En ny type selskaper vil dominere verdensøkonomien i fremtiden, mener MIT-professor Andrew McAfee. I første omgang erobret disse selskapene internett, nå kan de komme til å gripe inn i hele den fysiske verdenen.
Tradisjonelt har det vært slik at utvikling av nye produkter og produksjonsmetoder har vært en nøkkelfaktor for å lykkes som selskap. Det er Ford Modell T et tydelig eksempel på, ved å produsere bilene på et samlebånd kunne de lages billigere enn tidligere. Det gjorde bilen tilgjengelig for middelklassen og endret hele måten vi forflyttet oss på.
Men det kan se ut til at produkter ikke er like viktige som før. Nå har en ny type selskaper klart å klemme seg imellom dem som skal selge oss produkter, og oss vanlige forbrukere.
Det har gitt dem enorm makt, og ifølge MIT-professor Andrew McAfee er vi på «terskelen til plattformenes tidsalder».
Forenklet handler det om Tom Goodwins observasjon om at Facebook er verdens mest verdifulle «mediaselskap», men produserer ikke noe innhold; at Airbnb er verdens største hotellkjede, men eier ingen hoteller; og at de har kommet til flere selskaper som passer denne typen beskrivelse.
Et annet ord for dem er plattformselskaper – selskaper som kontrollerer et tosidig marked med kjøpere på den ene siden, og selgere på den andre. Ser vi på oversikten av de mest verdifulle selskapene i vår tid – Facebook, Apple, Google, og Amazon – har alle kontroll over ett eller flere markeder som lar dem styre betingelsene kjøpere og selgere danser etter.
McAfee har blitt en populær innleder etter å ha skrevet flere bøker i skjæringspunktet mellom næringsliv, IT, og samfunn sammen med Erik Brynjolfsson, også han professor ved MIT.
Vi sitter i en hotellbar med sprikende ideer om hva som er godt design, og McAfee prøver å forklare fremveksten av en ny type selskaper, og hvilke konsekvenser det vil få for oss.
Vinneren tar alt
– Tenk på alle mulige aktiviteter som å finne sted å bo, å jobbe, og å komme seg rundt. Det er tosidige markeder, sier McAfee.
Han peker på at samfunnet vårt har blitt mer digitalisert, og at det gjør det mulig å knytte kjøpere og selgere sammen på nye måter, og på flere arenaer.
En av dem har vært å danne selskaper som hovedsakelig fungerer som «brukergrensesnittet» mellom kjøpere og selgere.
Det er knallhard konkurranse om å bli den ene aktøren som får denne rollen fordi det ofte bare kan være en, eller noen få, plattformer i et gitt marked.
Eller som McAfee beskriver det: «Det er ofte mekanismer som gjør at vinneren tar alt».
Monopolenes mørke side
Det som gjør dem så fantastiske å bruke, gjør dem også vanskelige å velge bort. Smarttelefonene er for eksempel i hendene på Google og Apple, som henholdsvis kontrollerer operativsystemene Android og iOS.
Google fikk nylig en bot på 41 milliarder av EU kommisjonen for å ha brukt markedsmakten sin til å favorisere deres Chrome-nettleser og søkemotoren på Android-telefoner. Google har anket dommen, noe som gjør det sannsynlig at det blir et mangeårig rettsoppgjør.
Facebook beskyldes på sin side for å slurpe i seg de digitale annonsekronene (sammen med Google), og Airbnb og Uber er i konflikt med lokale og nasjonale myndigheter om hvordan de skal reguleres.
– Alle økonomer er enige om at monopolister er dårlige. Som regel tilbyr de elendig kundebehandling og driver lite med innovasjon. Det er gode grunner til å passe på at man ikke får flere av dem, og kanskje iverksette tiltak mot dem.
Men disse selskapene bryter med mange av de negative faktorene typisk forbundet med monopoler: De nye plattformselskapene investerer aggressivt i utvikling av nye produkter, de leverer gode tjenester, og noen av dem gir til og med produktene bort «gratis». Det er «interessant» ifølge den ingeniør- og økonomiutdannede McAfee.
Hva kjennetegner plattformene McAfee snakker om?
- Legger seg imellom kjøpere og selgere i et marked
- Det er få utgifter forbundet med å betjene en ny kjøper eller selger
- Har ofte en stor digital komponent, men det dukker opp flere selskaper som også forholder seg til fysiske varer og tjenester
- En «vinner» pleier å ta hele markedet, eller dele den med et fåtall andre
- Det har vokst frem en rekke selskaper innen transport, trening, og overnatting som kan regnes som plattformer med en fysisk komponent.
Ikke vits å bekymre seg for tidlig
– Jeg har en lang nok karriere til å huske da vi var alvorlig bekymret for Microsoft, AOL, Netscape. For elleve år siden spurte et næringslivsmagasin på forsiden: Kan noen ta igjen Nokia?.
10 years ago, on November 2007, Forbes magazine run a front page featuring Nokia’s CEO holding a Nokia phone. The title on the front page reads: Nokia, one billion customers – can anyone catch the cell phone king? pic.twitter.com/9snpWFr9ds
— Obaid Obsiye (@soolizia) 22. november 2017
For de som ikke står støveldypt i internetthistorie er Netscape selskapet som i sin tid gjorde nettet tilgjengelig for vanlige folk med sin nettleser Netscape Navigator. Selskapet ble så kjøpt opp av AOL, som på et punkt kunne sammenliknes med vår tids Google.
Microsoft har selv slitt med overgangen fra stasjonære datamaskiner til mobil. Faktisk var det dem som kjøpte opp den nå nedlagte mobilsatsningen til Nokia.
– Det er et gjentagende mønster i teknologiindustrien med hva jeg kaller «dominans» og «disrupsjon». Vi har dominerende selskaper, fordi det er mekanismer som gjør at vinneren tar alt, og vi blir alvorlig bekymret for dem. Men, selskapene vi bekymrer oss for endrer seg over tid. Når du så spør hvordan landskapet vil se ut om ti år er svaret mitt «jeg vet ikke».
– Det er en likevel ting som skiller dem fra selskapene som dominerte tidligere, og som kan utgjøre en forskjell. Disse selskapene er godt styrt og veldig klar over disrupsjonstrusselen.
Mer effektive markeder
Ifølge McAfee brer plattformtankegangen seg fra det rent digitale til den mer fysiske verden. Det er de amerikanske taxiselskapene Lyft og Uber eksempler på, men også Airbnb og ulike matleveringsløsninger.
I Norge har vi for eksempel bildelingstjenester som Nabobil og leveringstjenesten Foodora.
Ifølge McAfee kan plattformer med en fysisk komponent være bra for klimaet:
– Hvis vi vil forhindre at planeten kokes må vi utnytte ressursene bedre, og plattformer er en fantastisk måte å redusere sløseri fordi de bedre koordinerer kjøpere og selgere.
Det kan også virke slik at plattformer som i større grad opererer i den fysiske verden ikke er bundet av like nådeløse forhold som kun skaper én vinner, men flere regionale varianter.
– Jeg tror det vil være annerledes med disse plattformselskapene av den enkle grunn av at vi mennesker lever utrolig varierte liv i den virkelige verdenen.
Hva bør man gjøre? I USA ble slike giganter og monopoler tvangsdelt for å redusere markedsmakt. «de syv søstre» olje, Rockefeller, Carnegie og andre industrier for noe over hundre år siden.
Vil dette være mulig i dag gitt de tafatte og hjelpeløse demokratiske institusjoner da særlig i USA. Eller skal de bare få ta over hele samfunnets infrastruktur og utnytte markedsliberalistiske muligheter til fulle slik de gjør nå?
Akkurat hva svaret på «hva bør man gjøre» har jeg lurt på selv. Kanskje det blir sak av det!
«Det er ofte mekanismer som gjør at vinneren tar alt.»
Disse mekanismene kalles «det frie markedet» og viser med all tydelighet hvorfor markedet er best når det er regulert.