nrk.no

Droner kan skape langt større problem enn en stengt flyplass

Kategorier: Droner & Kommentar

Drone og passasjerfly. Foto: John Stillwell / AP

Torsdag ble over hundre tusen reisende sittende fast på Gatwick utenfor London fordi en drone ble oppdaget nær flyplassen. Slike hendelser kommer vi til å se mer av fremover.

NRKbeta har fulgt utviklingen av droneteknologi nøye de siste ti årene. Dette er et område som har utviklet seg meget raskt. Dronene har blitt mer avanserte og lettere å bruke samtidig som salgstallene har økt og økt.

Gode hensikter

Bruksområdene er mange og bransjen har blitt profesjonalisert ganske raskt. Nå brukes droner til alt fra luftfoto, søk etter savnede, overvåking av kraftlinjer, spredning av ugressmiddel, frakting av medisiner og levering av varer.

Men som med de aller fleste teknologier kan droner også skape trøbbel. Noe situasjonen på Gatwick viste tydelig der en drone lammet flytrafikken i timesvis.

Vi har hatt tilsvarende hendelser før, også i Norge. Grunnen til at det å fly er en av de tryggeste transportmetodene som finnes er den ekstreme fokusen på sikkerhet. En kollisjon mellom et fly og en drone kan ende fatalt. Spesielt under avgang og landing. Derfor tar de ingen sjanser og stenger en flyplass umiddelbart om droner blir observert for nært.

Hvorfor er det så vanskelig å få dronen på bakken?

Dersom en drone flys ved at operatøren følger den med øynene fra bakken må naturligvis personen som styrer befinne seg i nærheten. Men droner kan også styres basert på videosignal. Da kan operatøren befinne seg flere kilometer unna. Dronen kan også forhåndsprogrammeres til å fly inn i et område basert på GPS-koordinater. Da trenger heller ikke operatøren å være i nærheten.

For noen av hendelsene ved flyplasser har det vist seg at det var uvitenhet som var årsaken til den problematiske flygingen. I Norge er det forbudt å fly droner nærmere enn fem kilometer fra en flyplass. Og enkelte droner har innebygde begrensninger som gjør at du ikke får ta av om du er nær en flyplass. Men noen er uvitende om regelverket og automatisk begrensning gjelder ikke alle droner.

I London vet de ikke ennå, men spekulerer på om det kan ha vært miljøaktivister som bevisst har flydd nær flyplassen for å skape trøbbel. Da bryr man seg ikke om regler, og det er teknisk ikke så vanskelig å omgå funksjonaliteten som hindrer dronen å fly nær en flyplass.

Interpol og det enda mørkere bildet

Tidligere i høst stod Christopher Church fra Interpol på scenen under en stor dronekonferanse i Oslo. Han snakket om akkurat denne problemstillingen: Kriminell bruk av droner.

Christopher Church er «Senior Digital Forensic Specialist» hos Interpol. Foto: Eirik Solheim / NRK

Jeg fikk en prat med ham da han gikk av scenen og et av temaene vi snakket om var metoder for å få uønskede droner på bakken.

Motangrep

Noen metoder kan nesten virke som de er hentet ut av en tegneserie.

En ørn fra selskapet Guard From the Above griper en drone under trening i Nederland. Foto: Koen Van Weel / AFP

Det har blant annet blitt gjort vellykkede forsøk med spesialtrente ørner. Og større droner som kaster ut nett som så vikler seg inn i dronen de vil ta ut.

Andre metoder er mer høyteknologiske. Blant annet radiobølge-gevær som kan se ut som de er hentet fra en eller annen science fiction-film. Det er et verktøy som sender ut enorme mengder signalstøy på så og si alle frekvenser som dronen trenger for å ha kontroll.

Selskapet Droneshield viser frem sitt dronegevær. Foto: produsenten

Med den kan de klare å sette enkelte droner ut av spill og få dem til å nødlande eller rett og slett deaktivere og falle ned.

Det Church selv mener er det mest effektive er et system der du skyter ut spesielle kuler som deler seg og har et nylonsnøre mellom delene. Om man treffer dronen vikler snøret seg inn i propellene og får den til å dette ned.

Christopher Church fra Interpol. Foto: Eirik Solheim / NRK

Noen av disse metodene kan være aktuelle ved en hendelse som den vi så ved Gatwick denne uken. Ved flyplasser vil også økt overvåking være en del av løsningen. Da også med stadig skarpere blikk ut av selve flyplassen og til områdene rundt. Men det å bli sittende dronefast før ferien er altså ikke det verste som kan skje.

Ekspertens største frykt

Church var innom mange former for kriminell bruk av droner da vi pratet sammen. Smugling av ulovlige varer, spionasje før innbrudd, forstyrrelse av flytrafikk og ombygde droner som kan slippe granater. Jeg spurte ham om hva som var det mest alvorlige scenariet med dagens teknologi.

– Det må være et koordinert angrep med droner som er laget for å spre ugressmiddel over jordbruksareal. Om noen fyller slike med dødelig gift og flyr dem over et folketett område som en arena eller en festival vil det kunne ta tusenvis av menneskeliv.

50 000 mennesker på en fotballarena og så et par droner fylt med nervegift. Jeg får ubehagelige bilder i hodet og må spørre om Church selv går rundt og er konstant redd?

– Nei, det hjelper ingen. Det har alltid vært muligheter for å angripe folkemengder, ta liv og spre frykt. Dette er bare noen nye metoder. Vi har gode internasjonale samarbeid og må som vi alltid har gjort satse på at dem som har gode hensikter kan ligge i forkant.

Forsåvidt betryggende fra en av verdens fremste på dette området.

20 kommentarer

  1. Liten språkfeil: «… spekulerer i om det kan ha vært miljøaktivister …» er neppe riktig, siden man ikke spekulerer i slikt. Derimot er det nok noen som spekulerer PÅ om det kan ha vært …

    Svar på denne kommentaren

  2. Kjetil Kristoffersen

    Vel, da er det ganske åpenbart at droner som sprer sprøytemiddel må forbys så fort som overhodet mulig. Så får bøndene spre giften sin på andre måter, eller slutte å bruke den. At retten til å spre gift over landområder skal sette tusenvis av menneskeliv i fare er fullstendig uholdbart.

    Svar på denne kommentaren

    • Et forbud mot slikt ville hatt begrenset virkning. Om noen bestemmer seg for at de vil spre gift med droner så kan de bygge en farkost fra grunnen av. Enten det er lovlig eller forbudt å selge droner som kan bære sprøytemidler.

    • Johan Schiøtz Wibye (svar til Kjetil Kristoffersen)

      Jeg vil tro, Eirik, at Kjetil her er sarkastisk..
      Norske myndigheter har jo en lei tendens til å forby nye tekniske «leketøy» på land, i vannet og i luften 🙁

  3. Hvis det ikke skal mer til enn ei drone for å stenge en sivil luftplass, så er det grunn til spørre om ei drone også kan stenge ned en militær flyplass. Er luftvern svaret på en slik trussel?

    Svar på denne kommentaren

    • På en militær flyplass ville det mest effektive tiltaket vært å jamme GPS-signalene og dermed fått dronen(e) til å tro at flyplassen var flere titalls kilometer unna. Gjerne inni en skog slik at dronen(e) var dømt til å krasje med trær. Dette er, og vil være, et billig og simpelt redskap for sabotasje som ikke utgjør en stor trussel.

    • Det er jeg enig i. Som de fleste som har drevet med droner en stund har jeg noen ganske tydelige propell-arr på hendene. Har ikke klart å få noe tydelig svar på hvordan ørnene klarer dette uten å bli skadet. Selve prosjektet med ørnene ble nedskalert, men begrunnelsen var kostnaden ved det å holde ørnene og det faktum at de viste seg å være meget avhengig av riktig vær for å ville dra ut og «jakte» på droner.

  4. Det er forunderlig at dette kommer som julekvelden……. Alt til OL i 2012 var en klar med remedier mot «rogue» droner i London. På alle flyutstillinger de siste 10 årene har det vært utstilt jammeutstyr som du kan lese om i artikkelen. Hvorfor ikke flyplassene har slikt klart er en gåte. I Frankrike har de slikt utstyr ved sine atomkraftverk.

    Svar på denne kommentaren

  5. Det er kanskje på tide det gode, gamle haglegeværet kommer til sin rett når man treffer på litt nærgående droner. Og i nærheten av flyplasser bør det j0 være rutiner for automatisk destruering av slike.

    Svar på denne kommentaren

    • Hagle er for så vidt effektivt, men kun på svært kort avstand. Til jakt regner en 30 meter som effektiv avstand. Med litt flaks kan en kanskje skyte en rype på 50-60 m. Etter 2-3-400 meter faller haglene til bakken.

  6. Dette må da være det perfekte terroristvåpen? Forhåndsprogrammerte, kan operere «i flokk», bære sprengladninger og sende alt live på nettet …
    Jeg er overrasket over at det ikke er benyttet allerede.
    Leste at de militære hadde gjort en test i USA. De hadde tatt 10 kommersielt tilgjengelige droner, modifisert dem (dvs. bygget inn kommersielt tilgjengelige våpensystemer/sprengstoff) og testet dem mot 10 moderne tanks. 10-0 til dronene …

    Jeg antar det bare er et spørsmål om tid …

    Svar på denne kommentaren

    • Bjarne Indre-Ytre (svar til Anna Hald)

      Yepp. Kan faktisk aktivere en sverm av droner vha. mobil – fra en annen verdensdel.
      Virker som om IS har skrevet hele kravspesifikasjonen på dagens drone-teknologi …

    • «Vi», dvs. USAs såkalte «forsvar», ligger skyhøyt over samtlige terror-organisasjoner til sammen i antall sivile dødsofre for angrepsdroner. Vi har hatt dem, og brukt dem aktivt som drapsvåpen i mange år. Vi skryter hemningsløst av hvor flinke vi er til å koordinere svermer av militære mikro-droner – Norge er langt framme på det feltet. Om du med en hagle skyter ned ti av dem, er det stadig nitti igjen som du ikke fikk skutt ned før de angriper.

      Drone-teknologien er utviklet i Vesten og for Vesten. Vi var først med de «tunge» militære dronene, vi er først med store svermer av mikro-droner. At leketøy-droner kan ombygges til å bære små eksplosiver er selvsagt, men de er sårbare og relativt lette å sette ut av funksjon. Den militære betydningen er vel omtrent som hjemmelagede raketter på Gaza-stripen: De er som irriterende mygg mot det israelske forsvaret.

      Tilsvarende kan IS eller andre terrorist-organisasjoner irritere de amerikanske verdens-herskerne som ikke helt klarer å dressere verden til absolutt lydighet under deres herredømme. Men mot mektige USAs mektige militærapparat vil små hobbydroner militært sett aldri bli mer enn en forstyrrende liten mygg. At det vil bli slått stort opp i media er selvsagt, for å vise hvor fæle de grusomme terroristene er – det er en del av propaganda-apparatet. (I Midtøsten dreper den ene parten sju ganger så mange sivile som den andre parten, men spør du folk på gata kan du få til svar at det er akkurat motsatt.)

      Sant å si er jeg adskillig mer bekymret for den vestlige mikrodrone-sverm-teknologien. Dronene er alfor spinkle til å bære med seg eksplosiver.

      Hvordan er progresjonen i USAs destruksjon av sine lagre av biologiske og kjemiske våpen? For noen år siden, da endelig USA gikk med på at det internasjonale forbudet mot slike våpen også skulle gjelde USA, ikke bare USAs fiender, kunne USAs lagre naturligvis ikke destrueres raskt og effektivt: Planen sa at innen 2023 ville det skje.

      Med dagens amerikanske toppledelse ser jeg ingen grunn til å tro at disse tidsplanene er forsert. Tvert om. Det har neppe blitt lettere for internasjonale inspektører å få adgang til våpenlagrene og destruksjons-prosessen, for å verifisere at den faktisk blir gjennomført.

      Selv miniatyr-droner kan bære med seg død og fordervelse gjennom slike våpen. Å skyte ned noen få individer i svermen kan bety at virkningen provoseres fram, tidligere eller på andre steder enn det ellers ville ha skjedd.

      Jeg blir urolig ved tanken.

  7. Anders N Hansen

    Problemet med å bekjempe dronene på Gatwick har vært at det ikke har vært lov til å ta ut dronen med jamming til 30 millioner kr settet, pluss at det tok veldig lang tid med å komme på plass. Laser kan brukes på kortere avstander, tusenvis av kuler hvor de fleste ikke vil treffe, hagle og andre spesialvåpen.

    Norges forsvar bør være mot droner. Droner brukes allerede i tvilsom krigføring. Obama godkjente angrep uskyldige sivile. Sivile kan ikke slå tilbake mot droner uten avansert utstyr. Og det er lett å utstyre dronene med våpen.

    Men det er ikke lov å oppholde seg lange avstander fra en sivil drone. Kanskje 500 meter?

    Svar på denne kommentaren

    • Problemet med å ta ut dronen med jamming er at du da også tar ut massevis av annet utstyr.

      Vi kan naturligvis ha backup-teknologier for alt «snilt» utstyr, slik at det kan fortsette å operere. Men er dette billig nok til å bygge inn «overalt», da har også dronene det, og du er like langt.

      (Eksempelvis: Mange GPS-mottakere har akselerometere. Om GPS-signalene faller ut vet de med ganske stor nøyaktighet, ut fra fart og endring i fart, hvor de befinner seg i lang tid etter at GPS-signalet forsvant eller ble jammet.)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.