Gjør hjemmet smart – enten du er noob eller ekspert

Kategorier: Smarthjem & Teknologi og forbruker

Stua full av smart-dingser si. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
Stua full av smart-dingser si. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

Du kan gjøre huset sikrere, spare strøm, automatisere kjedelige oppgaver, og få bedre oversikt. Det såkalte smarte hjemmet lover mye – forutsatt at du tør å navigere i jungelen.

Ser du på markedet for nye elektroniske dingser i 2018 kan det virke som det viktigste er at den er såkalt «smart». Vi har smarte kjøleskap, smarte termostater, smarte dørlåser, smarte vaskemaskiner, og smarte lyspærer.

Men selv om alt smart, er det så fryktelig dumt samtidig: Dingsene snakker ikke sammen og med de fleste følger en app du ikke vil bruke.

For å få maksimalt ut av de smarte dingsene må du derfor ha en sentral styringsenhet som kan koordinere dem, men mange leverandører støtter kun sine egne produkter. Det gjør det vanskelig å få flere smarte ting til å fungere sammen, og det er herher ideen om en felles «hjerne» eller «smarthub» kommer inn.

Vi har gått de beste alternativene nærmere i sømmene for å vise deg hva du kan få til utifra ditt ferdighets- og ambisjonsnivå.

Her er noen av fordelene og ulempene med de vanligste løsningene på markedet fordelt på fire nivåer fra enklest til mest innviklet.

1. Bruk det som fulgte med

Passer for: Alle
Fordeler: Enkelt å ta i bruk
Ulemper:Veldig begrenset

Dersom du kjøper en startpakke med lyspærer og noen brytere fra produsenter som Philips, Ikea eller Osram får du med deres sentralenhet i pakken. Den kobler du til nettet hjemme og det er den som gjør at brytere, lys, og mobilapp snakker sammen.

Det gjør at du kan styre lysene med en app eller kontroller, og for noen av dem vil det også være mulig å legge til tidsinnstillinger og andre funksjoner.

Ikea Trådfri (til venstre) og Phillips Hue er to systemer for smartlys. Foto: Ikea/Signify

Innenfor lysverden er det til og med en antydning til samarbeid: Du kan faktisk bruke Philips sin sentralhub til å styre Ikea-pærer og Osram-pærer.

Men dette rekker bare så langt. Om du vil knytte lyspærene opp mot ringeklokka, bevegelsessensorer, eller noe annet du har i huset må du ta et steg videre.

2. Dypp tærne med IFTTT

Passer for: Dem som vil koble noen flere ting sammen
Fordeler: Enkelt å bruke
Ulemper: Manglende støtte på et par vesentlige systemet, og kan være noe treg

IFTTT, eller «if this, then that», som forkortelsen står for, er en svært enkel, men kraftig måte å få ulike smart-dingser til å snakke sammen.

Som navnet tilsier baserer tjenesten seg på at: «Hvis dette kriteriet er oppfylt, skal denne oppgaven utføres». For eksempel kan det være at: «Bevegelse i stuen skal be lysene slå seg på».

Det er den enkleste formen for programmering hvor du som bruker får et svært enkelt web-grensesnitt du kan forholde deg til, og egentlig programmerer uten å vite at det er det du gjør.

Er du interessert finner du mange eksempler på IFTTTs hjemmeside. Vår kollega Thomas Nikolai satte for eksempel opp en enkel IFTTT-løsning hvor kjøkkenlampene varslet ham om det hadde skjedd noe viktig i nyhetsbildet.

Denne lyser opp når rødmeldinger tikker inn. Foto: Thomas Nikolai Blekeli

3. Athom Homey

Passer for: Dem med flere smartdingser, men som ikke vil eller kan programmere
Fordeler: Støtter de fleste standarder og dingser på markedet. Har et grafisk grensesnitt som er enkelt å bruke
Ulemper: Maskinvaremessig er ikke Homey best rustet for framtiden, men de jobber med en ny boks

Athom Homey er en maskinvare-enhet som inneholder hele buketten av teknologier som trengs for å snakke med kaoset av ulike dingser. Den har et relativt enkelt og oversiktlig grafisk grensesnitt for å administrere alt fra fysiske enheter til logiske koblinger mellom disse – såkalte «Flows».

Man trenger altså ikke å kunne programmere for å få denne hjernen til å slå på lyset når du går inn i rommet.

Homey. Foto: produsent

I NRKbeta har vi testet Homey noen uker nå, og den gjennomgående følelsen er at: «Her har noen mer eller mindre løst problemet med mangelen på standarder». Mye av problemet med ulike dingser for hjemmet har nemlig vært at de har operert på ulike former for trådløs kommunikasjon, som: WiFi, Low Energy Bluetooth, 433 Mhz, Zigbee og Z-Wave.

Siden Homey har all denne teknologien innebygget, støtter den i teorien også nesten alt som kryper og går av hardwaredingser på markedet.

En avgjørende faktor for om en hjerne støtter ulike dingser, er om det finnes software for dingsene. Her har Homey lagt seg på en App-store-modell, noe som betyr at de selv har utviklet et sett med grunn-apper, mens resten av appene er utviklet av ulike ildsjeler og ivrige brukere av Homey.

En relativt enkel flow i Homey. Foto: Skjermdump Homey
En relativt enkel flow i Homey. Foto: Skjermdump Homey

Man kan enkelt legge til de ulike enhetene man har i systemet, det være seg om det er lys fra Ikea, bevegelsessensorer fra Philips, eller temperaturmålere fra Xiaomi. Alle de ulike dingsene kan da, uavhengig av teknologi, snakke med hverandre gjennom Homey.

Lurer du på mer om Homey, finner du mer informasjon i vår første sak om Homey.

4. Home Assistant

Passer for: Den teknisk-interesserte som gjerne vil lære på veien
Fordeler: Billigere enn kommersielle alternativer og støtter for mange dingser
Ulemper: Må ha tunga rett i munnen, ikke grafisk grensesnitt

For fem år siden startet utviklingen av Home Assistant (som ikke må forveksles med Google Assistant), et system basert på åpen kildekode, som lar mer teknisk sofistikerte brukere lage det ultimate smarthjemmet.

Eksempel på YAML-formatet som brukes til å lage automasjoner. Her tatt fra et dokumentasjonseksempel.

Terskelen for å ta det i bruk er høy: Det finnes ikke noe grafisk grensesnitt for å gjøre endringer i systemet. Her må man redigere i tekstformatet YAML for å sette opp hjemmeautomasjoner, noe som kan ta litt tid å sette seg inn i om man ikke har vært borti lignende tidligere.

Sannsynligvis vil du bruke mer tid på å sette opp systemet enn du noen gang vil spare inn i hverdagen. Men dette er en mulighet for å lære mens man gjør, og det er et robust system for avanserte brukere.

Vi håper denne opplistingen har vært til hjelp. Vi vurderer å gjøre noe liknende for komponentene – lys, alarm, temperaturmålere, og så videre – har det noe for seg, og hva lurer dere på?

15 kommentarer

  1. Bernt Martinussen

    Hva med å si noe om forskjellen på system som x-wave, zigbee og de som baserer seg på wifi-løsninger som Apple etc? Stikkord kan være to-veis kommunikasjon, sikkerhet, stabilitet, automasjon, enkelhet osv. Selv har jeg forsøkt meg, helt enkelt, med z-wave, men møter mye av de utfordringene dere skisserer.

    Svar på denne kommentaren

    • For å s det enkelt: Det er ikke enkelt!

      Mange aspekter karakteriserer smart-teknologi, fra kabling/frekvens/… opp til appen. Jeg kan spontant ramse opp to dusin uavhengige aspekter, antagelig femti om du ga meg tid til å grave litt.

      Noen løsninger gir ikke ett svar, men flere: På fysisk nivå kan de bruke ulike trådløse frekvenser, ha egen kabling eller «låne» eksisterende kabler. Noen har buss-struktur, andre (multi)stjerne, andre vilkårlig ikke-rettet nett. Noen kringkaster, noen adresserer tjenester uavhengig av plassering, noen adresserer funksjon A i komponent B i delsystem C i hovedsystem D – ikke nødvendigvis som én stor adresse; det kan være gjort i flere steg. Noen/mange bruker én løsning på ett nivå, andre løsninger på andre nivåer i teknologien.

      En artikkel kan ikke bare liste opp alle alternativene for hvert asepekt: Du må for hvert alternativ også gi hint om fordeler og ulemper, i ulike situasjoner. Ulike brukere har ulike ønsker, og vurderer ulikt.

      Ta f.eks. kobling til ytre nettverk: Du kan styre hjemmet fra hytta fjellet – skru opp varmen to timer før du kommer hjem etc. Andre er redd for å få hjemmet hacket, og avviser all ekstern kobling. Noen synes det er flott med alt plassert i skyen, men så ryker et vannrør i gata, og når de graver seg ned til det, river de over Internett-fiberen. Hvor smart er huset da? Et strømbrudd på en time eller to: Er da huset ditt like smart?

      Om du lærer deg alle aspekter og alternativer og er klar til å velge: Hvike egenskaper har hver enkelt system? Det kan være ikke-trivielt å finne ut av; du ender opp med en gigantisk tabell over hvem som tilbyr hva! Du finner ett som har nesten alt du vil ha … men mangler én essensiell funksjon eller egenskap. Eller har en uunngåelig egenskap du absolutt ikke ønsker.

      Feltet er så komplekst at du kunne ta en bachelorgrad på NTNU på smarthus alene – trolig også en mastergrad 🙂 Det nytter ihvertfall ikke å lage en kort og konsis NRKbeta-artikkel som forteller deg «alt».

      For å lære litt mer detaljer: Start på engelsk Wikipedia på «Home automation». Følg alle «See also»-linker (så lenge de ikke åpenbart er utenfor ditt felt). Når du kommer til «List of home automation topics»: Kikk innom samtlige og les grundig alle artikler om begreper du har hørt.

      For en del emner må du følge linker videre for å finne egenskapene, f.eks. i «List of network buses» – hvis du ikke på forhånd kjenner f.eks. EIA-485, CAN, X10… må du se hva de er. Samme med trådløse standarder: F.eks. IEEE 802.15.4-artikkelen har «See also» til alternative standarder.

      Med dette sitter du med femti ganger den mengden info som får plass i en NRKbeta-artikkel. Hvis redaktør/skribent valge ut to prosent av det ville utvalget være svært selektivt, med minimal dybde, ufullstendig tildels på grensen til det misvisende. Trolig vil det komme en storm av kommentarer av typen «Hvorfor utelater dere det og det og det?».

      Her har redaksjonen fokusert på kundene som ikke bryr seg om tekniske detaljer i ulike systemer, men «bare vil ha noe som virker». Det er nettopp det som er ideen bak en «hjerne»: At den skal ta seg av alle tekniske detaljer med de ulike valgene gjort i systemene velger for ulike funksjoner i boligen din.

      Det finnes sikkert ikke-kommersielle grupper på Internett for å lære tekniske detaljer om ulike alternativer. Det som står fram om du googler er først og fremst markedsførings-sider. Du har ett på https://www.diskusjon.no/index.php?showforum=746 og et annet på https://www.hjemmeautomasjon.no/. Mitt inntrykk er at disse først og fremst ligger på konsument-nivå («Hvilket produkt er best for xyz?»), ikke for å grave seg dypere ned i teknologien.

      Hvis noen kjenner til andre seriøse, ikke-kommersielle smarthus-fora (fortrinnsvis norsk-språklige) på nettet: Opplys gjerne om dem her!

      Selv følger jeg med på ByggeBolig, med et eget forum for smarthus: https://byggebolig.no/smarthus. Det er mest vekt på konkrete problemer og oppgaver, men leser du gamle diskusjonstråder kan du lære en god del, og mange av deltagerne har ganske god peiling. Det er lov å stille seriøse spørmål om ting du lurer på (vel å merke: BB er ikke et forum for gutterom-prosjekter, men for husbyggere og -eiere).

  2. Hei! Tema her er samhandling mellom ulike system og komponenter. Hitch.no er en løsning som nettopp setter dette i fokus, her kan en lett bruke en dings til å styre en annen… Har dere testet denne?

    Svar på denne kommentaren

  3. Å si at IFTTT ikke er programmering er et reklamestunt!

    Programmering er 90% å analysere behov og finne en systematisk, logisk metodikk for å dekke disse behovene. Om du det siste steget, der du presenterer din løsning for elektronikken, skriver en løkke:

    for (;;;) {
    event = PickupNextEvent();
    switch(event.code) {
    MovementSensor: SwitchLightON(event); break;
    // andre hendelser…
    }

    eller om du åpner MovementSensor-appen, velger «Trigger: Movement» og så angir at da skal lyset slås på …

    Det er programmering, begge deler. Bare språket er ulikt. Du kan lettere selge løsningen til mannen i gata når det han må lære seg er å velge apper, menyer og alternativer, istedetfor å lære seg nøkkelord i et tekstlig språk.

    For all del: Jeg synes det er helt flott (akkurat som jeg liker grafiske grensesnitt med valg og avkryssinger framfor kommandolinjer med kryptiske opsjons-bokstaver). Vi bare må ikke tro at en enklere måte å gjøre selve kodingen på avlaster oss fra en grundig analyse av problemer og behov.

    Så snart aksjonene avhenger av et mer komplekst sett av betingelser – tid på døgnet, ute-temperatur, om det er slått inn rett nøkkelkode, … – kan det godt hende at IFTTT kan handtere det. Men å finne ut hvilke komplekse betingelser som skal føre til hvilke handlinger krever like grundig analyse om kodingen gjøres i C eller IFTTT. Og det er i analyse og løsningsdesign selve «programmeringen» ligger. Kodingen er bare mekanisk etterarbeide.

    Svar på denne kommentaren

  4. Synes dette var en noe tynn artikkel. Det er mange andre leverandører, også norske, som ikke er nevnt.

    Jeg har Samsung sin SmartThings hub, som snakker både Z-Wave og Zigbee. Med denne styrer jeg lys både ute og inne, vannbåren varme, varmepumpe, dørlås, alarmsystem, brannalarm, garasjeport, Sonos-høyttalerne osv. Jeg kan (om ønskelig) styre de fleste funksjoner ved å snakke til Amazon Alexa eller Google Home gjennom Sonos.

    IFTT, Stringify, Yonomi osv. er eksempel på apper som ikke nødvendigvis krever en hub, men som er en fin måte å entre «smarthus-universet».. Eventuelt kjøpe et par Philips HUE-pærer og begynne å leke seg..

    Men vær advart, når du først har begynt, klarer du ikke å slutte…. 😉

    Svar på denne kommentaren

    • [humre…] Det er bare en drøy time siden jeg bemerket i kommentar til det øverste innlegget: «Trolig vil det komme en storm av kommentarer av typen «Hvorfor utelater dere det og det og det?»

      Denne artikkelen er nok mer rettet mot «noobs» (bortsett fra at de fleste av dem trolig er usikre på hva en «noob» er :-)), og mindre mot ekspertene. Du er nok adskillig mer over på hacker-enden av skalaen.

      Det ser for meg ut som om artikkelen ville presentere eksempler på fire ganske ulike innfallsvinkler (og der lykkes de). Det var neppe meningen å gjøre noen komplett markedsundersøkelse der ingenting var uteglemt.

      Kanskje de du refererer til utgjør en femte gruppe, som skiller seg vesentlig fra de fire som her er presentert, men jeg ser ikke umiddelbart hva som ville særprege en eventuell femte gruppe.

  5. Bjarte Rundereim

    Det smarteste med det hele er vel kanskje det at med litt sloms i oppsettet så kan du og hjemmet ditt overvåkes fra et hvilket som helst punkt i verden. Kanskje brikker i systemet som du ikke engang har peiling på?

    Svar på denne kommentaren

  6. Hei! Er det noen so har lykkes med å koble feks Homey mot Xcomfort? Finnnes det andre gode smarthub løsninger som kan knyttes mot Xcomfort?
    PS. Bruker foreløpig Homebridge via Raspberry BI. Relativt enkelt oppsett via Homebridge app for iOS.

    Svar på denne kommentaren

  7. En hub/hjerne som kobler til z-wave og bruker IFTTT, er norske Futurehome. Denne ville det vært ganske naturlig å inkludere i denne artikkelen. Etter testing av IFTTT og demonstrasjon av Loxone (tilsvarende xcomfort), ser jeg at Futurehome dekker mest O kan være mulig å sette opp selv. Noen andre som har erfaring med Futurehome?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.