Norsk selskap vil etablere landsdekkende drone-nettverk

---

Med lang rekkevidde og autonom styring skal et nettverk av droner kunne rykke ut og løse oppdrag nærmest hvor som helst i Norge. Det kan redde liv, og spare samfunnet for store summer.

Se for deg følgende

Det har gått et snøras. Nå teller hvert sekund. Det er langt inn til området der skredet har gått, men redningsmannskaper er på vei.

Noen mil unna ulykkesstedet står en ensom container innenfor et gjerde. Ingen mennesker er i nærheten. Plutselig åpnes en dør i containeren og ut kommer en drone som setter kursen mot rasområdet. Den når målet etter noen minutter og scanner hele området med avanserte sensorer.

Etter en liten stund rapporterer dronen nøyaktige koordinater for hvor to personer ligger begravd. Redningsmannskapet mottar koordinatene og kan målrettet grave frem de forulykkede personene. Takket være data fra dronen ble de reddet i tide.

Dette scenariet kan bli en realitet dersom teknologiselskapet Sevendof i Trondheim klarer å levere det de har planlagt. De satser på å utvikle et landsomfattende nettverk av droner som kan løse planlagte og uforutsette oppdrag.

Det fargerike kontorfellesskapet

I et fabrikkområde dekorert av grafittiartister holder innovasjonslabben FAKTRY til. Med 15 selskaper, testlaboratorier og prototypingsverktøy har FAKTRY etablert seg som en inkubator for oppstartsselskaper med et fokus på fysiske produkter.

Jeg blir møtt av daglig leder hos Sevendof, Per Magnus Veierland. Han er utdannet ved NTNU, og har en master i informatikk med fokus på kunstig intelligens. Sevendof ble startet med fire ansatte i 2016. De planlegger å være 15 om to år.

– Samarbeid og utveksling av erfaring preger oss mer enn direkte konkurranse, sier Veierland, mens han forteller om de andre oppstartsselskapene i kontorfellesskapet.

Veierland kan mer enn de fleste om hva som skal til for at maskiner skal klare seg selv. Og det er akkurat det selskapet hans jobber med:
– Vi bygger et nettverk av fullstendig autonome droner som forskjellige firma kan leie når de trenger det. Vi skal sette ut et antall droner med spesielle basestasjoner som så kan aktiveres fra et kontrollsenter.

Færre mennesker

Overvåkning og søk etter savnede ved hjelp av droner er ikke så uvanlig. Men slike operasjoner krever at mennesker er involvert. Batterier må lades, noen må stå bak fjernkontrollen og dronen må fraktes til stedet der oppdraget skal utføres. Det er dette Sevendof skal forenkle.

Men det krever utvikling. Johannes Hatle Lundgaard er chief maker hos Sevendof. Han har en master i produktutvikling og materialer fra NTNU. Entusiasmen er tydelig og av en eller annen grunn blir jeg ikke overrasket når hans kollega Per viser meg et videoklipp fra Discovery Channel der Johannes kjører rundt i sin egen jetmotordrevne Batmobil.

Men nå er det droner og landingsplattformer jeg ser på skjermen.

Sevendof har arbeidet lenge med å utvikle en drone som har bra nok rekkevidde til den typen oppdrag de vil løse. De har blant annet forsket på bruk av droner som er en kombinasjon av flygende vinge og multirotor. Altså en farkost som kan ta av vertikalt, men som så får hjelp av en vinge for å øke oppdrift og rekkevidde når den er i luften.

Lundgaard kan fortelle meg at de nå har gått bort fra den løsningen.

– Det viste seg at det ville ta for lang tid å komme seg ut i markedet med en slik løsning. Det ble vanskelig å gjøre hyppige tester og selve farkosten ble stor sammenliknet med andre løsninger. Så vi har valgt å gå videre med en drone som har mer tradisjonell formfaktor.

Rivende utvikling

I løpet av de ti siste årene har utviklingen innen droneteknologi gått meget raskt. Fra enkle eksperiment med pinner og billig elektronikk til profesjonelle og svært stabile farkoster.

Det kinesiske selskapet DJI leder an i både konsumentmarkedet og proffmarkedet. De har vist seg vanskelig å konkurrere med. Gopro prøvde seg med sin Karma, men lyktes ikke. Samme skjebne led Chris Andersons 3D Robotics.

I Norge har vi blant annet Staaker som retter seg mot sportsmarkedet og Prox Dynamics som retter seg mot rekognosering for politi og forsvar. Prox Dynamics ble solgt til amerikanske Flir i 2016.

Sevendof tar sikte på å ta den fullstendige automatiseringen et hakk videre. De vil tilby sin plattform som en tjeneste, fremfor å tilby salg av produkter.

Både bensin og elektrisk

For å få god nok rekkevidde og flytid bygger Sevendof en hybrid-drone som benytter en liten bensinmotor til å generere strøm til de elektriske motorene som driver propellene. Etter hvert som batteriteknologien blir bedre vil de over på rene elektriske fartøy.

Per Magnus Veierland tar med meg ut på parkeringsplassen. Der kan han avsløre hva som ligger godt pakket inn under en presenning. En tidlig prototype av en landingsplattform. Den er bygget av relativt enkle materialer og montert på en passe tilårskommen tilhenger.

Prototyper og tester som er så realistiske som mulig er viktig også i tidligere faser av utviklingen.

De farlige kraftlinjene

Den første konkrete oppgaven de jobber med er inspeksjon av kraftlinjer. Dette er en oppgave man i dag løser med bemannede helikoptre eller droner med et bakkemannskap på stedet. Det å fly nært høyspentledninger er forbundet med en viss risiko.

Kraftlinjer kan virke som ganske faste installasjoner som ikke krever så mye vedlikehold. Men vær, vind og vegetasjon sliter på ledningsnettet.

– Vi bruker et kamera som tar bilder for å avdekker feil, mens laserdata benyttes for å finne hvor vegetasjon må fjernes.

Sevendof har inngått avtaler med kraftselskapene TrønderEnergi Nett og Eidsiva Nett for videre finansiering, testing og utvikling.

Planen med Sevendof sitt system er at man skal kunne automatisere overvåkingen helt. Sette dronene opp til å dra ut og gjøre inspeksjon etter gitte intervall. Og så få rapporter som eksperter kan analysere.

Utenfor synsrekkevidde

Operasjonene til Sevendof er såkalt BLOS («Beyond visual Line of Sight»). Reglene for slik flyging er definert av «Forskrift om luftfartøy som ikke har fører om bord.»

Per Magnus Veierland forklarer:

– For å gjennomføre slike oppdrag må vi ha tillatelse fra Luftfartstilsynet, i tillegg til at flyvningen må koordineres med annen lufttrafikk ved å sende ut en NOTAM («Notice to Airmen.») for å informere om aktiviteten minst 12 timer før en flyvning.

Selve droneoperasjonen er automatisk, som betyr at dronen følger planen som er gitt, mens den overses av en operatør som mottar telemetri og som kan overstyre flyvningen.

– For å unngå kollisjoner bruker dronen en 3D laser-scanner, tilsvarende selvkjørende biler, for å bygge en modell av omgivelsene under flyvningen.

Dataene mates inn i fly-kontrolleren og er med på å sørge for at dronen unngår hindringer og tydeligere kan se for eksempel kraftlinjer, trær og annet. Basert på denne modellen oppdateres kontinuerlig flyveplanen for å unngå terreng og andre objekter.

Flere typer oppdrag

Når overvåking av kraftlinjer er på plass som en tjeneste vil Veierland og gjengen hans utvikle systemet for flere typer oppdrag. Hvor søk etter savnede i vanskelig terreng som skissert i starten av denne artikkelen står høyt på listen. Ellers ser de også for seg muligheter for levering av pakker, analyse av miljø, kartlegging av skogbrann osv. Den ferdige dronen skal være modulær slik at den kan velge riktig nyttelast basert på oppdragstype før den flyr ut.

Fremtiden er her før du aner

På vei ut av industriområdet titter jeg opp på himmelen og prøver å forestille meg at et par passe store droner med avansert utstyr kommer forbi. Det ville nok gitt meg litt følelsen av science fiction og stemning fra filmer som Blade Runner. Samtidig vet jeg at lenger oppe er det både ubemannede satellitter, værballonger og til og med overvåkingsfly. At vi får ubemannede og helt autonome systemer i luften også i lavere høyde er helt sikkert.

Så blir det spennende å se om det er et firma fra Trondheim eller en annen aktør som kommer til å skape de beste autonome systemene.