alle du kommuniserer med, bare på grunnlag av at du har kommunisert med dem, uten annen begrunnelse. Det er ett ledd.

      Så kan de avlytte alle de som kommuniserer med deg i første ledd, uten annen begrunnelse enn at de har hatt kommunikasjon med noen som har hatt kommunikasjon med deg. Det er andre ledd.

      Som i all avlytting: «må få tillatelse fra en ordinær domstol» … i ettertid. Hvis de vurderer det slik at «Nei, det ville sinke oss i arbeidet» har de myndighet til å gi seg selv tillatelse. Det skal rapporteres og godkjennes av en dommer i ettertid, men når var siste gang PST fikk en skrape for å ha avlyttet uten grunn? Hvor mange ganger skjer det per århundre?

      Noen ganger er det absolutt forståelig: I «Faiza-saken» for noen år siden, hun som ble bortført i bagasjerommet i en bil, men fikk fram mobilen og prøvde å tilkalle hjelp, var det åpenbart at politiet måtte sette i gang sporing av bilens/mobilens bevegelser umiddelbart. (Dessverre fikk saken likevel en tragisk utgang.) Politiet var så stolte av å kunne fortelle om sporingen at de måtte røpe i media det veldig få visste på det tidspunkt: «Eh, altså, ja, vi kan når som helst spore/avlytte vilkårlig mobiltelefon hvor som helst i hele Norge, bare ved et par knappettrykk». Det står jo å lese i Norges Lover at de har lov til det, men folk flest trodde inntil da at det var «reelt» at overvåking måtte godkjennes på forhånd, ikke bli strødd salt på i ettertid. Siden vi her så et eksempel på at det var berettiget og «riktig» var det få som festet seg ved at det ikke alltid er sikkert at berettigelsen er like stor.

      Det man kan spørre om: Når det er lett for politiet å avlytte, blir det faktisk loggført, meldt og bedt om saltpåstrøing, i hvert eneste tilfelle? Det tror jeg på først den dagen uavhengige og teknisk kyndige eksperter har vært gjennom systemet og går godt for at ingen i politiet kan aktivere denne mekanismen uten at det genereres en uforanderlig logg, og at det automatisk genereres en rapport til en domstol, men en mekanisme som holder orden på dommerens beslutning og knytter en status til hvert eneste logg-innslag over avlytting. Jeg tviler sterkt på at noe slikt system – som ikke kan hackes av politiet – er på plass.

      Det er ingen prinsipiell forskjell på avlytting av telefon og overvåking av (annen) digital informasjonsutveksling.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.